Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord språk

Sørsamisk et svært gammelt språk

I en artikkel fra 1994 med tittelen “Om sørsamiske dialekter og stedsnavn” av professor i finsk-ugrisk Knut Bergsland (1914-1998) diskuteres sørsamiske dialektene og sørsamiske stedsnavn. Her drøftes ut fra språkvitenskap og historiske kilder først dialektene, dialektgrensene og hvordan disse har endret seg over tid, deretter de sørsamiske stedsnavnenes alder og opprinnelse. Det viser seg at det har vært store endringer av dialektgrensene og at enkelte sørsamiske stedsnavn må være svært gamle fordi de ikke kan forklares ut fra dagens sørsamiske språk, at noen sørsamiske stedsnavn er lånt fra det urnordiske språket (200-500 e.kr) og at noen sørsamiske stedsnavn ser til å være eldre enn proto eller ursamisk.

Kilde: Om sørsamiske dialekter og stedsnavn i Fragment av samisk historie : foredrag Saemien våhkoe, Røros 1994

Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Bodde det samer I Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Gåebrehki soptsesh : Røros-samiske tekster

*Røros-samiske tekster ble første gang trykt i 1943 i skriftserien Nordnorske Samlinger, utgitt av Etnografisk Museum ved Universitetet i Oslo. Norsk Folkemuseum har trykket opp denne boken som er av stor verdi, såvel fra språkvitenskapelig som etnologisk og folkloristisk synsvinkel.

Røros-samiske tekster har opptegnelser på Røros-samisk språk i fonematisk transkripsjon med norsk parallelloversettelse. Boken inneholder detaljerte beskrivelser i ord og tegninger av mange arbeidsprosesser. Sagn, fortellinger og annet muntlig tradisjonsstoff hører også med. Boken har mange verdifulle kommentarer og et fyldig stikkordregist (Kilde Vett og Viten )*

Kilde: Gåebrehki soptsesh : Røros-samiske tekster

Les andre saker i Samenes Historie her

Samefolket har ulik opprinnelse

“Egentlig er samenes opprinnelse ulike grupper, som kom til den skandinaviske halvøya under forskjellige tidsepoker, fra forskjellige retninger og med forskjellige språk. Derfor har de moderne samiske språkene en mer komplisert historie enn navnet finno-ugrisk antyder. Påvirkningen fra og av andre vest-europeiske språk er langt større enn vi har trodd.”

Kilde: Samefolket har ulik opprinnelse
Kilde: Det edle språket

Skal bli artig å høre mer fra denne forskeren.

Les andre kilder i Samenes Historie her

Bøker om samiske fortellinger - Julegavetips!

Hvorfor ikke la andre oppdage og lære, glede seg på samme måte som vi? Det er kommet mange flotte bokutgivelser i høst – et mangfold av vakre bøker med mangfold av tema og som gir fasinerende innblikk i samisk (og nordnorsk) kulturhistorie og hverdagsliv. Nå har vi muligheten til å gi gode julegaver til venner og familie – til de som har alt.

Et anbefalt knippe fra bokhøsten
Svein Lund, red.: Sámi skuvlahistorjá/Samisk skolehistorie
Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk
Majvor Massa Eriksson: Vantar – Fáhttsa
Martin Myrnes og Aslaug Olsen: Samiske stedsnavn i Evenes
Johan Turi: Muitalus sámiid birra
Johan Turi – kalender
Øyemor- fødselsfortellinger fra Sápmi/Čalbmeeadni – riegadahttinmuitalusat Sámis/Eyemother – birth stories from Sápmi
Ottar 4/2010: Samisk kunst
Theodore Mugge: Afraja: Or Life and Love in Norway (1865 – og endelig, nå også på norsk!)

Disse bøkene er på norsk, og noen er også med samisk og engelsk tekst.

Les mer om bøkene
Oversikt og omtale av bøkene finner på Samisk bibliotektjeneste – Sámi girjerádjubálvalus

Takk til de som har skapt denne flotte bibliotektjenesten! En vakker gave til oss!

Samer på Røst

Ifølge filolog Finn Myrvangs utgivelse Nøkkelen til Utrøst fra 1994 så eksisterer det samisk språkmateriale i enkelte norske stedsnavn på Røst.

Enkelte eksempler:

“Mæritneset i Røst, men her må vi i det minste tru at vi har å gjere med det samiske kvinnenamnet Máret".
“Kumannskallen /“ku:ma ska / i Røst er ein seigrunn, men går med stort brott i tung sjø. Meir tilforlateleg enn eit elles ukjent norsk kumann verkar derfor det nordsamiske gupmat buldre” (truleg i aktioform gupmam) eller gupma “bulder” (i så fall med gammal gentiv på n?). Jfr. elles lulesam. kumaitit “dåna, brusa” (Grundström)."
“Skumvær /skomvær/ i Røst er ein lett kuven bergholme med to lange, nokså djupt innskorne og svaktavsmalnande vikar, noko oversiktsfoto også viser [Myrvang 1994: 20f]. Altså må skubme definert som “vik” så vel som “djup dalkjusa i berg” mm. [Collinder] vere relevant, sjølv om desse tydingane er henta frå svensk side og vi frå Ofoten og Tysfjorden berre kjenner ordet nytta om “det innerste av en traktformig dal” [Qvigstad 1944 nr. 783]. Men skubme finst og forklart med “dal som slutar mot bergvägg eller sluttning” [Spiik 1994: 22], og slik ender også dei to vikane i Skumvær lett trektforma dei med."
“Vippstøskallen i Røst .. er fiskeplassar, og begge namneformene synest å vere tautologiske: … mens lulesam. vihpat tyder “länge någonstans)”, ei tyding som nordsamisk vihpat ikkje har no. Den lulesamiske tydinga kan vi samanlikne med det vesterålske “han støest ikkje der” [om fisk]."

Myrvang skriver også at enkelte av stedsnavnene kan ha vært gjennom flere lyndenringer i norsk og at de kan ha vært lånt inn i norsk allerede i middelalderen. Det samiske navnematerialet kan peke mot lulesamisk. Det er også metodiske vansker fordi vesterålsamisk er dårlig dokumentert og det eksisterer ingen dokumentasjon på Røst-samisk..

Det er ifølge arkeolog Alf Ragnar Nielsen funnet klare samiske kulturminner på Verøy.

Kilde: Nøkkelen til Utrøst

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les andre saker i Samenes Historie her

Skolehistoria - en viktig del av samenes - og nordområdenes - historie

Samiske og norske skolebarn feirer 17. mai på Kårhamn skole internat, Seiland, Sørøysund herred. Foto: Marie Hansen, 1939.

Apropos diskusjonen om skoleutstillinga til Museum Nord i den kulturelle skolesekken på Gállogiedde samisk friluftsmuseum, og om Lars Myklevolds uttalelser om at Alle oss med røtter i Nord-Norge er mer eller mindre av samisk herkomst Det skal også være et seminar om Samisk historie i Nordre Nordland

Skal vi snakke om samenes historie må vi også vite at det trass mange fellestrekk, er en divers historie. Vi må forstå det som har hendt i ulike lokalsamfunn, og hvordan dette er påvirka av aktive fornorskningsgrep opp gjennom tidene, inkludert skolen. Kommunenes oppgave var fra sist på 1880-tallet først og fremst allmueskolen. I skolearkivene finner man mye interessant som kaster lys over samfunnets utvikling, i arkivene til kommunene, skoledirektøren, biskopen og misjonen. Denne delen av historia er det merkelig nok gjort lite med, og det er ikke mange som har granska disse innholdsrike arkivene. Det trur jeg Bjørg Evjen har gjort.

Trass i at fornorskning og skole har vært et sentralt politisk tema, så fins det i dag ingen muséer eller dokumentsajonssentra som skal formidle historikk knytta til temaet skolehistorie. Ellers har vi muséer for nært sagt alle tenkelige tema.

Svein Lund er ei ildsjel. Han er redaktør i et større bokprosjekt og redigerer også en egen webversjon om bøkene – på flere språk. Se Samisk skolehistorie Hittil er det utgitt tre bind. Bind IV kommer i høst, og i det bindet er det mye nytt stoff fra sjøsamiske distrikter. Bind V skal forhåpentligvis gjøre et dypdykk i Troms og Nordre Nordland.

Anbefales for alle med røtter i nord.

Ragnhild Sandøy

Samiske beretninger

Samiske beretninger er et bokverk fra et utvalg av de samiske fortellingene innsamlet av språkforskeren Qvigstad. Fortellingene har stor geografisk spredning fra Vesterålen til Varanger og er innenfor mange sjangere. Vi finner blant annet en samisk versjon av eventyret om Askepot.

Kilde: Samiske beretninger

Les også Samiske eventyr, ordspråk og gåter

Les om andre saker i Samisk Historie her

Karelsk joik

Ifølge Nina Lavonen så levde det en levende karelsk joiketradisjon i 32 landsbyer i de nordlige deler av Karelen frem til moderne tid som nå har dødd ut. Hun mener dermed at noen av de eldste folke poesi tradisjonene i Karelen har gått inn i historien.

Kilde: Karelian Yoiks

Les om andre saker i Samisk Historie her

Samiske gårder på Øksnes

I bokverket Gård og Slekt i Øksnes av lokalhistoriker Borgos kommer det frem at flere av gårdene i Øksnes, Vesterålen ble ryddet eller bebodd av samer og at flere gårdsnavn kan ha opprinnelg rot i samisk språk.

I heftet “De er her ennå” (1999) av bl.a Borgos kom det fram at 15% av befolkningen i Øksnes var samiske ved folketellingen i 1801.

