Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for desember, 2010

Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural

Ifølge en forskningsrapport på samisk mitokondria fra Universitetet i Uppsala fra 2007 så er det funnet en nylig genetisk link mellom de svenske samene og befolkningene i Volga-Ural som kun går tilbake 2 700 år.

Hovedpunkter:
- Sørsamene har noe annen haplogruppe sammensetning enn nord-samene som kommer av blanding med svensker. Men de to samiske hovedhaplogruppene V og U5b1b1 er fortsatt nærmere halvparten av haplogruppene.
- Samenes hovedhaplogrupper V og U5b1b1 dateres til henholdsvis 7 600 og 5 600 år før nåtid som betyr at disse ankom de samiske områdene like etter istidens slutt gjennom kontinental-europa og/eller gjennom øst-Europa.
- Samenes haplogruppe Z som er funnet lavfrekvente hos samene og i nord-asiatiske populasjoner og som mangler helt i europeiske populasjoner er nært beslektet med tilsvarende grupper funnet i Finland og i Volga-Ural. Dette betyr at det har vært en immigrasjon til de svenske samiske områdene fra Volga-Ural som dateres til 2 700 før nåtid.

“A recent genetic link between Sami and the Volga-Ural region of Russia*

The genetic origin of the Sami is enigmatic and contributions from Continental Europe, Eastern Europe and Asia have been proposed. To address the evolutionary history of northern and southern Swedish Sami, we have studied their mtDNA haplogroup frequencies and complete mtDNA genome sequences. While the majority of mtDNA diversity in the northern Swedish, Norwegian and Finnish Sami is accounted for by haplogroups V and U5b1b1, the southern Swedish Sami have other haplogroups and a frequency distribution similar to that of the Continental European population. Stratification of the southern Sami on the basis of occupation indicates that this is the result of recent admixture with the Swedish population. The divergence time for the Sami haplogroup V sequences is 7600 YBP (years before present), and for U5b1b1, 5500 YBP amongst Sami and 6600 YBP amongst Sami and Finns. This suggests an arrival in the region soon after the retreat of the glacial ice, either by way of Continental Europe and/or the Volga-Ural region. Haplogroup Z is found at low frequency in the Sami and Northern Asian populations but is virtually absent in Europe. Several conserved substitutions group the Sami Z lineages strongly with those from Finland and the Volga-Ural region of Russia, but distinguish them from Northeast Asian representatives. This suggests that some Sami lineages shared a common ancestor with lineages from the Volga-Ural region as recently as 2700 years ago,"

Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Kilde: A recent genetic link between Sami and the Volga-Ural region of Russia

Samer har røtter i Syd-Europa

Ifølge en forskningsrapport fra Universitetet i Pavia i Italia så deler den ene halvdelen av samenes mitkondira (Ursula) en 9 000 år gammel kvinnelig genetisk forbindelse med Berberfolket i Nord-Afrika. Dette bekrefter ifølge forskerne at sør-vest Europa var et overvintringssted for jeger- og fangstbefolkningen under siste istid og en kilde for gjenbosetningen av Europa etter siste istid.

Mitokondria arves kun fra mor til datter og kan derfor si noe om kvinnenes vandringer i forhistorien. Genetiske analyser viser at kvinner og menn har hatt forskjellige forhistoriske vandringer.

“The sequencing of entire human mitochondrial DNAs belonging to haplogroup U reveals that this clade arose shortly after the “out of Africa” exit and rapidly radiated into numerous regionally distinct subclades. Intriguingly, the Saami of Scandinavia and the Berbers of North Africa were found to share an extremely young branch, aged merely approximately 9,000 years. This unexpected finding not only confirms that the Franco-Cantabrian refuge area of southwestern Europe was the source of late-glacial expansions of hunter-gatherers that repopulated northern Europe after the Last Glacial Maximum but also reveals a direct maternal link between those European hunter-gatherer populations and the Berbers."

Kilde: Saami and Berbers—An Unexpected Mitochondrial DNA Link

Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Sjøsamisk joik: rester av en urgammel poesitradisjon

Etter 11 års innsamlingsarbeide kunne konservator i nordnorsk folkemusikk Ola Graff presentere et sjøsamisk tradisjon man trodde var utdødd hadde overlevd til nyere tid i Måsøy kommune. Han fant de samme poetiske elementene som opptrer i de aller tidligst kjente joiketekstene fra det kemi-samiske området på 1600-tallet. Den sjøsamiske joiken skiller seg ut fra den reindriftssamiske joiken på to viktige punkter.

