Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord forskning

Samene har ikke hatt befolkningsvekst

Ifølge en forskningsrapport ved Max Planck Instituttet i Leipzig, Tyskland så har det samiske befolkningen ut fra mitokondria analyser vært liten og konstant lenge i motsetning til svenskene og finnene som viser genetiske tegn til befolkningsekspansjon. Samene viser også tegn på sterk genetisk drift. Ifølge forskerne så kan de genetiske særegenhetene hos samene være til hjelp for å identifisere komplekse genetiske sykdomer.

Kilde: Extensive Linkage Disequilibrium in Small Human Populations in Eurasia

Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske stedsnavn i Norge.

Samiske stedsnavn er viktige kilder for samisk historie og kultur. I denne tråden er ordet fritt for diskusjon om samiske stedsnavn og om samiske stedsnavn lånt til andre språk som f.eks norsk eller finsk eller omvendt. Hva betyr navnene, hva er den kulturelle konteksten, hvor kommer de fra, hvor gamle er de?

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.
Les også Urnordisk kom senere
Les også Samisk som nordisk kilde
Les også Samisk fagterminologi har vitenskaplig presisjon
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Instrukser om fornorskning av stedsnavn på kart
Les også Eksisterte det et felles samisk-finsk urspråk?
Les også Sørsamisk et svært gammelt språk
Les også Samer på Røst
Les også Samiske gårder på Øksnes
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Den språklige historien i Nord-Russland
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også De ukjente språkene i samisk
Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling

Les andre saker i Samenes Historie her

Samene – den først kjente etniske gruppe i Finnmark

Ifølge en NOU utredning fra 1994 av forsker ved Nordisk Samisk Institutt Steinar Pedersen så er samene den først kjente etniske gruppen i Finnmark.

Utrag av flere punkter:

  • Det geografiske området som i dag kalles Finnmark, kommer av det gammelnorske ordet Finnmork. Det betyr samenes land.
  • Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies å være av samisk opprinnelse NOU 1978 18A:129. Samene blir dermed den etniske gruppa som først får sin historie knytta til det området som i dag går under betegnelsen Finnmark.
  • Det man kan slå fast er at det arkeologiske materialet slik det nå framtrer, peker i retning av at samene, og samisk kultur, har oppstått i denne regionen som … et stabilisert blandingsprodukt av alle steinalderens folkegrupper og innvandringer …
  • Funnene fra tida rundt Kristi fødsel, innleder den tidsperioden som i arkeologisk sammenheng blir kalt for samisk jernalder. Den varer til bortimot år 1600. Gjenstandsmaterialet fra begynnelsen av samisk jernalder viser en betydelig grad av kontinuitet fra yngre steinalder. Det gjelder både gravskikker, keramikk, samt fiske- og fangstredskaper. Denne kontinuiteten gjør det også rimelig å anta at samisk kultur i Finnmark har røtter som er atskillig eldre enn to tusen år.
  • Totalt sett er det nemlig få stedsnavn i Finnmark som skriver seg fra urnordisk eller norrøn tid. Den største øya i Finmark har f. eks. innbyrdes uavhengige samiske og norske navn, Sállánsuolu – Sørøya. Sállánsuolu er for øvrig også det samiske navnet på den store Skogerøya i Sør-Varanger
  • Fjordnavnene på -anger i Finnmark er tidligere delvis blitt tatt til inntekt for fast norsk bosetning allerede da norsk språk hadde sin urnordiske form. Ut fra andre kjente kilder er dette knapt riktig. Historikeren A.W. Brøgger har etter all sannsynlighet rett når han sier at disse navnene stammer fra sjøferder og intet annet. [Brøgger 1931: 48].
  • Om man ser på andre kildetyper enn stedsnavn, finner man relativt lite arkeologisk materiale av klart norrønt opphav fra før 12-1400-tallet. De få, og delvis vanskelig identifiserbare grav- og skattefunnene av nordisk type fra Finnmark før 1300-tallet, for eksempel gravfunnet fra Ekkerøy Ihkkot, gir knapt holdepunkter for å tale om fast norsk bosetning. De vitner derimot om norsk sjøferdsel, eller om enkeltstående norske kolonister som har slått seg ned her [Brøgger 1931: 47-51]. Muligens var det kun tale om norske handelsstasjoner i sommersesongen [Niemi 1983: 64].
  • En magistergradsavhandling i arkeologi, med siktemål å studere sammenhengen mellom etnisitet og gravskikker i Finmark og Nord-Troms [Davvi-Romsa], i tida 800-1200, konkluderer likeledes med at det er sannsynliggjort at i denne perioden … er Finnmark og den nordlige delen av Troms et tilnærma rent samisk område. [Reymert 1980: 130].
  • Den bosetningshistoriske slutning det er mulig å trekke av Ottars beretning, er at nord for ham lå det et tilnærma ensidig samiske område, men som likevel ikke var ukjent for håløygene, gjennom sesongmessige ekspedisjoner dit.

Kilde: NOU 1994: 21

Les andre saker i Samenes Historie her

Urnordisk kom senere

Ifølge Samenes Historie (2004) så hadde det ursamiske språket allerede disintegrert i dalekter i århundrene etter kristus. Det fordi selv om den relative andelen av urnordiske låneord er omtrent like stor i alle samiske språk så fremviser disse låneordene uregelmessigheter som indikterer at de ble lånt til samiske dialekter som allerede var oppsplittet.

Kilde Samenes Historie

Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samiske gårder på Øksnes
Les også Samene primært en marin kystkultur i 1597
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Øya Lófót ligger utenfor Finnmörk
Les også Samer på Røst
Les også Sjøsamisk joik: rester av en urgammel poesitradisjon
Les også Draugen samisk?

Les andre saker i Samenes Historie her

Kysthulemaleriene i Nordland

Ifølge en artikkel av NIKU så ble det i 1994 oppdaget et 3000 år gammelt kysthulemaleri på Repphellaren, Verøy (fra samisk rehppe/riehppi ). Det er ifølge artikkelen likheter i troen på topografiske kraftsteder eller aminisme som kommer til utrykk på stedet og den førkristne samiske religionen. Hulemaleriene tolkes også i sjamanistisk sammenheng. Den samiske sjamanismen representerte den siste rest av religiøs praksis blant veidefolk i det nordlige Euroasia.

