Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord samene

Samisk stedsnavnsmateriale i russiske aktstykker

Da professor Broch i perioden 1928-1932 fikk adgang til russiske arkiver så ble det funnet aktstykker angående skattleggingen av samene vest for Vardø. Her fremkommer det i et aktstykke fra 1624 som viser til tidligere russisk skattlegging på 1500-tallet at de russiske skatteoppkreverne ofte adopterte de samiske navnene på sine ferder helt syd til Mala eller Málatvuotna eller Malangen.

Lappebyen Tenotega – Dænodâk (Vestertana)
Lappebyen Lavas guba – Lágesvuotna (Laksefjord) / (guba = fjord)
Lappebyen Lemja – Læv’dnjâ (Porsangerfjord)
Lappebyen Lava šnory – siste ledd samisk nuorre
Lappebyen Kam guba. – Gamâ-vuodna (Komagfjord)
Lappebyen Bezve rje. – Ukjent.
Lappebyen Lakonjarga – Laggonjargâ / (landet mellom Kåfjord, Altafjord og Langfjord)
Lappebyen Pur guba. – Buw’rovuonnâ (Burfjord)
Lappebyen Spindaj ostrov – Spildra (ostrov = øy)
Lappebyen Okši guba. – Ak’šo-vuodna (Øksfjord)
Lappebyen Velmijev. – fra samisk vealbma stilleflytende elv, ukjent sted.
Lappebyen Manin. – Ukjent
Lappebyen Poveno ši – Ukjent
Lappebyen Ivgej – Iw’og (Lyngen)
Lappebyen ved Ivceskij Volok. – Ukjent.
Lappebyen Rybja guba. – Ordrett Fiskefjord
Lappebyen Nerjeneci. – Ukjent
Lappebyen Voronja guba. – Oversettelseslån? fra Garanos vuodnâ ravnefjorden?

Lappebyen Malovolocok. – Malag-muot’ke? (Malangseidet).
Lappebyen Mala – Malangen

Og fra Varanger oppover Tanaelven lappebyene:

Lappebyen Uts re ka. – Ohcejohka (reka = elv)_
Lappebyen Silenga – Ukjent
Lappebyen Avjevary. – Aviovarre

Ellers så kommer det fram i teksten at det russiske navnet på Grense-Jakobelv Vorjama tilsvarer det samiske navnet Vuorjánjohka.

Kilde: Russiske Aktstykker av Borch og Stang – Oslo 1961

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske gener påvist hos Nordkarelere

Ifølge en genetisk undersøkelse av mitokondria og Y-kromosomer utført av Dr Lappalainen ved Universitet i Helsinki i 2007 har karelere og spesielt nord-karelere assimilert lokalt en betydelig samisk befolkning spesielt i Viena distriktet.

Sitater:

Haplogroup U is an ancient European haplogroup with an age as great as 55,000 years (Richards et al. 2000), and it had a very old coalescense of age also in our analysis. U5b1b1, the so-called “Saami motif ”, was very common among the Karelian populations especially in Viena, which, together with the high frequency of D5 and the presence of Z, is a clear sign of shared population history for the Saami and Karelians (Ingman & Gyllensten 2006). This is also supported by archaeological evidence, since many prehistoric cultural features of the Saami people have arrived from the east via Karelia.

The eastern elements in the mtDNA variation of the Baltic Sea region are intertwined with the Saami influence. Recent studies of the mtDNA variation among the Saami show a link to the Volga-Ural region (Tambets et al. 2004, Ingman & Gyllensten 2006), which is now shown to exist also among the Karelians and, to a lesser degree, among the other populations from the Baltic Sea region as well.

Less pronounced local admixtures with other populations include Saami influence especially among the Karelians

Kilde Migration Waves to the Baltic Sea Region

Les også Samenes genetiske opprinnelse fortsatt ett mysterium
Les også Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

"Mearrasámiid birra"

Skolelærer og redaktør Anders Larsen 1870-1949, fra Kvænangen skrev boka «Mearrasámiid birra», på sin egne sjøsamiske dialekt som i 1947 ble oversatt av Just Qvigstad og utgitt som «Om sjøsamene»:

«Mange av norsk ætt vil ikke høre at nogen av deres forfedre var rene samer. De blir nesten sine hvis nogen antyder det. En sjøsamekone kom engang til en norsk familie og begynte å tale til dem som slektning, hun fortalte at efter hvad hun visste var de i slekt. De blev forundret og en av dem gikk til oldefaren og spurte: «Vet du at det er sameblod i vår slekt?» «Jeg har hørt at en samepike i fordums tid er kommet i vår slekt» svarte oldefaren. Nordmennene liker ikke at samene begynner å kalle dem slektning, når de ikke er i nær slekt. Derfor har de det ordtak: «De er attenmenninger liksom, finnan.»

Boka har skildringer fra sjøsamiske områder i Kvalsund, Porsanger, Alta og Kvænangen.

- Om sjøsamene

(Bildet er av sjøsamer i Laksefjord, Lebesby)

Nordmenn felte trærne de tok bark av, Samer lot de stå- trærne levde videre i 300 år

Både nordmenn og samer som bodde i nordlandskommunen Saltdal for 400 år siden hugget innerbarken av furua.

Men mens andre nordmenn fjernet all bark eller hugde ned trærne tok samene bare endel av barken. Derfor kan de 400 år gamle trærne fortelle sin historie i dag.

