Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Forum: Nyheter om Samisk Historie

Her publiseres nye og gamle nyheter om samisk historie og forhistorie

Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi

Hvordan levde den samiske befolkningen langs kysten av Nord-Atlanteren i middelalderen? Hvordan var forholdet mellom den samiske befolkningen og den norske befolkningen langs kysten i nord? Kan det trekkes linjer fra middelalderen til de seinere tiders samiske samfunn, bosetning og tilpasningsformer i området? I denne boka drøfter forfatteren disse spørsmålene i lys av nytt materiale fra Astafjord prestegjeld i den sørlige delen av Troms fylke.

Undersøkelsen gir videre grunnlag for nye hypoteser når det gjelder bakgrunnen for det bildet en får på 1500- og 1600-tallet: På dette tidspunktet fremstod kystsamer (mearrasamit, ahpesamit) og innlandssamer som to grupper, med kalrt forskjellgie vektlegging når det gjaldt ressurs-utnyttingen, og tilpasningen til landskapsformene. Dermed demonstrerer boka også hvordan samisk bosetning og bruk i disee regionene må studeres i et øst-vest perspektiv, hvor sammenhengen i den samiske bruken av terrenget på begge sider av Kjøleen betones.

Boka gir også et langtidsperspektiv til kontinuerlig samisk bruk av regionen, selv om denne bruken har foregått innenfor vekslende økologiske og økonomisiek tilpasningsformer, og selv om den samiske befolkningen er blitt presset inn i ulike “nasjonalitets-betegnelser” gjennom nasjonalstatens seinere grensedragning. (Kilde bokomslag).

Lars Ivar Hansen er professor i historie ved UiT.

Kilde Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi

Les andre samer i Samenes Historie her

Finnene kalte seg Semsveinar

Samenes egenbetegnelse dukker første gang opp i en skriftlig kilde i den islandske Vatndælasaga som ble nedskrevet på 1300-tallet som viser til hendelser omkring 1000 e.kr. En Gudmund i Romsdal som nytet stor respekt av Kong Hårfagre ble spådd av en Finnekone om at han i fremtidien ville bytte oppholdssted. I et stor gjestebud til ham fra Kongen så deler han denne spådommen med ham. Han for med tillattelse av Kongen lov til å sende bud på Finner nordfra for å sjekke forholdene for egnet bosted på Island. Finnene oppholder seg 3 dager inne på et lukket rum. Da Gudmund kommer inn til dem beskriver de åndereisen til Island og blir godt belønnet.

Kong Harald Haarfager havde nu naaet fuldkommen Fred og, Tryghed, og var den ypperste af alle gamle Konger i disse nordiste Lande. Han kom nu ihn det Løvte han havde givet sine Venner, og anrettede prægtige Giestebuder for dem og viiste dem megen ære. Fornemmelig indbod han Ingemund, og da denne kom, tog Kongen meget vel imod ham, og sagde: “hvad jeg erfarer om din Levemaade, gier dig i mange Henseender ære, dog mangler dig noget, nemlig en Kone; jeg har derfor udseet dig et Giftermaal, som randt mig i Sinde den gang du vovede dit Liv for mig, det er med Vigdns Thore Jarl den Tauses Dotter, en meget smuk og rig Moe, hende skal jeg skaffe dig til ægte.” Ingemund takkede Kongen,og sagde, at dette Giftermaal stod ham meget godt an. Kongen holdt Giestebudet med megen Overflødighed og Pragt, og derefter drog hver hiem til sit. Ingemund laver sig nu til at holde Bryllup; hertil indfandt sig Kong Harald og mange andre fornemme Folk, og Ingemund tog Wigdis til ægte efter Aftale. – Dette Bryllup blev holdt med megen Prägt, og Kongen sparede hverken paa Gaver eller andre æresbeviisninger. Ingumund sagde til Kongen: "Jeg er nu meget vel fornøiet med min Stilling, og en "stör Hæder er det af modtage Prøver paa Eders Velvillie, men dog kan jeg ikke faae ud af mit Hoved, hvad Finnekonen spaaede mig om mit Opholdssteds Forandring, og nødig vilde jeg at det skulle blive “sandt, at jeg skulle forlade min Odelsjord.” Det anseer jeg dog ikke som umueligt," svarede Kongen, “dersom Skiebnen har besluttet ’”det og Freyr vil der lade sit Billede findes eller sit Tempel opreises." Ingemund tilstod, at han havde lyst til at vide om han ei skulde finde Billedet, naar han kom til at reise sine Høihædespiller, og meente, at det maastee ikke var skeet uden Aarsag; “jeg vil ikke dølge Herre!” lagde han til, “at jeg har besluttet at hænte nogle Finner, som jeg vil sende til Island for at staffe mig Underretning om Egnens og Landets Beskaffenhed, der hvor jeg skal fæste Boepæl.” Kongen sagde, at han kunde giøre det, "jeg formoder desuden at det er bestemt at du skal drage didhen, " og vil det geraade dig til ære, dersom du reiser med min Tilladelse, "thi du vil dog vel ikke liste dig bort, som mange nu haver for “Skik?” “Aldrig skal det skje,”svarede Ingemund, "at jeg skal reise “bort mod Eders Forbud.”