Kilde: Gård og Slekt i Øksnes. Bind III

Les om andre saker i Samenes Historie her

Om Terfinnas og Boermas

En dybdtgående og detaljert analyse fra 1940 av Ottars beretning som nå er publisert på nett kom de fram til at Ottars finner og terfinner var samer og at boermas var karelere. Forfatteren mener også at det var samisk språkstoff i beretningen bl.a at forleddet ter- trolig har kommet fra østsamiske eller proto-samiske tarja-. Det diskuteres også hvorvidt ordet boermas kan ha kommet til Ottar via samisk.

Alan S C Ross (1907-1980) var en britisk linguistiker ved University College London.

Kilde: The Terfinnas and Boermas of Othere

Les om andre saker på Samisk Historie her!

(Bilde: Kola halvøya, fra samisk Guoládat )

Samene og Lofotfiske i eldre tid

“Det er interessant i seg selv at den aller tidligste skriftlige kilden vi har som nevner fiskeri, forteller om samiske fiskere.” Dette skriver Alf Ragnar Nielssen som er førstekonservator ved Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo. I artikkelen “Samene og Lofotfiske i eldre tid”. Han konkluderer med at materialet etterlater liten tvil om høy alder på samisk deltakelse i det kommersielle fiske i Lofoten.

Nielssen baserer sine konklusjon på historiske kilder, arkeologiske funn og språkvitenskaplige funn i Lofoten. Stedsnavnsmateriale viser sannsynligvis 50 samiske rorvær hvor 25 på Austvågøy, 15 på Vestvågøy og 5 på hver av øyene Flakstadøy og Moskenesøy. Navneutvalget baseres seg på finn- og lapp- navn men også samiske stedsnavn lånt inn i norsk inkludert velkjente Svolvær.

Svolvær ble kalt Suoluer i 1567 hvor førsteleddet er mistenklig likt samiske suolu som betyr øy på samisk.

Kilde: Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les om andre saker i Samisk Historie her

Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771

gosen milkie grasi

Ifølge en artikkel av Lars Gunnar Larsson ved Universitetet i Uppsala eksisterer det sterke bevis på at en ordliste fra 1771 på ca 1600 ord skrevet av en student av Carl von Linné som virket i Söderbarke, Valbo og Heby i sentrale Sverige knappe 10 mil nord for Uppsala, tilhørte et nå utdødd samisk språk tilhørende de såkalte “sockenlapparne”

Sockenlapparne eller sognesamene skal opprinnelig ha vært nomadiserende skogssamer som levde som jegere og samlere og ble tvunget til å bli bofaste på 1700-tallet. Det skal være indikasjoner på at disse samenes språk skilte seg markant ut fra samisken lenger nord.

Et sentralt punkt i bevisførselen på at det faktisk er en ordliste fra sognesamenes språk er at det inneholder referanse til planten hunderot (ballota nigra) eller som sognesamene kalte gosen milkie grasi som skal ha sin nordligste utbredelse i dette området.

Carl von Linné selv opplyste at han ble overrasket av å møte kystsamer så langt syd som i Nordangstig kommune helt nord i Hälsingland:

Den 17. Om morgonen, då solen gick upp, såg jag vid Jättendals kyrka några ätteplatser. Strax jag var kommen fromom i skogen, hinte jag 7 lappar, som körde sina renar,60 à 70, vilka hade sina späda lamm. . .Jag frågade dem, hur de kom att vara här nere. De sade sig här vid havssidan vara födda och här vilja dö, talte god svenska

Kilde: Saami speakers in Central-Sweden
Kilde: Sockenlappar
Kilde: Hästslakt. Från hedninsk festmat til sockenlappar

Les om andre saker i Samenes Historie her

Den språklige historien i Nord-Russland

Nord-Vest-Russland

Språkforskeren Saarikivi publiserte i 2006 sin avhandling med en rekke tidligere publiserte artikler om de finsk-ugriske språkene sin historie i Nord-Russland. Han konkluderer med at det området tidligere har vært et finsk-ugrisk språkområde. Han mener også å finne spor av et språk som synes å ha likhettrekk med samisk helt nede i Dvina området men som ikke har alt det som kjennetegner riktig samisk fremfor alt fordi den mangler store deler av det samiske språk av ukjent eller paleo-europeisk opprinnelse.

Konklusjonene oppsummert:

  • Det er et betydelig finsk substratum i nord-russiske dialekter.
  • Det er lokal samisk substratum i enkelte nord-russiske dialekter.
  • Det finske og samiske substratum er kommet fra nå utdødde finsk og samisk men er fortsatt gjenkjennbar som finsk og samisk.
  • Novorgod dialekten har finsk substratum fra nå utdødd finsk.
  • Nord-russiske toponymer er nesten alle av finsk opprinnelse men også samiske stedsnavn er identifisert.
  • Komi-Zyrian har hatt en utbredelse lenger vest enn tidligere kjent.
  • Østersjøfinske språk spredte seg overraskende fra vest til øst og ikke omvendt som tidligere trodd.
  • Det er lag med låneord i både østersjøfinske språk og komi-zyrian som gir tid og geografisk område hvor det har vært kontakt.
  • I sentral-russiske dialekter er det trolig substratum fra merisk et språk som trolig var en egen språkfamilie innenfor finsk-ugrisk.
  • Finske språk har trolig viderelånd proto-germanske låneord til det russiske språk.
  • Det er funnet flere lag av toponymer fra finske språk som betyr at det har vært flere bølger av språklig migrasjon ved at eldre former eller beslektede finske språk har blitt erstattet av et nytt finsk språk.
  • Samojediske språk har vært gjennom minst to språkskifter.

