Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Forum: Nyheter om Samisk Historie

Her publiseres nye og gamle nyheter om samisk historie og forhistorie

Sørsamer: et folk uten språk og kultur?

NRK fortsetter å digitalisere sine arkiver, nå har en dokumentar “Et folk uten språk og kultur” fra 1979 blitt tilgjengelig hvor man ser på datidens status for sørsamisk språk og kultur. Vi får bl.a. møte professor Knut Bergsland.

Kilde NRK – Sørsamer et folk uten språk og kultur

Les også Streif i sørsamenes saga
Les også - Reindrifta brøt nesten sammen
Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les om andre saker i Samenes Historie

Hva er opphavet til stedsnavnet Tjøtta i Nordland?

Er opphavet til stedsnavnet Tjøtta sør i Nordland fra samisk (lulesamisk)? Dette drøftes i en artikkel fra Håløygminne 1-1989

Fra artikkelen:

“Ein kile som reiskap til å lage eller utvide ein opning med heiter derimot på lulesam. tjåhte (Grundström, Spiik), også stava čåtte (Korhonen) el. tjohte (Collinder). Verbet tjåhttit (Spiik) eller čåt’tit «kila, sätta en kil» sluttar seg til. Desse orda er relevante i samband med stadnamn: Collinder fører opp tjohte (tjåhte, čåtte) «kile» som eit tenkeleg grunnord i samband med det elles utolka stadnamnet Tjotukis-tievvá frå Jokkmokk, og Qvigstad har (blant samiske stadnamn i Finnmark s. 87), Č¥t’ta-guoi’ka (-«stryket»), utan nærmare forklaring av førsteleddet, dessutan Č¥t’ta-muot’ke («-eidet»), som vel er eit sekundært namn. Det er tale om eit område om lag midvegs mellom Guovageaidnu og Karasjok. Stryket er trongt i øverenden, og det er ikkje av vegen å tenke på «kile», opplyser Klemet Nils Hansen i Karasjok. Men uttalen av førsteleddet er slik at ein etter gjeldande nordsamisk rettskriving kan stave Čohttá-, og det samsvarar visst ikkje fullstendig med “strupe”._

Kilde Kva er opphavet til namnet Tjøtta?
Kilde Tjøtta – Wikipedia

Les andre saker i Samenes Historie her

NRK besøker Lujavr samene på Kola

Samene på Nordkalotten opplever i dag en glasnost til sine stammefrender på Kola-halvøya. NRK har nylig fått mulighet til å lage en reportasje om sovjetsamenes situasjon både i landsbyen Lovozero og på tundraen hvor de har kollektiv reindrift. Programmet er fra 1989 ved Johs. Kalvemo (Kilde: NRK.no)

Kilde NRK – Lovozero sovjetsamenes hovedstad

Les også Arven i grenselandet
Les også Tvangsflyttingen av Kola-Samene
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også Et møte med en Akkala-same i 1867
Les også De russiske samene
Les også Om Terfinnas og Boermas
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Les andre saker i Samenes Historie her

Halvsju fra 26.04.1980 om samer

Halvsju fra 26.04.1980 om samer med innslag fra Finnmark og Troms.

Kilde NRK -Halvsju 26.04.1980

Se også Sjøsamene – det glemte folket
Se også Bilder fra norgeshistorien: Sjøsame ved Porsanger
Se også Ny NRK serie om den nære samiske historien
Se også Tilbakeslaget – Tromsø og de fem hersketeknikkene

Innhold:

TC 00:02:00: Vignett.
TC 00:02:35: Sketsj i studio, “Verdens folk” med programleder Hans-Tore BJERKAAS (mv) som
lærer og programleder Bente REIBO (mv) og tenåringer (samer) som elever. Intv.
med ungdommene om det å være samer.
TC 00:05:11: Filminnslag – Pan skolebygning i Ramfjord. Elever plukkes ut til lagspill,
same får ikke være med… Intv. gutten, blir ikke ertet.
TC 00:07:58: Intro Unit Five.
TC 00:08:09: UNIT FIVE (mv) fremfører “Gir ængland applaus” (T. Hansen).
TC 00:11:15: Intv. Tore HANSEN (mv).
TC 00:12:35: Filminnslag – Fra Børselv, Hans HANSEN (mv) sammen med saueflokk. Han
forteller vitser på samisk. Intv. ungdommer som venter på samisk ønskekonsert.
Fra radiostudio, opplesing av samiske nyheter.
TC 00:18:29: Filminnslag – Fra festlokale, IVNNIGOIN (mv) fremfører “Joavnna” (A. Gaup).
Intv. Ailo GAUP (mv) etter opptreden.
TC 00:24:20: Filminnslag – Intv. elever ved internatskolen i Utsjok, Finland.
TC 00:27:10: Filminnslag – ANTE AU: Utdrag fra filmen, 47" Copyright Fox Norena. Intv. Sverre PORSANGER (mv) på samisk.
TC 00:30:21: Nils GAUP (mv) og andre skuespillere styrter inn i studio, fanger
programlederne med lasso, skal “frigjøre” sameland.
TC 00:33:35: UNIT FIVE fremfører “Kjærlighet”?.
TC 00:37:08: Filminnslag – Børselv internatskole. Programlederne ankommer internatskolen, må innom norsk og finsk klasse før de finner den samiske.
TC 00:49:07: Hans HANSEN (mv) forteller vitser. HANSEN og saueflokken.
TC 00:50:36: Filminnslag – SOM DOKKER VIL. Med klasse fra Kroken ungdomsskole. Busstur med overnatting – “spøkelse”.
TC 00:57:26: Programlederne avslutter i studio.
TC 00:57:48: Sluttekster på samisk / vignettmusikk.