Sitert fra intervju av Ola Graff på forskning.no

“- Denne arkaiske, sjøsamiske tradisjonen som har greid å overleve på nordkysten av Finnmark, skiller seg fra reindriftssamenes joik på to måter. På den ene siden er den mer fornorsket ved at norsk tonefølelse har glidd inn og blandet seg med den gamle samiske tonefølelsen, og slik at framførelsen kan ligge nærmere synging enn joiking. På den andre sida har Måsøy-tradisjonen fast rytme og faste tekster som er formet ved å smake på ordene ut fra en poetisk språkfølelse. Poetiske virkemidler er blant annet bokstavrim og en forsiktig bruk av enderim – en joiketradisjon mer lik dikt enn joiketekster vanligvis er, forteller Ola Graff.

Dette synes ikke å være resultat av fornorskning, men tvert om rester etter en eldre samisk poetisk tradisjon."

Kilde: Rester av en urgammel poesitradisjon
Kilde: Kjærlighetsjoik på nett
Kilde: Om kjæresten vil jeg joike
Kilde: Portrett av en sjøsamisk joiketradisjon

Les også Karelsk joik
Les også:Joik i en særstilling i Europa

Les andre saker i Samenes Historie her

Samene - en genetisk unik urbefolkning

Dette var tittelen til en samleutgivelse fra 1996 av professor emeritus i genetikk Lars Beckman (1928-2005) ved Umeå Universitet. Dr Beckman studerte samenes genetikk i 40 år uten å komme nærmere spørsmålet om hvor samene egentlig kom fra.

Han kom til følgende oppsumering:

- Samene viser store avvik fra alle andre befolkninger.
- Alle samiske grupper likner hverandre genetisk selv om det fins endel frekvensforskjeller mellom finske, norske og svenske samer og mellom svenske samer i Sverige.
- De genetiske forskjellene mellom de samiske gruppene kommer sannsynligvis av tilfeldige genetiske variasjoner i små isolerte populasjoner og varierende grad av blanding mellom andre populasjoner.
- I visse genetiske markører viser samene likheter med asiatisk-mongoloide populasjoner, i andre med europeiske populasjoner, mens visse andre markører som f.eks i mitokondria DNA fremstår som “samespesfikke”, dvs typisk for samene.
- Sammenlikninng mellom samer og andre populasjoner gir ingen entydige belegg for at samene skulle ha et asiatisk opphav. De samlede resultatene peker i stedet på at samene er en europeisk urbefolkning med en unik genetisk konstitusjon.
- Det er tydlige tegn på samisk genetisk innflytelse hos andre folk i geografisk avgrensende områder.

Beckman referer videre til to studier fra 1954 og 1973 hvor det samiske innslaget hos henholdsvis svensker og finner beregnes til å være 10% og 15% . Han referer også til diego blodgruppe (DIA) som eksisterer fra 5-25% i mongoloide og indianske populasjoner (og latin-amerikanske) er totalt fraværende hos samer.

Kilde: Samerna – genetisk unikt urbefolkning – Fyra decenniers genetiska studier av svenska samer – från blodgruppeer till mitokondriellt DNA
Kilde: Samerna år en europeisk genetisk unik urbefolkning! – Samefolket 8/1997

Les andre saker i Samenes Historie her

Samene genotypiske og fenotypiske europeere

Det ifølge professor Markku Niskanen ved universitetet i Oulu i en artikkel fra 2002 hvor han tok en ny kritisk gjennomgang både eldre skalle-metriske målinger og genetiske data hvor han sammenlikne disse med skandinaviske, europeiske og asiatiske folkeslag. Han konkluderte med at samer og finner er genetiske europeiske og at spesielt finner er nære de nord-europeiske befolkningene. Han observerte også at selv de finsk-ugriske folkeslagene rett vest for Uralfjellene i hovedsak var genetisk europeere.