Kilde – NRK Nordland

Sørsamiske ord og stedsnavn funnet i dialekter i Nordmøre

Det ifølge lokalhistoriewiki.no som viser til en rekke kilder. Det kommer fram at en rekke ord i dialekten som synes å ha et samisk opphav, en regneremse på finsk (samisk), finnfadervår og stedsnavn både med utgruppenavnet nordmenn har hatt til samene, navn med både norsk og samisk innhold og rent lydlånte samiske stedsnavn. Ifølge artikkelen så viser både arkeologi og historiske kilder til lang samisk tilstedeværelse i området.

Kilde Samisk historie på Nordmøre og i Sør-Fosen

Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.
Les også Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes genetiske opprinnelse fortsatt ett mysterium

Det skriver Dr Sarkissian ved Universitetet i Adeleide. Det er ifølge ham genetisk kontinuitet mellom dagens samer og de som levde for 200-300 år siden, men genetisk diskontinuitet med forhistoriske populasjoner. Det faktum at grunnleggerhaplotypene til de to største mitokondria haplogruppene V og U5b1 også er å finne spredt ut lavfrekvent over store deler av Europa har gjort det vanskelig å finne opprinnelsen til de haplotypene som grunnla den samiske befolkningen.

Det ga også et grunnlag for å analysere de 3500 år gamle levningene i Murmanskfjorden og de i 7500 år gamle levningene Karelen som begge er å finne i nåværende og tidligere samiske språkområder. Det faktum at samiske haplotyper ikke er å finne i disse gamle befolkningene foreslås følgende forklaringer av forfatteren:

  • Samene innvandret senere enn bronsealderen
  • Den gentiske påvirkningen på de omkringliggende befolkninger var svak
  • Samenes forfedre kom fra Vest-Europa langs norskekysten for deretter å være i isolasjon fra befolkninger i Øst- og Nord-Øst Europa.

Den eneste måten å teste den siste hypotesen på er ifølge forskeren å analyse levninger fra den vestlige innvandringsruten opp hele veien til sub-arktiske strøk.

Les også Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden

Det ifølge Dr Sarkissian ved Universitetet i Adeleide, Australia. De analyserte levningene ble utgravet på øya Bolshoy Oleni Ostrov (Porosaari) ytterst i Murmanskfjorden. Av de analyserte mitkondria fra levningene så var 39% av “europeisk” opprinnelse og 61% av “sibirsk” opprinnelse. Den sibirske delen viste størst likhet med hele Sibir men med størst tyngde mot øst-sibirske populasjoner. Hverken de sibirske eller de europeiske haplotypene var å finne hos dagens samiske befolkninger bortsett fra en sibirsk haplotype tilhørende haplogruppe Z1a som er å finne i noen samiske befolkninger.

I arkeologisk kontekst så er det få spor av østlige påvirkninger i Fennoskandia og Nord-Vest Russland og har i stor grad blitt forklart befolket gjennom innvandring av den paleolittiske Ahrensburg kulturen som hadde sin opprinnelse i Europa. Bolshoy Oleni Ostrov i Murmanskfjorden er av de få arkeologiske funnstedene som tyder på østlige påvirkninger. De analyserte levningene har i tidligere fysisk-antropologiske analyser blitt betraktet som av asiatisk opprinnelse og i arkeologisk kontekst med Ymyakhtakh kulturen i Yakutia og Taimyr halvøya (ikke redegjort for i denne avhandlingen).

Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe
Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe

Les også Samiske graver DNA analyser
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske graver DNA analysert

Det ifølge en større avhandling av Dr Sarkissian ved Universitetet i Adeleide, Australia. Det er levninger av 42 individer fra ca 200 til 300 år tilbake fra Chalmny-varre gravplass på Kola som er blitt analysert for mitokondria. Gravplassen har historisk sett blitt betraktet som en samisk gravplass. Resultatet av analysen viser ikke overraskende at det er samer som er begravet på gravplassen ettersom både haplogruppefrekvenser og haplotyper er like de som er sett i andre nålevende samiske befolkninger.

Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe
Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe

Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere

Det ifølge en ny forskningsrapport fra institutt for biologisk evolusjon ved Universitetet Pompeu Fabra i Barcelona. De analyserte to 7000 år gamle levninger fra mesolittisk tid fra La Brana-Arintero i Leon som er i det nordvestlige Spania. Disse to individidene hadde mitokondria gruppetilhørighet til U5b2c1 som er forholdsvis sjeldent i nåværende europeiske befolkninger men som var vanlige hos mesolittiske jegere og samlere i Sentral og Nord-Europa. Dette tyder på ifølge forfatterne på bemerkelsesverdig genetisk ensartethet hos de gamle mesolittiske jeger og samler folkene over store geografiske områder. Deres autosomale DNA viser at de liknet mest på Nord-Europeere og ikke områdets nåværende befolkning inkludert Baskerne.

Kilde Genomic Affinities of Two 7,000-Year-Old Iberian Hunter-Gatherers
Kilde Supplementary material

Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Det ifølge arkeologen og fylkeskonservator i Vest-Agder Frans-Arne Stylegar til Klassekampen/NRK Sapmi. Det kommer fram dersom tolkningen av funnene som samiske er riktig, må en betydelig del av bosetningsekspansjonen i områder som blant annet Østerdalen i vikingtid ha foregått på bekostning av en eldre, samisk befolkning, mener arkeologen: – Skriftlige kilder ser ut til å beskrive en situasjon i vikingtid og tidlig middelalder der samer eller «finner» holder til i grensetraktene mellom Sverige og Norge atskillig lenger sør enn den historiske grensen i Rørostraktene. Funnene skal ha inkludert Boaššusteinen.

