Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for desember, 2011

Reinsdyret Rudolf til julenissen er også samisk

Ifølge boka “Redningsmenn og lykkejegere” (2011) av Roy Andersen var reindriftssamene med på å skape myten om julenissen og hans reinsdyr. På oppdrag fra den amerikanske regjeringen på 1890-tallet ble samer og kvener i Finnmark hentet over av den Amerikanske regjeringen til Alaska for å lære den inuittiske urbefolkningen med reindrift etter som det var hungersnød i regionen. Fra Hammerfest gikk det første skipet “Manitoba” hvor det ankom i mai 1894 med de første 6 familiene i New York.På lasset var det med reinsdyr og gjeterhunder, og de reiste deretter videre til Alaska. Eksperimentet ble en suksess og det ble i 1898 hentet flere reindriftssamer. På denne turen, mens de ventet på transport i Seattle ble laven til reinsdyrene kastet på sjøen av havnearbeidere som ikke skjønte dette var dyrefor. Derfor tok samene dyrene til Woodland Park hvor reinene beitet i over 2 uker. Utrolige 10 000 mennesker møtte opp for å se innslaget i bylivet.

Roy Andersen forteller i boka at i 1914 – kom norskamerikaneren Gudbrand Lomen fra Valdres til Alaska og kjøpte opp rein fra reineierene til kjøttproduksjon. Han får et reklamebyrå til å lage en kampanje med samer og noen eskimoer som reiser rundt i USA med reinsdyr for juleshow med julenissen som kommer i reinsdyr og slede. Etterhvert hiver både Coca Cola og Disney seg på og det er først da kommersialiseringen av samiske reinsdyr og julenissen blir til.

Den dag i dag bor det fremdeles mange med samiske og finske røtter i Seattle regionen. Mange er også medlemmer av den nordamerikanske samiske organisasjonen "Baiki"".

Kilder:

- Redningsmenn og lykkejegere : norske pionerer i Alaska; Roy Andersen; 2011

- Samer, rein og gull i Alaska : emigrasjon av samer fra Finnmark til Alaska; Ørnulv Vorren

- Nils Evald Biti: Samer i amerikansk tjeneste; 2008

Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi

Hvordan levde den samiske befolkningen langs kysten av Nord-Atlanteren i middelalderen? Hvordan var forholdet mellom den samiske befolkningen og den norske befolkningen langs kysten i nord? Kan det trekkes linjer fra middelalderen til de seinere tiders samiske samfunn, bosetning og tilpasningsformer i området? I denne boka drøfter forfatteren disse spørsmålene i lys av nytt materiale fra Astafjord prestegjeld i den sørlige delen av Troms fylke.

Undersøkelsen gir videre grunnlag for nye hypoteser når det gjelder bakgrunnen for det bildet en får på 1500- og 1600-tallet: På dette tidspunktet fremstod kystsamer (mearrasamit, ahpesamit) og innlandssamer som to grupper, med kalrt forskjellgie vektlegging når det gjaldt ressurs-utnyttingen, og tilpasningen til landskapsformene. Dermed demonstrerer boka også hvordan samisk bosetning og bruk i disee regionene må studeres i et øst-vest perspektiv, hvor sammenhengen i den samiske bruken av terrenget på begge sider av Kjøleen betones.

Boka gir også et langtidsperspektiv til kontinuerlig samisk bruk av regionen, selv om denne bruken har foregått innenfor vekslende økologiske og økonomisiek tilpasningsformer, og selv om den samiske befolkningen er blitt presset inn i ulike “nasjonalitets-betegnelser” gjennom nasjonalstatens seinere grensedragning. (Kilde bokomslag).

Lars Ivar Hansen er professor i historie ved UiT.

Kilde Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi

Les andre samer i Samenes Historie her