Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord forskning

Samer er europeere ifølge genstudium.

Mulige innvandringsveier til de som ble samer

Dette var hovedkonklusjonen i det største genetiske studiet av samer til nå. Det avises at den samiske populasjonen oppstod i de aller nordligste uralsktalende populasjonene i Sibir eller i andre innfødte sibirske populasjoner. Sammenliknet med alle populasjonene i den uralske språkfamilien så liknet nenetserne minst på samene genetisk. Samene kunne best forklares som en smal, distinkt undergruppe av europeere. De mulige innvandringsveiene til samenes forløpere skal ha vært i samsvar med spredningen av Ahrensburg og Swiderian mesolittisk teknologi i Nord-Europa som forbindes med populasjonsekspansjonen etter siste istid.

Ifølge forfatteren så kunne scenarier som involverer ekstremt genetisk drift som følge av flere genetiske flaskehalser (matmangel, sult, sykdomer, klimaforværring) kan forklare hvordan samene utviklet seg til en smal undergruppe funnet i andre europeiske populasjoner. Like dan så er det mulig at de som ble til dagens samiske befolkning var i sin grunnleggelse avgrensen til kun noen få genetiske varianter (grunnlagt av få individer) bragt med av grunnleggerbefolkningen. En plausibel forklaring i en periode med “paleolittisk isolasjon”.

Kilde: The western and eastern roots of the Saami—the story of genetic ‘outliers’ told by mitochondrial DNA and Y chromosomes

Les om andre saker i Samenes Historie her.

Tamreindriften hos samene oppstod lokalt i Fennoskandia

Reinsdyr

Ifølge en omfattende forskningsrapport av DNA’et til både tamme og ville reinsdyrpopulasjoner i Euroasia så oppstod tamreindriften i Fennoskandia og Vest-Russland uanvhenging av hverandre. Dette støtter i så fall ikke en samisk innvandring med tamreinflokker østfra.

Analyser av reinsdyrenes DNA viste at tamreinflokkene hos samene og hos folkeslag i Vest-Russland er av forskjellig opprinnelse og er ikke nært beslektet. I hovedtrekk viser de genetiske analyser en gruppering av reinsdyrbestandene i en Fennoskandisk, Vest-Russisk og Øst-Russisk bestand som har hatt lite genetisk utveksling.

Kilde: Genetic analyses reveal independent domestication origins of Eurasian reindeer

Les mer om andre saker i Samenes Historie her

Båtsfjord samiskspråklig bygd i 1861

Båtsfjord 1861

Ifølge Friis etnografiske karter fra 1861 som ble bl.a laget for å avdekke levekårene hos de fattige samene viser at 2 av 6 husholdninger var sjøsamiske og at de 3 norske husholdningene hadde minst en person som kunne samisk. Den sjøsamiske bebyggelsen i Båtsfjord bestod av den tradisjonelle samiske gammen. Folketellingen fra 1865 bekrefter at det var sjøsamiske familier bosatt i Båtsfjord. I nabofjorden Kongsfjord var bosetningen utelukkende sjøsamisk, og i Makkaur ved kysten var befolkningen halvt sjøsamisk. Så sent som i folketellingen for 1900 var det fortsatt en samiskspråklig befolkning i Båtsfjord.

Tegn på kartet: trekant – samisk gamme, firkant – samisk tømmerhus, kors – norsk bosetning, kors med trekant – norsk bosetning med minst en samiskspråklig.

Kilde: Friis etnografiske kart fra 1861:
Klde: Digitalarkivet folketellinger for 1801, 1865, 1875 og 1900

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771

gosen milkie grasi

Ifølge en artikkel av Lars Gunnar Larsson ved Universitetet i Uppsala eksisterer det sterke bevis på at en ordliste fra 1771 på ca 1600 ord skrevet av en student av Carl von Linné som virket i Söderbarke, Valbo og Heby i sentrale Sverige knappe 10 mil nord for Uppsala, tilhørte et nå utdødd samisk språk tilhørende de såkalte “sockenlapparne”

Sockenlapparne eller sognesamene skal opprinnelig ha vært nomadiserende skogssamer som levde som jegere og samlere og ble tvunget til å bli bofaste på 1700-tallet. Det skal være indikasjoner på at disse samenes språk skilte seg markant ut fra samisken lenger nord.