Kilde – Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt – NRK Sapmi

Les også Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Ingen arkeologisk kontinuitet i det ursamiske språkets hjemland

Det skriver språkhistoriker Petri Kallio ved Universitetet i Helsinki i en gjennomgang av forskningsstatus angående det samiske språkets historie. Kallio bruker gjennomgår i hovedsak låneord i tidlig samisk og finsk fra tidligere indo-europeiske språk for å belyse det samiske språkets forhistorie. Det ursamiske hjemlandet plasserer han fra Innsjø-Finland og innsjøen Ladoga.

Hovedpunkter:

  • Det ursamiske hjemlandet var i og mellom Innsjø-Finland og innsjøen Ladoga.
  • Det ursamiske hjemlandet viser arkeologisk diskontinuitet mellom steinalder og bronsealder pga av en massiv kulturell bølge fra det som senere ble volga-finske områdene.samiske språk/dialekter i dag.
  • De første bølgene med bronsealderinnvandringer var ikke proto-uralske, men søsterspråk til proto-uralsk, derfor er det også funnet lite paleo-europeisk vokabular i finske språk.
  • Ursamisk var opprinnelig en dialekt av proto-uralsk i begynnelsen av første årtusen f.kr noe som betyr at proto-uralsk må være adskillig yngre enn tidlgiere antatt.
  • 500 f.kr så var fortsatt proto-samisk en dialekt av det felles samisk-finske førspråket.
  • Det proto-finske språket må ha inkludert de sørlige kyststripene i Finland, det Karelske nesset og Estland.
  • Lydendringer som kom i ursamisk og videre i de kjente samiske språk og dialekter kan også finnes i utdødde samiske språk i dagens Finland som gjenfinnes i finske låneord og stedsnavn fra samisk.
  • Samiske lånord i finsk samt Onomastikk, folkelore, historiske and arkeologisk bevis viser samisk språklig tilstedeværelse i Syd-Finland.
  • Proto-samisk eller ursamisk disintegrerte i dialekter omkring 500 e.kr som videre ble de kjente samiske språkområdene.

Kilde STRATIGRAPHY OF INDO-EUROPEAN LOANWORDS IN SAAMI

Les også Samisk i finske stedsnavn i Finland
Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Les andre saker i Samenes Historie her

Christian IV's befalning mot samene

Som erfaringer viser, er de nevnet finner og lapper av natur henfallen til bruk av trolldom. Av den grunn tør hverken nordmenn eller andre fromme folk å blo i deres nærhet, langt mindre å bosette seg i de fjordene hvor det er mange finner. Derfor skal du ha et strengt og alvorlig oppsyn med dem, slik at de som blir funnet skyldig i å bruke trolldom, gjennom dom og straff, uten all nåde avlives. Mistenkes noen for å kunne slik kunst, uten at det kan bevises at de har brukt den, da skal de forvises fra sitt len og aldri forbli på noe sted hvor finnene har sitt tilhold, hverken i ditt len eller i Nordland. Dette skal du underdanigst rette deg etter. Gud befaler deg. Skrevet på vårt slott Skanderborg den 20. daag i Februar 1609.

Under vårt signet
Christian

Kilde Blix: Brenning av samiske trollfolk
Kilde På heksebål i Tromsø

Les andre saker i Samenes Historie her

Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark

Hans Lillienskiolds “Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark” (1650-1703) er nå tilgjengelig på nett. Verket inneholder domsavskrifter fra hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Vi for her lese både domsberetningen mot samene Qvive Bårdsen i Alta og mot Anders Pouvlsen i Varanger. Hekseprosessene begynte etter en befalning av Christian IV av Dannmark.

Kilde Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark

Les også Hekseprosessene i Finnmark

Les også andre saker i Samenes Historie her

Samiske menn måtte bo opptil ett år hos brudens familie

Ifølge Knud Leem så måtte en frier sende en talsperson med gaver i forkant til den potensielle brudens familie. Hvis den mottagende familien visste interesse så ble frieren også bydd inn. Om det ble giftemål så måtte brudgommen bo hos svigerfamilien inntil ett år før han kunne ta med bruden hjem til seg. Om det ikke ble noe av bryllup skulle frieren kompenseres. Tradisjonen var i bruk både hos sjø- og fjellsamer. Sjøsamene kunne være noe slappere på formalitetene og ha mer “tarvelige” bryllup. Skikken er fortsatt delvis i bruk i enkelte reindriftsfamilier og vises i en episode av NRK-serien Reinlykke

Knud Leem virket som misjonær, prest og forsker i Finnmark fra 1725 til 1738 hovedsaklig i Laksefjord, Porsanger og Alta.

At den Norsk Bondekarl tager en Lappisk Pige, eller en Lap en Norsk Bonde-Pige til ægte, er en meget rar Hændelse. I det District, hvor jeg var Missionaire, tildrog det sig ingen gang i min Betienings-Tiid.

