Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for desember, 2010

Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural

Ifølge en forskningsrapport på samisk mitokondria fra Universitetet i Uppsala fra 2007 så er det funnet en nylig genetisk link mellom de svenske samene og befolkningene i Volga-Ural som kun går tilbake 2 700 år.

Hovedpunkter:
- Sørsamene har noe annen haplogruppe sammensetning enn nord-samene som kommer av blanding med svensker. Men de to samiske hovedhaplogruppene V og U5b1b1 er fortsatt nærmere halvparten av haplogruppene.
- Samenes hovedhaplogrupper V og U5b1b1 dateres til henholdsvis 7 600 og 5 600 år før nåtid som betyr at disse ankom de samiske områdene like etter istidens slutt gjennom kontinental-europa og/eller gjennom øst-Europa.
- Samenes haplogruppe Z som er funnet lavfrekvente hos samene og i nord-asiatiske populasjoner og som mangler helt i europeiske populasjoner er nært beslektet med tilsvarende grupper funnet i Finland og i Volga-Ural. Dette betyr at det har vært en immigrasjon til de svenske samiske områdene fra Volga-Ural som dateres til 2 700 før nåtid.

“A recent genetic link between Sami and the Volga-Ural region of Russia*

The genetic origin of the Sami is enigmatic and contributions from Continental Europe, Eastern Europe and Asia have been proposed. To address the evolutionary history of northern and southern Swedish Sami, we have studied their mtDNA haplogroup frequencies and complete mtDNA genome sequences. While the majority of mtDNA diversity in the northern Swedish, Norwegian and Finnish Sami is accounted for by haplogroups V and U5b1b1, the southern Swedish Sami have other haplogroups and a frequency distribution similar to that of the Continental European population. Stratification of the southern Sami on the basis of occupation indicates that this is the result of recent admixture with the Swedish population. The divergence time for the Sami haplogroup V sequences is 7600 YBP (years before present), and for U5b1b1, 5500 YBP amongst Sami and 6600 YBP amongst Sami and Finns. This suggests an arrival in the region soon after the retreat of the glacial ice, either by way of Continental Europe and/or the Volga-Ural region. Haplogroup Z is found at low frequency in the Sami and Northern Asian populations but is virtually absent in Europe. Several conserved substitutions group the Sami Z lineages strongly with those from Finland and the Volga-Ural region of Russia, but distinguish them from Northeast Asian representatives. This suggests that some Sami lineages shared a common ancestor with lineages from the Volga-Ural region as recently as 2700 years ago,"

Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Kilde: A recent genetic link between Sami and the Volga-Ural region of Russia

Fotografen Ellisif Wessel

Årets julegave fra Preus Fotomuseum er her. Preus har begynt å publisere samlinger på nett, her et utdrag av Ellisif Wessels samling – I 1886, 20 år gammel, giftet Ellisif R. Müller seg med sin fetter, distriktslege Andreas Wessel. Ekteskapet førte henne til Kirkenes, hvor de ble boende livet ut. Det var her, på sitt nye hjemsted, hun debuterte som fotograf.

I Finnmark møtte Wessel en virkelighet som sto i sterk kontrast til hennes beskyttede, borgelige oppvekst. Hun fotograferte det hun så; mennesker, bygningene de bodde i og landskapet rundt dem. I likhet med kjente dokumentarfotografer som Jacob A. Riis (1849-1914) og Lewis Hine (1874-1940) bruker hun fotografiet for å dokumentere sosial urettferdighet. Motivene leder oss mot det som senere ble hennes livs viktigste oppgave – kampen for et verdig liv for arbeidere og minoriteter.

De første fotografiene signert Ellisif Wessel er datert 1890, men det er i perioden 1895 til 1918 hun synes å være mest aktiv. De fleste motivene er tatt med et Hasselblad bokskamera av typen Svensk Express 4B. Wessel benyttet tørrplater og fra personlige brev vet vi at hun både fremkalte glassplatene og kopierte sine fotografier selv. De 49 fotografiene i Preus museum samling er kontaktkopier fra glassplatene, utkopiert med solen som lyskilde.

Sjøsamene på 1500-tallet: Bor straks nordenfor Nummedal.