Han hevder videre:

  • Støtter Aikio at samisk språk har et betydelig paleo-europeisk substratum. Han hevder videre at det eksterer et slikt substratum i finsk, men at det er eldre og mindre opplagt.
  • Avviser uralsk-kontinuitetsteorien til bl.a Wiik og mener at uralsk spredte seg i Europa samtidig med indo-europeisk.
  • Mener ut fra proto-indoeuropeiske låneord i proto-uralsk at proto-uralske og proto-indoeuropeiske opprinnelsesstedet må ha vært nær hverandre. Proto-indoeuropeisk nord for Svartehavet og proto-uralsk rett nord for dette.
  • Spredningen av østersjøfinske språk skjedde samtidig med spredningen av proto-germansk. Disse språkene synes å ha tatt opp felles vokabular fra paleo-europeiske språk.
  • Plasserer baltiske språk øst eller sørøst og proto-germansk vest eller sørvest i forhold for proto-østersjøfinske hjemlandet.
  • Plasserer det proto-østersjøfinske hjemlandet i nærheten av Østersjøen omkring det sydlige Baltikum og proto-germansk i dagens Polen og baltiske språk i grenseområdet mellom Hviterussland og Ukraina.

Avhandlingen Substrate Uralica kan leses i sin helhet her (NB 21Mb!)

Les om andre saker i Samisk Historie her!

Samiske eventyr, ordspråk og gåter

Jens Andreas Friis’s Lappiske Sprogprøver fra 1856 fra Nordland til Finnmark er nå tilgjengelig på nettet.

Jens Andreas Friis (1821-1896) Lappiske Sprogprøver fra 1856 er nå tilgjengelig gratis på Google Books og Nasjonalbibliotekets websider. Friis var en norsk språkforsker og regnes som grunnleggerne av samisk språkvitenskap. Endel av eventyrene er blitt samlet inn fra områder hvor samisk i dag er borte som dagligtale bl.a vesterålsamisk.

Kilde: Lappiske Sprogprøver
Kilde: Lappiske Sprogprøver

Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.

Lofoten

Samisk navnemateriale i norske stedsnavn i Lofoten ifølge stedsnavnsforsker

Det ifølge en artikkel Lofoten og det Samiske skrevet av filologen Finn Myrvang så finnes det samisk språkmateriale i flere tilsynelatende norske stedsnavn i Lofoten. I artikkelen presenterer han en rekke norske stedsnavn i området som kan forklares ut fra samisk språk bl.a Skumvær . Han retter også kritikk til norsk stedsnavnsforskning i forhold til det å ta mer hensyn til muligheten for samisk påvirkning på norske stedsnavn.

Kilde Lofoten og det Samiske

Lapponica - Samelands Historie

Kart fra Schefferius

Johannes Schefferus inngående beskrivelse av de svenske samene på 1600-tallet først utgitt 1673 er nå publisert i engelsk versjon på det svenske nasjonalbibliotekets internettsider.

Johannes Schefferus (1621-1679) var aldri selv i de samiske områdene men baserte seg i stedet på en rekke førstehåndskilder fremfor alt prester i de samiske områdene. Kapitlene dekker til stor del som Knud Leems beskrivelser fra Finnmarken en lang rekke områder, slik som samenes herkomst, språk, bosteder, klesdrakt, håndverk, kjønnsrollemønster, jakt, oppdragelse av barn, hedensk religion samt kapitler om metaller, flora og dyreliv i Nord-Sverige. Verket er derfor et viktig tidlig kildeskrift om samene.

Kilde : Lapponica – The History of Lapland

Samisk påvirkning på urnordisk språk

Vikinger

Preaspirasjon kom fra tidlig samisk påvirkning i urnordisk tid.

Dette ifølge en forskningsrapport av Michael Rießler ved Universitetet i Leipzig. Preaspirasjon er endel av fonetikken som er læren om språklyder. Helt forenklet så går preaspirasjon ut på en mer luftlig uttale av ord som på bokmål inneholder f.eks p(p), t(t) og k(k) med hp, ht og hk slik at f.eks bokmålsordet vokse uttales på gudbrandsdalsk med hk. Dette er en uttaleform som er en arv fra urnordisk i norsk men som er på tilbakegang og finnes i dag kun i enkelte dialekter i norsk svensk og dansk samt i islandsk, færøysk og skotisk gallisk (alle tidligere norrønne kolonier). Denne uttaleformet finnes derimot i alle samiske språk untatt inari samisk og har defor vært i bruk i proto-samisk som er forløperen til dagens samiske språk. Et eksempel på samisk ord med preaspirasjon uttale er ordet johka (bekk/elv).