En Lap, som vil beyle, tager med sig i saadant Ærende nogle af sine nærmeste Paarørende, af hvilke een skal være hans Talsmand; han forsyner sig og med Brændeviin, hvormed hans Forset er at ville tractere sin tiltænkte Festemøe, samt handes Forældre og venner; desuden medbringer han en Gave at forære hende selv; samme bestaaer i et Sølv-Belte, en Ring, eller andet deslige, alt efter hans Formue. Naar de kommer til Huset, hvor Pigen er, gaae de alle ind, undtagen Beyleren, som bliver uden for, indtil han vorder indkaldet. Efterat de ere indkomne, tilbyder Talsmanden Pigens Fader en Skaal Brændeviin, hvilken om han afslaaer, er det Tegn, at Beyle-Budet ey staaer ham an; men tager han imod den og drikker, giver han derved at forstaae, at Tilbudet er ham ikke ubehageligt. Bemeldte Talsmand tracterer da ey allene Pigens Fader og Moder, men endog hende selv samt andre tilstædeværende Venne med Brændeviin, hvilken Tracteren gielder lige ved Ansøgning om Forlov til at begiere hende. Efter disse Præambula træder han nærmere til Sagen, og virkelig begierer hende paa Beylerens Vegne, som endnu staaer uden for. Sin Tale setter han paa Skruer, og giver de beste Ord, han kan optænke. Efter nogen Tiids Forløb kalder man Beyleren selv ind, som, naar han er indkommen, bliver staaende i det Rom der befindes imellem tvende nest inden for Døren paa Gulvet lagte Birke-Knubbe, hvorom er meldt i det 5te Capitel om Lappernes Boliger. Erholder han Pigens, samt hendes Forældres og Venners Ja, leverer han hende den medbragte Gave, kaldet: Gilhe, lover ogsaa hendes Forældre en Foræring af nye Klæder eller deslige, hvilken Lapperne kalde: Biejatas. Efterat denne Handel er til Ende bragt, tager Beyleren med sit Følge Afskied, og reyser bort. Alle disse Ceremonier bruges vel i beskrevne Beyle-Handel; dog iagttages de ikke altid allevegne og af alle, i sær nuomstunder, saa nøye, at jo een eller anden af dem undertiden forbigaaes. Have Forældre tilsagt en Beyler deres Daatter, og siden bryde samme Løfte, maa de efter en af Lapperne selvgiort Lov erstatte ham al hans paa Giftermaalet anvendte Bekostning, saa at han ey allene faaer sin udgivne Festens-Gave tilbage, og meere dertil; men ham skeer og vederlag for det Brændeviin, han haver spenderet. Imedens Forlovelsen varer imellem tvende Personer, der have givet hinanden Ægteskabs-Løfte, besøger Festemanden en og anden gang sin Forlovede; underveys, da han farer hen at give Besøg, fornøyer han sig med at have hende i Tanke, og at synge om hende, brugende dertil saadanne Ord, som ex tempore falde ham i Munden, og hans poetiske Geist vil tilsige ham; men denne Skik, nemlig under bemeldte Elskovs-Besøg at synge om sin Festemøe, iagttages ikke heller nu omstunder af enhver. Naar han haver naaet Maalet ved at nyde hendes nærværelse, begaver han hende med Brændeviin, med lidt Tobak, om hun deri finder Smag, eller med andet deslige. Naar hun pyndtes til brud, ifører man hende gemeenligst den iblant Lappe-Qvinderne brugelige Helligdags-Dragt, det allene undtagen, at, i steden for Qvinderne, saavel de Ugifte, som de Gifte, ellers altid gaae med bedækket Hoved, gives hende bart Haar, hvilket med pralende Baand bliver ombundet; dog, om jeg husker ret, lader man i nogle Finmarkiske Egne en Pige den Dag, hun skal staae Brud, træde frem med Hue paa Hovedet, imellem hvilken og de sædvanlige Lappe-Qvindernes Huer ingen Forskiel iagttages. Efter Brudevielsen holdes et lidet Bryllup. De Bryllups-Giester, der have nogen Formue, beære Bruden med en Gave, somme med Penge, nogle med Rensdyr, eller andet det saadant. Lappernes Bryllupper ere meget tervelige.

Udi Altens Præstegield i Vest-Finmarken, hvor jeg uværdig var Præst, skeede de saaledes, at efter Copulationen forsamlede Brudgommen og Bruden, samt nogle faa af deres nærmeste Venner sig udi Bonde-Lehnsmandens Huus, som boede i Talviig nær Kirken; thi han havde en beqvem tømret Stue, i hvilken og det almindelige Skatte- og Sage-Ting hver Sommer holdtes af Stedets Øvrighed for benævnte Præstegields Almue. I bemeldte Stue spiiste de Faarekiød-Suppe og en Faare-Steeg, og giorde sig til gode med omtrent en Kande Miød. Dermed var brylluppet endt; efter dets Fuldendelse foer Brudgommen og Bruden samt Bryllups-Giesterne hver til sit Hiem, Field-Lapperne til deres Telt, og Søe-Lapperne til deres Hytte. Engang blev jeg og indbuden i berørte Lehnsmands Stue af en Lap, som der giorde sin Søns Bryllup: Retterne vare, som sædvanlig, Faarekiød-Suppe og Faare-Steeg. De fattige Folk, der ey vare vante til mange Lækkerbidskener, fandt sig saa vel fornøyede med Suppen, at, da den var spiist, havde de nær glemt at lade Stegen frembære, hvorfor Brudgommens Fader raabte: Steeg! Steeg! Da den var kommen paa Bordet, skar han den selv for, men bar sig dermed meget tølpersk ad, saa man kunde let see, at han ey havde lært at skiere for.

Udi Porsanger-Fiorden i Kielvigs Præstegield udi Vest-Finmarken, hvor jeg forhen var missionaire, gaaer der end tarveligere til med Lappernes Bryllupper; thi efter Brudevielsen forsamler Brudgommen og Bruden, samt nogle faa af deres nærmeste Venner sig nær Kistrands Kirke, hvor de bleve copulerede, og der under aaben Himmel paa den bare Mark i god Kierlighed fortære Kiødet af et Faar, som de til den Ende have slagtet og ladet koge. Dermed er Brylluppet endt, og saa reyser Brudgommen og Bruden, samt Bryllups-Giesterne hver hiem til sit.