Derpaa skildtes Kongen og han ad. Ingemund drog hiem til sine Gaarde. Han sendte Bud efter nogle Finner, og der kom tre Nord fra. Ingemund sagde: "Jeg vil give Eder Smør og Tin, for at drage til Island i mit ærende, og søge “efter mit Billede og give mig Underretning om Landets Beskaffenhed.” “Det er et farligt ærende at reise i,” svarede de, “men paa dit Forlangende ville vi prøve derpaa. Luk os eene inde i et Huus og lad lngen kalde paa os,” og det skeedte. Efter 3 Nætters Forløb kom Ingemund til dem, de reiste sig da op, stønnede og sagde: "En besværlig Reise have dine Sendebud giordt, og meger Møie have vi havt, men nu kunde vi og sige dig saadanne Kiendemærker, at du kan kiende Landet, naar du kommer dertil, efter vor Beskrivelse. Vanskeligt var det os at finde Billedet, og Finnekonens Ord have været kraftige, thi vi have døiet meget ondt derfor. Vi kom i Land paa et Sted hvor Fiorde gik ind fra Nordoøt, og inden for een af dem vare store Vande. "Derpaa kom vi tilen dyb Dal, under et Field i Dalen var en stor Holt, og mellom disse begge en Fordybning tienlig til Beboelse; deri Holten "var Billedet, men da vi vilde tage det foer det hen i en anden Holt, og ligesom vi fulgte efter det forsvandt det bestandig, og blev ligesom "usynligt for vore Øine-, saa vi ikke kunde faae det fat; du kommer der for selv til at hente det. Han sagde, at dette var ogsaa Hans Hensigt, da han mærkede det itte kuude nytte at sætte sig imod Skiebnen; derpaa lønnede han Finnerne rundeligen, og lod dem drage bort. Han sad nu i nogen Tid stille paa sine Gaarde og var en meget rig og giæv Mand.

Derpaa begav han sig ti Kongen, sagde ham hvad der var skjedd og hvad han havde besluttet. Kongen sagde, at han havde ventet det, og at det itte var let at undgaae hvad der eengang var bestemt. Ingemund svarede, at det var sandt og at han havde forsøgt alt mueligt. “I hvilket Land du end færdes,” sagde Kongen videre, “vil du blive æret og anseet.” Han gav ham denne gang, som altid tilforn, ved enhver Sammenkomst en Foræring. Derpaa anrettede Ingemund et meget kostbart Giestebud for sine Venner og andre Høvdinger. Under dette begiærede han Taushed, og sagde: "Jeg har besluttet at forandre mit Opholdssted og drage til Island, dog meer fordi jeg mærker det "er Skiebnens Villie, end af nogen Tilbøielighed; det staaer nu enhver "frit for at følge med mig, Heller itte skal det være nogen formeent at “blive tilbage som ønsker det.” Hans Tale havde megen Bifald, og sagde alle, at Hans Bortreise var et stort Tab, men tilstode at ingen var Herre over Skiebnen. Mange anseelige Folk, baade Bonder og eenlig Personer lavede sig og til at følge med ham til Island._

Merk at oversettelsen ikke inkluderer selvbetegnelsen, men i den islandske originalen. Dette kommer inn i denne delen nevnt ovenfor:

“svarede de, ‘men paa dit Forlangende ville vi prøve derpaa. Luk os eene inde i et Huus og lad lngen kalde paa os,’”

“Þeir svara: “Semsveinum er það forsending að fara en fyrir þína áskorun viljum vér prófa. Nú skal oss byrgja eina saman í húsi og nefni oss engi maður.”