Kilde: Kultur – Minner og Miljøer
Kilde: Gudene på Trenyken
Kilde: Tur til Punsanden og hulen Repphellaren med ca. 3500 år gamle hulemalerier

Les også Samer på Røst
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les andre saker i Samenes Historie her

Det samiske språkets alder og opphav

I en forskningsartikkel fra 2006 av Professor Ante Aiko ved Universitetet i Oulu drøftes det samiske språkets forhistorie i lys av låneord fra germansk og andre språk for å komme nærmere svaret om språkets alder og geografisk opphav. Ifølge Aikio så eksterer det mye språkhistorisk forskning som støtter at proto-samisk eller ursamisk må ha oppstått i de sydlige deler av Finland og Karelen i en mellomposisjon mellom tidlige finske, tidlige germanske, tidlige baltiske og ureuropeiske språk.

Introdution

Systematic research on Scandinavian loanwords in Saami began well over a century ago (e.g. Thomsen 1869; Qvigstad 1893; Wiklund 1896). However, the

concept of earlier Germanic borrowings in Saami is newer. In the 1960s it was
still commonly maintained that few, if any, independent Indo-European loanwords
had been directly adopted into Pre-Saami (e.g. Sköld 1961 passim). Of
course, ever since the loanword studies by Thomsen (1869, 1890) it had been
known that a few older Indo-European loan items, such as North Saami ruovdi
‘iron’ (< Germanic) and luossa ‘salmon’ (< Baltic), were present in Saami. But
as such words were shared with Finnic whose lexicon showed a significantly
stronger Indo-European impact, it was maintained that these words had been
mediated to Saami by Finnic. Thus, there seemed to be little evidence of direct
contacts between Pre-Saami and the early Germanic and Baltic tribes.
During recent decades it has become clear that this classical picture had
been influenced by the ways in which etymological research was conducted.
With the exception of studies of Scandinavian loanwords which have a long and
fruitful research history, there has been a tradition of treating Saami etymology
as a sort of extension of the etymological study of Finnish vocabulary; until
recent times few researchers had taken the etymologisation of Saami words as
an aim in itself. Recently this tradition has been changing, though. For instance,
the thorough studies of Germanic loanwords conducted by Jorma Koivulehto
have revealed that there is much more to the contact history of Saami and Germanic
than was previously thought.
The purposes of this paper are to examine the strata of old Germanic borrowings
in Saami and to discuss the prehistory and formation of the Saami language
branch in the light of what is known of its contacts with Germanic as well
as other language groups. The next section summarises the present knowledge
of the stratification of Germanic borrowings in Saami. In the third section 27
Saami words are etymologised as early Germanic loans. The concluding section
discusses the main lines of Saami ethnic history on the basis of the results of the
present study as well as other recent linguistic research.

Kilde: On Germanic-Saami contacts and Saami prehistory

Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling
Les også De ukjente språkene i samisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.
Les også Den språklige historien i Nord-Russland
Les også Sørsamisk et svært gammelt språk
Les også Eksisterte det et felles samisk-finsk urspråk?

Les andre saker i Samenes Historie her

Instrukser om fornorskning av samiske stedsnavn på kart

I henholdsvis 1895 og 1905 ble det gitt instrukser for bruk av samisk i forbindelse med stedsnavn på kart. Instruksen fra 1895 nevnes her som 1. instruks. Instruksen fra 1905 var tredelt. Forfatteren har valgt å gå ut fra 1905 instruksen fordi kartet fra 1899 ikke har vært å framskaffe, og at utgivelsen av kartet som ble utgitt i 1954 ser ut til å være påvirket av instruksen av 1905. Ifølge 1905-instruksen skulle en bestrebe seg i å oversette samiske (og kvenske) navn til norsk.

Etter Yngve Johansen, i Tana Årbok 2008.
Instruksen er oversatt til dagens rettskriving av Nils Dannemark, 1. lektor i norsk.

For å vise eksempler på disse tre instruksene, og noen privatpraktiserende utøvelser er Gradteig Z 3, Tana, utgitt 1899, 1954, valgt. Kartet dekker den sørøstlige del av Tanafjorden og noe av Belevåg og Nesseby. Gradteigkartene var grunnlaget også for kartene som ble laget av tyskerne ”Topographische, Karte von Norwegen”, utgitt 1942 og ”Army Map Service” som kom ut i 1952. Kartene som avløste Gradteigkartene og dekker blad Z 3 er M711 Tana fra 1977 og M711 Trollfjorden utgitt i 1981.

1. Instruks
Hvis oversettelsen kunne oppfattes som utvilsomt riktig, skulle det norske navnet brukes som hovednavn, og det samiske eller kvenske navnet skulle tilføyes i parentes i samme skrift, men ikke med fete typer.
Instruksen sier med klare ord at det samiske navnet skal være grunnlaget for den norske oversettelsen av navnet, men at det nye norske navnet skal brukes som hovednavn.

Når det gjelder utvilsomt riktig, er vel ikke dette helt riktig heller. Alle informantene var neppe like bevandret i både samisk og norsk, og i tillegg kunne nok noen ha egne teorier om navnenes opphav. Eksempler her er Gávesluohkta, som ble ”Hvelvebukt”, men hvelve er på samisk gávvut. I tilknytning til dette navnet er det også laget en historie om en båt som strandet i området og ble liggende hvelvet. Antakelig kommer ordet fra ”gávva” som betyr, bøyning; sving; bukt. Haŋŋalaščearru er blitt til Hanglefjellet, der haŋŋalaš ikke er å hangle og čearru ikke er fjell, men høyfjellsslette.

