Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for desember, 2010

Bøker om samiske fortellinger - Julegavetips!

Hvorfor ikke la andre oppdage og lære, glede seg på samme måte som vi? Det er kommet mange flotte bokutgivelser i høst – et mangfold av vakre bøker med mangfold av tema og som gir fasinerende innblikk i samisk (og nordnorsk) kulturhistorie og hverdagsliv. Nå har vi muligheten til å gi gode julegaver til venner og familie – til de som har alt.

Et anbefalt knippe fra bokhøsten
Svein Lund, red.: Sámi skuvlahistorjá/Samisk skolehistorie
Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk
Majvor Massa Eriksson: Vantar – Fáhttsa
Martin Myrnes og Aslaug Olsen: Samiske stedsnavn i Evenes
Johan Turi: Muitalus sámiid birra
Johan Turi – kalender
Øyemor- fødselsfortellinger fra Sápmi/Čalbmeeadni – riegadahttinmuitalusat Sámis/Eyemother – birth stories from Sápmi
Ottar 4/2010: Samisk kunst
Theodore Mugge: Afraja: Or Life and Love in Norway (1865 – og endelig, nå også på norsk!)

Disse bøkene er på norsk, og noen er også med samisk og engelsk tekst.

Les mer om bøkene
Oversikt og omtale av bøkene finner på Samisk bibliotektjeneste – Sámi girjerádjubálvalus

Takk til de som har skapt denne flotte bibliotektjenesten! En vakker gave til oss!

Samer på Røst

Ifølge filolog Finn Myrvangs utgivelse Nøkkelen til Utrøst fra 1994 så eksisterer det samisk språkmateriale i enkelte norske stedsnavn på Røst.

Enkelte eksempler:

“Mæritneset i Røst, men her må vi i det minste tru at vi har å gjere med det samiske kvinnenamnet Máret".
“Kumannskallen /“ku:ma ska / i Røst er ein seigrunn, men går med stort brott i tung sjø. Meir tilforlateleg enn eit elles ukjent norsk kumann verkar derfor det nordsamiske gupmat buldre” (truleg i aktioform gupmam) eller gupma “bulder” (i så fall med gammal gentiv på n?). Jfr. elles lulesam. kumaitit “dåna, brusa” (Grundström)."
“Skumvær /skomvær/ i Røst er ein lett kuven bergholme med to lange, nokså djupt innskorne og svaktavsmalnande vikar, noko oversiktsfoto også viser [Myrvang 1994: 20f]. Altså må skubme definert som “vik” så vel som “djup dalkjusa i berg” mm. [Collinder] vere relevant, sjølv om desse tydingane er henta frå svensk side og vi frå Ofoten og Tysfjorden berre kjenner ordet nytta om “det innerste av en traktformig dal” [Qvigstad 1944 nr. 783]. Men skubme finst og forklart med “dal som slutar mot bergvägg eller sluttning” [Spiik 1994: 22], og slik ender også dei to vikane i Skumvær lett trektforma dei med."
“Vippstøskallen i Røst .. er fiskeplassar, og begge namneformene synest å vere tautologiske: … mens lulesam. vihpat tyder “länge någonstans)”, ei tyding som nordsamisk vihpat ikkje har no. Den lulesamiske tydinga kan vi samanlikne med det vesterålske “han støest ikkje der” [om fisk]."

Myrvang skriver også at enkelte av stedsnavnene kan ha vært gjennom flere lyndenringer i norsk og at de kan ha vært lånt inn i norsk allerede i middelalderen. Det samiske navnematerialet kan peke mot lulesamisk. Det er også metodiske vansker fordi vesterålsamisk er dårlig dokumentert og det eksisterer ingen dokumentasjon på Røst-samisk..

Det er ifølge arkeolog Alf Ragnar Nielsen funnet klare samiske kulturminner på Verøy.

Kilde: Nøkkelen til Utrøst

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les andre saker i Samenes Historie her