Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for mai, 2011

Samiske bjørnegraver i Nord-Norge

Bjørnen har stått i en særstilling blant dyrene i det sirkumpolare området. Bjømekult er kjent hos de fleste folkegruppene i de nordlige deler av Europa. Asia og Amerika. Forskere har registrert bjørneritualer i forskjellige varianter, men tross store geografiske avstander finnes det også flere likhetstrekk mellom dem. Studier av bjørnekulten viser at det dreier seg om vidt forgrenede og kompliserte ritualer. Bjørnekulten er kjent i Europa (samer og finner), i nord og nordøstlige Asia (voguler, ostjaker, jenisejer, jakuter, jukagirer, tjuktjer, korjaker, tunguser, kamtschadaler. giljaker og aino), og i Nord Amerika (de nordlige algonkinerne. kwakiutl. tlinkit. nutka og plateauindianerne i vest). Det finnes også bjørnekult hos maidu i California. Derimot finnes den ikke hos eskimoene eller samojeder.

De eldste bjørnegravene går tilbake til begynnelsen av samisk jernalder. Det største konsentrasjonen av bjørnegraver er funnet på øya Spittá/Spildra i Návuona /Kvænangen:

Pa øya Spildra i Kvænangen kommune har man funnet den til nå største konsentrasjonen av bjørnegraver. I alt seks stykker er registrert på øya [Top.ark. Rapport: A.Schanche 1994]. Det er usikkert om menneskene har fell bjømen på fastlandet eller på selve øya. Ut fra det man vet om bjørnens svømmegenskaper ville det ikke være utenkelig at bjømen kunne ha hatt tilhold på Spildra i perioder og blitt felt der ute. Bjørnebeinene ligger fortsatt ute i landskapet, men er i stor grad omrotet gjennom tid. Fire av bjørnegraveneligger i Skagevågen som ligger på vestsiden av øya. Terrenget her er sterkt kupert, med bratte bergrygger ned mot sjøen og trange små kløfter mellom dem. Gravene ligger i et bratt og knauset, lyngbevokst terreng ned mot en trang liten vik med nillesteinstrand mellom to bergdrag.

Rester av den samiske bjørnekulten er blitt nedskrevet i joiketekster:

De buoliai vuoluok guohtssá divras muouájnes.
val ij galle vealjja adijuoh beabbmuonis.

Vuoluok biirri. gu dan badavt jarggåla,
de dat vuujdna gu vuoras dattja bahta.

Ádda san dalvie jarbba tjada
ja njálggie le ájve nahkáratjah.

Gáktsiet albmast san ij balatjah.
vala guoktiest vieljast satna ballaja.

Vuoluok, vuoluok, biirritj, datna leh
ak(ta) stuorra gangatj miehtsien.

Duv muodda gijgga ajve hearvvasit
jah dan leh hirvvihtum ajve tjabbdasit.

Gallie-suorbmasav dan akta balien guuddi aj
ja nahkatjav dan bardnaj arbbien viddih aj.

Viesuoh buurist dalle miihtsij ganågis.
val ielie buddiht muv ieluov. tjabbamus!

Gu man duv buoltajn heahhkat: ajtsatjav.
de man duv hearvva vuolieuv juoigatjav.

(1886, Enare)

Kilde Bjørnegraver i Nord-Norge : spor etter den samiske bjørnekulten

Les andre saker i Samenes Historie her

Funnene i Vassosen

Frittstående hoder av tre ulike hjortedyr, mulig lysestake – funnet i Vassosen mai 1989

På storsteinet morenejord ligger det rester etter iallefall fem hustufter, i området Storvågan i Kabelvåg. Denne lokaliteten ligger nær det gamle tingstedet Brurberget. I Vassosen løp det en gang ei lita elv fra et lite tjern der det nå er myr. De tidligste sporene vi kjenner etter folk som holdt til her skriver seg fra før Kristi fødsel. I mellomalderen stod havet her knapt 1m høgre enn i dag, og den våtlendte marka nedenfor butuftene var ei grunn bukt.
Husene har ikke vært i bruk samtidig, og vi veit til nå at tre av disse har vært bosatt mellom 1300-1500. Ytterveggene var av stein og gresstorv. Lengden varierer mellom 10 og 15m.

Funnene tyder på at det har bodd familier her. De har vevd sine egne ullstoffer og maten blei henta fra sjøen og fra fehold. Det er imidlertidig vanskelig å forstå at det kan ha vært lett å drive jordbruk på den skrinne jorda.

Noe av de mest gåtefulle funnene som er kommet fra en av hustuftene her, er en liten bronseskulptur med frittstående hoder av tre ulike hjortedyr.
Hittil er det ikke funnet liknende gjenstander noe sted i Europa.

Av andre funn kan det nevnes ei avbildning av det mannlige kjønnslem. Den er utført i skiferaktig stein som godt kan være framstilt på stedet. Kanskje har dette vært en ting som ble brukt i magisk hensikt?

Husene i Vassosen er gåtefulle på mange måter. Det er et åpent spørsmål om de som bodde her var sjøsamer eller bumenn. Indisier peiker i begge retninger.
Hadde Vassosfolket arbeidsoppgaver i Vàgarhavna som del av sitt livsgrunnlag?
Spørsmålene er mange. Sikkert er det at folk har vært i Vassosen i over to tusen år, de siste bodde på en husmannsplass som lå litt nærmere sjøen. Husmurene står ennå.

Den andre lokaliteten med samiske kulturminner ligger litt lengre ut, mot Draugvika.

(Kilder: Reidar Bertelsen, Alf Ragnar Nielssen)

Les andre saker i Samenes Historie her