Et sentralt punkt i bevisførselen på at det faktisk er en ordliste fra sognesamenes språk er at det inneholder referanse til planten hunderot (ballota nigra) eller som sognesamene kalte gosen milkie grasi som skal ha sin nordligste utbredelse i dette området.

Carl von Linné selv opplyste at han ble overrasket av å møte kystsamer så langt syd som i Nordangstig kommune helt nord i Hälsingland:

Den 17. Om morgonen, då solen gick upp, såg jag vid Jättendals kyrka några ätteplatser. Strax jag var kommen fromom i skogen, hinte jag 7 lappar, som körde sina renar,60 à 70, vilka hade sina späda lamm. . .Jag frågade dem, hur de kom att vara här nere. De sade sig här vid havssidan vara födda och här vilja dö, talte god svenska

Kilde: Saami speakers in Central-Sweden
Kilde: Sockenlappar
Kilde: Hästslakt. Från hedninsk festmat til sockenlappar

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samiske fingeravtrykk europeiske ifølge forskningsrapport

Samiske fingeravtrykk er av europeisk opprinnelse

Ifølge en forskningsrapport fra Universitetet i Tennessee så er samiske fingeravtrykk av europeisk opprinnelse. Innen uralsk språklig kontekst så viser samiske fingeravtrykk nærmest slektskap med finlenderne og differensiert fra nenetserne.

Forskningsrapporten ble publisert i 1993 og er innen vitenskapen dermatoglyphics som er studiet av menneskelige fingeravtrykk. De observerte en stor intern variasjon mellom samiske grupper som var større enn intern mellom de fleste europeiske populasjoner. Dette ble tilskrevet isolasjon og genetisk drift. Skoltesamene og Kola samene viste størst internslektskap og var differensiert fra fjellsamer og sjøsamer. Innenfor uralsk språklig kontekst så var det nærmest slektskap i forhold til finlenderne men differensiert i forhold nenetserne. Dette støtter ifølge forskerne europeisk opprinnelse for samene.

Population relationships of Lapps as reflected by quantitative dermatoglyphics.

Les mer om andre saker i Samenes Historie her

Den språklige historien i Nord-Russland

Nord-Vest-Russland

Språkforskeren Saarikivi publiserte i 2006 sin avhandling med en rekke tidligere publiserte artikler om de finsk-ugriske språkene sin historie i Nord-Russland. Han konkluderer med at det området tidligere har vært et finsk-ugrisk språkområde. Han mener også å finne spor av et språk som synes å ha likhettrekk med samisk helt nede i Dvina området men som ikke har alt det som kjennetegner riktig samisk fremfor alt fordi den mangler store deler av det samiske språk av ukjent eller paleo-europeisk opprinnelse.

Konklusjonene oppsummert:

  • Det er et betydelig finsk substratum i nord-russiske dialekter.
  • Det er lokal samisk substratum i enkelte nord-russiske dialekter.
  • Det finske og samiske substratum er kommet fra nå utdødde finsk og samisk men er fortsatt gjenkjennbar som finsk og samisk.
  • Novorgod dialekten har finsk substratum fra nå utdødd finsk.
  • Nord-russiske toponymer er nesten alle av finsk opprinnelse men også samiske stedsnavn er identifisert.
  • Komi-Zyrian har hatt en utbredelse lenger vest enn tidligere kjent.
  • Østersjøfinske språk spredte seg overraskende fra vest til øst og ikke omvendt som tidligere trodd.
  • Det er lag med låneord i både østersjøfinske språk og komi-zyrian som gir tid og geografisk område hvor det har vært kontakt.
  • I sentral-russiske dialekter er det trolig substratum fra merisk et språk som trolig var en egen språkfamilie innenfor finsk-ugrisk.
  • Finske språk har trolig viderelånd proto-germanske låneord til det russiske språk.
  • Det er funnet flere lag av toponymer fra finske språk som betyr at det har vært flere bølger av språklig migrasjon ved at eldre former eller beslektede finske språk har blitt erstattet av et nytt finsk språk.
  • Samojediske språk har vært gjennom minst to språkskifter.