2. Instruks
Hvis forskjellen mellom det samiske navnet og norsk oversettelse bare eller i hovedsak ligger i grunnordet, f.eks. Stuoravárri (-jávri, -johka etc.), = storfjellet, (-sjøen, -elva etc.), så skulle det samiske navnet ikke brukes på kartet i det hele tatt. Dette ble f. eks. p gjelde de fleste stedsnavn som er avledet av personnavn.
I denne kategorien kommer mange av de stedsnavn som kun har norsk navn i dag.

3. Instruks
Dersom en ikke kunne finne noen sikker eller passende oversettelse av det samiske navnet, skulle det samiske navnet brukes uten noe forsøk på fornorskning.

Det er svært få navn av denne gruppen på kartet, det er bare 4 av totalt 125 navn som skrives bare på samisk. En direkte oversettelse av tre av navnene ville gi et svært langt norsk navn. Alle disse navnene er navn på steder i Juovlavuotna/ Austertana. I Juovlavuotna/ Austertana er det i dag forholdsvis få som snakker samisk. Men disse fire samiske navnene benyttes i dag av norsktalende. Om dette er årsaken til at navnene ikke ble oversatt i 1899, vites ikke. I dette området benyttes mange andre samiske stedsnavn også når det snakkes norsk. Befolkninga i området var samiskspråklig før den norske og kvenske innvandringen.

Eiendomsnavn
På kartet er alle navnene på eiendommer skrevet på norsk. Dette etter Regl. 1876 § 3 f, der det fremheves at den oppmaalte Eiendom gives norsk Navn med det muligens gjængse lappiske eller kvænsk tilføiet i Parenthes.

Den privatpraktiserende navnegivningen
eller anvendelse av NGO 1886 b
I tillegg kan det virke som om det er flere privatpraktiserende instrukser som er i virksomhet. Benevnelsen er laget av forfatteren. Her følger fire kategorier. Under De vanskelige stedsnavn kan også NGO 1886 b kommet til anvendelse. Samiske stedsnavn skulle ikke tas med i kartet dersom stedsnavnene var i bruk på to språk.

De vanskelige samiske stedsnavn
Eksemplene viser at de som utarbeidet kartene laget nye navn på steder som hadde vanskelige samiske navn. De samiske navnene er blitt totalt utelatt. Reakčavuotna ble omdøpt til Lille Leirpollen, Njimmenjárga til Smalfjordnes, Vieltegieddenjárga til Grønnes, Goškesvággi til Lille Molvik og Juovlavuotna til Austertana.

Norsk vri på samiske stedsnavn
Andre samiske navn har bare fått en liten norsk vri, så som Bonjákas skrives Bonakas og Áite vággi skrives Vagge, Stangan eller Stanganas skrives Stangnes.

Kombinasjon av samisk og norsk
Noen navn er også blitt en kombinasjon mellom samiske ord og norske naturbenevnelser. Čammájohka er blitt til Cabmaelven og Fielbmánjárga til Fjelmanes.

Konstruerte navn
Det klareste eksempelet på dette kartbladet er Molvikskjær, et navn som ikke benyttes i M711 der navnet er Válčit eller Válčet på samisk og Skardholmen på norsk. Begge disse navnene benyttes i dag blant folk i dagligtale. Andre navn som er konstruerte kan ha gått inn i dagligspråket, jamfør de vanskelige samiske stedsnavnene. De navnene var jo tross alt nedtegnet av øvrigheten og da var det vel slik det skulle være……

Selv om det gamle samiske navnet er uteblitt eller kommet i parentes på kartet, benyttes det samiske navnet den dag i dag både i samisk og norsk dagligtale. Og dersom du bruker de norske oversettelsene av navnet, har lokalbefolkningen store vansker med å skjønne hvilket sted du snakker om. Det er ikke så lett å vite hvor Teltnes, Tanafjellet, Hvelvebukt, Sørvidden og Hanglefjellet er. Det er ikke så rart, fordi de er konstruerte navn og har etter 100 år fortsatt ikke fått fotfeste i dagligtalen, verken i samisk eller norsk.

Oppsummering
Bakgrunnen for instruksen for bruk av samisk i forbindelse med stedsnavn på kart, var en nasjonalistisk bølge fra 1870-tallet. Man ville løsrive Norge fra unionen med Sverige, og det ble viktig å synliggjøre det norske (Norskdåmen). Norge ble et eget rike i 1905, og myndighetene ønsket at Norge skulle være så språklig og kulturelt “rent” og enhetlig som mulig.

Når nå Statens Kartverk fra 1970-årene har begynt å legge inn de gamle samiske navnene på kartene igjen, kan man kanskje si at den nasjonalromantiske bølgen varte omtrent 100 år i Norge. I samme periode ble det drevet en hardhendt fornorskningspolitikk på alle plan i samfunnet.

Eksemplene i denne gjennomgangen er fra Tanafjorden, men kunne like gjerne vært gjort for en av fjordene rundt Tromsø by, f. eks. i Kaldfjorden, Sørfjorden eller i Lyngen.

Fram til nå har lokalbefolkninga brukt navn ut fra tradisjon, og ikke ut fra hva som står på kartene. I større tettsteder og byer, som Vadsø, Hammerfest, Tromsø, Bodø, Narvik, Bardufoss – der det kommer mange innflyttere, forholder man seg til navnene som står på kartet.

Stedsnavn er viktige kulturminner. Derfor er det viktig med korrekte navn, på kart og på skilt.