Da Peder Clausson Friis (1545-1614) verk “Norrigis Bescriffuelse” ble endelig utgitt i 1634 inneholdt den en egen del om den hovedsaklig sjøsamiske befolkningen i Norge. De beskrives som sterke, dyktige bueskyttere, skibsbyggere, smeder, fiskere, seljegere, nisejegere, har tamrein, geiter og jakter på elg, hjort og reinsdyr. De så det som en skam å bomme med pil og bue i jakten. De snakket felles språk med fjellsamene og bodde i gammer, men noen bodde i skjønne hus. Friis hovedkilde var amtmannen Jon Simensøn (1512-1575).

(OPPDATERES!)

Finnmarcken

… oc kaldes der Finnmarcken icke fordi at de ere allesammen Finner som der boe men fordi Siøfinnerne boeder ved alle fiorder oc fieldfinner eller lappefinner holde til paa det store field kiølen som der ligger strax ofuen fore oc der boe icke aff vore folk i det læn eller landsort uden alleeniste paa øerne oc paa de yderste næs som nære sig met fiskerii.

Inde ved alle fiordene boe Finner lige som andensteds i Nordland: Men paa det store field boe Lappfinnerne: de i gammeltid den tid Lappefinnerne oc Siøfinnerne hafde deris egen konge da hafue ingen Norske boet i dette læn men Finderne hafue haft den part aff landet inde indtil Helielands læn oc haft deres egen besynderlige konge baade for Kong Harald Haarfagre tid som tuingede alt Norrig under sig [undtagen disse Finner oc lang tid der efter: Saa at Norrigis kongerige strctede sig den tid icke lenger nord end som Helieland nu er: Men ald den part norden for baade til fields oc ved Siøkanten hafde Finnernde inde oc hed hand Motle Findkonge som der regerede ofuer udi Harald Haarfagers tid men bu ere Siøfinnerne den Norske krone undergisuen oc fieldfinneren ere tre konger skat skyldige som her efter skal omtalis.

Om Finnerne

Strax norden for Nummedalen oc Jemteland boe Finnerne inderst i Fiordene, oc paa det store Field Kiølen indtil Lands-enden; de Finner, som boe ved Fiordene, kaldis Siøfinner, men de, som vancke paa det store Field, kaldis Lappefinner eller Fieldfinner, oc baade Partene kaldis ocsaa Gannfinner for den Troldom, de bruge, huilcken de kalde Gann.

Om Finnernis Tro oc Religion

Oc ere Finnerne icke andet at regne end for Hedninge, fordi de vilde icke lade sig rettelige undervise i den christelige Tro oc Lærdom; thi endog at Siøfinnerne føre deris Børn ud til Presterne oc lade dennem døbe (somme naar de ere 3 eller 4 Aar gamle), oc somme komme om Aaret ud til Kircker oc høre Prædicken oc annamme ocsaa Alterens Sacrament (huilcket udi Pawedommens Tid, oc end lenge der-efter, bleff dennem gifuit uviet oc usacreret, som mand mente), oc en Part vide, huilcke Prestegield de høre til, oc gifue deris Sogneprest sin aarlige Rettighed; saa bevise de dog met deris ugudelige oc forskreckelige Troldom oc Afguderi, at saadant er icke uden idel Skrømpteri, saa-som huer skal kunde forstaa oc mercke aff deris efterskrefne Historier.

Thi de hafue deris Afguder staaendis i Skoufuen oc vilde Marck, oc ere mange om huer Afgud, somme hafue en stor Steen, somme et stort Granetræ, oc en Part giøre sig et stort Træbillede, oc sette det nogensteds hen i en Hule under et Field, oc saadanne kalde de deris Landguder, oc skrifue deris Mercke paa dennem, oc giøre dennem Offer oc Tienist efter hedenske Vijs; oc alt saadant giøre de saa lønlige under sig sielfue, lige-som Biermlænder [bjarmer] ocsaa hafue i fordum Tid haft deris Afgud, huilcken de kallede Jomala, som mand kand læse udi S.Oluffs Historie [Snorres Olavssaga].