Udi sine Bryllupper bruge ikke Lapperne Spil. Spil og Dands veed dette Folk fast intet af, saa at der ey engang findes iblant dm en Lange-Leeg, Mund-Harpe, Pibe, eller noget andet af de allerringeste musikalske Instrumenter.

Det er og slet bestilt med deres Sang. Naar jeg fik Leylighed, forsøgte jeg undertiden at ville lære dem Melodier til Psalmer; med den Umage var nesten spildt paa de fleste. Deres Sang lignede meere en Tuden end Sang, af Aarsag, at mangfoldige Ord i deres Tungemaal udføres med en stødende Accent i hver Stavelse, saa at naar de skal tale Ordene, da ligesom trykke de en hver Stavelse ud, og, i at tale eller synge Dansk, lade de Danske Ord faae samme Accent, hvilket da giver Sangen en ubehagelig Lyd.

Efter Brylluppet forbliver ofte Brudgommen hos sine Sviger-Forlældre et heelt Aar, hvorefter de da lade ham med hans Hustrue fare, og selv sette Boe, men først, om Formuen tillader det, begave dem med Qvæg, Kiedle, Gryder, Sengeklæder og saadant meere, som til en Huusholdning behøves.

Kilde: Om Lappernes Giftermaal og Bryllup.

Les også andre saker i Samenes Historie

Blikk inn i samenes historie i NRK serien "Norske røter"

I NRK TV-serien “Norske røter” del 3 kommer språkforskerne og genetikerne inn på samenes historie. Her leder en norsk språkforsker Inge Særheim programlederen til en finsk/samisk språkforsker Ante Aikio i jakten på rester av steinalderspråket i Skandinavia.

Gjengivelse av samtaler i programmet:

Programleder: Men om det indo-europeiske språket kom hit i bronsealderen så må man ha snakket et enda eldre språk før det. Og jeg lurer på det om vi i dag kan finne spor etter det opphavelige steinalderspråket?
Inge Særheim: Ja en mener jo at samisk skal inneholde ordmateriale som skrives seg fra det språket som var brukt. Så der kan det være informasjon om et slikt språk.
Programleder Å forstå hva språk våre forfedre snakket er en omfattende utfordring, språket er jo hele tiden i utvikling. Vi som lever i dag forstår lite av det norrønne språket som vikingene snakket for tusen år siden og vikingene ville neppe forstått runespråket i Håganvik 500 år før det. Språkforsker Inge Særheim mener at i det samiske språket fins rester av et steinalderspråk. Det er derfor jeg reiser til Finnmark. Den finske språkforskeren Ante Aikio forsker på samisk språkkultur. Han mener at det samiske språket kom til Finnmark for omtrent 1500 år siden. Jeg lurer på hva språk forfedrene til samene snakket før det.

[…]

Ante Aikio: Sel på samisk er “njourju”. Det er et av ordene i det samiske språket som trolig kom fra språk som ble snakket i Sameland før samisk. Det er også ett ord for “hvit rein” på samisk. “Gabba”, Det har også et ukjent opphav men kom trolig fra språk som kom før samisk i Sameland. I hele det samiske området er det flere tusen stedsnavn som ikke kan forklares ut fra det samiske språket. Heller ikke andre språk. Det er mulig at mange av disse ordene oppstod i språk som har forsvunnet men som ble snakket i Sameland før det samiske språket oppstod.

Programleder Tror du det var folk østfra som bringet språket til dette området?

Ante Aiko: Språk ville ikke blitt spredt om det ikke var folk som spredte de. Men genetiske funn tyder helt klart på at det samiske folket i høy grad er etterkommere av den opphavelige befolkningen i Sameland.

Programleder: Ante Aikio mener altså at steinalderbefolkningen i Finnmark utviklet seg til det vi idag kaller samisk. Det samiske språket men vi i andre deler av Norge snakket urnordisk. Urbefolkningen i Finnmark har sannsynligvis aldri snakket urnordisk, urgermansk eller proto-indo-europeisk fordi de levde fjernt fra den norrønne jordbrukskulturen som kom til landet like før overgangen til bronsealderen. Forfedrene til samene fortsatte å snakke et mer opphavelig urspråk altså språk alle folkene ved norskekysten kan ha snakket i steinalderen. Forfedrene til samene fikk i jernalderen større kontakt østover mot de finske og russiske områdene. Det kan ha vært årsaken til at de lærte seg et helt nytt språk. Den finske språkforskeren tror ikke at samene var et nytt folk som flyttet hit jernalderen. Han mener og at genetikken underbygger en sånn påstand.

[…]

NB: Det anbefales å se HELE programmet for å se sammenhengene

Kilde Norske røter 3:3 NRK fra ca 28 min ut i sendingen

Les også De ukjente språkene i samisk

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes Historie sonen 2 år

Det er nå gått to år siden denne sonen ble opprettet. I det siste året har det vært 26 930 besøk, 12 287 absolutt unike besøkende og 55 650 sidevisninger. De største gruppene av besøkende har kommet fra de nordligste fylkene. Det er noe lavere en for året før. Det kan antagelig forklares med at det har vært færre innlegg det siste året.

De mest besøkte innleggene har vært de med mest kommentarer som Et par ord til de stammeløse om ordene til Henrik Kvandah, og innlegget om Finnmarkens sydgrense i år 1240 om Norges Gamle Lovers beskrivelse av den sørlige grensen for Finnmarken.