Referanser
Gradteig Z 3, Tana, utgitt 1899 og 1954
Kart over Finnmarkens amt, utgitt 1907 og 1937
Topographische Karte von Norwegen M=1:100 000, Blatt Z3,Tana, 1942
Army Map Service 1952, Sheet 2336 III, Trollfjorden, Norway
Topografisk hovedkartserie M711, blad 2335 IV, Tana, 1977
Topografisk hovedkartserieM711, blad 2336 III, Trollfjorden, 1981
Reglement angaaende Fremgabsmaaden ved Afhændelse eller Bortforpakning af Statens Jord og andre den tilhørende Herligheder i Finnmarks Amts Landdistrikt i Henhold til Lov af22de Juni 1863. Givet ved Kongelig Resoluition af 6te mai 1876 (REGL. 1876)
Brev fra Norges Geologiske Oppmaaling 23.12.1886 til den Kongelige Norske Regjerings Forsvardepartements arméambefaling. Hovedarkivet, Statens kartverk, Hønefoss. (NGO 1886 b)
Instruks for detaljmåling, Norges Geografiske Oppmåling, Kristiania. – Kartsamlingen, Statens kartverk, Hønefoss (INSTR, 1895)
Instruks for detaljmåling, Norges Geografiske Oppmåling, Kristiania. – Kartsamlingen, Statens kartverk, Hønefoss (INSTR. 1905)
Gjerde, Willy. Samer og nordmenn i Tanafjorden 1769-1875, folketall – bosetning – samhandling. Institutt for historie, Universitete i Tromsø,1999.
Helander, Kaisa Rautio, Namat dan Nammii. Sámi báikenamaid dáruiduhttin Finnmárkkus Norgga uniovdnaáigge, 2007.
Johansen, Yngve. Samiske stedsnavn i Berlevåg kommune,2003.
del 1-4. Berlevågingen 40-43.
Johansen, Yngve. Rákkonjárga. Iđut 2007.
Kåven, Brita, med flere. Sámi – dáru sátnegirji. Davvi Girji o.s 1995.
Nielsen, Konrad. Lappisk (samisk) ordbok, Vol. I, Vol. II Vol III Universitetsforlaget 1979.
Solbakk, Aage. Deanuleahki sogat historjá, Tanadalen slekter historie. Čálliidlágádus 2001.
Qvigstad, J. De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylke. Aschehoug 1938.
Qvigstad, J. De lappiske stedsnavn i Troms fylke. Aschehoug 1938.

Anbefales
Samisk skolehistorie 4, Davvi Girji o.s, 2010. se her

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Yngve Johansen, Tana
Ragnhild Sandøy, Tromsø

Samefolket har ulik opprinnelse

“Egentlig er samenes opprinnelse ulike grupper, som kom til den skandinaviske halvøya under forskjellige tidsepoker, fra forskjellige retninger og med forskjellige språk. Derfor har de moderne samiske språkene en mer komplisert historie enn navnet finno-ugrisk antyder. Påvirkningen fra og av andre vest-europeiske språk er langt større enn vi har trodd.”

Kilde: Samefolket har ulik opprinnelse
Kilde: Det edle språket

Skal bli artig å høre mer fra denne forskeren.

Les andre kilder i Samenes Historie her

Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural

Ifølge en forskningsrapport på samisk mitokondria fra Universitetet i Uppsala fra 2007 så er det funnet en nylig genetisk link mellom de svenske samene og befolkningene i Volga-Ural som kun går tilbake 2 700 år.

Hovedpunkter:
- Sørsamene har noe annen haplogruppe sammensetning enn nord-samene som kommer av blanding med svensker. Men de to samiske hovedhaplogruppene V og U5b1b1 er fortsatt nærmere halvparten av haplogruppene.
- Samenes hovedhaplogrupper V og U5b1b1 dateres til henholdsvis 7 600 og 5 600 år før nåtid som betyr at disse ankom de samiske områdene like etter istidens slutt gjennom kontinental-europa og/eller gjennom øst-Europa.
- Samenes haplogruppe Z som er funnet lavfrekvente hos samene og i nord-asiatiske populasjoner og som mangler helt i europeiske populasjoner er nært beslektet med tilsvarende grupper funnet i Finland og i Volga-Ural. Dette betyr at det har vært en immigrasjon til de svenske samiske områdene fra Volga-Ural som dateres til 2 700 før nåtid.

“A recent genetic link between Sami and the Volga-Ural region of Russia*

The genetic origin of the Sami is enigmatic and contributions from Continental Europe, Eastern Europe and Asia have been proposed. To address the evolutionary history of northern and southern Swedish Sami, we have studied their mtDNA haplogroup frequencies and complete mtDNA genome sequences. While the majority of mtDNA diversity in the northern Swedish, Norwegian and Finnish Sami is accounted for by haplogroups V and U5b1b1, the southern Swedish Sami have other haplogroups and a frequency distribution similar to that of the Continental European population. Stratification of the southern Sami on the basis of occupation indicates that this is the result of recent admixture with the Swedish population. The divergence time for the Sami haplogroup V sequences is 7600 YBP (years before present), and for U5b1b1, 5500 YBP amongst Sami and 6600 YBP amongst Sami and Finns. This suggests an arrival in the region soon after the retreat of the glacial ice, either by way of Continental Europe and/or the Volga-Ural region. Haplogroup Z is found at low frequency in the Sami and Northern Asian populations but is virtually absent in Europe. Several conserved substitutions group the Sami Z lineages strongly with those from Finland and the Volga-Ural region of Russia, but distinguish them from Northeast Asian representatives. This suggests that some Sami lineages shared a common ancestor with lineages from the Volga-Ural region as recently as 2700 years ago,"

Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Kilde: A recent genetic link between Sami and the Volga-Ural region of Russia

Samer har røtter i Syd-Europa

Ifølge en forskningsrapport fra Universitetet i Pavia i Italia så deler den ene halvdelen av samenes mitkondira (Ursula) en 9 000 år gammel kvinnelig genetisk forbindelse med Berberfolket i Nord-Afrika. Dette bekrefter ifølge forskerne at sør-vest Europa var et overvintringssted for jeger- og fangstbefolkningen under siste istid og en kilde for gjenbosetningen av Europa etter siste istid.

Mitokondria arves kun fra mor til datter og kan derfor si noe om kvinnenes vandringer i forhistorien. Genetiske analyser viser at kvinner og menn har hatt forskjellige forhistoriske vandringer.

“The sequencing of entire human mitochondrial DNAs belonging to haplogroup U reveals that this clade arose shortly after the “out of Africa” exit and rapidly radiated into numerous regionally distinct subclades. Intriguingly, the Saami of Scandinavia and the Berbers of North Africa were found to share an extremely young branch, aged merely approximately 9,000 years. This unexpected finding not only confirms that the Franco-Cantabrian refuge area of southwestern Europe was the source of late-glacial expansions of hunter-gatherers that repopulated northern Europe after the Last Glacial Maximum but also reveals a direct maternal link between those European hunter-gatherer populations and the Berbers."