Det hende for faa Aar siden, at en Mand, som endnu lefuer paa Helieland [Helgeland], drog paa Fieldet oc søgte efter Biørne, oc hand kom til en Heller (det er en stor Hule under en Klippe), der fand hand i samme Heller et stort groft Billede, som var en Finnegud, oc stod der hos hannem Finnens Gann-Eske, oc der hand oplod samme samme Eske, da krøb den fuld aff blaa Fluer, huilcke vare Finnens Gann og Trolldom, som hand dagligen udsende. Afguden hug hand i Stycker, oc opbrende for Ved om Natten, men Esken sætte hand til-side, oc torde intet røre der ved, oc packede sig der-fra om Morgenen met det snariste.

De ere allesammen grumme Troldfolck, huis Lige jeg icke troer at hafue nogensteds værit, eller undnu findis i Verden, oc deris Gann gaar i Arff, saa at en Slect er rammere oc sterkere i deris Troldoms-konst end en anden, oc Lappefinnerne ere en Part argere der-met end Siø-finner, huirfor de oc sætte deris Børn til Lære hos Lapperne, fordi det er dem fornøden, at de alle oc huer skulle kunde den Konst, ellers blifue de fortrollet oc forgiort aff de andre; oc kand Finnen icke trifuis, uden hand huer Dag sender en Gann ud, det er Flue eller Trold aff sin Ganneske eller Gannhiid, det er en Skindpose, som hand hafuer dem udi, oc naar hand icke hafuer Mennisken at forgiøre oc sende sin Gann udi (huilcket hand icke giør, uden hand hafuer nogen Sag met hannem), da udsender hand den i Vær og Vind, oc lader den ramme paa Mennisker, Queg eller Diur, eller huor den kand, oc stundum sender hand sin Gann i Fieldet, oc sprenger store Field ud, oc for en ringe Sags Skyld skuide de deris Gann i Mennisker oc forgiøre dennem, som de meene, huor-til Menniskens Vantro gifuer dem Mact, dog hafue de icke Mact met at forgiøre nogen, uden de vide hans Faders Naffn.

De kunde oc fly een at vide, huad der skeer paa andre Ssteder langt borte, oc da legger hand sig ned oc gifuer sin Aande fra sig, oc ligger som hand var død, oc er sort oc blaa i sit Ansict, oc saaledis ligger hand en Time eller halff-anden, efter som Steden er langt borte, som hand skal forfare nogit paa, oc naar hand da opvogner igien, kand hand sige, huorledis det gaar til, oc huad visse Personer giøre oc hafue for Hænder paa det Sted, som hand er ombeden at forfare paa.

Saa som mand hafuer skinbarlig seet paa en Garpe-stoufue i Bergen hos Johan Delling, at en Finne, som var kommen til Bergen met en, ved Nafn Jacob Smaasuend, oc bleff ombeden at fly dem at vide huad fornefnte Johan Dellings Herskab udi Tydskland giorde oc bestillede, da hafuer hand lafuet sig til oc sad oc raasuede, lige-som hand hafde værit drucken, oc i det samme spranck hand hastelig op, oc løb nogen Gange omkring, oc falt saa ned, oc bleff der liggendis for dem, lige-som hand hafde værit død, oc der hand omsier opvognede igien, sagde hand dem, huad hans Herskab paa den Tid bestillede oc giorde, oc det bleff strax antegnet i Stufuens Bog, oc befantes der-efter sant at være, det som hand der-om sagt hafde.

Hand kan oc giøre oc opvecke hvilcken Vind som hand vil, oc synderlig den Vind, som hafuer blæst den Tid hand bleff fød, oc de som kiøbe Bør aff hannem, dem antvorder hand et Snøre eller Baand met tre Knuder paa, oc naar hand opløser den første Knude, faar hand passelig Bør, oc løser hand den anden Knude, da faar hand saa sterck Vind, som hand kand mest raade; men løser hand den tredie Knude, da gaar det icke aff uden Skibbrud oc Mande-miste.

