Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Forum: Diskusjon om Samisk Historie

Her diskuteres samisk historie og forhistorie

Samisk historie: Tilbud fra Universitetet i Nordland

Fra nyttår 2014 skal Universitet i Bodø gi undervisning i Samisk historie. Gratulere Jan Hansen! Det er utvilsomt du som har inspirert universitetet til dette initiativ. Fra diskusjonene har nok universitetet også forstått at det er et stort behov for en utdannelse innen dette området.

Kilde Får undervisning i samisk historie

Hvor ble dette innlegget av?

1628-måtte syv bønder i Meråker betale klekkelige bøter fordi de hadde stjålet matforsyninger fra noen samer…hvor ble dette innlegget av?

Funnene i Vassosen

Frittstående hoder av tre ulike hjortedyr, mulig lysestake – funnet i Vassosen mai 1989

På storsteinet morenejord ligger det rester etter iallefall fem hustufter, i området Storvågan i Kabelvåg. Denne lokaliteten ligger nær det gamle tingstedet Brurberget. I Vassosen løp det en gang ei lita elv fra et lite tjern der det nå er myr. De tidligste sporene vi kjenner etter folk som holdt til her skriver seg fra før Kristi fødsel. I mellomalderen stod havet her knapt 1m høgre enn i dag, og den våtlendte marka nedenfor butuftene var ei grunn bukt.
Husene har ikke vært i bruk samtidig, og vi veit til nå at tre av disse har vært bosatt mellom 1300-1500. Ytterveggene var av stein og gresstorv. Lengden varierer mellom 10 og 15m.

Funnene tyder på at det har bodd familier her. De har vevd sine egne ullstoffer og maten blei henta fra sjøen og fra fehold. Det er imidlertidig vanskelig å forstå at det kan ha vært lett å drive jordbruk på den skrinne jorda.

Noe av de mest gåtefulle funnene som er kommet fra en av hustuftene her, er en liten bronseskulptur med frittstående hoder av tre ulike hjortedyr.
Hittil er det ikke funnet liknende gjenstander noe sted i Europa.

Av andre funn kan det nevnes ei avbildning av det mannlige kjønnslem. Den er utført i skiferaktig stein som godt kan være framstilt på stedet. Kanskje har dette vært en ting som ble brukt i magisk hensikt?

Husene i Vassosen er gåtefulle på mange måter. Det er et åpent spørsmål om de som bodde her var sjøsamer eller bumenn. Indisier peiker i begge retninger.
Hadde Vassosfolket arbeidsoppgaver i Vàgarhavna som del av sitt livsgrunnlag?
Spørsmålene er mange. Sikkert er det at folk har vært i Vassosen i over to tusen år, de siste bodde på en husmannsplass som lå litt nærmere sjøen. Husmurene står ennå.

Den andre lokaliteten med samiske kulturminner ligger litt lengre ut, mot Draugvika.

(Kilder: Reidar Bertelsen, Alf Ragnar Nielssen)

Les andre saker i Samenes Historie her

Var sjøfinnene i Lyngsfjorden egentlig kvener?

Det sirkulerer fra tid til annen påstander på nettet og i avisinnlegg om at de skriftlige kildenes sjøfinner ikke var sjøsamer men egentlig var kvener. Det er ingen støtte for dette generelt i forskningslitteratur som berører samenes historie. Jeg skal likevel her ta en liten gjennomgang av de historiske kildene som berører Lyngen.

SKATTEMANNTALL:

La oss først gå til noen av de tidligste kildene som er tilgjengelig er skattemantall hvor hvor bostedsområde er oppgitt.