Kilde: Vatnsdæla saga, ok Saga af Finnboga hinum rama – København 1811
Kilde Vatnsdæla saga

Les andre saker i Samenes Historie her

Okta jalla buođđu logi viisá

“En dum kan stoppe munnen på ti vise”. Dette er et av ordspråkene gjengitt i Jens Otterbech’s bok “Kulturværdier hos Norges finner” fra 1920. Forfatteren var av den oppfatning at samene ikke var kulturløse og mente å se eiendommelige kulturelementer hos dem.

Kilde: Kulturverdier hos Norges Finner – 1920

Les andre saker i Samenes Histori her

(Oppdatert)

Finnmarkens sydgrense i år 1240

I Norges Gamle Love II fremkommer Finnmarks sydgrense i år 1240 mot Jemtland og Helsingland. Ifølge professor Bergsland i finsk-ugrisk ved UiO (1914-1998) så er dette dokumentet av stor interesse for sørsamenes historie. Denne grensen var i samsvar med Lapplandsgrensen i 1695.

“Þetta landamære er mellim Jæmtalandz ok Finmarkar ok Hælsingalandz: vestr or Lenglings lidum ok sua no®dr till Straums. Eigu þa Jæmtar nordr a Finmork fra Straumi XIX rastir at veida dyr ok ikorna, ok gengr sua austr landamæret mote Angrmannalande, tækr til þar sem heitir Veimosior; þædan i Hulsio ok i Kiodsio; þædan ok i Rauda sio; þædan i Hættings sio …”

Dette er grensen mellom Jemtland, Finnmark og Helsingland: i vest fra nåv. Sørli og så nord-øst til nåv. Strömsund. Her så jemter nordover i Finnmark 19 “raster” fra Strøm rett til å veide “dyr” og ekorn, og går så i øst grensen mot Ångermanland. Den tar til der det heter Veimosior. Derfra til Hulsio og til Kiodsio. DerfratilRaudasio. Derfra til Hætings-sio … (Oversettelse: Bergsland).

Kilde: Bidrag til sydsamenes historie- Bergsland

Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen

Det ifølge en forskningsrapport av Dr Malmström ved Universitetet i Uppsala hvor man analyserte 5 000 år gamle levninger fra Gotland, tidlige jordbrukere i Sverige og sammenliknet de med moderne befolkninger. Det har lenge vært debatt om innføringen av jordbruket var en kulturell eller resultatet av innvandring som til slutt utryddet den gamle europeiske jeger- og samlerkulturen. Ifølge artikkelforfatteren støtter de genetiske analysene av levningene sistnevnte scenario. Balterne synes å være de nærmeste slektningene til denne befolkningen i dag.

Sitat:

“The driving force behind the transition from a foraging to a farming lifestyle in prehistoric Europe (Neolithization) has been debated for more than a century [1–3]. Of particular interest is whether population replacement or cultural exchange was responsible [3–5]. Scandinavia holds a unique
place in this debate, for it maintained one of the last major hunter-gatherer complexes in Neolithic Europe, the Pitted Ware culture 6. Intriguingly, these late hunter-gatherers existed in parallel to early farmers for more than a millennium before they vanished some 4,000 years ago [7, 8]. The prolonged coexistence of the two cultures in Scandinavia has been cited as an argument against population replacement between the Mesolithic and the present [7, 8]. Through analysis
of DNA extracted from ancient Scandinavian human remains, we show that people of the Pitted Ware culture were not the direct ancestors of modern Scandinavians (including the Saami people of northern Scandinavia) but are more closely related to contemporary populations of the eastern Baltic region. Our findings support hypotheses arising from archaeological analyses that propose
a Neolithic or post-Neolithic population replacement in Scandinavia 7. Furthermore, our data are consistent with the view that the eastern Baltic represents a genetic refugia for some of the European hunter-gatherer populations.”

Kilde: Ancient DNA Reveals Lack of Continuity between Neolithic Hunter-Gatherers and Contemporary Scandinavians
Kilde: Supplemental Documents

Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Lars Monsen ikke så kvensk likevel?

Ifølge Gunnar Q leserinnlegg i iStorfjord.com så er Lars Monsen mest kvensk. At hans morfar selv gikk i kofte på et bilde synes å være uten betydning. Men en titt på hans morsfars etniske og språklige kategorisering i folketellingene gir et annet mer nyansert bilde av det som fremsettes.

I folketellingen i 1900 er morfaren til Lars Monsen, Lars Olai Pedersen registrert som samisk fastboende som brukte samisk i hjemmet som resten av familien.