Ifølge Rießler så har preaspirasjon i urnordisk tidligere vært forklart ut fra at det må ha vært 1) nord-germansk språklig innovasjon som senere ble lånt inn i samisk eller 2) som følge av areal kontakt med et eller flere språk av ukjent opprinnelse (paleo-europeisk) i Skandinavia. Han mener derimot at begge disse forklaringene er lite overbevisende fordi preaspirasjon ikke er å finne i andre germanske språk og kan ikke være yngre enn urnordisk samtidig som finsk-ugriske språkforskere kan spore preaspirasjon overbevisende tilbake til proto-samisk. Denne motsigelsen mener han har blitt ignorert av tidligere språkforskere fordi preaspirasjon stort sett har vært funnet i vest-skandinaviske dialekter langt fra det tradisjonelt antatte urnordiske-samiske kontaktområdet. Men i lys av nyere funn i bl.a i arkeologi så viser disse at det urnordiske-samiske kontaktområdet må ha vært mye lenger syd hvor for forholdene har vært tilstede for at preaspirasjon har kommet inn i urnordisk fra samisk for så senere å bli spredt til andre landsdeler og til koloniene i vest. I dag brukes preaspirasjon bl.a på Jæren, Gudbrandsdalen og Senja.

Kilder:

On the Origin of Preaspirasjon in North Germanic
Preaspiration in the Nordic Languages
Quantity and Preaspiration in Northern Swedish Dialects
Faroese Preaspiration
Normative preaspiration in Skolt Sami

Samisk i en islandsk runeskrift

Island

boattiat mik inkialtr kærþikom tilbake , meg Ingjald gjorde

Dette stod på skaftet på en spade på Island fra 1100-tallet ifølge en avhandling av tidligere professor i finsk-ugriske språk Knut Bergsland fra 1943. Det skal ha vært en samisk magisk besvergelse hvor ordet boattiat skal ha tilsvart det nord-samiske ordet boahtit som betyr kom eller du må komme. Hensikten med besvergelsen skal ha vært at spaden skulle komme tilbake til eieren hvis bortkommen eller stjålet.

Utrag fra en referende kilde:

“The tradition of Saami magic can be found even in an Icelandic [possibly Norwegian] rune inscription from the 12th century, where the word boattiat in the inscription on a spade shaft boattiat mik inkialtr kærþi was interpreted as an infinitive with imperative meaning from the Saami verb with the meaning “to come” [North Saami boahtit]. The inscription was interpreted as a spell “come back (when stolen or lost)” (Olsen, Bergsland 1943:5-7). To use a Saami magic formula in a spell was quite natural, because the Saami were regarded as the foremost authority in this field”.

Kuzmenko 2005

Kilde: Olsen, Magnus, Bergsland, Knut, 1943: Lappisk i en islandsk runeinskrift. (Avhandlinger utg. av det Norske Videnskapsakademi i Oslo, II kl. 1943 Nr. 3)

Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk

Dette ifølge et intervju av Professor Mikael Svonni ved Umeå Universitet som tror denne påvirkningen har skjedd gjennom språkskifte fra samisk til norsk hos samer mellom år 500-1000 e.kr. Et utrag fra intervjuet nedenfor.

Men framför allt är det ny språkforskning som har bidragit till den nya bilden av samisk närvaro långt söderut. Man har nämligen funnit sydsamisk påverkan i östnorska och framför allt tröndska och nord- och uppsvenska dialekter.

– Här finns fenomen som inte finns i några andra germanska språk, som till exempel konstruktioner med betydelserna ’inifrån’ och ’utifrån’, på samma sätt som i samiska, säger Mikael Svonni.

I sydsamiska finns i sin tur många nordiska lånord som tyder på täta kontakter mellan de folkgrupper som fanns i området, till exempel mielhkie, ’mjölk’, gaajhtse, ’get’, gaahkoe, ’bröd’, aerpie, ’arv’.

– Man kan tänka sig att dessa folkgrupper var jämspelta fram till vikingatidens början, omkring år 800.

Samerna hade tillgång till hårdvaluta i form av skinn. Andra folkslag hade jordbruksprodukter. Folken levde troligen nära varandra, och för att byta varor måste de förstå varandra.

Mellan år 500 och 1000 expanderade åkerbruket och boskapsskötseln i den nordiska folkgruppen, och deras tillgångar ökade. Jordbruket kunde livnära många fler, och därmed rubbades balansen mellan grupperna. Det var under det här skedet som svenskan och norskan påverkades mest av samiskan.

– Med tiden måste en stor del av samerna i dessa områden helt enkelt ha blivit tvåspråkig och assimilerats i den jordbrukande befolkningen. Det är den enda möjliga förklaringen till den samiska påverkan på dialekterna."

Sydsamiskans comeback. Språktidningen 2/08

Var kvenene opprinnelig helsinger?