Svensk sjøfinnemantall fra 1591:

Arreby/Orreby – 9
Ulløy – 14
Kåfjord – 15

Totalt 38

Svensk sjølappemantall fra 1597:

Arreby/Orreby – 20
Ulløy – 15

Totalt 35

Dansk-norsk sjøfinnemantall fra 1601:

Lyngen – 50

KOMMENTAR:

Her kommer det fram at det som på dansk-norsk side kaltes sjøfinner var identiske med de som ble kalt sjølapper på svensk side. I de svenske skattemanntallet for 1597 så sies det eksplisitt at “lappene” ble kalt “finner” i Norge “fordriffuidt våre Lapper som the norske kaller finner”. I det svenske skattemanntallet for 1591 så bruker svenskene også det dansk-norske navnet på sjøsamene akkurat som noen norske kilder bruker utgruppenavnet “lapp” på svenske samer. Avviket mellom de svenske og norske manntallet kan komme av ulik geografisk oppdeling, befolkningsvekst eller at svenskene ikke skattla samer lenger ute ved kysten. De forholdsvis like tallene mellom 1591 og 1597 kan støtte sistnevnte forklaring.

BERETNINGER:

Anders Sommer’s beretning fra Lyngen omkring 1700:

Hele Lyngen allmue består av 130 familier. Av disse er 16 familier norske, resten er samer og et fåtall er kvener.

Schnitlers eksaminasjonsprotokoller fra 1743-1745:

Dette er noen av de første skriftlige kildene fra norsk side hvor mer konkrekte definisjoner av utgruppenavnene foreligger. Her skriver Schnitler:

“Av finnerne, ere nu adskillig slag, som dog ikke differerer i tungemål, drakt og skikker, men alene i næringsmåten. Således " så følger tre avsnitt om sjøfinner, private norske fjellfinner, fellesfjellfinner og til slutt et avsnitt om kvener hvor det ble oppgitt at “Som i Sprog og Sæder holde sig meget til de Norske Søe-Finner, saa kan de følge-ligen til disse regnes” ( Schnitler Bind II )

“De Folk, som nu omstunder boe her vid Malangens Fiord yderst ad Søe-Kanten, ere Norske Bønder, som i Leve-Maade, Nærings Brug, Sprog og Klædedrakt andre Normænd ere like; Inde i Fiorden tilholde de saa kallede Bue- eller Søe-Finner, hvilke bruge Gaarder og smaa Jord-Pladser samt Søe-Fiskerie, som andre Normænd: Men fra disse ere adskilte i Klæder, Sprog, og Sæder, giftende sig ikke gerne uden for deres ætt: Hvorj de nærmest komme øvereens med Field-Lappene; Dog u-lige disse i LeveMaaden, idet Søe-Finnene blive på eet Sted, nærende sig af deres Gaarder og Søe-Brug; derimot Field-Lappene med deres Reen vanke omkring, og fløtte fra et Sted til et andet” (Schnitler Bind II 408).

I eksaminasjonene i Lyngen så ble det fremlagt følgende manntallsliste fra Finneskolemesteren Nidaros:

I Lyngen huor ieg er Misions Skolemester er 42 Busidendes finner som Haver jor og 6 Bøygde lapper som stadig holder til i Norge og sider paa Søfinnernes Iorre og 5 afde Indføde søfinner som ikke haver Ior 31 af de Suinske østlaper som alle Rede erre aaver farne kiølen og ikke komer til Misions forsamling og ieg kand og ikke komme til dem.

I de forhørene ved Djupvik kom det videre fram at det var kvener blant sjøfinnene.

Af de i LøngensFiord ere kun 3 gamle Normænds Bønder- Gaarder, de øvrige 42 Skatte-Jorder ere af Qvæner-Bønder,som fra Torne Lapmarkere overkommne, og Boe- eller Søe-Finner, oprøddede og beboes

KOMMENTAR:

Det at kvenene i manntallslisten for Lyngsfjorden ble lagt sammen med sjøfinnene har blitt tolket som om at sjøfinner egentlig var kvener, men dette har lite for seg for i manntallet fra Kåfjord så ble kvenene lagt sammen med bygdelappene.