Han hevder videre:

  • Støtter Aikio at samisk språk har et betydelig paleo-europeisk substratum. Han hevder videre at det eksterer et slikt substratum i finsk, men at det er eldre og mindre opplagt.
  • Avviser uralsk-kontinuitetsteorien til bl.a Wiik og mener at uralsk spredte seg i Europa samtidig med indo-europeisk.
  • Mener ut fra proto-indoeuropeiske låneord i proto-uralsk at proto-uralske og proto-indoeuropeiske opprinnelsesstedet må ha vært nær hverandre. Proto-indoeuropeisk nord for Svartehavet og proto-uralsk rett nord for dette.
  • Spredningen av østersjøfinske språk skjedde samtidig med spredningen av proto-germansk. Disse språkene synes å ha tatt opp felles vokabular fra paleo-europeiske språk.
  • Plasserer baltiske språk øst eller sørøst og proto-germansk vest eller sørvest i forhold for proto-østersjøfinske hjemlandet.
  • Plasserer det proto-østersjøfinske hjemlandet i nærheten av Østersjøen omkring det sydlige Baltikum og proto-germansk i dagens Polen og baltiske språk i grenseområdet mellom Hviterussland og Ukraina.

Avhandlingen Substrate Uralica kan leses i sin helhet her (NB 21Mb!)

Les om andre saker i Samisk Historie her!

Samiske eventyr, ordspråk og gåter

Jens Andreas Friis’s Lappiske Sprogprøver fra 1856 fra Nordland til Finnmark er nå tilgjengelig på nettet.

Jens Andreas Friis (1821-1896) Lappiske Sprogprøver fra 1856 er nå tilgjengelig gratis på Google Books og Nasjonalbibliotekets websider. Friis var en norsk språkforsker og regnes som grunnleggerne av samisk språkvitenskap. Endel av eventyrene er blitt samlet inn fra områder hvor samisk i dag er borte som dagligtale bl.a vesterålsamisk.

Kilde: Lappiske Sprogprøver
Kilde: Lappiske Sprogprøver

Samer i Østerdalen.

Kontinuitet mellom jernalderens fangstbefolkning i Østerdalen og sørsamene.

Ifølge avhandling av arkeolog Jostein Bergstøl fra 2008 så er det kontinuitet mellom jernalderens fangstbefolkning i Østerdalen og den sørsamiske befolkningen som blir beskrevet i kilder fra 1500-tallet. Samene skal tidligere ha hatt mer fokus på elgjakt, men etterhvert som presset fra bøndene ble større endret fokus ensidig til reinsdyr og tamreindrift.

Kilde: Samer i Østerdalen?
Kilde: Elgsamer i Østerdalen
Kilde: Samiske graver funnet i øvingsfelt
Kilde: Samisk jernalder i Østerdalen
Kilde: Samer i Nord-Østerdal i middelalderen
Kilde: Leter etter spor etter samer
Kilde: Sørsamer siden jernalderen

Samisk bosetning funnet i Valdres

Valdres

Det sørligste og vestligste funnet av fire samiske gammetufer er funnet ved innsjøen Rennsen i Vestre Sildre i Valdres.

Ifølge arkeolog Espen Finstad har gammetuftene et svært klassisk samisk mønster i utforming og plassering i landskapet lik det som ble funnet i Aursjøen i Lesja med hellebelakte ildsteder på rekke og med den hellige boaššu steinen. Boaššu lå bak ildstedet og var et hellig område i boligen

Kilde: Må skrive om Norgeshistoria
Kilde: Samer i Valdres for 1000 år siden – lenke virker ikke lenger

Samer på Dovrefjell i vikingtiden

Dovrefjell

Det ifølge en forskningsrapport av arkeologene Jostein Bergstøl og Gaute Reitan fra funn fra vikingtid ved Aursjøen i Lesja kommune i Oppdal.