Kvenland

Det var i alle fall tanker den tidlige finske forskeren Henrik Gabriel Porthan fremsatte i år 1800. Han tok utgangspunkt i at begrepet kvener ikke fantes i svenske handlinger og derfor at ordet kan ha kommet til norrønt fra samisk fordi pitesamene kalte norske og svenske menn for kainolats/kainahaljo og norske og svenske kvinner for kainahalja. Pitesamene kalte finlenderne med deres egenbetegnelse suomelats. Han mente også å se støtte for dette i finsk språk ved at Helsingbyen utenfor Torneå kaltes Kaino-Kyla. Han foreslo derfor at kvenene opprinelig var helsinger, men at disse etter hvert ble forttrengt av den finske ekspansjonen og overtok begrepet kvener.

Utrag fra originalteksten:

”Dette ställe, i synneret när det jämföres med hvad som ännu längre fram förekommer, tyckes vara afgörande i tvisten, om de fordne kveners bonigs-ort. När K. Ælfred säger, at de bodde norr om svenskarna (som i vester gränsade södra Norrige, och ifrån hvilka Lapparne lågo i nordvest) och skildes genom fjällen ifrån nordliga delen av det bebodda Norrige: så är det omöjeligt at söka dem annorstädes, än i vårt Norrland. Förmodeligen voro de samma folk med de fordna Helsingar, och altså af den Germaniska, men icke at den Finska folkestammen? Just dette samme land hafva Helsingarne af ålder bebodt. Namnet Kvener förekommer i inga Svenska Handlingar: det synes härröra ifrån Lapparne, af hvilke Nordmännerne det lånt, och sedan fortplantat? Lapparne kalla ännu både Svenskar och Norrmän gemensamt Kainlats; och at samma namn äfven beteknat Helsingarne (Lapparnes granner åt denna sidan), bestyrkes jämväl deraf, at en by vid Torneå, på Svenska kallad Helsing-byn, hos Finnarne derstädes heter Kainu Kylä. Jfr det af Hrr. Lindahl och Öhrling författade Lappska Lexicon. Stock. 1780, 420 p. 114. Ty at Kainu är samma namn som Kvän eller Kven, lärer ej kunne dragas i tvistvelsmål. Dette namn har sedan af Lapparna blifvit tilagdt ej allenast Helsingarnas släktningar de Svenske og Norrske, utan ock de Finnar som vid Botniska Viken östra och norra strand småingom uträngde Helsingarne och intogo deres rum. Finnarne kalles annars på Lappska med et egen namn Suomelats. Ehura man ej med säkerhet vet, om Helsingarne fordom i Norra Österbotten, jast beständiga hemvist: få är dock ostridigt, at de, för Fiskets skull i de norra Elvarne (Torno, Kemi, To och Ulo) sträct alt dit sit lands gränsor, och åtminstone under sommartiden sig där uppehållit. Fördenskull, när sedan Finnarne ifrån det nästgränsande Karelen och Savlolax efter hand hade dragit sig hit up och bosatt sig på denne ort, blefvo jämväl de af Lapparne (ock efter desses exempel af Norrmännerne) kallade med samma namn (Kainolats, Kainu, Kväner), som landets förra innehafvare Helsingarne; da deres egne slägtingar och grannar i Karelen och Savolax antogo småningom samme sed, och kalla ännu (Norra) Österbotten för Kainu, kainun-maa, och dets invånare for Kainulaiset, (hvoraf uten tvifvel jämväl Kajana upkommit): men desse skjuta sjelfve ifrån sig detta namn på sine grannar (både Finske och Svenske), i Vesterbooten. Detta alt cykes nogsamt utvisa namnes rätta ursprung. Norrmännerna kalla ock ännu ej allest norre Österbotningarne, som äro Finnar, uten jämväl Vesterbotningarne, som äro Svenskar, met et gemensamt nam för Qväner, indelandes dem fördenskul i Öst- och Vest-Qväner. Jfr. Vidare om detta ämne Perinskiöld. Monum. Upland. T.I. p.2-7 (Hans Hammends Nordiske Misjons Historia (Kiöb 1787, 810.) p. 908 sq. 923 och 927. O. Eneroths Dusp. (under Canc. Råd. Och Riddaren Ihres innseende) de Quenlandia antiqua (Ups. 1767, 40); och om så behagas, H:r Wegelii Disp. de antiqua gente Qvenorum (Ab. 1788,4:0).”