Det skeer oc ofte, at de blifue indbyrdis uens oc forgiøre huer-andre, som det nogen Aar forleden gick met en Finne, som var megit kunstig paa sin Handel, oc kalledis derfor Asbiørn Gannkonge; oc en anden var vred paa hannem, oc vilde forgiøre hannem, men hand kunde ingen Raad eller Mact faa met hannem, før end det tildrog sig, at samme Gannkonge laa en Nat under en høy Klippe oc soff, oc den anden skiød sin Gann udi Klippen oc sprengede den ud, saa at den fald ned paa hannem, oc der bleff hand død.

De bedrifue oc somme megen Arrighed met deris Troldom, saa at den ene skiuder eller sender sin Gann i et Menniske, oc en anden bider den ud igien, oc drifue deris Lyst met Mennisken at plage, oc bekomme hans Gods oc Penninge derfor. Saadan hafuer en værit ved Naffn Halstein Garp, huilcken bode paa Helieland, oc i sin Ungdoms Tid hafde værit i Danmarck hos Kong Christian met nogne Rinsdiur, hand bleff brent for nogen faa Aar siden paa Helieland met sin Kone Skaner Karin for deris Troldom, met huilcken de hafde forgiort mange Mennisker, oc en Part hafde huilpet fra den Troldom, som de hafde paasend dennem.

Det er oc skeet, at de hafue kiempet med hin-anden, huem sterckiste Gann kunde giøre, oc den ene lod en stor Steen flyde ofuer et Sund; men den anden vreet Hofuedet tuert paa den første, saa at Ansictet vende hart bag i Nacken, oc de andre Finner kunde icke met ald deris Konst faa det i sit forige Sted igien, saa lenge hand lefuede, men nogit finge de det tilbage igien, saa at det stod tuert paa hannem.

Dette skrifuer jeg icke gierne om de onde Folck, megit mindre dømmer jeg her noget om, uden at Satan er en tusind-fold Konstener oc megit kraftig i de vantro Mennisker.

Finnerne ere maugre oc skrinde Folck, oc dog megit sterckere end andre Mennisker, saa som mand kand prøfue paa deris Buer, huilcke en Norsk Mand kand icke drage Halff-parten saa langt op, som Finner kand. De ere megit sorte oc brune paa deris Krop, oc ere hastige oc ondsindede Folck, lige-som de hafde en Biørne-natur.v

Om Siøfinnerne i besynderlighet

Siøfinnerne boe altid ved Fiørde / der ſom Fyrreſkouff oc Granneskouff nock ere / paa det de kunde hafue Brænde / Ved oc Tømmer til at bygge Skib aff / oc boe de udi ſmaa Huſe oc Hytter / huilcke halff parten ere i Jorden / dog ſomme hafue ſkiøne Huus oc Stufuer / oc naar de hafue udhugget Skoufuene paa et ſted / ſaa drage de fra deris Hus / oc til en anden Fiord / ſom ſkouff er / oc boe der / oc gifue til Kongen en liden rettighed om Aaret for ſamme Skoufue oc Vaaning / oc de bevare ſig intet met Jorden at forarbeide / derfor ſkeer det ſommeſteds ſønder i Nordland / at der ſom Finden drager fra / oc hafuer affhugget Skoufuen / der drage Norsk Folck til igien / oc pløye oc ſaae / oc giøre der ſkiønne Jorder aff.

De hafue ſynderlig gaffn aff deris Skibbygning / fordi de ere gode Tømmermænd / oc bygge alle Nordfar Jacter oc Skibe hiemme hos dennem ſielfue / paa deris egen bekoſtning / for et temmeligt værd / ſom er 1 ½ Daler for huer alne Kiøl i et Skib indtil 20 alne / men er Kiølen længer / da tage de 3 daler for huer Alne Kiøl / indtil 30 alne / huilcket Skib kand vel bære et 100 Læſter Gods.

De bygge oc mange Baade / oc huert tuende Aar gifue de Fougden en Baad i Tiende aff deris Skibbyggeri / oc da legge de gierne mange tilſammen / oc bygge en ſtor Baad paa 3 eller 4 Læſter oc gifue Fougden.