Kilde: Saami and Berbers—An Unexpected Mitochondrial DNA Link

Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Sjøsamisk joik: rester av en urgammel poesitradisjon

Etter 11 års innsamlingsarbeide kunne konservator i nordnorsk folkemusikk Ola Graff presentere et sjøsamisk tradisjon man trodde var utdødd hadde overlevd til nyere tid i Måsøy kommune. Han fant de samme poetiske elementene som opptrer i de aller tidligst kjente joiketekstene fra det kemi-samiske området på 1600-tallet. Den sjøsamiske joiken skiller seg ut fra den reindriftssamiske joiken på to viktige punkter.

Sitert fra intervju av Ola Graff på forskning.no

“- Denne arkaiske, sjøsamiske tradisjonen som har greid å overleve på nordkysten av Finnmark, skiller seg fra reindriftssamenes joik på to måter. På den ene siden er den mer fornorsket ved at norsk tonefølelse har glidd inn og blandet seg med den gamle samiske tonefølelsen, og slik at framførelsen kan ligge nærmere synging enn joiking. På den andre sida har Måsøy-tradisjonen fast rytme og faste tekster som er formet ved å smake på ordene ut fra en poetisk språkfølelse. Poetiske virkemidler er blant annet bokstavrim og en forsiktig bruk av enderim – en joiketradisjon mer lik dikt enn joiketekster vanligvis er, forteller Ola Graff.

Dette synes ikke å være resultat av fornorskning, men tvert om rester etter en eldre samisk poetisk tradisjon."

Kilde: Rester av en urgammel poesitradisjon
Kilde: Kjærlighetsjoik på nett
Kilde: Om kjæresten vil jeg joike
Kilde: Portrett av en sjøsamisk joiketradisjon

Les også Karelsk joik
Les også:Joik i en særstilling i Europa

Les andre saker i Samenes Historie her

Samene - en genetisk unik urbefolkning

Dette var tittelen til en samleutgivelse fra 1996 av professor emeritus i genetikk Lars Beckman (1928-2005) ved Umeå Universitet. Dr Beckman studerte samenes genetikk i 40 år uten å komme nærmere spørsmålet om hvor samene egentlig kom fra.

Han kom til følgende oppsumering:

- Samene viser store avvik fra alle andre befolkninger.
- Alle samiske grupper likner hverandre genetisk selv om det fins endel frekvensforskjeller mellom finske, norske og svenske samer og mellom svenske samer i Sverige.
- De genetiske forskjellene mellom de samiske gruppene kommer sannsynligvis av tilfeldige genetiske variasjoner i små isolerte populasjoner og varierende grad av blanding mellom andre populasjoner.
- I visse genetiske markører viser samene likheter med asiatisk-mongoloide populasjoner, i andre med europeiske populasjoner, mens visse andre markører som f.eks i mitokondria DNA fremstår som “samespesfikke”, dvs typisk for samene.
- Sammenlikninng mellom samer og andre populasjoner gir ingen entydige belegg for at samene skulle ha et asiatisk opphav. De samlede resultatene peker i stedet på at samene er en europeisk urbefolkning med en unik genetisk konstitusjon.
- Det er tydlige tegn på samisk genetisk innflytelse hos andre folk i geografisk avgrensende områder.

Beckman referer videre til to studier fra 1954 og 1973 hvor det samiske innslaget hos henholdsvis svensker og finner beregnes til å være 10% og 15% . Han referer også til diego blodgruppe (DIA) som eksisterer fra 5-25% i mongoloide og indianske populasjoner (og latin-amerikanske) er totalt fraværende hos samer.

Kilde: Samerna – genetisk unikt urbefolkning – Fyra decenniers genetiska studier av svenska samer – från blodgruppeer till mitokondriellt DNA
Kilde: Samerna år en europeisk genetisk unik urbefolkning! – Samefolket 8/1997

Les andre saker i Samenes Historie her

Samene genotypiske og fenotypiske europeere

Det ifølge professor Markku Niskanen ved universitetet i Oulu i en artikkel fra 2002 hvor han tok en ny kritisk gjennomgang både eldre skalle-metriske målinger og genetiske data hvor han sammenlikne disse med skandinaviske, europeiske og asiatiske folkeslag. Han konkluderte med at samer og finner er genetiske europeiske og at spesielt finner er nære de nord-europeiske befolkningene. Han observerte også at selv de finsk-ugriske folkeslagene rett vest for Uralfjellene i hovedsak var genetisk europeere.

Oppsummering av enkelte punkter:

1) Alle finsk-ugriske folkeslag i Europa er fenotypiske og genetypiske typisk europeiske.
2) Mongoloide fysiske trekk er ikke mer vanlig hos samer og finner enn hos europeere.
3) Samer og finner har paleo-europeiske trekk som feilaktig er blitt feilaktig oppfattet som mongoloide trekk.
4) “Mongoloid indeks” fra skalle-metriske data viser at samer og finner ligger omkring Europa gjennomsnittet.
5) Samer har store kraniometriske distanser til alle andre befolkninger men er nærmest finner (se bilde).
6) Samer og finner kan ikke ha vært samme befolkning for 4-5000 år siden.
7) Samer har store genetiske distanser til alle befolkninger men er nærmest finner.
8) Samer har liknende genetisk distanse til nenetserne og mongolske folk som øvrige nabobefolkninger.
9) Samenes forfedre seperarte fra den øvrige europeiske for over 10 000 år siden.

Kilde: The Origin of the Baltic-Finns from the Physical Anthropological Point of View

Les andre saker i Samenes Historie her

Samer på Røst

Ifølge filolog Finn Myrvangs utgivelse Nøkkelen til Utrøst fra 1994 så eksisterer det samisk språkmateriale i enkelte norske stedsnavn på Røst.