Det har også blitt fremsatt påstander om at fordi Schnitler skrev at kvenene i språk og sæder holdt seg meget til sjøfinnene at de derfor må ha vært kvener. Men dette er ikke i overenstemmelse med hva Schnitler selv skrev at sjøfinnene og fjellfinnene ikke skilte seg ut i tungemål, drakt og skikker men kun i næringsveien. Det var nok derfor slik at kvenene tilpasset seg sjøsamenes språk og skikker fordi de bosatte seg hovedsaklig i sjøsamiske områder. Endel kvener kan også ha vært samisk språklige eller helt eller delvis av samisk avstamning fra svensk og finsk Lappland.

Det kommer også frem i protokollene et omfattende stedsnavnsmateriale på samisk. Lyngen er intet unntak hvor selv kvenene viste til det samiske navneverket i området.

Andre kilder fra 1500-tallet og fram til nyere tid tilknytter sjøfinnene eksplisitt til sjøsamene.

Innlegget vil bli oppdatert.

Kilde: Sjøfinnemantallet 1601
Kilde: Berättelse om Lule och Torne Lappmarker och de dithörende Lappbyarnes olika skattskyldighet til Sverige, Norge eller Ryssland 1597 i Nya Handlingar rørande Skandinaviens Historia

Les også Manndalen ikke så kvensk likevel?
Les også Sjøsamene på 1500-tallet: Bor straks nordenfor Nummedal.
Les også Samene primært en marin kystkultur i 1597
Les også Var kvenene opprinnelig helsinger?

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske stedsnavn i Norge.

Samiske stedsnavn er viktige kilder for samisk historie og kultur. I denne tråden er ordet fritt for diskusjon om samiske stedsnavn og om samiske stedsnavn lånt til andre språk som f.eks norsk eller finsk eller omvendt. Hva betyr navnene, hva er den kulturelle konteksten, hvor kommer de fra, hvor gamle er de?

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.
Les også Urnordisk kom senere
Les også Samisk som nordisk kilde
Les også Samisk fagterminologi har vitenskaplig presisjon
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Instrukser om fornorskning av stedsnavn på kart
Les også Eksisterte det et felles samisk-finsk urspråk?
Les også Sørsamisk et svært gammelt språk
Les også Samer på Røst
Les også Samiske gårder på Øksnes
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Den språklige historien i Nord-Russland
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også De ukjente språkene i samisk
Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske symboler ?

Er det noen her som kan gi meg tips om bøker, som har beskrivelse (tegninger) av samiske symboler og betydningen av disse ? Blir takknemlig for svar.

Kofter og joik i slaget ved Stiklestad år 1030?

Tore Hund fra Bjarkøy var en av de betydeligste høvdningene i Hålogaland og var ledende i opprøret mot Hellig Olav. Tore Hund var sentral i slaget ved Stiklestad og før slaget fikk han hjelp av samene til å lage reinsdyrskinnskofter for seg som tydligvis absorberte sverdslag bedre enn en ringbrynje.

“Tore Hund hadde hatt finneferden disse to vintrene, og begge vintrene hadde han vært lenge på fjellet og fått store rikdommer. Han hadde mange slags handel med finnene. Han lot gjøre tolv reinskinnskufter for seg med så mye trollskap at ikke noe våpen beit på dem, mye mindre enn på ei ringbrynje.”

“Kalv og Olav het to av frendene til Kalv Arnesson. De stod på den ene sida av ham. Det var store, kjekke karer. Kalv var sønn til Arnfinn Armodsson og brorsønn til Arne Armodsson. På den andre sida av Kalv Arnesson gikk Tore Hund fram. Kong Olav hogg til Tore Hund over akslene. Sverdet beit ikke, men det så ut som det røyk noe støv opp fra reinskinnskufta.”

Dette nevner Sigvat:

Gavmilde konge merket
hvordan kraftige galdrer
fra trollkyndige finner
fullt ut Tore berget;
da gullets herre hamret
Hunden over aksla
med gullprydet klinge -
den beit ikke på ham.