Arven i grenselandet

Et historisk program om Pasvikdalen fra 1990. Da Eidsvollmennene samlet seg i 1814, var dette ikke et norsk område. Grenselandet langs Pasvikdalen i Sør-Varanger var de nomadiske skoltesamenes frodige og vakre land. Da Norge og Sovjet ble enige om å fastsette grensen langs Pasvikelva i 1826, ble skoltesamenes land delt i to. Grunnlaget for den nomadiske livsformen ble dermed ødelagt med et overnasjonalt pennestrøk. (Sitert NRK.no)

Kilde Arven i grenselandet – NRK

Les også Tvangsflyttingen av Kola-Samene
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også Et møte med en Akkala-same i 1867
Les også De russiske samene
Les også Om Terfinnas og Boermas
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Les andre saker i Samenes Historie her

Sjøsamene - det glemte folket

En distriktsreportasje fra Studio Nord fra 1984 dokumenterer den eldre generasjonen av sjøsamer i kyst og fjordstrøk i Finnmark.

Kilde Sjøsamene – det glemte folket – NRK

Les også Bilder fra norgeshistorien: Sjøsame ved Porsanger
Les også Mystisk samisk funn i båtgrav i Uppsala
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Kystsamene i Västerbotten
Les også Samiske båter og båtbygging
Les også Nordlandsbåten er også samisk
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samene primært en marin kultur i 1597
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?

Les andre saker i Samenes historie her

Skjoldhamnfunnet samisk?

Sommeren 1936 ble det under torvstikking i Skjoldehamn funnet et gammelt lik med svært godt bevart klesdrakt. Ved Tromsø Museum ble Skjoldehamndrakten datert til 1400-1500-tallet, men nyere forskning viser at drakten er eldre, sannsynligvis fra rundt 1050. Det gjør den i så fall til Norges eldste bevarte klesdrakt. I forskningsartikkelen “Skjoldhamnfunnet i lys av ny kunnskap” fra 2010 av Dan Harald Løvlid gjøres det en inngående diskusjon om tidligere arbeid og ny sammenlikning med samiske drakter kjent fra etter reformasjonen og da spesielt draktene fra lulesamisk område og sydover. Ifølge forfatteren kan det ikke avises at drakten kan være samisk og viser til påfallende likheter med samiske drakter.

Kilde Skjoldhamnfunnet i lys av ny kunnskap 2010
Kilde Nye tanker om skjoldhamnfunnet 2009

Les andre saker i Samenes Historie her

Samekvinne identifisert i vikinggrav i Nordland

Ifølge en større forhistorisk DNA analyse (Krzewińska 2014) av 56 individer fra norrønne graver fra merovinger og vikingtid utført ved Universitetet i Uppsala så tilhørte en kvinne fra en norrønn grav i Vevelstad, Helgeland, Nordland til en spesifikk mitokondria haplotype under U5b1b1 som kun er funnet i dagens samiske befolkninger.

Ifølge artikkelen så ble levningene klassifisert som norrøn ut fra den arkeologiske kontektsen med gravhaug og øks. Forfatterne foreslår at det kan dreie seg om en sekundær gravlegging i en norrønn gravhaug, et menneskeoffer eller en kvinne av samisk opprinnelse gravlagt etter norrønne skikker. Det sistnevnte virker mest plausibelt ut fra at de to folkegruppene har sameksistert i århundrer og ekteskap mellom gruppene var vanlig spesielt blant eliten. Karbondatering av levningene ville kunne avklare dette.