Det ble i 2006 funnet boplasser i datert til vikingtid ved Aursjøen i Lesja som hadde samiske kjennetegn ved at de hadde hellelagte rekkeildsteder og en såkalt boaššu stein som markerer boaššu rommet i teltet eller gammen. Boaššu lå bak ildstedet og var et hellig område i boligen. Flere kilder oppgir at kvinner ikke kunne gå inn i denne delen av boligen. Det var også der man oppbevarte den hellige tromma.

Kilde: Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Kilde: Verdt å vite Spesial: Aursjøen
Kilde: Spennende funn på Aursjøen
Kilde: Samisk boplass i sør
Kilde: Samisk bosetning på Lesjafjellet
Kilde: Samisk i sekken

Les også mer om tilsvarende funn i Valdres

Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.

Lofoten

Samisk navnemateriale i norske stedsnavn i Lofoten ifølge stedsnavnsforsker

Det ifølge en artikkel Lofoten og det Samiske skrevet av filologen Finn Myrvang så finnes det samisk språkmateriale i flere tilsynelatende norske stedsnavn i Lofoten. I artikkelen presenterer han en rekke norske stedsnavn i området som kan forklares ut fra samisk språk bl.a Skumvær . Han retter også kritikk til norsk stedsnavnsforskning i forhold til det å ta mer hensyn til muligheten for samisk påvirkning på norske stedsnavn.

Kilde Lofoten og det Samiske

Om Lappenes forhold

Sjøsame fra Troms eller Finnmark

Den første beskrivelsen av sjøsamene i Lyngen og Porsanger på andre halvdelen av 1800-tallet skrevet av en sjøsame er nå publisert på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Ole Thomassen (1844-1926) var en godt utdannet sjøsame fra Ivgobahta/Skibotn som senere flyttet til Porsanger. I forbindelse med en levekårsundersøkelse av språkforsker Just Qvigstad skrev han i 1896-98 et 134 siders svar som ga en utføring beskrivelse av sjøsamer i Lyngen og Porsanger. Selv om manuskriptet ble skrevet så tidlig som i 1898 så ble det ikke gjenfunnet før i 1994.

Kilde: Om Lappenes forhold

Lapponica - Samelands Historie

Kart fra Schefferius

Johannes Schefferus inngående beskrivelse av de svenske samene på 1600-tallet først utgitt 1673 er nå publisert i engelsk versjon på det svenske nasjonalbibliotekets internettsider.

Johannes Schefferus (1621-1679) var aldri selv i de samiske områdene men baserte seg i stedet på en rekke førstehåndskilder fremfor alt prester i de samiske områdene. Kapitlene dekker til stor del som Knud Leems beskrivelser fra Finnmarken en lang rekke områder, slik som samenes herkomst, språk, bosteder, klesdrakt, håndverk, kjønnsrollemønster, jakt, oppdragelse av barn, hedensk religion samt kapitler om metaller, flora og dyreliv i Nord-Sverige. Verket er derfor et viktig tidlig kildeskrift om samene.

Kilde : Lapponica – The History of Lapland

Samisk påvirkning på urnordisk språk

Vikinger

Preaspirasjon kom fra tidlig samisk påvirkning i urnordisk tid.

Dette ifølge en forskningsrapport av Michael Rießler ved Universitetet i Leipzig. Preaspirasjon er endel av fonetikken som er læren om språklyder. Helt forenklet så går preaspirasjon ut på en mer luftlig uttale av ord som på bokmål inneholder f.eks p(p), t(t) og k(k) med hp, ht og hk slik at f.eks bokmålsordet vokse uttales på gudbrandsdalsk med hk. Dette er en uttaleform som er en arv fra urnordisk i norsk men som er på tilbakegang og finnes i dag kun i enkelte dialekter i norsk svensk og dansk samt i islandsk, færøysk og skotisk gallisk (alle tidligere norrønne kolonier). Denne uttaleformet finnes derimot i alle samiske språk untatt inari samisk og har defor vært i bruk i proto-samisk som er forløperen til dagens samiske språk. Et eksempel på samisk ord med preaspirasjon uttale er ordet johka (bekk/elv).