Enkelte eksempler:

“Mæritneset i Røst, men her må vi i det minste tru at vi har å gjere med det samiske kvinnenamnet Máret".
“Kumannskallen /“ku:ma ska / i Røst er ein seigrunn, men går med stort brott i tung sjø. Meir tilforlateleg enn eit elles ukjent norsk kumann verkar derfor det nordsamiske gupmat buldre” (truleg i aktioform gupmam) eller gupma “bulder” (i så fall med gammal gentiv på n?). Jfr. elles lulesam. kumaitit “dåna, brusa” (Grundström)."
“Skumvær /skomvær/ i Røst er ein lett kuven bergholme med to lange, nokså djupt innskorne og svaktavsmalnande vikar, noko oversiktsfoto også viser [Myrvang 1994: 20f]. Altså må skubme definert som “vik” så vel som “djup dalkjusa i berg” mm. [Collinder] vere relevant, sjølv om desse tydingane er henta frå svensk side og vi frå Ofoten og Tysfjorden berre kjenner ordet nytta om “det innerste av en traktformig dal” [Qvigstad 1944 nr. 783]. Men skubme finst og forklart med “dal som slutar mot bergvägg eller sluttning” [Spiik 1994: 22], og slik ender også dei to vikane i Skumvær lett trektforma dei med."
“Vippstøskallen i Røst .. er fiskeplassar, og begge namneformene synest å vere tautologiske: … mens lulesam. vihpat tyder “länge någonstans)”, ei tyding som nordsamisk vihpat ikkje har no. Den lulesamiske tydinga kan vi samanlikne med det vesterålske “han støest ikkje der” [om fisk]."

Myrvang skriver også at enkelte av stedsnavnene kan ha vært gjennom flere lyndenringer i norsk og at de kan ha vært lånt inn i norsk allerede i middelalderen. Det samiske navnematerialet kan peke mot lulesamisk. Det er også metodiske vansker fordi vesterålsamisk er dårlig dokumentert og det eksisterer ingen dokumentasjon på Røst-samisk..

Det er ifølge arkeolog Alf Ragnar Nielsen funnet klare samiske kulturminner på Verøy.

Kilde: Nøkkelen til Utrøst

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les andre saker i Samenes Historie her

"Øya Lófót ligger utenfor Finnmörk"

Det ifølge Landnåmabok (Melabók) som ble nedskrevet på Island på 1100-tallet om Islands bebyggelse fra 870 e.kr. Her skrives det bl.a om Olaf Tvennumbruni fra øya Lófót (Vestvågøy):

“Olaf Tvennumbruni het en mann som for
fra Lofot til Island. Han tok hele Skeid
mellom Tjorså og Sandløk [sørvest på
Island]. Han var en stor blotmann. Olaf
bodde på Olafsvellir, og han er hauglagt i
Brunahaugen under Vardefjell.”

Endelig kommer det frem at:

“Olafr Tvennumbruni fór til Islands af
eyju theiri er Lófót heitir; hún liggr fyrir
Finnmork.”

Kilde: "Hann for af Lofot til Islandz av Sigbjørn Lauritzen – Lofotboka 2 – årbok for Lofoten ":http://varoyrhs.com/lofotboka/pdf/Lofotboka%2002%20PDF.pdf

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les andre saker i Samenes Historie her

Kystsamene i Västerbotten

Ifølge professor i arkeologi Noel D. Broadbent ved USA’s nasjonalmuseum så er det bevis for at det var en kystsamisk befolkning i Västerbotten. Han mener samene i tidligere tider må ha bebodd et mye større område og hatt ett mer variert livsgrunnlag enn i nyere tid. Han mener å se kontinuitet 7 000 år tilbake i tid i det arkeologiske materialet . Den kystsamiske befolkningen ble endelig drevet ut fra området mellom 800-1300 e.kr. noe som også skal ha vært beskrevet i tidlige historiske kilder. I sin siste bok “Lapps and Laberynths” oppsumerer han funnene i 17 punkter. (Bilde til høyre viser reindriftssamer ved kysten av Västerbotten.)

1) Seen in terms of economy, settlement, technology, ideology and religion, all the components associated with the processes of Saami ethnogenesis have been identified in north¬ern coastal Vasterbotten, and there is little difference in these respects from Northern Norway, interior Sweden or Finland.

2) There is a long-term historical trajectory in coastal Vasterbotten from the deep past and into late prehistory defined by circumpolar adaptive strategies at the local, regional and World System levels. This is seen through settlement organization and cultural landscapes, as well as networks of travel, trade and resource exploitation.

3) Coastal settlements were highly dependent on sealing and occurred in cycles coinciding with peaks in regional productivity. These periods also led to the expansion of European and Eurasian technologies, ideologies and economies into the North, and these were read¬ily adopted by northern societies.

4) Coastal societies during the Metal Ages (Bronze Age and Iron Age) manifested their territo-ries along the Bothnian coast through cairn graves that segmented the shores and bays into units 5-15 km in length, depending on topography. These hunting and pastoralist systems continued into historic times, even after Christianity had taken possession of the dead.

5) The coast and interior were intimately connected through natural east-west networks, eco-nomic routes and interdependencies. As seen by artifact distributions, these connections were intensified during the Early and Late Metal Ages, but were also in evidence during the Mesolithic/Early Stone Age. These social connections enabled reciprocal utilizations of interior and coastal resources, both of which were subject to major population cycles. Peaks in resources facilitated periods of semi-sedentism, as well as periodic depopulations and re-settlements of both regions, referred to as “punctuated sedentism.” This was most likely the basis of pre-agrarian sustainability.

6) From at least the first centuries A.D. there was a well-organized coastal settlement system incorporating hunting, animal husbandry and, with certainty from A.D. 500, intermittent cultivation on the North Bothnian coast. Iron working was practiced during the whole period and had both practical functions (tools, ornaments and boat rivets) and symbolic meanings.