Det ble også funnet to andre haplogrupper som er vanlige hos samer i en grav i Nordland og en i Nord-Trøndelag:

Vevelstad, Helgeland, Nordland – 16144C 16148T 16189C 16270T 16335G (vikingtid)
Nordland – 16144C 16189C 16270T (merovingertid)
Nord-Trøndelag – 16298C 16301T (vikingtid)

Kilde Mitochondrial DNA variation in the Viking age population of Norway
Kilde Supplementary data

Les også Samiske gener påvist hos Nordkarelere
Les også Samenes genetiske opprinnelse fortsatt ett mysterium
Les også Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Finnmark 1944 - Familiebildet

“Familiebildet” er en personlig dokumentar om regissør Yvonne Thomassens forsøk på å samle familien til et siste familiebilde. Underveis finner hun ut av familiens historie, og en fortiet identitet.

- Da bestemor var 26 år, opplevde hun noe som satte dype arr i henne for resten av livet. Hele Finnmark ble satt i brann og utslettet. Hun, hennes mann og deres tre små barn måtte flykte – eller bli igjen og dø. I tre uker var de på flukt i en liten sjark. Å holde familien samlet var det viktigste for bestemor, men i dager det ikke alle som har kontakt med hverandre lenger. Jeg vil derfor prøve og samle familien igjen for å ta en siste familiebilde – og for å finne ut hvorfor ting ble som de ble. Underveis dukker det opp noe som jeg overhodet ikke visste om familien og om meg selv.

(Omtale hentet fra Filmweb)

Se dokumentaren på NRK nett-tv her KUN TILGJENGELIGNETT FREM TIL 1.DESEMBER 2014.

Les også Samenes bidrag under krigen ble fortiet

Les andre saker i Samenes Historie her

Streif i sørsamenes saga

Hjelpeprest Kaare Granøyen Rogstad’s bok “Streif i sørsamenes saga” fra 1980 er endelig på nett. Boka er et forsøk på gjennomgang av sørsamenes historie.

Fra innledningen:

Det var interressant å høre på når de fortalte om sitt folks liv og lagnad gjennom tidene. Gjennomgangstemaet var alltid det samme. “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Når det ble gjort forsiktige innvendinger og pekt på at bygdebøkene i distriktet sa samene var kommet på 15-16-hundretallet eller 16-17-hundretallet, ble de eldste nesten på gråten. De gjentok og gjentok: "Vi har vært i fjella her fra Arilds tid. Svartedauden desimerte oss voldsomt. Den raserte jo hardere dess lengre inn i landet den kom. Men folket vårt overlevde om vi ikke var så mange. Vi har vært her hele tida.

Spesielt husker jeg hva deres egen lokalhistoriker Lars Holm hevdet. Han sa det omlag slik : “Bumannen hadde språket, skriften, dokumentene, lovverket. Vi hadde ingenting. De fikk bokført sin saga. De fikk bokførst sine eiendommer og rettigheter – ofte på vår bekostning. Vi kom inn i dokumentene bare som statister. VÅR HISTORIE BLE ALDRI SKREVET på VÅRE PREMISSER.”

[…]

Når det ble snakk om sør-samenes historie, gikk det samme tema igjen her som i Brekken: “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Så kom denne setningen til å bli en sang i mitt sinn. Denne sangen vokste etter hvert til en lyst, – en lyst til å skrive sør-samenes saga på deres egne premisser. D.v.s å gjøre et forsøk på å finne fremm av historiske gjemmer de indisier og bevis som kunne gi samenes egen overlevering medhold. Selv mener jeg dene intensjon ikke skulle behøve å skje på objektivitetens bekostnng.

Kilde Streif i sørsamenes saga

Les også - Reindrifta brøt nesten sammen
Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk vindmann i Steigen?

Et symbol som ligner den samiske vindmannen er funnet risset i berget på en høyde like ved Øverdalsvatnet i Knedal i Steigen. I følge Thomassen blir den store utfordringen nå å finne ut om det går an å bruke viten om den samiske runebommen fra 16 – 1700 tallet til å forklare bergkunst som er laget 3 – 4000 år før Kristi fødsel. Bieggolmmái (vindens og stormens gud) ble dyrket fordi de kunne gi menneskene bedre kår. (Sitat Lokalavisen Nord-Salten).

Kilde Samisk vindmann i Steigen?

Les også Hellerisningene og samiske trummer
Les også Kysthulemaleriene i Nordland

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes bidrag under krigen ble fortiet

Ifølge en mindre artikkel av NRK ble samenes bidrag under siste krig fortiet. Ondsinnede rykter gjorde at mange samer holdt stilt om egen innsats under krigen. Nå skal historiene deres frem i lyset. Mange samer kjempet mot tyskerne og hjalp nordmenn med å flykte over grensen til Sverige, men etter krigen bidro fornorskningsprosessen til at samenes innsats i stor grad ble fortiet og glemt.

Kilde – Samenes bidrag under krigen ble fortiet

Les andre saker i Samenes Historie her

Annonse