Tore hogg til kongen, og de skiftet noen hogg med hverandre, men sverdet til kongen beit ikke når det kom på reinskinnskufta. Men Tore ble likevel såret på handa.

Sigvat kvad:

Den tror feil som sier
Tore fryktet, det vet jeg.
Hvem har sett en hugstor
Hund gjøre større gjerning?
Kraftig skjoldkledd kjempe
søkte fram i striden,
han vågde heve sverdet
til hogg mot sjølve kongen.

Kongen sa til Bjørn stallare: “Slå du hunden som ikke jern biter på !” Bjørn snudde øksa i handa og slo med hammeren. Hogget kom i aksla på Tore. Det var et kraftig hogg, og Tore sjanglet under det. I det samme vendte kongen seg mot Kalv og frendene hans, og Kalvs frender gav Olav banesår. Da stakk Tore Hund til Bjørn stallare med spydet og traff ham i livet, og gav ham banesår. Tore sa da: “Slik spidder vi bjørnene.”

Kilde: Olav den helliges saga

Les andre saker i Samenes Historie her

Samer i slekt med Aleutene?

Ifølge et studium publisert i 2007 ved et spansk universitet kan det være en felles urgammel genetisk kobling mellom samer, finner, nordvest russere og aleutene som går tilbake til sørlige Sibir.

Aleutene skal ha bebodd øyriket Aleutene siden 9000 før nåtid og er ifølge studiet genetisk forskjellig fra eskimoene og indianerne som er i overenstemmelse med aleutenes distinktive kultur og antropologi. De viser i mindre grad slektskap med indianerne.

Det mulige slektskapet med samer, finner og nordvestrusserne indikerer ifølge forskerne en mulig urgammel fellesforbindelse til området omkring Baikalsjøen i sørlige Sibir som i dag er buryuat folkets kjerneområde men skriver samtidig at andre forklaringer enn dette ikke kan forkastes for denne likheten.

HLA eller Human leukocyte antigen er et gen relatert til menneskenes immunfosvarsystem og er å finne på kromosom 6 i det menneskelige genomet.

Kilde: HLA genes of Aleutian Islanders living between Alaska and Kamchatka suggest a possible southern Siberia origin

Les om andre saker i Samenes Historie her

Såpeboksen!

Dette er området for såper dvs tilbakevendende saker innenfor det meste utenfor sonens tema. Kommentarer som ikke passer inn i øvrige tråder eller sonen forøvrig flyttes hit og posteres under soneeiers navn på vegne av kommentatoren.

Var kvenene opprinnelig helsinger?

Kvenland

Det var i alle fall tanker den tidlige finske forskeren Henrik Gabriel Porthan fremsatte i år 1800. Han tok utgangspunkt i at begrepet kvener ikke fantes i svenske handlinger og derfor at ordet kan ha kommet til norrønt fra samisk fordi pitesamene kalte norske og svenske menn for kainolats/kainahaljo og norske og svenske kvinner for kainahalja. Pitesamene kalte finlenderne med deres egenbetegnelse suomelats. Han mente også å se støtte for dette i finsk språk ved at Helsingbyen utenfor Torneå kaltes Kaino-Kyla. Han foreslo derfor at kvenene opprinelig var helsinger, men at disse etter hvert ble forttrengt av den finske ekspansjonen og overtok begrepet kvener.

Utrag fra originalteksten:

”Dette ställe, i synneret när det jämföres med hvad som ännu längre fram förekommer, tyckes vara afgörande i tvisten, om de fordne kveners bonigs-ort. När K. Ælfred säger, at de bodde norr om svenskarna (som i vester gränsade södra Norrige, och ifrån hvilka Lapparne lågo i nordvest) och skildes genom fjällen ifrån nordliga delen av det bebodda Norrige: så är det omöjeligt at söka dem annorstädes, än i vårt Norrland. Förmodeligen voro de samma folk med de fordna Helsingar, och altså af den Germaniska, men icke at den Finska folkestammen? Just dette samme land hafva Helsingarne af ålder bebodt. Namnet Kvener förekommer i inga Svenska Handlingar: det synes härröra ifrån Lapparne, af hvilke Nordmännerne det lånt, och sedan fortplantat? Lapparne kalla ännu både Svenskar och Norrmän gemensamt Kainlats; och at samma namn äfven beteknat Helsingarne (Lapparnes granner åt denna sidan), bestyrkes jämväl deraf, at en by vid Torneå, på Svenska kallad Helsing-byn, hos Finnarne derstädes heter Kainu Kylä. Jfr det af Hrr. Lindahl och Öhrling författade Lappska Lexicon. Stock. 1780, 420 p. 114. Ty at Kainu är samma namn som Kvän eller Kven, lärer ej kunne dragas i tvistvelsmål. Dette namn har sedan af Lapparna blifvit tilagdt ej allenast Helsingarnas släktningar de Svenske og Norrske, utan ock de Finnar som vid Botniska Viken östra och norra strand småingom uträngde Helsingarne och intogo deres rum. Finnarne kalles annars på Lappska med et egen namn Suomelats. Ehura man ej med säkerhet vet, om Helsingarne fordom i Norra Österbotten, jast beständiga hemvist: få är dock ostridigt, at de, för Fiskets skull i de norra Elvarne (Torno, Kemi, To och Ulo) sträct alt dit sit lands gränsor, och åtminstone under sommartiden sig där uppehållit. Fördenskull, när sedan Finnarne ifrån det nästgränsande Karelen och Savlolax efter hand hade dragit sig hit up och bosatt sig på denne ort, blefvo jämväl de af Lapparne (ock efter desses exempel af Norrmännerne) kallade med samma namn (Kainolats, Kainu, Kväner), som landets förra innehafvare Helsingarne; da deres egne slägtingar och grannar i Karelen och Savolax antogo småningom samme sed, och kalla ännu (Norra) Österbotten för Kainu, kainun-maa, och dets invånare for Kainulaiset, (hvoraf uten tvifvel jämväl Kajana upkommit): men desse skjuta sjelfve ifrån sig detta namn på sine grannar (både Finske och Svenske), i Vesterbooten. Detta alt cykes nogsamt utvisa namnes rätta ursprung. Norrmännerna kalla ock ännu ej allest norre Österbotningarne, som äro Finnar, uten jämväl Vesterbotningarne, som äro Svenskar, met et gemensamt nam för Qväner, indelandes dem fördenskul i Öst- och Vest-Qväner. Jfr. Vidare om detta ämne Perinskiöld. Monum. Upland. T.I. p.2-7 (Hans Hammends Nordiske Misjons Historia (Kiöb 1787, 810.) p. 908 sq. 923 och 927. O. Eneroths Dusp. (under Canc. Råd. Och Riddaren Ihres innseende) de Quenlandia antiqua (Ups. 1767, 40); och om så behagas, H:r Wegelii Disp. de antiqua gente Qvenorum (Ab. 1788,4:0).”

Kilde: Försök at uplysa Konung Ælfreds Geographiska Beskrifning ofver den Europesiska Norden