Ifølge Rießler så har preaspirasjon i urnordisk tidligere vært forklart ut fra at det må ha vært 1) nord-germansk språklig innovasjon som senere ble lånt inn i samisk eller 2) som følge av areal kontakt med et eller flere språk av ukjent opprinnelse (paleo-europeisk) i Skandinavia. Han mener derimot at begge disse forklaringene er lite overbevisende fordi preaspirasjon ikke er å finne i andre germanske språk og kan ikke være yngre enn urnordisk samtidig som finsk-ugriske språkforskere kan spore preaspirasjon overbevisende tilbake til proto-samisk. Denne motsigelsen mener han har blitt ignorert av tidligere språkforskere fordi preaspirasjon stort sett har vært funnet i vest-skandinaviske dialekter langt fra det tradisjonelt antatte urnordiske-samiske kontaktområdet. Men i lys av nyere funn i bl.a i arkeologi så viser disse at det urnordiske-samiske kontaktområdet må ha vært mye lenger syd hvor for forholdene har vært tilstede for at preaspirasjon har kommet inn i urnordisk fra samisk for så senere å bli spredt til andre landsdeler og til koloniene i vest. I dag brukes preaspirasjon bl.a på Jæren, Gudbrandsdalen og Senja.

Kilder:

On the Origin of Preaspirasjon in North Germanic
Preaspiration in the Nordic Languages
Quantity and Preaspiration in Northern Swedish Dialects
Faroese Preaspiration
Normative preaspiration in Skolt Sami

Samisk i en islandsk runeskrift

Island

boattiat mik inkialtr kærþikom tilbake , meg Ingjald gjorde

Dette stod på skaftet på en spade på Island fra 1100-tallet ifølge en avhandling av tidligere professor i finsk-ugriske språk Knut Bergsland fra 1943. Det skal ha vært en samisk magisk besvergelse hvor ordet boattiat skal ha tilsvart det nord-samiske ordet boahtit som betyr kom eller du må komme. Hensikten med besvergelsen skal ha vært at spaden skulle komme tilbake til eieren hvis bortkommen eller stjålet.

Utrag fra en referende kilde:

“The tradition of Saami magic can be found even in an Icelandic [possibly Norwegian] rune inscription from the 12th century, where the word boattiat in the inscription on a spade shaft boattiat mik inkialtr kærþi was interpreted as an infinitive with imperative meaning from the Saami verb with the meaning “to come” [North Saami boahtit]. The inscription was interpreted as a spell “come back (when stolen or lost)” (Olsen, Bergsland 1943:5-7). To use a Saami magic formula in a spell was quite natural, because the Saami were regarded as the foremost authority in this field”.

Kuzmenko 2005

Kilde: Olsen, Magnus, Bergsland, Knut, 1943: Lappisk i en islandsk runeinskrift. (Avhandlinger utg. av det Norske Videnskapsakademi i Oslo, II kl. 1943 Nr. 3)

Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk

Dette ifølge et intervju av Professor Mikael Svonni ved Umeå Universitet som tror denne påvirkningen har skjedd gjennom språkskifte fra samisk til norsk hos samer mellom år 500-1000 e.kr. Et utrag fra intervjuet nedenfor.

Men framför allt är det ny språkforskning som har bidragit till den nya bilden av samisk närvaro långt söderut. Man har nämligen funnit sydsamisk påverkan i östnorska och framför allt tröndska och nord- och uppsvenska dialekter.

– Här finns fenomen som inte finns i några andra germanska språk, som till exempel konstruktioner med betydelserna ’inifrån’ och ’utifrån’, på samma sätt som i samiska, säger Mikael Svonni.

I sydsamiska finns i sin tur många nordiska lånord som tyder på täta kontakter mellan de folkgrupper som fanns i området, till exempel mielhkie, ’mjölk’, gaajhtse, ’get’, gaahkoe, ’bröd’, aerpie, ’arv’.

– Man kan tänka sig att dessa folkgrupper var jämspelta fram till vikingatidens början, omkring år 800.

Samerna hade tillgång till hårdvaluta i form av skinn. Andra folkslag hade jordbruksprodukter. Folken levde troligen nära varandra, och för att byta varor måste de förstå varandra.

Mellan år 500 och 1000 expanderade åkerbruket och boskapsskötseln i den nordiska folkgruppen, och deras tillgångar ökade. Jordbruket kunde livnära många fler, och därmed rubbades balansen mellan grupperna. Det var under det här skedet som svenskan och norskan påverkades mest av samiskan.