Ser vi nærmere på folketellingen fra 1875 for hans mor Elen Marie Eriksdatter så finner vi at hennes far Erik Thomassen er registrert som å ha samisk far og finsk mor. Hennes mor Inger Olsdatter er registrert som å ha både samisk far og mor.

Ser vi på hans far i folketellingen fra 1875 så ser vi at hans far var registrert som å ha både samisk far og mor. Moren Beret Larsdatter var registrert som blandet fra både mor og farsside uten videre spesifikasjon.

Alt i alt så fremstår altså Lars Monsens samiske morfar Lars Olai Pedersen først og fremst som samisk med finsk innblanding.

Det fremsettes også direkte uriktige opplysninger fra Schnitlers protokoller fra 1743-1745 som for det til å fremstå som at alle gårdene i Kåfjord var finske gjennom kreativ sitering av kildene og belelig omdefinering av begrepene som Schnitler selv gjennomgikk, det vil jeg komme tilbake til.

Kilde: Folketellingen 1900 Lars Olai Pedersen
Kilde: Buorres beaivi – kvenen Lars Monsen
Kilde: Lars Monsen er nesten helkvensk
Kilde: Lars Monsen – Jeg er same!
Kilde: Lars Monsen – Stolt over å være same
Kilde: Lars Monsen – Jeg er stolt over å være same

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes genetikk i Finnmark

I en eldre stor genetisk undersøkelse av blodgruppene til samene i Finnmark fra 1974 av Leif Kornstad ved Folkehelseinsituttet kom det fram at det var markante geografiske forskjeller i genetikken mellom de forskjellige samiske områdene. Befolkningene som ble analysert ble gruppert inn i 1) Polmak-Sirma 2) Karasjok-Grensen 3) Kautokeino-Masi 4) Kyst-distrikter (Nesseby, Tana, Lebesby). Dette studiet bekrefet den svært høye forekomsten av blodgruppe A2 generelt hos Samene også observert i samiske populasjoner i Norge, Sverige og Russland. Forekomsten av A2 var derimot noe lavere i Kautokeino og Karasjok samtidig so m det var høyere enn hos skolte-samene i Sevettijärvi. Bloodgruppe B var betydelig høyere hos Kautokeino Samene enn i de tre andre gruppene.

Forfatteren mente det var vanskelig å gi noen forklaring på variasjonene om det kunne skyldes innblanding fra omkringliggende befolkninger eller om det kom av genetisk drift i isolasjon, men fant sistnevnte ikke usannsynlig. De fant heller ingen overbevisende støtte ut fra genetikken eller fysiske trekk på at samene skulle ha asiatisk opphav.

Autosomalt DNA arves for et individ fra alle oppadgående slektslinjer og representerer derfor hele menneskets arvemasse bortsett fra Y-kromosomet, X-kromosomet og mitokondria som følger egne arvemønstre.

Kilde: Distributions of Blood Groups of Norwegian Lapps

Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk substrat i nord-skandinaviske dialekter

Ifølge en artikkel av Dr Rießler ved Universitetet i Freiburg så eksisterer det et betydelig samisk (og finsk) substrat i nordskandinaviske dialekter. I sin analyse vektlegges feil som oppstår ved innlæringen og overgangen fra samisk til norsk eller svensk. Slike prosesser medfører at det henger igjen enkelte samiske særtrekk som lar seg gjenfinne i dialektene og analysere.

Kilde SAMISKT OCH FINSKT SUBSTRAT I NORDSKANDINAVISKA DIALEKTER

Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift

Les andre saker i Samenes Historie her

Samer nedkjempet karelere

Læstadius nedtegnet i sine reiser i Lappmarkene ned flere fortellinger og sagn. Her gjengir han en beretning som ifølge ham kan være av nyere dato. Samene oppdager karelske speidere, finner deres base hvor de så blir overrasket og nedkjempet. Endel av utbytte var karelske kar.