Kilde: Försök at uplysa Konung Ælfreds Geographiska Beskrifning ofver den Europesiska Norden

Samenes genetiske historie

DNA-sekvens

Det grunnleggende om samisk genetikk

Det er i dag to primærverkøy i folkevandringsgenetikken: mitokondria som kun arves videre fra mor til datter og y-kromosomer som kun arves fra far til sønn. Mitokondria og Y-kromosomet har den egenskap at de ikke rekombinerer (gener som splitter opp hvor en halvdel fra far og andre del fra mor) ved hvert generasjonskifte slik som de 23 andre kromosomene. Dermed oppstår endringer kun som følge av mutasjoner som skjer forholdsvis sjeldent og det er derfor mulig å konstruere et familietre og beregne alder på treet med disse to måletypene. Det er som følge av dette viktig å få med seg at et individ som deler identisk mitokondria eller Y-kromosom overhodet ikke trenger å være i nær slekt. De kan være søsken men like gjerne i tilfelle mitokondria den ene kan være tysk mens den andre kan være norsk, eller som endel tilsynelatende 100% europeiske amerikanere i de siste årene har opplevd til sin store overraskelae at de har indiansk mitokondria eller Y-kromosomer som kun finnes på det amerikanske kontinentet. I et slikt tilfelle er det altså mulig å konstatere indiansk etnisitet i slekt i den direkte morslinjen eller farslinjen langt bakover som følge av at mitokondria har vært isolert over lang tid og har akkumulert egne særegne mutasjoner som ikke finnes andre steder i verden. Det i genetikken som tilsvarer hva vi i alminelighet forstår som slektskap reflekteres i de 22 autosomale kromosomene og tildels i X-kromosomet hvor i snitt halvparten av alt arvestoff arves fra mor og far som igjen har fått sine halvdeler fra sine foreldre osv, disse kromosomene brukes som oftest i forhold til farsskapstester, nær-slekt tester og i forhold til kriminalitet, men anvendes også i populasjonsgenetikken for slektskap mellom populasjoner, f.eks så er nordmenn, svensker og dansker nært beslektet med tyskere og hollender ifølge disse testene. Vi skal nå se at akkurat som indianerne så skiller samene seg såpass ut på grunn av deres lange genetiske og geografiske isolasjon at de fortsatt er mulig å observere seperat i genetiske analyser.

Samisk mitokondria – særeget mønster

Så først til samisk mitokondria. Samisk mitokondria har to særtrekk som skiller dem ut fra mitokondria i resten av Europa og verden forøvrig. For det første har de to hovedgrupper som står for nærmere 90% av all samisk mitokondria kalt Ursula og Venda. Disse er idag små minoriteter i befolkningene i Fennoskandia og Europa forøvrig som domineres av helt andre hovedgrupper bl.a kalt Helena. For det andre så har disse to samiske hovedgruppene som er de eldste hos samer akkumulert særegne mutasjonsmønstre som ikke finnes andre steder. Dette fordi de to hovedgruppene ble grunnlagt av noen få kvinnelige individer hvor etterkommerne i lange tider fram til i dag har akkumulert særegne mutasjoner i mitokondria som i liten grad har blitt spredt til andre etnisiteter. Ut fra kunnskap om den genetiske mutasjonsklokken og det faktum at disse mutasjonene er unike for samene kan enn derfor beregne alderen til disse hovedgruppene å være minst 7 500 år gamle i det samiske området (Ingman 2006) som er mye eldre en samisk etnisitet og godt innefor det vi kjenner som komsakulturen i arkeologien. Disse særsamiske mitokondria mønstrene har blitt observert fra det sørsamiske til det kola samiske området. Så til slutt hva impliserer eksistensen av det særgene samiske mitokondria for tilstedeværelsen av andre etnisiteter i de samiske områdene? Hvis det var slik at kvinner krysset etnisitetsbarrier med de etnisiter vi kjenner til i historisk tid samt deres forløpere og disse var til stede i de samiske områdene i førsamisk og samisk tid med en mitokondria sammensetning lik den vi i dag observerer hos nordmenn, svensker, finner, russere så ville man forvente over tid både en utjevning av hovedgruppe frekvensene og en utvasking av særmutasjonene til andre populasjoner slik at den mitokondria vi i dag observerer hos samer ikke burde være særlig ulikt den vi ser hos øvrige befolkninger i Fenoskandia. Dette ser vi altså i liten grad i dag og må jo bety at de andre gruppene har vært forholdsvis nyankomne til de samiske områdene. Nordmenn for eksempel deler nærmest identiske hovedgrupper og mutasjonsmønstre som tyskerne og mange andre europere som tyder på at disse to befolkningene skilte lag forholdsvis nylig. Til slutt kan jeg jo påpeke at det faktum at de to eldste hovedgruppene av samisk mitokondria ble grunnlagt for så lenge siden av noen få individer med en lang etterfølgende isolasjon passer bra til et scenario hvor en liten gruppe kystvandrere etablerer seg ved slutten av siste istid for etterhvert å spre seg innover i fjordene og landet etterhvert som innlandsisen trakk seg tilbake.