De roe oc ud at fiſke / lige ſom andre Nordfare / oc ſelie deris Fiſk til Kiøbmændene ſom der komme / thi de ſeigle icke til Bergen / oc ey komme gierne der ſom megit Folck er / oc ey vil mand gierne hafue dem der / oc legge de ſig megit effter at ſkiude Sæle oc Marſuin / paa det de kunde faa Tran der aff / fordi / at huer Finne ſkal hafue en halff Kande Tran at dricke til huert Maaltid / Oc naar hans Kone bliffuer kranck met Barn / dricker hun en heel-Kande Tran i ſig / oc mene de ſig ſynderlig ſtyrcke der aff at bekomme : Derfor huis Lefuer ſom de faae aff Fiſke / oc huis Sæle oc Maarſuin de ſkiude / der velde oc ſiude de ſtrax Tran aff / den ſtund det er ferſk / at de kunde hafue den at dricke. De dricke ockſaa uſigelig gierne Miød / oc gifue ſtundum et Otterſkind for en Kande Miød / eller giøre et ſtort Arbeide derfore. De æde oc ofuermaade megit Smør / naar de komme ud til Norske Folck / ſaa at mand maa icke ſætte mere Smør for en Finne / end mand vil unde hannem at æde op / oc hafue de det tilfellis met alle andre dette Lands Jndbyggere / Thi det ſkal være meſteparten Smør / ſom de fortære.

Naar Finnen roer ud til Fiſkeri eller veideſkab / oc hannem kommer der førſt en Sæl imod paa Vandet / troer hand / at det ſkal intet lyckis for hannem den gang / oc roer derfor tilbage igen / uden hand kand faa ſkut ſamme Sæl : Men kommer Sælen førſt bag efter Baaden / da venter hand god Lycke den dag / huilcken mening alle Jndfødde her i Landet / ſom Siøen bruge / ocſaa hafue. Oc naar hand ſeer den Fugel Tielden eller Strandſkaden / da bander oc fortryller hand den / ſaa at den ſidder død paa ſkieret / fordi at hun ſpilder hans veideſkab / i det at naar hun ſeer Folck / da ſkriger hun / oc der aff kunde Sæle oc Fule vide at Folck er nær.

Vdi de Fiorder i Finmarcken / ſaa vel ſom i alt Nordlanden / falde ſtore Elfuer ned aff Fieldet / udi huilcke der opgaar ofuerflødig Lax / men der er ingen ſom der acter om / uden huis Finner ſtundum kunde faa til deris Koſt / førſt om Aaret / oc ſomme Laxe ere ſaa ſtore / at de kunde icke faa lempe til at fange dem; dog ſigis det / at udi Finmarcken brugis et Laxefiſkend paa Kongens vegne / udi huilcket mand fanger huert Aar mange Læſter Lax / oc uden tuifl kunde mand ſaa flereſteds giøre der under Landet / om der blefue efterſøgt.

De holde mange tamme Rinsdiur / aff huilcke de hafue Melck / Smør oc Oſt / oc om Høſten føre de dennem ud til Nordmændene / oc ſelie dennem til Slactere / oc gifue et feed Rinsdiur for 1 ½ Daler værd / de holde oc Gieder / oc ingen Faar.

De ſkiude oc Elgsdiur / oc Hiorte oc Hinde / men meſte parten Rinsdiur / ſom ere der ofuerflødeligen / oc naar hand vil ſkiude Rinsdiur / da holder hand ſin Bue oc Pil imellem en tam Rinsdiurs horn [??] oc ſkiuder ſaa den ene Rind efter den anden / thi det er et taabeligt Diur / ſom intet kand tage ſig vare. Om Finnenis Biørneveide ſkal formeldis udi Laplandis beſkrifuelſe.

Saa hafue oc Siøfinner ſtort gafn aff Skoufugle / ſynderlig Aarhøns oc Riubar / baade met Kiød oc Fiedrene / lige ſaa aff Otter oc Befuer / Los oc Maaerd / (oc fanger mand der den beſte Maard) Jtem / Vlfue oc Refue / Egern oc Hermelin / met andet Vildt ſom der vancker. Harer ere der oc ofuerflødige nock / men huercken Norſke eller Finner æde Harekiød.