Bland de sista af denna art måtte det vara, som en Lappman i Arieplog, vid namn Anders Nilsson Ruottga, för mig berättat. Han förtäljde nemligen en gång, då vi voro i ressällskap, och en qväll uppehöll» oss i en kåta vid Barthurte, att på ett ställe, beläget icke långt derifrån, ett slag hade stått mellan Lappar och Karjelah. Det hade gått till på det sättet, att en Lapphustru sent om en qväll skulle bada sitt barn, och hade till den ändan vatten uti en kittel framför sig. Men när hon nu skulle Sätta dit barnet, blef lion med förskräckelse varse i kitteln bilden af en mans hufvud, med hatt uppå. Den försvann väl i hast, men som hon ännn handfallen och förskräckt tittade i kittelen, visade sig samma syn åter. Då märkte hon, att det var en man, som ifrån kåtans öpp ning tittade in, och att det var honom, som vattnet återspeglade. Helt tyst väckfls hon sin man, och gaf det honom tillkänna. Han tog genast sin båge, spände den och lade pilen till. Som nu mannen åter tittade fram, sköt han pilen midt i pannan på honom, hvarefter han hördes ramla ner utför kåtan på marken. Han vågade dock icke gå. ut och se efter, af fruktan att der voroflera der ute. Om morgonen fanns han ligga död på marken. Lappen förstod att denne, såsom saken verk eligen förhöll sig, var en utsänd spejare, och att den öfriga hopen af fiender vore i trakten. Älan samlade sig således, räckte sporren och öfverraskade Karelerna der de lågo vid sina eldar. Ber blefvo de samteligen nedgjorda, och af det tagna bytet skall ännu något vara i behåll, nemligen ett slags kittlar, som kallas Karjalah Skalo. En sådan har jag sett: den är, såsom jag kan tycka, af messing, och Lapparna säga, att dessa Karjelah Skäloh aldrig erga. Det finns sagt; blott få i behåll, och dessa ändå försedda med ny botten, emedan de gamla bottnarna blifvit utnötta.

Kilde: Forsättning af journalen öfver missions-resor i Lappmarken

Les også Sjøsamer forsvarte Hammerfest
Les også Kofter og joik i slaget ved Stiklestad år 1030?
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Novgorods Første Krønike
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete

Les andre saker i Samenes Historie les

Samiske gener påvist hos nord-finner

Ifølge en genetisk undersøkelse av mitokondria utført av Dr Majamaa ved Universitet i Oulu i 2001 har nord-finnene i Nord-Østerbotten og Kainuu assimilert en betydelig samisk befolkning. Det viser seg at den samiske påvirkngen kan være så stor som over 20%. Påvirkningen er størst i Kainuu.

Kilde: Evidence for mtDNA admixture between the Finns and the Saami.

Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk sjamanisme

Dette er en bok av religionshistoriker Brita Pollan tidligere lektor ved UiO som forteller om sjamanistiske helbredelser i Norge, og redegjør for samenes forestillinger om sykdom og helbredelse. Forfatteren henviser til andre kulturer, psykoanalyse, og til særtrekk ved samiske eventyr. Til slutt viser hun hvordan kristningen av samene stemplet og bekjempet deres viten om helheten i menneskets liv som hedenskap. (Kilde: Bokelskere.no)

Kilde: Samiske sjamaner – NB.no

Les andre saker i Samenes Historie her

Sjøsamiske navn på fiskegrunner

Stipendiat Camilla Brattland ved UiT har samlet inn samiske navn på fiskegrunner i Porsangerfjorden. Samiske navn på fiskegrunner og sjøterminologi er et forskningsfelt som så vidt er i startfasen. Just Qvigstad gjorde innsamling av stedsnavn på 1930-tallet, og registrerte et 30-talls navn på grunner i Porsangerfjorden som den eneste fjorden hvor dette ble systematisk registrert. Siden Norges Geografiske Opmåling på den tiden ikke hadde for vane å registrere samiske og kvenske navn (utenom de som ikke hadde noen god oversetting til norsk), var det bare norske navn å se på sjøkartene.

Utrag:

“Ved nærmere øyensyn ble det imidlertid klart at av et totalantall 46 norske navn som står på sjøkartene i hvert fall i Porsangerfjorden, er majoriteten av dem stort sett oversatt eller lydlig tillempet fra samisk til norsk eller fra norsk til samisk, og kun et fåtall av navnene viste seg å være rent norske (tre navn, for å være nøyaktig). Den største kategorien av navn er den der det er ganske vanskelig å vite hvilket språk som ga opphav til navnet, mens en liten kategori med navn inneholder grunner som har forskjellige navn på norsk og samisk. "

Kilde: Språkskatt opp fra havbunnen i Porsangerfjorden – forskning.no

Kilde: Reclaiming indigenous seascapes. Sami place names in Norwegian sea charts

Les andre saker i Samenes Historie her

Annonse