Samenes genetiske historie

DNA-sekvens

Det grunnleggende om samisk genetikk

Det er i dag to primærverkøy i folkevandringsgenetikken: mitokondria som kun arves videre fra mor til datter og y-kromosomer som kun arves fra far til sønn. Mitokondria og Y-kromosomet har den egenskap at de ikke rekombinerer (gener som splitter opp hvor en halvdel fra far og andre del fra mor) ved hvert generasjonskifte slik som de 23 andre kromosomene. Dermed oppstår endringer kun som følge av mutasjoner som skjer forholdsvis sjeldent og det er derfor mulig å konstruere et familietre og beregne alder på treet med disse to måletypene. Det er som følge av dette viktig å få med seg at et individ som deler identisk mitokondria eller Y-kromosom overhodet ikke trenger å være i nær slekt. De kan være søsken men like gjerne i tilfelle mitokondria den ene kan være tysk mens den andre kan være norsk, eller som endel tilsynelatende 100% europeiske amerikanere i de siste årene har opplevd til sin store overraskelae at de har indiansk mitokondria eller Y-kromosomer som kun finnes på det amerikanske kontinentet. I et slikt tilfelle er det altså mulig å konstatere indiansk etnisitet i slekt i den direkte morslinjen eller farslinjen langt bakover som følge av at mitokondria har vært isolert over lang tid og har akkumulert egne særegne mutasjoner som ikke finnes andre steder i verden. Det i genetikken som tilsvarer hva vi i alminelighet forstår som slektskap reflekteres i de 22 autosomale kromosomene og tildels i X-kromosomet hvor i snitt halvparten av alt arvestoff arves fra mor og far som igjen har fått sine halvdeler fra sine foreldre osv, disse kromosomene brukes som oftest i forhold til farsskapstester, nær-slekt tester og i forhold til kriminalitet, men anvendes også i populasjonsgenetikken for slektskap mellom populasjoner, f.eks så er nordmenn, svensker og dansker nært beslektet med tyskere og hollender ifølge disse testene. Vi skal nå se at akkurat som indianerne så skiller samene seg såpass ut på grunn av deres lange genetiske og geografiske isolasjon at de fortsatt er mulig å observere seperat i genetiske analyser.

Samisk mitokondria – særeget mønster

Så først til samisk mitokondria. Samisk mitokondria har to særtrekk som skiller dem ut fra mitokondria i resten av Europa og verden forøvrig. For det første har de to hovedgrupper som står for nærmere 90% av all samisk mitokondria kalt Ursula og Venda. Disse er idag små minoriteter i befolkningene i Fennoskandia og Europa forøvrig som domineres av helt andre hovedgrupper bl.a kalt Helena. For det andre så har disse to samiske hovedgruppene som er de eldste hos samer akkumulert særegne mutasjonsmønstre som ikke finnes andre steder. Dette fordi de to hovedgruppene ble grunnlagt av noen få kvinnelige individer hvor etterkommerne i lange tider fram til i dag har akkumulert særegne mutasjoner i mitokondria som i liten grad har blitt spredt til andre etnisiteter. Ut fra kunnskap om den genetiske mutasjonsklokken og det faktum at disse mutasjonene er unike for samene kan enn derfor beregne alderen til disse hovedgruppene å være minst 7 500 år gamle i det samiske området (Ingman 2006) som er mye eldre en samisk etnisitet og godt innefor det vi kjenner som komsakulturen i arkeologien. Disse særsamiske mitokondria mønstrene har blitt observert fra det sørsamiske til det kola samiske området. Så til slutt hva impliserer eksistensen av det særgene samiske mitokondria for tilstedeværelsen av andre etnisiteter i de samiske områdene? Hvis det var slik at kvinner krysset etnisitetsbarrier med de etnisiter vi kjenner til i historisk tid samt deres forløpere og disse var til stede i de samiske områdene i førsamisk og samisk tid med en mitokondria sammensetning lik den vi i dag observerer hos nordmenn, svensker, finner, russere så ville man forvente over tid både en utjevning av hovedgruppe frekvensene og en utvasking av særmutasjonene til andre populasjoner slik at den mitokondria vi i dag observerer hos samer ikke burde være særlig ulikt den vi ser hos øvrige befolkninger i Fenoskandia. Dette ser vi altså i liten grad i dag og må jo bety at de andre gruppene har vært forholdsvis nyankomne til de samiske områdene. Nordmenn for eksempel deler nærmest identiske hovedgrupper og mutasjonsmønstre som tyskerne og mange andre europere som tyder på at disse to befolkningene skilte lag forholdsvis nylig. Til slutt kan jeg jo påpeke at det faktum at de to eldste hovedgruppene av samisk mitokondria ble grunnlagt for så lenge siden av noen få individer med en lang etterfølgende isolasjon passer bra til et scenario hvor en liten gruppe kystvandrere etablerer seg ved slutten av siste istid for etterhvert å spre seg innover i fjordene og landet etterhvert som innlandsisen trakk seg tilbake.