Den største gruppen av besøkende kommer til sonen direkte altså besøkende som allerede kjenner til sonen. Den nest største gruppen kommer via Google gjennom søkeord relatert til samenes historie og den tredje største gruppen er besøkende som kommer via Origo’s pulssoner hvor de fleste innleggene publiseres. Den fjerde største gruppen er besøkende som kommer via søkemoteren Kvasir. Den femte største gruppen besøkende kommer gjennom Facebook. Det er altså mange Facebook brukere som lenker direkte til innleggene som publiseres her på sonen enten på deres egen profil eller Facebook side. Samenes Historie har også en egen Facebook side.

Samenes Histories Facebook side som går tilbake 3 måneder viser noe av demografien til de besøkende. Denne synes å vise at de fleste besøkende på Samenes Histories sider på Facebook er kvinner og at hovedtyngden er kvinner over 25 år med hovedvekt på de mellom 35-44 år. Hos menn synes interessen å være størst mellom 25-34 år. Dette må likevel tolkes med forsiktighet ettersom dette kun viser aktiviteten de siste 3 månedene og det har vært betydelige variasjoner i demografien til de besøkende det siste året.

Ellers som en kuriositet så er en kvensk aktivistside med tilknytning til Kvenlandsforbundet den eksterne websiden utenom de nevnt ovenfor vært de som har sendt over det størst antall besøkende til denne sonen.

Jeg håper alle som søker mer om samenes historie har funnet denne sonen som et nyttig hjelpemiddel til å finne ut mer om samenes historie. Takker også alle seriøse bidragsytere for deres egne innlegg og reflekterte kommentarer

Les andre saker i Samenes Historie her

Hellerisningene og samiske trummer

Ifølge to B og C kandidatoppgaver i arkeologi ved Universitetet i Umeå av Biret Máret Kallio (1939-2012) fra 2009 og 2010 så er det en sammenheng mellom helleristningene i Fennoskandia og den samiske trummen Govadas . Det hevdes å eksistere en sammenheng mellom den levende samiske mytologien, den samiske stjernehimmelen, hellerisningene og bildeverden på den samiske trummen.

Kilde: Báktegovat ja govadasat – Hällbilder och samiska trummor I og II

Les også Kysthulemaleriene i Nordland

Les andre saker i Samenes Historie her

100 år gammel samisk bibel fra Kvalsund sykehjem

Den 3 juni var IKAF (Interkommunalt arkiv i Finnmark) på et arkivbesøk Kvalsund kommune og hentet to bibler som er 100år gamle. Disse er nå bevart i IKAFs depot.

Den ene (til venstre på bildet) er utgitt 1901, og er en gave fra Kvalsund Sanitetsforening til Kvalsund aldershjem. Den andre (til høyre på bildet) er utgitt 1910 og er på samisk.

(ikaf.no)

Samisk i finske stedsnavn i Finland

Ifølge professor A. Aikio ved Universitetet i Oulu så har det vært generelt akseptert at den etniske historien i Finland handler om immigrasjon det vil si at en samisktalende befolkning var bosatt i store deler av dagens Finland og at finner og karelere først senere ekspanderte til sine nåværende bosetningsområder og fortengte den samiske befolkningen. Denne tolkningen baserte seg opprinnelig på tolkningen av muntlige finske og samiske tradisjoner som kom frem i Scheffers Lapponia fra 1674. Men senere forskning av historiske kilder har vist at den har vært samiske folkegrupper i Finland spesielt i øst-Finland og Karelen. Fremveksten av faget historisk linguistikk på 1900-tallet ga ytterligere bevis for samisk bosetning over store deler av Finland, men etter språkforskerne Wiklund og Itkonens arbeider har dette emnet nærmest vært på stedet hvil.

Aikio konkluderer med utgangspunkt i strikte kriterer at han ser det som bevist at samisk i finske stedsnavner er å finne i det meste av innlandet i Finland. Men han presenterer også materiale som tyder på at samisk i finske stedsnavn også er å finne i vestlige Uusimaa i Egentlige Finland.

Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Kilde: The study of Saami substrate toponyms in Finland

Les andre saker i Samenes Historie her

Den samiske nasjonalsangen - "Sámi soga lávlla" (Sameland for samene) skrevet av en sjøsame

Den 13. Samekonferansen i Åre 1986 godkjente Isak Sabas “Sámi soga lávlla” som offisiell Samisk nasjonalsang.

Isak var født i Nesseby 1875 og het egentlig Isak Mikkel Persen. Etternavnet Saba tok han fra sin farfar Sabba Persen. Isaks Sabas far sjøfinn Per Sabbasen var fra Nesseby og småbruker, fisker og “handelsfactor”. Hans mor Berit (Bigga) Henriksdatter var født i Enare i Finland og må ha kommet til Nesseby rundt 1861.

Ifølge folketellingen 1875 er både Per Sabbasen og hustruen Berit begge samisktalende bosatt på “Reppen” i Nesseby, med barn Bigga Persdatter, Risten Magga Persdatter, Henrik Persen, Saba Matte Persen, Per Persen og Isak Mikkel Persen og i tillegg to pleiesønner Morten Olsen og Per Nilsen. Andre som nevnes i husstanden er husfarens moder; Kirsten Mathisdatter. Tjenestedreng Anders Andersen Morothe fra Enare i Finland og tjenestepike Kirsten Johansdatter Wigelius fra Polmak. Maria Hansdatter bor også i samme husstand og driver med handarbeide.

Teksten ble først publisert i den samiske avisa “Sagai Muittalægje” i 1906. Denne avisen hadde flere skribenter som var sjøfinner og kjempet for den samiske kulturen og språket. Avisa ble også flittig lest av sjøfinner helt nær Hammerfest.