Sitater fra andre steder:

Finnerne ere merckelige gode Skyttere, dog icke uden med Handbuer, til huilcke de haffue gode skarpe Pile, thi de ere sielff Smede, oc skiude de saa skarp med samme Buer, at de dermed kunde skiude de store Biørne oc Rinsdiur oc hvad som de vilde. Der til med kunde, de skiude saa lige, at det er at forunde, oc holde det for en Skam, at de nogen Tid skulde skiude miste, oc de venne sig til fra Barndom op, saa at Finn-ungen maa icke faa sin Daffre, førend hand haffuer skut tre Gange som fast, der er lige i Rad effter hinanden, igiennem et Naffuers-hul.

Siøefinnerne kand meste Parten tale Norsk maal, dog icke ret vel … Oc haffue de oc deris eget Maal, som de bruge indbyrdis oc med Lappen huilcket Norske Mænd icke kand forstaae, oc det siges at de haffue flere Sprog end et; af deris Maal hafue de dog et andet at bruge indbyrdes, som nogen kand forstaae. saa det er vist, at de haffue 9 Tungemaal, huilcke de bruge altsammen imellem dem selffuer.

Om Fjeld-finner er det samme at forstaa, som nu antegenet er om Siøfinner … de haffue icke Huus oc boe icke paa nogen Sted, men drage fra et Sted til et andet, huor som de kunde faa noget Vildt at skiude. De æte icke Brød, ligesom ikke heller Siøfinner … Oc haffuer hand tamme Rinsdiur oc en Slede eller Kane, der er ligesom en lav Baad med en Kiøl udi …

Kilde: Norriges oc omliggende Øers sandfærdige Bescriffuelse (NB.no)

Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samiske gårder på Øksnes
Les også Samene primært en marin kystkultur i 1597
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Øya Lófót ligger utenfor Finnmörk
Les også Samer på Røst
Les også Sjøsamisk joik: rester av en urgammel poesitradisjon
Les også Draugen samisk?

Les andre saker i Samenes Historie her

Samer har røtter i Syd-Europa

Ifølge en forskningsrapport fra Universitetet i Pavia i Italia så deler den ene halvdelen av samenes mitkondira (Ursula) en 9 000 år gammel kvinnelig genetisk forbindelse med Berberfolket i Nord-Afrika. Dette bekrefter ifølge forskerne at sør-vest Europa var et overvintringssted for jeger- og fangstbefolkningen under siste istid og en kilde for gjenbosetningen av Europa etter siste istid.

Mitokondria arves kun fra mor til datter og kan derfor si noe om kvinnenes vandringer i forhistorien. Genetiske analyser viser at kvinner og menn har hatt forskjellige forhistoriske vandringer.

“The sequencing of entire human mitochondrial DNAs belonging to haplogroup U reveals that this clade arose shortly after the “out of Africa” exit and rapidly radiated into numerous regionally distinct subclades. Intriguingly, the Saami of Scandinavia and the Berbers of North Africa were found to share an extremely young branch, aged merely approximately 9,000 years. This unexpected finding not only confirms that the Franco-Cantabrian refuge area of southwestern Europe was the source of late-glacial expansions of hunter-gatherers that repopulated northern Europe after the Last Glacial Maximum but also reveals a direct maternal link between those European hunter-gatherer populations and the Berbers."

Kilde: Saami and Berbers—An Unexpected Mitochondrial DNA Link

Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Sjøsamisk joik: rester av en urgammel poesitradisjon

Etter 11 års innsamlingsarbeide kunne konservator i nordnorsk folkemusikk Ola Graff presentere et sjøsamisk tradisjon man trodde var utdødd hadde overlevd til nyere tid i Måsøy kommune. Han fant de samme poetiske elementene som opptrer i de aller tidligst kjente joiketekstene fra det kemi-samiske området på 1600-tallet. Den sjøsamiske joiken skiller seg ut fra den reindriftssamiske joiken på to viktige punkter.

Sitert fra intervju av Ola Graff på forskning.no

“- Denne arkaiske, sjøsamiske tradisjonen som har greid å overleve på nordkysten av Finnmark, skiller seg fra reindriftssamenes joik på to måter. På den ene siden er den mer fornorsket ved at norsk tonefølelse har glidd inn og blandet seg med den gamle samiske tonefølelsen, og slik at framførelsen kan ligge nærmere synging enn joiking. På den andre sida har Måsøy-tradisjonen fast rytme og faste tekster som er formet ved å smake på ordene ut fra en poetisk språkfølelse. Poetiske virkemidler er blant annet bokstavrim og en forsiktig bruk av enderim – en joiketradisjon mer lik dikt enn joiketekster vanligvis er, forteller Ola Graff.