7) Bothnian coastal societies were organized in bands analogous to Saami sijddas/siidas, flex-ible groups of three to five, but sometimes up to nine households. These groups were involved in collective hunting and herding strategies. The largest aggregations occurred during the Viking Period during which there was an intensification of husbandry, seal hunting, fur trapping and trade.

8) Settlements in the coastland were based on the seasonal exploitation of seals on the outer coast and animal husbandry within 8-10 1cm of the coast. These were analogous to shiel¬ings (cf. Rathje 2001). Seasonal indicators show that the sealing sites were occupied during late winter, spring, summer and fall. There also is evidence that domestic animals were kept on sealing sites, some of which were year-round. Storage caches indicate economic planning beyond subsistence needs. There is evidence that sealers were part of an orga¬nized trading network with local trading sites. Boat building was part of the local system and may have been one incentive for operating forges on or near beaches.

9) The ritual bear burial at Grundskatan, iron slag placed in hearths in dwellings, and circu¬lar sacrificial features of Saami type are longue durée expressions of Saami identity. Saami religion was syncretistic and incorporated Germanic/Norse grave forms, including crema¬tions, and thereafter shifted to Christian practices.

10) The north to south transect between Stor-Rebben Island and Hornslandsudde shows that there were coastal Saami settlements between latitudes 6i° and 65°N. The hut forms, consisting of contemporary oval, round and rectilinear forms, suggest that there were interactions at the settlement level with Germanic and Finnish groups, particularly during the Viking Age. These sites were located in regions well north of contemporary Germanic Iron Age settlement territories and deep within such regions. The northern region was predominantly Saami, and hut-based sealing was probably a Saami specialty. It is probable that there wàs a high degree of mutually beneficial economic interaction, as well as in iron technology and religion.

11) Linear alignments of huts relate to aggregations of hunters and herders involved in larger- scale activities. These arrangements reflect intensified production of surpluses for trade.

12) The chronology of the sealing sites spans from A. D. 1 to 1279. There were three periods of expansion: ca. A.D. 100-400, A.D. 400-600 and A.D. 800-1100. There was a regression during the seventh century, which was a regional-wide period of decline. By A.D. 1279 all the coastal sealing sites along the Bothnian coast had been abandoned.

13) The abandonment of the sealing sites coincides with other major changes throughout northern Europe, including the beginnings of the Little Ice Age, but, above all, the for¬mation of the Swedish state and the expansion of the Christian Church into the North. Systematic colonization by Swedish settlers and new systems of land tenure resulted in the assimilation of many coastal hunter-gatherers/herders as settled Christians and as land owners. Many Saami, as well as other non-Christians, probably made this change with little difficulty. The remaining populations were displaced inland.

14) Place-names referring to Lapps are found along the whole Bothnian coast with the greatest density in Våsterbotten. These place-names reflect the interactions of Saami with non- Saami (Finns and Swedes) and coincide with the colonization of the northern coastal Våsterbotten, and also with areas with reindeer pastoralism. Seventy-four place-names with reference to reindeer are found in Skellefteå Municipality, 37 of which refer to intensive (non-nomadic) reindeer husbandry.

15) Herring fisheries rapidly expanded northward starting in the thirteenth century, and small harbors and chapels soon dotted the Bothnian coasts. The stone labyrinth is interpreted as an iconic Christian symbol that marked the Swedish appropriation of coastal territory and religious hegemony throughout the Bothnian region.

16.) In the fourteenth century the state began to systematically tax resources, regulate trade and cut off the east-west networks that had been operating for thousands of years. This also led to an artificial border with the interior and the creation of increasingly reindeer-dependent societies. According to historical accounts in Sweden, small herds became large herds with fewer owners starting in the sixteenth century, requiring greater pasturing, leading to nomadic herding in many regions.

17) In Vasterbotten, Norrbotten and northern Angermanland, the Forest Saami lived on into the nineteenth century in the same ways the coastal Saami had before them. The coastal settlers of Swedish Vasterbotten still lived in coastal territories analogous to those who came before them, hunted seals and fished in household- and village teams, made boats and nets using Saami methods, used Saami taboo words, and still believed in reindeer herding forest spirits.

Les også Sveriges Radio Samer bodde i Stockholm och Baltikum med intervju av professor Broadbent.
Les også NRK Nordnytt:– Her bodde det samer i gammel tid

Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samer i slekt med Aleutene?

Ifølge et studium publisert i 2007 ved et spansk universitet kan det være en felles urgammel genetisk kobling mellom samer, finner, nordvest russere og aleutene som går tilbake til sørlige Sibir.

Aleutene skal ha bebodd øyriket Aleutene siden 9000 før nåtid og er ifølge studiet genetisk forskjellig fra eskimoene og indianerne som er i overenstemmelse med aleutenes distinktive kultur og antropologi. De viser i mindre grad slektskap med indianerne.

Det mulige slektskapet med samer, finner og nordvestrusserne indikerer ifølge forskerne en mulig urgammel fellesforbindelse til området omkring Baikalsjøen i sørlige Sibir som i dag er buryuat folkets kjerneområde men skriver samtidig at andre forklaringer enn dette ikke kan forkastes for denne likheten.

HLA eller Human leukocyte antigen er et gen relatert til menneskenes immunfosvarsystem og er å finne på kromosom 6 i det menneskelige genomet.

Kilde: HLA genes of Aleutian Islanders living between Alaska and Kamchatka suggest a possible southern Siberia origin

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samiske gårder på Øksnes

I bokverket Gård og Slekt i Øksnes av lokalhistoriker Borgos kommer det frem at flere av gårdene i Øksnes, Vesterålen ble ryddet eller bebodd av samer og at flere gårdsnavn kan ha opprinnelg rot i samisk språk.

I heftet “De er her ennå” (1999) av bl.a Borgos kom det fram at 15% av befolkningen i Øksnes var samiske ved folketellingen i 1801.

Kilde: Gård og Slekt i Øksnes. Bind III

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samene primært en marin kultur i 1597

Det ifølge svenske skattemantall for samene i Lule og Torne lappmarker publisert av Lenvik Museum. Av de ca 500 registrerte i det svenske skattemantallet så utgjorde 75% sjøsamer og de resterende 25% fjellsamer. Det svenske manntallet inkluderte sjøsamene fra Ofoten til Varanger untatt Tysfjord.