(kilder: www.digitalarkivet.no)

Reinsdyret Rudolf til julenissen er også samisk

Ifølge boka “Redningsmenn og lykkejegere” (2011) av Roy Andersen var reindriftssamene med på å skape myten om julenissen og hans reinsdyr. På oppdrag fra den amerikanske regjeringen på 1890-tallet ble samer og kvener i Finnmark hentet over av den Amerikanske regjeringen til Alaska for å lære den inuittiske urbefolkningen med reindrift etter som det var hungersnød i regionen. Fra Hammerfest gikk det første skipet “Manitoba” hvor det ankom i mai 1894 med de første 6 familiene i New York.På lasset var det med reinsdyr og gjeterhunder, og de reiste deretter videre til Alaska. Eksperimentet ble en suksess og det ble i 1898 hentet flere reindriftssamer. På denne turen, mens de ventet på transport i Seattle ble laven til reinsdyrene kastet på sjøen av havnearbeidere som ikke skjønte dette var dyrefor. Derfor tok samene dyrene til Woodland Park hvor reinene beitet i over 2 uker. Utrolige 10 000 mennesker møtte opp for å se innslaget i bylivet.

Roy Andersen forteller i boka at i 1914 – kom norskamerikaneren Gudbrand Lomen fra Valdres til Alaska og kjøpte opp rein fra reineierene til kjøttproduksjon. Han får et reklamebyrå til å lage en kampanje med samer og noen eskimoer som reiser rundt i USA med reinsdyr for juleshow med julenissen som kommer i reinsdyr og slede. Etterhvert hiver både Coca Cola og Disney seg på og det er først da kommersialiseringen av samiske reinsdyr og julenissen blir til.

Den dag i dag bor det fremdeles mange med samiske og finske røtter i Seattle regionen. Mange er også medlemmer av den nordamerikanske samiske organisasjonen "Baiki"".

Kilder:

- Redningsmenn og lykkejegere : norske pionerer i Alaska; Roy Andersen; 2011

- Samer, rein og gull i Alaska : emigrasjon av samer fra Finnmark til Alaska; Ørnulv Vorren

- Nils Evald Biti: Samer i amerikansk tjeneste; 2008

Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi

Hvordan levde den samiske befolkningen langs kysten av Nord-Atlanteren i middelalderen? Hvordan var forholdet mellom den samiske befolkningen og den norske befolkningen langs kysten i nord? Kan det trekkes linjer fra middelalderen til de seinere tiders samiske samfunn, bosetning og tilpasningsformer i området? I denne boka drøfter forfatteren disse spørsmålene i lys av nytt materiale fra Astafjord prestegjeld i den sørlige delen av Troms fylke.

Undersøkelsen gir videre grunnlag for nye hypoteser når det gjelder bakgrunnen for det bildet en får på 1500- og 1600-tallet: På dette tidspunktet fremstod kystsamer (mearrasamit, ahpesamit) og innlandssamer som to grupper, med kalrt forskjellgie vektlegging når det gjaldt ressurs-utnyttingen, og tilpasningen til landskapsformene. Dermed demonstrerer boka også hvordan samisk bosetning og bruk i disee regionene må studeres i et øst-vest perspektiv, hvor sammenhengen i den samiske bruken av terrenget på begge sider av Kjøleen betones.

Boka gir også et langtidsperspektiv til kontinuerlig samisk bruk av regionen, selv om denne bruken har foregått innenfor vekslende økologiske og økonomisiek tilpasningsformer, og selv om den samiske befolkningen er blitt presset inn i ulike “nasjonalitets-betegnelser” gjennom nasjonalstatens seinere grensedragning. (Kilde bokomslag).

Lars Ivar Hansen er professor i historie ved UiT.

Kilde Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi

Les andre samer i Samenes Historie her

Finnene kalte seg Semsveinar

Samenes egenbetegnelse dukker første gang opp i en skriftlig kilde i den islandske Vatndælasaga som ble nedskrevet på 1300-tallet som viser til hendelser omkring 1000 e.kr. En Gudmund i Romsdal som nytet stor respekt av Kong Hårfagre ble spådd av en Finnekone om at han i fremtidien ville bytte oppholdssted. I et stor gjestebud til ham fra Kongen så deler han denne spådommen med ham. Han for med tillattelse av Kongen lov til å sende bud på Finner nordfra for å sjekke forholdene for egnet bosted på Island. Finnene oppholder seg 3 dager inne på et lukket rum. Da Gudmund kommer inn til dem beskriver de åndereisen til Island og blir godt belønnet.