Samisk Y-kromosom – likner tildels men ikke identiske med de finske

Y-kromosomet distrubusjonen hos samer er lik den hos finnlendere men det er derimot betydelige forskjeller i forhold til andre grupper som nordmenn, svensker, russere og andre. En kan derimot når man sammenlikner i forhold til mer hurtigmuterende markører på Y-kromosomet observere forskjeller. I en forholdsvis lite kjent publikasjon av Raitio 2001 så observeres det tydelige forskjeller på østsamisk og finsk Y-kromosomer som utelukker noen nylig kobling mellom dagens finner og østsamer. Denne undersøkelsen tydet mer på koblinger mot vestlig vandring langs norskekysten for den ene hovedgruppen og en ukjent østlig kilde for den andre hovedgruppen På den annen side ble det for noen år siden registrert at svenske samer har likheter med både svenske og finske Y-kromosom mønstre i de to hovedgruppene. Det er viktig å få med seg her at antallet markører er få dermed også svære konfidentsintervaller og større usikkerhet. Ideelt sett så burde hele Y-kromosomet testes for å få det riktige bildet da det finnes 51 millioner fysiske posisjoner som ennå ikke er blitt redegjort for på populasjonsnivå. Det har derfor ikke vært mulig å spore særmutasjoner like enkelt som i mitokondria som nå kan testes i sin helhet med lave kostnader. Uansett så er den samiske hovedgruppe sammensetningen vesentlig forskjellig fra den norske som har store likheter med den hos tyskerne. Dette er ikke forenelig med at samer og nordmenn skal i sin nåværende form har befunnet seg lenge i samme området. Et viktig moment til slutt her er at den ene vestlige mannlige hovedgruppen hos samer viser høy korrelasjon med de to eldste samiske mitokondria hovedgruppene som tyder på at disse kvinnene kom sammen med mennene til de samiske områdene og at den østlige gruppen enten kom senere eller samtidig til de samiske områdene.

Samisk autosomalt DNA – ulikt alt annet

Så endelig når det kommer til autosomalt DNA så har det vært tidlig kjent at dagens samer har skilt seg ut tydelig i europeisk sammenheng i forhold til et mye mer genetisk homogent Europa. Her som i mitokondria så er det et særeget samisk mønster bl.a blodtype A2 fra Jämtland til Kolahalvøya over alle de samiske språkene som passer bra med et kystvandrer scenario ved istidens slutt. Hvis andre etnsiteter lik de skandinaviske var tilstede all denne tiden burde en forvente å se en utjevning av det genetiske bildet hos samene som ble lik den øvrige skandinaviske og europeiske. Det ser vi derimot ikke, den samiske autosomale populasjonsprofilen er unik og lar seg ikke sammenstille med noen andre i verden. Nordmenn derimot er nærmest litt spøkefult som kloninger å regne i forhold til tyskerne som atter en gang mer en antyder en sen felles historie med dem som kanskje kan sammenstilles i forhold til linguistenes dateringer av proto-germansk som var det fortidige norske og tyske fellespråket.

Oppsummering

Oppsummert i forhold til det jeg har redegjort for her så virker det som den særegne genetiske profilen hos de som kaller seg samer i dag er mye eldre enn det vi kjenner som samisk etnisitet. De har vært isolert lenge og har strukket seg over et svært område. I lys av dette så passer i grunn den intensive påvirkningen av såkalt paleo-europeiske substratet fra de tidligste jeger- og fangstbefolkningen i Fennoskandia i de samiske språk veldig godt inn som et kulturelt bindeledd mellom det samiske og det som var tidligere..

Annonse