Oppsummering av enkelte punkter:

1) Alle finsk-ugriske folkeslag i Europa er fenotypiske og genetypiske typisk europeiske.
2) Mongoloide fysiske trekk er ikke mer vanlig hos samer og finner enn hos europeere.
3) Samer og finner har paleo-europeiske trekk som feilaktig er blitt feilaktig oppfattet som mongoloide trekk.
4) “Mongoloid indeks” fra skalle-metriske data viser at samer og finner ligger omkring Europa gjennomsnittet.
5) Samer har store kraniometriske distanser til alle andre befolkninger men er nærmest finner (se bilde).
6) Samer og finner kan ikke ha vært samme befolkning for 4-5000 år siden.
7) Samer har store genetiske distanser til alle befolkninger men er nærmest finner.
8) Samer har liknende genetisk distanse til nenetserne og mongolske folk som øvrige nabobefolkninger.
9) Samenes forfedre seperarte fra den øvrige europeiske for over 10 000 år siden.

Kilde: The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View

Les andre saker i Samenes Historie her

Samer på Røst

Ifølge filolog Finn Myrvangs utgivelse Nøkkelen til Utrøst fra 1994 så eksisterer det samisk språkmateriale i enkelte norske stedsnavn på Røst.

Enkelte eksempler:

“Mæritneset i Røst, men her må vi i det minste tru at vi har å gjere med det samiske kvinnenamnet Máret".
“Kumannskallen /“ku:ma ska / i Røst er ein seigrunn, men går med stort brott i tung sjø. Meir tilforlateleg enn eit elles ukjent norsk kumann verkar derfor det nordsamiske gupmat buldre” (truleg i aktioform gupmam) eller gupma “bulder” (i så fall med gammal gentiv på n?). Jfr. elles lulesam. kumaitit “dåna, brusa” (Grundström)."
“Skumvær /skomvær/ i Røst er ein lett kuven bergholme med to lange, nokså djupt innskorne og svaktavsmalnande vikar, noko oversiktsfoto også viser [Myrvang 1994: 20f]. Altså må skubme definert som “vik” så vel som “djup dalkjusa i berg” mm. [Collinder] vere relevant, sjølv om desse tydingane er henta frå svensk side og vi frå Ofoten og Tysfjorden berre kjenner ordet nytta om “det innerste av en traktformig dal” [Qvigstad 1944 nr. 783]. Men skubme finst og forklart med “dal som slutar mot bergvägg eller sluttning” [Spiik 1994: 22], og slik ender også dei to vikane i Skumvær lett trektforma dei med."
“Vippstøskallen i Røst .. er fiskeplassar, og begge namneformene synest å vere tautologiske: … mens lulesam. vihpat tyder “länge någonstans)”, ei tyding som nordsamisk vihpat ikkje har no. Den lulesamiske tydinga kan vi samanlikne med det vesterålske “han støest ikkje der” [om fisk]."

Myrvang skriver også at enkelte av stedsnavnene kan ha vært gjennom flere lyndenringer i norsk og at de kan ha vært lånt inn i norsk allerede i middelalderen. Det samiske navnematerialet kan peke mot lulesamisk. Det er også metodiske vansker fordi vesterålsamisk er dårlig dokumentert og det eksisterer ingen dokumentasjon på Røst-samisk..

Det er ifølge arkeolog Alf Ragnar Nielsen funnet klare samiske kulturminner på Verøy.

Kilde: Nøkkelen til Utrøst

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les andre saker i Samenes Historie her

"Øya Lófót ligger utenfor Finnmörk"

Det ifølge Landnåmabok (Melabók) som ble nedskrevet på Island på 1100-tallet om Islands bebyggelse fra 870 e.kr. Her skrives det bl.a om Olaf Tvennumbruni fra øya Lófót (Vestvågøy):

“Olaf Tvennumbruni het en mann som for
fra Lofot til Island. Han tok hele Skeid
mellom Tjorså og Sandløk [sørvest på
Island]. Han var en stor blotmann. Olaf
bodde på Olafsvellir, og han er hauglagt i
Brunahaugen under Vardefjell.”

Endelig kommer det frem at:

“Olafr Tvennumbruni fór til Islands af
eyju theiri er Lófót heitir; hún liggr fyrir
Finnmork.”

Kilde: "Hann for af Lofot til Islandz av Sigbjørn Lauritzen – Lofotboka 2 – årbok for Lofoten ":http://varoyrhs.com/lofotboka/pdf/Lofotboka%2002%20PDF.pdf

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les andre saker i Samenes Historie her