Samisk Y-kromosom – likner tildels men ikke identiske med de finske

Y-kromosomet distrubusjonen hos samer er lik den hos finnlendere men det er derimot betydelige forskjeller i forhold til andre grupper som nordmenn, svensker, russere og andre. En kan derimot når man sammenlikner i forhold til mer hurtigmuterende markører på Y-kromosomet observere forskjeller. I en forholdsvis lite kjent publikasjon av Raitio 2001 så observeres det tydelige forskjeller på østsamisk og finsk Y-kromosomer som utelukker noen nylig kobling mellom dagens finner og østsamer. Denne undersøkelsen tydet mer på koblinger mot vestlig vandring langs norskekysten for den ene hovedgruppen og en ukjent østlig kilde for den andre hovedgruppen På den annen side ble det for noen år siden registrert at svenske samer har likheter med både svenske og finske Y-kromosom mønstre i de to hovedgruppene. Det er viktig å få med seg her at antallet markører er få dermed også svære konfidentsintervaller og større usikkerhet. Ideelt sett så burde hele Y-kromosomet testes for å få det riktige bildet da det finnes 51 millioner fysiske posisjoner som ennå ikke er blitt redegjort for på populasjonsnivå. Det har derfor ikke vært mulig å spore særmutasjoner like enkelt som i mitokondria som nå kan testes i sin helhet med lave kostnader. Uansett så er den samiske hovedgruppe sammensetningen vesentlig forskjellig fra den norske som har store likheter med den hos tyskerne. Dette er ikke forenelig med at samer og nordmenn skal i sin nåværende form har befunnet seg lenge i samme området. Et viktig moment til slutt her er at den ene vestlige mannlige hovedgruppen hos samer viser høy korrelasjon med de to eldste samiske mitokondria hovedgruppene som tyder på at disse kvinnene kom sammen med mennene til de samiske områdene og at den østlige gruppen enten kom senere eller samtidig til de samiske områdene.

Samisk autosomalt DNA – ulikt alt annet

Så endelig når det kommer til autosomalt DNA så har det vært tidlig kjent at dagens samer har skilt seg ut tydelig i europeisk sammenheng i forhold til et mye mer genetisk homogent Europa. Her som i mitokondria så er det et særeget samisk mønster bl.a blodtype A2 fra Jämtland til Kolahalvøya over alle de samiske språkene som passer bra med et kystvandrer scenario ved istidens slutt. Hvis andre etnsiteter lik de skandinaviske var tilstede all denne tiden burde en forvente å se en utjevning av det genetiske bildet hos samene som ble lik den øvrige skandinaviske og europeiske. Det ser vi derimot ikke, den samiske autosomale populasjonsprofilen er unik og lar seg ikke sammenstille med noen andre i verden. Nordmenn derimot er nærmest litt spøkefult som kloninger å regne i forhold til tyskerne som atter en gang mer en antyder en sen felles historie med dem som kanskje kan sammenstilles i forhold til linguistenes dateringer av proto-germansk som var det fortidige norske og tyske fellespråket.

Oppsummering

Oppsummert i forhold til det jeg har redegjort for her så virker det som den særegne genetiske profilen hos de som kaller seg samer i dag er mye eldre enn det vi kjenner som samisk etnisitet. De har vært isolert lenge og har strukket seg over et svært område. I lys av dette så passer i grunn den intensive påvirkningen av såkalt paleo-europeiske substratet fra de tidligste jeger- og fangstbefolkningen i Fennoskandia i de samiske språk veldig godt inn som et kulturelt bindeledd mellom det samiske og det som var tidligere..

De ukjente språkene i samisk

Ifølge en lite almennt kjent forskningsrapport av språkforsker Ante Aikio fra 2004 ved Universitetet i Oulu har de samiske språk et betydelig foråd av ord som hverken kan tilskrives indo-europeiske eller uralske språk (såkalt paleo-europeisk substrat) som trolig er blitt endel av samisk fra de ukjente språkene (såkalte paleo-europeiske språk) til den førsamiske jeger- og fangstbefolkningen som bebodde dagens samiske området. Dette fordi språkskifte ofte innebærer at ord fra det tidligere språket ofte blir hengende igjen i det nye språket spesielt hvis ordet mangler i det nye språket eller henviser til et betydelig toponym (fjell, vann, fjord etc).

Ifølge Aikio skiftet samenes forfedre språket i jernalderen samtidig med at urnordiske låneord ble tatt opp i samisk i sitt nåværende utbredelesområde. Denne påvirkningen har vært intensiv som bl.a vises i vokabularet for jakt, fiske og fangst hvor ordene av ukjent opprinnelse er flere ganger større enn den arvet fra uralsk. Det eksisterer også mange stedsnavn ikke har noe mening på samisk.

Kilde: An essay on substrate studies and the origin of the Saami

Les mer om Samenes Historie her

Knud Leems "Beskrivelse over Finmarkens Lapper".

Same med tromme — Fra Knud Leem 1767.

Alta Bibliotek har publisert på nettet Knud Leems “Beskrivelse over Finnmarkkens Lapper” utgitt i 1767.

Knud Leem virket som misjonær, prest og forsker i Finnmark fra 1725 til 1738 hovedsaklig i Laksefjord, Porsanger og Alta. Han var den første som i detalj beskrev samenes kultur, språk og levevis i Norge. Han utgav i tillegg til dette verket en samisk ordbok og beskrev den samiske gramatikken.

Verket kan leses i sin helhet her

Les om andre saker i Samenes Historie her