Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for mai, 2011

Funnene i Vassosen

Frittstående hoder av tre ulike hjortedyr, mulig lysestake – funnet i Vassosen mai 1989

På storsteinet morenejord ligger det rester etter iallefall fem hustufter, i området Storvågan i Kabelvåg. Denne lokaliteten ligger nær det gamle tingstedet Brurberget. I Vassosen løp det en gang ei lita elv fra et lite tjern der det nå er myr. De tidligste sporene vi kjenner etter folk som holdt til her skriver seg fra før Kristi fødsel. I mellomalderen stod havet her knapt 1m høgre enn i dag, og den våtlendte marka nedenfor butuftene var ei grunn bukt.
Husene har ikke vært i bruk samtidig, og vi veit til nå at tre av disse har vært bosatt mellom 1300-1500. Ytterveggene var av stein og gresstorv. Lengden varierer mellom 10 og 15m.

Funnene tyder på at det har bodd familier her. De har vevd sine egne ullstoffer og maten blei henta fra sjøen og fra fehold. Det er imidlertidig vanskelig å forstå at det kan ha vært lett å drive jordbruk på den skrinne jorda.

Noe av de mest gåtefulle funnene som er kommet fra en av hustuftene her, er en liten bronseskulptur med frittstående hoder av tre ulike hjortedyr.
Hittil er det ikke funnet liknende gjenstander noe sted i Europa.

Av andre funn kan det nevnes ei avbildning av det mannlige kjønnslem. Den er utført i skiferaktig stein som godt kan være framstilt på stedet. Kanskje har dette vært en ting som ble brukt i magisk hensikt?

Husene i Vassosen er gåtefulle på mange måter. Det er et åpent spørsmål om de som bodde her var sjøsamer eller bumenn. Indisier peiker i begge retninger.
Hadde Vassosfolket arbeidsoppgaver i Vàgarhavna som del av sitt livsgrunnlag?
Spørsmålene er mange. Sikkert er det at folk har vært i Vassosen i over to tusen år, de siste bodde på en husmannsplass som lå litt nærmere sjøen. Husmurene står ennå.

Den andre lokaliteten med samiske kulturminner ligger litt lengre ut, mot Draugvika.

(Kilder: Reidar Bertelsen, Alf Ragnar Nielssen)

Les andre saker i Samenes Historie her