Dette synes ikke å være resultat av fornorskning, men tvert om rester etter en eldre samisk poetisk tradisjon."

Kilde: Rester av en urgammel poesitradisjon
Kilde: Kjærlighetsjoik på nett
Kilde: Om kjæresten vil jeg joike
Kilde: Portrett av en sjøsamisk joiketradisjon

Les også Karelsk joik
Les også:Joik i en særstilling i Europa

Les andre saker i Samenes Historie her

Mannen som stoppet hurtigruta

Johan Martin Andreasen Kaaven (1835-1918) har blitt omtalt som en av de siste og mest kjente noaidene i Norge. Han holdt til i Billavoutna/Indre Billefjord i Finnmark, og var kjent og fryktet for sine kunnskaper om åndemaning, ganing og svartekunster. Han var en dyktig folkelig helbreder og sannsiger. Det ble hevdet at Johan Kaaven var blitt herre over en hel dauingehær gjennom å sitte ute en julenatt med bøtte på hodet mens oskoreia (joulogadze) strøk forbi (Wikipedia). I dette bokverket for vi et innblikk i den samiske fortellertradisjonen og presentert en rekke historier blant annet hvordan han stoppet hurtigruta.

Kilde: Mannen som stoppet hurtigruta

Les også Samiske beretninger
Les også Samiske eventyr, ordspråk og gåter

Les andre saker i Samens Historie her

Samene - en genetisk unik urbefolkning

Dette var tittelen til en samleutgivelse fra 1996 av professor emeritus i genetikk Lars Beckman (1928-2005) ved Umeå Universitet. Dr Beckman studerte samenes genetikk i 40 år uten å komme nærmere spørsmålet om hvor samene egentlig kom fra.

Han kom til følgende oppsumering:

- Samene viser store avvik fra alle andre befolkninger.
- Alle samiske grupper likner hverandre genetisk selv om det fins endel frekvensforskjeller mellom finske, norske og svenske samer og mellom svenske samer i Sverige.
- De genetiske forskjellene mellom de samiske gruppene kommer sannsynligvis av tilfeldige genetiske variasjoner i små isolerte populasjoner og varierende grad av blanding mellom andre populasjoner.
- I visse genetiske markører viser samene likheter med asiatisk-mongoloide populasjoner, i andre med europeiske populasjoner, mens visse andre markører som f.eks i mitokondria DNA fremstår som “samespesfikke”, dvs typisk for samene.
- Sammenlikninng mellom samer og andre populasjoner gir ingen entydige belegg for at samene skulle ha et asiatisk opphav. De samlede resultatene peker i stedet på at samene er en europeisk urbefolkning med en unik genetisk konstitusjon.
- Det er tydlige tegn på samisk genetisk innflytelse hos andre folk i geografisk avgrensende områder.

Beckman referer videre til to studier fra 1954 og 1973 hvor det samiske innslaget hos henholdsvis svensker og finner beregnes til å være 10% og 15% . Han referer også til diego blodgruppe (DIA) som eksisterer fra 5-25% i mongoloide og indianske populasjoner (og latin-amerikanske) er totalt fraværende hos samer.

Kilde: Samerna – genetisk unikt urbefolkning – Fyra decenniers genetiska studier av svenska samer – från blodgruppeer till mitokondriellt DNA
Kilde: Samerna år en europeisk genetisk unik urbefolkning! – Samefolket 8/1997

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk mathistorie og kultur

Ardis Kaspersen (1920–2010) i Vevelstad, jobbet og skrev mye om mat og mattradisjoner på Helgeland. I boka “Samisk Mat og Kultur” gir hun et lite innblikk i samisk mathistorie sammen med en rekke samiske matoppskrifter fra Finnmark til Sør-Trøndelag både den tradisjonelle “bidos” til “stek av kobbe” til nye “samisk kebab”. Boka inneholder også finske oppskrifter.