Kong Harald Haarfager havde nu naaet fuldkommen Fred og, Tryghed, og var den ypperste af alle gamle Konger i disse nordiste Lande. Han kom nu ihn det Løvte han havde givet sine Venner, og anrettede prægtige Giestebuder for dem og viiste dem megen ære. Fornemmelig indbod han Ingemund, og da denne kom, tog Kongen meget vel imod ham, og sagde: “hvad jeg erfarer om din Levemaade, gier dig i mange Henseender ære, dog mangler dig noget, nemlig en Kone; jeg har derfor udseet dig et Giftermaal, som randt mig i Sinde den gang du vovede dit Liv for mig, det er med Vigdns Thore Jarl den Tauses Dotter, en meget smuk og rig Moe, hende skal jeg skaffe dig til ægte.” Ingemund takkede Kongen,og sagde, at dette Giftermaal stod ham meget godt an. Kongen holdt Giestebudet med megen Overflødighed og Pragt, og derefter drog hver hiem til sit. Ingemund laver sig nu til at holde Bryllup; hertil indfandt sig Kong Harald og mange andre fornemme Folk, og Ingemund tog Wigdis til ægte efter Aftale. – Dette Bryllup blev holdt med megen Prägt, og Kongen sparede hverken paa Gaver eller andre æresbeviisninger. Ingumund sagde til Kongen: "Jeg er nu meget vel fornøiet med min Stilling, og en "stör Hæder er det af modtage Prøver paa Eders Velvillie, men dog kan jeg ikke faae ud af mit Hoved, hvad Finnekonen spaaede mig om mit Opholdssteds Forandring, og nødig vilde jeg at det skulle blive “sandt, at jeg skulle forlade min Odelsjord.” Det anseer jeg dog ikke som umueligt," svarede Kongen, “dersom Skiebnen har besluttet ’”det og Freyr vil der lade sit Billede findes eller sit Tempel opreises." Ingemund tilstod, at han havde lyst til at vide om han ei skulde finde Billedet, naar han kom til at reise sine Høihædespiller, og meente, at det maastee ikke var skeet uden Aarsag; “jeg vil ikke dølge Herre!” lagde han til, “at jeg har besluttet at hænte nogle Finner, som jeg vil sende til Island for at staffe mig Underretning om Egnens og Landets Beskaffenhed, der hvor jeg skal fæste Boepæl.” Kongen sagde, at han kunde giøre det, "jeg formoder desuden at det er bestemt at du skal drage didhen, " og vil det geraade dig til ære, dersom du reiser med min Tilladelse, "thi du vil dog vel ikke liste dig bort, som mange nu haver for “Skik?” “Aldrig skal det skje,”svarede Ingemund, "at jeg skal reise “bort mod Eders Forbud.”

Derpaa skildtes Kongen og han ad. Ingemund drog hiem til sine Gaarde. Han sendte Bud efter nogle Finner, og der kom tre Nord fra. Ingemund sagde: "Jeg vil give Eder Smør og Tin, for at drage til Island i mit ærende, og søge “efter mit Billede og give mig Underretning om Landets Beskaffenhed.” “Det er et farligt ærende at reise i,” svarede de, “men paa dit Forlangende ville vi prøve derpaa. Luk os eene inde i et Huus og lad lngen kalde paa os,” og det skeedte. Efter 3 Nætters Forløb kom Ingemund til dem, de reiste sig da op, stønnede og sagde: "En besværlig Reise have dine Sendebud giordt, og meger Møie have vi havt, men nu kunde vi og sige dig saadanne Kiendemærker, at du kan kiende Landet, naar du kommer dertil, efter vor Beskrivelse. Vanskeligt var det os at finde Billedet, og Finnekonens Ord have været kraftige, thi vi have døiet meget ondt derfor. Vi kom i Land paa et Sted hvor Fiorde gik ind fra Nordoøt, og inden for een af dem vare store Vande. "Derpaa kom vi tilen dyb Dal, under et Field i Dalen var en stor Holt, og mellom disse begge en Fordybning tienlig til Beboelse; deri Holten "var Billedet, men da vi vilde tage det foer det hen i en anden Holt, og ligesom vi fulgte efter det forsvandt det bestandig, og blev ligesom "usynligt for vore Øine-, saa vi ikke kunde faae det fat; du kommer der for selv til at hente det. Han sagde, at dette var ogsaa Hans Hensigt, da han mærkede det itte kuude nytte at sætte sig imod Skiebnen; derpaa lønnede han Finnerne rundeligen, og lod dem drage bort. Han sad nu i nogen Tid stille paa sine Gaarde og var en meget rig og giæv Mand.

Derpaa begav han sig ti Kongen, sagde ham hvad der var skjedd og hvad han havde besluttet. Kongen sagde, at han havde ventet det, og at det itte var let at undgaae hvad der eengang var bestemt. Ingemund svarede, at det var sandt og at han havde forsøgt alt mueligt. “I hvilket Land du end færdes,” sagde Kongen videre, “vil du blive æret og anseet.” Han gav ham denne gang, som altid tilforn, ved enhver Sammenkomst en Foræring. Derpaa anrettede Ingemund et meget kostbart Giestebud for sine Venner og andre Høvdinger. Under dette begiærede han Taushed, og sagde: "Jeg har besluttet at forandre mit Opholdssted og drage til Island, dog meer fordi jeg mærker det "er Skiebnens Villie, end af nogen Tilbøielighed; det staaer nu enhver "frit for at følge med mig, Heller itte skal det være nogen formeent at “blive tilbage som ønsker det.” Hans Tale havde megen Bifald, og sagde alle, at Hans Bortreise var et stort Tab, men tilstode at ingen var Herre over Skiebnen. Mange anseelige Folk, baade Bonder og eenlig Personer lavede sig og til at følge med ham til Island._

Merk at oversettelsen ikke inkluderer selvbetegnelsen, men i den islandske originalen. Dette kommer inn i denne delen nevnt ovenfor:

“svarede de, ‘men paa dit Forlangende ville vi prøve derpaa. Luk os eene inde i et Huus og lad lngen kalde paa os,’”

“Þeir svara: “Semsveinum er það forsending að fara en fyrir þína áskorun viljum vér prófa. Nú skal oss byrgja eina saman í húsi og nefni oss engi maður.”

Kilde: Vatnsdæla saga, ok Saga af Finnboga hinum rama – København 1811
Kilde Vatnsdæla saga

Les andre saker i Samenes Historie her