Kilde: Berättelse om Lule och Torne Lappmarker och de dithörende Lappbyarnes olika skattskyldighet til Sverige, Norge eller Ryssland 1597 i Nya Handlingar rørande Skandinaviens Historia

Les om andre saker i Samenes Historie her

Novgorods Første Krønike

Novgords Første Krønike for 1016-1471 som er den eldste kjente dokumentet fra det gamle Novgorod er nå tilgjengelig på nett i engelsk oversettelse. Det synes ikke å eksistere noen spesielle oppføringer om samer men beskriver krigshandlinger som må ha skjedd delvis i de samiske områdene.

Novgorods første krønike er den eldst kjente av de øst-slaviske krønikene og omhandler hendelser fra 1071 til 1471. Det foreligger lite materiale om samer i denne krøniken men inneholder beretninger relevante for nordområdene om krigshandlinger mellom nordmenn (murmaner) og karelere (korel) som det nok er lite tvil om også delvis foregikk i samiske områder. Det fins flere samiske stedsnavn og ord i negativ betydning som viser til karelere. Her et utrag hvor murmanerne er nevnt.

1411: “By order from Novgorod the Posadnik of the Dvina, Voyevoda Yakov Stepanovits went from the country beyond the Volok to make war against the Murman people, and ravaged their country”

1419: “The same year the Murman people^ to the number of 500 men coming in vessels and boats made war on the Korel- villages in [the district of] Arzuga and on the villages^ of the country beyond the Volok, namely: Nenoksa, the monastery of St. Nikola in the KoreP country, Konechny village, the Yakov gulf, the Ondreyan shore, Kig and Kyar islands, Mikhail monastery, Chiglonim and Khechinima ; they burned three churches and slew Christians and monks. But the men from beyond the Volok destroyed two boats of the Murman people ; the others escaped out to sea.”

1444: “The same year the Korel people attacked the Murman people, slaughtered them, and ravaged their lands, and returned with plunder in good health.”

1445: “The same year the Murman Svei’- came in force by surprise to the Dvina^ beyond the Volok, to Nenoksa, plundering and burning, killing people and making many captives. And the people of the Dvina having heard, came up quickly, slew some and sent about forty to Novgorod, putting to death their Voyevodas Ivor and Peter and a third one; a few others jumping into their boats escaped.”

Kilde: The First Chronicle of Novgorod 1016-1471

Les andre saker i Samisk Historie her!

Om Terfinnas og Boermas

En dybdtgående og detaljert analyse fra 1940 av Ottars beretning som nå er publisert på nett kom de fram til at Ottars finner og terfinner var samer og at boermas var karelere. Forfatteren mener også at det var samisk språkstoff i beretningen bl.a at forleddet ter- trolig har kommet fra østsamiske eller proto-samiske tarja-. Det diskuteres også hvorvidt ordet boermas kan ha kommet til Ottar via samisk.

Alan S C Ross (1907-1980) var en britisk linguistiker ved University College London.

Kilde: The Terfinnas and Boermas of Othere

Les om andre saker på Samisk Historie her!

(Bilde: Kola halvøya, fra samisk Guoládat )

Samene og Lofotfiske i eldre tid

“Det er interessant i seg selv at den aller tidligste skriftlige kilden vi har som nevner fiskeri, forteller om samiske fiskere.” Dette skriver Alf Ragnar Nielssen som er førstekonservator ved Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo. I artikkelen “Samene og Lofotfiske i eldre tid”. Han konkluderer med at materialet etterlater liten tvil om høy alder på samisk deltakelse i det kommersielle fiske i Lofoten.

Nielssen baserer sine konklusjon på historiske kilder, arkeologiske funn og språkvitenskaplige funn i Lofoten. Stedsnavnsmateriale viser sannsynligvis 50 samiske rorvær hvor 25 på Austvågøy, 15 på Vestvågøy og 5 på hver av øyene Flakstadøy og Moskenesøy. Navneutvalget baseres seg på finn- og lapp- navn men også samiske stedsnavn lånt inn i norsk inkludert velkjente Svolvær.

Svolvær ble kalt Suoluer i 1567 hvor førsteleddet er mistenklig likt samiske suolu som betyr øy på samisk.

Kilde: Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les om andre saker i Samisk Historie her

Sjøsamer angrep høvdingsete

Sjøsamer skal ha angrepet og okkuppert Sigurd Ranesøn høvdingsete på Steig på 1100-tallet ifølge Qvigstad’s Sjøfinnene i Nordland fra 1929 som nå er publisert på nett av Lenvik Museum. Sigurd Ranesøn rømte til Bjarkøy. Episoden kan ha rot i beskatningen av samene.

Just Knud Qvigstad (1853-1957) var språkforsker på samiske språk som utgav en rekke viktige bidrag til samisk historieskrivning innenfor samisk språk og kultur. Gjennom flere reiser samlet han inn et omfattende materiale som han utgav som samiske ordbøker, samiske sagn og eventyr og samiske stedsnavn.

I sitt verk Sjøfinnene i Nordland redegjør han for den historiske utviklingen av den sjøsamiske befolkningen fra de tidligste skriftlige kildenene fram til 1900-tallet. I sin samtid tegner han et bilde av en sjøsamisk befolkning som helt eller devlis er gått opp i den norske befolknngen spesielt i ytre og sydligere strøk.

Qvigstad er uenig i at det ikke skal har vært en sjøsamisk befolkning i Lofoten til tross for at både fogdenene i Lofoten og Vesterålen i 1591 skrev at det ikke fantes eller noen gang skal ha fantes samer i området. Qvigstad mener disse må ha henvist til fjellsamer eller reindriftssamer fordi i en annen kilde fra 1609 omtales sjøsamer både i Lofoten, Vesterålen og Andøya.

Kilde: Sjøfinnene i Nordland

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten

Les om andre saker i Samisk Historie her