Kilde: Samisk mat og kultur

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samene genotypiske og fenotypiske europeere

Det ifølge professor Markku Niskanen ved universitetet i Oulu i en artikkel fra 2002 hvor han tok en ny kritisk gjennomgang både eldre skalle-metriske målinger og genetiske data hvor han sammenlikne disse med skandinaviske, europeiske og asiatiske folkeslag. Han konkluderte med at samer og finner er genetiske europeiske og at spesielt finner er nære de nord-europeiske befolkningene. Han observerte også at selv de finsk-ugriske folkeslagene rett vest for Uralfjellene i hovedsak var genetisk europeere.

Oppsummering av enkelte punkter:

1) Alle finsk-ugriske folkeslag i Europa er fenotypiske og genetypiske typisk europeiske.
2) Mongoloide fysiske trekk er ikke mer vanlig hos samer og finner enn hos europeere.
3) Samer og finner har paleo-europeiske trekk som feilaktig er blitt feilaktig oppfattet som mongoloide trekk.
4) “Mongoloid indeks” fra skalle-metriske data viser at samer og finner ligger omkring Europa gjennomsnittet.
5) Samer har store kraniometriske distanser til alle andre befolkninger men er nærmest finner (se bilde).
6) Samer og finner kan ikke ha vært samme befolkning for 4-5000 år siden.
7) Samer har store genetiske distanser til alle befolkninger men er nærmest finner.
8) Samer har liknende genetisk distanse til nenetserne og mongolske folk som øvrige nabobefolkninger.
9) Samenes forfedre seperarte fra den øvrige europeiske for over 10 000 år siden.

Kilde: The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View

Les andre saker i Samenes Historie her

Bøker om samiske fortellinger - Julegavetips!

Hvorfor ikke la andre oppdage og lære, glede seg på samme måte som vi? Det er kommet mange flotte bokutgivelser i høst – et mangfold av vakre bøker med mangfold av tema og som gir fasinerende innblikk i samisk (og nordnorsk) kulturhistorie og hverdagsliv. Nå har vi muligheten til å gi gode julegaver til venner og familie – til de som har alt.

Et anbefalt knippe fra bokhøsten
Svein Lund, red.: Sámi skuvlahistorjá/Samisk skolehistorie
Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk
Majvor Massa Eriksson: Vantar – Fáhttsa
Martin Myrnes og Aslaug Olsen: Samiske stedsnavn i Evenes
Johan Turi: Muitalus sámiid birra
Johan Turi – kalender
Øyemor- fødselsfortellinger fra Sápmi/Čalbmeeadni – riegadahttinmuitalusat Sámis/Eyemother – birth stories from Sápmi
Ottar 4/2010: Samisk kunst
Theodore Mugge: Afraja: Or Life and Love in Norway (1865 – og endelig, nå også på norsk!)

Disse bøkene er på norsk, og noen er også med samisk og engelsk tekst.

Les mer om bøkene
Oversikt og omtale av bøkene finner på Samisk bibliotektjeneste – Sámi girjerádjubálvalus

Takk til de som har skapt denne flotte bibliotektjenesten! En vakker gave til oss!

"Øya Lófót ligger utenfor Finnmörk"

Det ifølge Landnåmabok (Melabók) som ble nedskrevet på Island på 1100-tallet om Islands bebyggelse fra 870 e.kr. Her skrives det bl.a om Olaf Tvennumbruni fra øya Lófót (Vestvågøy):

“Olaf Tvennumbruni het en mann som for
fra Lofot til Island. Han tok hele Skeid
mellom Tjorså og Sandløk [sørvest på
Island]. Han var en stor blotmann. Olaf
bodde på Olafsvellir, og han er hauglagt i
Brunahaugen under Vardefjell.”

Endelig kommer det frem at:

“Olafr Tvennumbruni fór til Islands af
eyju theiri er Lófót heitir; hún liggr fyrir
Finnmork.”

Kilde: "Hann for af Lofot til Islandz av Sigbjørn Lauritzen – Lofotboka 2 – årbok for Lofoten ":http://varoyrhs.com/lofotboka/pdf/Lofotboka%2002%20PDF.pdf

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les andre saker i Samenes Historie her