– Med tiden måste en stor del av samerna i dessa områden helt enkelt ha blivit tvåspråkig och assimilerats i den jordbrukande befolkningen. Det är den enda möjliga förklaringen till den samiska påverkan på dialekterna."

Sydsamiskans comeback. Språktidningen 2/08

Var kvenene opprinnelig helsinger?

Kvenland

Det var i alle fall tanker den tidlige finske forskeren Henrik Gabriel Porthan fremsatte i år 1800. Han tok utgangspunkt i at begrepet kvener ikke fantes i svenske handlinger og derfor at ordet kan ha kommet til norrønt fra samisk fordi pitesamene kalte norske og svenske menn for kainolats/kainahaljo og norske og svenske kvinner for kainahalja. Pitesamene kalte finlenderne med deres egenbetegnelse suomelats. Han mente også å se støtte for dette i finsk språk ved at Helsingbyen utenfor Torneå kaltes Kaino-Kyla. Han foreslo derfor at kvenene opprinelig var helsinger, men at disse etter hvert ble forttrengt av den finske ekspansjonen og overtok begrepet kvener.

Utrag fra originalteksten:

”Dette ställe, i synneret när det jämföres med hvad som ännu längre fram förekommer, tyckes vara afgörande i tvisten, om de fordne kveners bonigs-ort. När K. Ælfred säger, at de bodde norr om svenskarna (som i vester gränsade södra Norrige, och ifrån hvilka Lapparne lågo i nordvest) och skildes genom fjällen ifrån nordliga delen av det bebodda Norrige: så är det omöjeligt at söka dem annorstädes, än i vårt Norrland. Förmodeligen voro de samma folk med de fordna Helsingar, och altså af den Germaniska, men icke at den Finska folkestammen? Just dette samme land hafva Helsingarne af ålder bebodt. Namnet Kvener förekommer i inga Svenska Handlingar: det synes härröra ifrån Lapparne, af hvilke Nordmännerne det lånt, och sedan fortplantat? Lapparne kalla ännu både Svenskar och Norrmän gemensamt Kainlats; och at samma namn äfven beteknat Helsingarne (Lapparnes granner åt denna sidan), bestyrkes jämväl deraf, at en by vid Torneå, på Svenska kallad Helsing-byn, hos Finnarne derstädes heter Kainu Kylä. Jfr det af Hrr. Lindahl och Öhrling författade Lappska Lexicon. Stock. 1780, 420 p. 114. Ty at Kainu är samma namn som Kvän eller Kven, lärer ej kunne dragas i tvistvelsmål. Dette namn har sedan af Lapparna blifvit tilagdt ej allenast Helsingarnas släktningar de Svenske og Norrske, utan ock de Finnar som vid Botniska Viken östra och norra strand småingom uträngde Helsingarne och intogo deres rum. Finnarne kalles annars på Lappska med et egen namn Suomelats. Ehura man ej med säkerhet vet, om Helsingarne fordom i Norra Österbotten, jast beständiga hemvist: få är dock ostridigt, at de, för Fiskets skull i de norra Elvarne (Torno, Kemi, To och Ulo) sträct alt dit sit lands gränsor, och åtminstone under sommartiden sig där uppehållit. Fördenskull, när sedan Finnarne ifrån det nästgränsande Karelen och Savlolax efter hand hade dragit sig hit up och bosatt sig på denne ort, blefvo jämväl de af Lapparne (ock efter desses exempel af Norrmännerne) kallade med samma namn (Kainolats, Kainu, Kväner), som landets förra innehafvare Helsingarne; da deres egne slägtingar och grannar i Karelen och Savolax antogo småningom samme sed, och kalla ännu (Norra) Österbotten för Kainu, kainun-maa, och dets invånare for Kainulaiset, (hvoraf uten tvifvel jämväl Kajana upkommit): men desse skjuta sjelfve ifrån sig detta namn på sine grannar (både Finske och Svenske), i Vesterbooten. Detta alt cykes nogsamt utvisa namnes rätta ursprung. Norrmännerna kalla ock ännu ej allest norre Österbotningarne, som äro Finnar, uten jämväl Vesterbotningarne, som äro Svenskar, met et gemensamt nam för Qväner, indelandes dem fördenskul i Öst- och Vest-Qväner. Jfr. Vidare om detta ämne Perinskiöld. Monum. Upland. T.I. p.2-7 (Hans Hammends Nordiske Misjons Historia (Kiöb 1787, 810.) p. 908 sq. 923 och 927. O. Eneroths Dusp. (under Canc. Råd. Och Riddaren Ihres innseende) de Quenlandia antiqua (Ups. 1767, 40); och om så behagas, H:r Wegelii Disp. de antiqua gente Qvenorum (Ab. 1788,4:0).”

Kilde: Försök at uplysa Konung Ælfreds Geographiska Beskrifning ofver den Europesiska Norden

Søgnekvinnen skal DNA-analyseres

DNA

Den eldste kjente levning av et menneske i Norge den såkalte “Søgnekvinnen” som ble funnet utenfor Kristiansand datert til 8 600 før nåtid skal DNA-analyseres ifølge en kilde som har vært i kontakt med NIKU/Kulturhistorisk Museum. Det ventes publisering av resultatet i løpet av 2010.

Det har nylig blitt publisert DNA resultater fra jeger- og fangstbefolkningen på Gotland som hadde fysisk-antropologisk store likheter med samer, men hvor kun ett individ hadde en kvinnelinje som var identisk med en av de to eldste hovedgruppene til samene. Det var derimot over 30% av kvinnelinjene som var i nær slekt med den andre hovedgruppen til samene.

Hva enn resultatet viser seg å være vil det bli spennende å få vite mer om Fennoskandias forhistorie.

De ukjente språkene i samisk

Ifølge en lite almennt kjent forskningsrapport av språkforsker Ante Aikio fra 2004 ved Universitetet i Oulu har de samiske språk et betydelig foråd av ord som hverken kan tilskrives indo-europeiske eller uralske språk (såkalt paleo-europeisk substrat) som trolig er blitt endel av samisk fra de ukjente språkene (såkalte paleo-europeiske språk) til den førsamiske jeger- og fangstbefolkningen som bebodde dagens samiske området. Dette fordi språkskifte ofte innebærer at ord fra det tidligere språket ofte blir hengende igjen i det nye språket spesielt hvis ordet mangler i det nye språket eller henviser til et betydelig toponym (fjell, vann, fjord etc).

Ifølge Aikio skiftet samenes forfedre språket i jernalderen samtidig med at urnordiske låneord ble tatt opp i samisk i sitt nåværende utbredelesområde. Denne påvirkningen har vært intensiv som bl.a vises i vokabularet for jakt, fiske og fangst hvor ordene av ukjent opprinnelse er flere ganger større enn den arvet fra uralsk. Det eksisterer også mange stedsnavn ikke har noe mening på samisk.

Kilde: An essay on substrate studies and the origin of the Saami

Les mer om Samenes Historie her

Knud Leems "Beskrivelse over Finmarkens Lapper".

Same med tromme — Fra Knud Leem 1767.

Alta Bibliotek har publisert på nettet Knud Leems “Beskrivelse over Finnmarkkens Lapper” utgitt i 1767.

Knud Leem virket som misjonær, prest og forsker i Finnmark fra 1725 til 1738 hovedsaklig i Laksefjord, Porsanger og Alta. Han var den første som i detalj beskrev samenes kultur, språk og levevis i Norge. Han utgav i tillegg til dette verket en samisk ordbok og beskrev den samiske gramatikken.

Verket kan leses i sin helhet her

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling

Ifølge språkforsker Ante Aikio ved Universitetet i Oulu ble samisk snakket i store deler av dagens Finland og Karelen i middelalderen ut fra låneord fra nå utdødde samiske språk i finsk og karelsk.

Hovedfokuset er på samiske låneord i sydligere finske dialekter, men analyseres også i lys av samiske låneord i nord-finske/kvenske dialekter bl.a i Norge.

Avhandlingen Samiske låneord i finsk og karelsk kan lastes ned i sin helhet her (41Mb)