Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord same

Finnmarkens sydgrense i år 1240

I Norges Gamle Love II fremkommer Finnmarks sydgrense i år 1240 mot Jemtland og Helsingland. Ifølge professor Bergsland i finsk-ugrisk ved UiO (1914-1998) så er dette dokumentet av stor interesse for sørsamenes historie. Denne grensen var i samsvar med Lapplandsgrensen i 1695.

“Þetta landamære er mellim Jæmtalandz ok Finmarkar ok Hælsingalandz: vestr or Lenglings lidum ok sua no®dr till Straums. Eigu þa Jæmtar nordr a Finmork fra Straumi XIX rastir at veida dyr ok ikorna, ok gengr sua austr landamæret mote Angrmannalande, tækr til þar sem heitir Veimosior; þædan i Hulsio ok i Kiodsio; þædan ok i Rauda sio; þædan i Hættings sio …”

Dette er grensen mellom Jemtland, Finnmark og Helsingland: i vest fra nåv. Sørli og så nord-øst til nåv. Strömsund. Her så jemter nordover i Finnmark 19 “raster” fra Strøm rett til å veide “dyr” og ekorn, og går så i øst grensen mot Ångermanland. Den tar til der det heter Veimosior. Derfra til Hulsio og til Kiodsio. DerfratilRaudasio. Derfra til Hætings-sio … (Oversettelse: Bergsland).

Kilde: Bidrag til sydsamenes historie- Bergsland

Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen

Det ifølge en forskningsrapport av Dr Malmström ved Universitetet i Uppsala hvor man analyserte 5 000 år gamle levninger fra Gotland, tidlige jordbrukere i Sverige og sammenliknet de med moderne befolkninger. Det har lenge vært debatt om innføringen av jordbruket var en kulturell eller resultatet av innvandring som til slutt utryddet den gamle europeiske jeger- og samlerkulturen. Ifølge artikkelforfatteren støtter de genetiske analysene av levningene sistnevnte scenario. Balterne synes å være de nærmeste slektningene til denne befolkningen i dag.

Sitat:

“The driving force behind the transition from a foraging to a farming lifestyle in prehistoric Europe (Neolithization) has been debated for more than a century [1–3]. Of particular interest is whether population replacement or cultural exchange was responsible [3–5]. Scandinavia holds a unique
place in this debate, for it maintained one of the last major hunter-gatherer complexes in Neolithic Europe, the Pitted Ware culture 6. Intriguingly, these late hunter-gatherers existed in parallel to early farmers for more than a millennium before they vanished some 4,000 years ago [7, 8]. The prolonged coexistence of the two cultures in Scandinavia has been cited as an argument against population replacement between the Mesolithic and the present [7, 8]. Through analysis
of DNA extracted from ancient Scandinavian human remains, we show that people of the Pitted Ware culture were not the direct ancestors of modern Scandinavians (including the Saami people of northern Scandinavia) but are more closely related to contemporary populations of the eastern Baltic region. Our findings support hypotheses arising from archaeological analyses that propose
a Neolithic or post-Neolithic population replacement in Scandinavia 7. Furthermore, our data are consistent with the view that the eastern Baltic represents a genetic refugia for some of the European hunter-gatherer populations.”

Kilde: Ancient DNA Reveals Lack of Continuity between Neolithic Hunter-Gatherers and Contemporary Scandinavians
Kilde: Supplemental Documents

Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Lars Monsen ikke så kvensk likevel?

Ifølge Gunnar Q leserinnlegg i iStorfjord.com så er Lars Monsen mest kvensk. At hans morfar selv gikk i kofte på et bilde synes å være uten betydning. Men en titt på hans morsfars etniske og språklige kategorisering i folketellingene gir et annet mer nyansert bilde av det som fremsettes.

I folketellingen i 1900 er morfaren til Lars Monsen, Lars Olai Pedersen registrert som samisk fastboende som brukte samisk i hjemmet som resten av familien.

Ser vi nærmere på folketellingen fra 1875 for hans mor Elen Marie Eriksdatter så finner vi at hennes far Erik Thomassen er registrert som å ha samisk far og finsk mor. Hennes mor Inger Olsdatter er registrert som å ha både samisk far og mor.

Ser vi på hans far i folketellingen fra 1875 så ser vi at hans far var registrert som å ha både samisk far og mor. Moren Beret Larsdatter var registrert som blandet fra både mor og farsside uten videre spesifikasjon.

Alt i alt så fremstår altså Lars Monsens samiske morfar Lars Olai Pedersen først og fremst som samisk med finsk innblanding.

Det fremsettes også direkte uriktige opplysninger fra Schnitlers protokoller fra 1743-1745 som for det til å fremstå som at alle gårdene i Kåfjord var finske gjennom kreativ sitering av kildene og belelig omdefinering av begrepene som Schnitler selv gjennomgikk, det vil jeg komme tilbake til.

Kilde: Folketellingen 1900 Lars Olai Pedersen
Kilde: Buorres beaivi – kvenen Lars Monsen
Kilde: Lars Monsen er nesten helkvensk
Kilde: Lars Monsen – Jeg er same!
Kilde: Lars Monsen – Stolt over å være same
Kilde: Lars Monsen – Jeg er stolt over å være same

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes genetikk i Finnmark

I en eldre stor genetisk undersøkelse av blodgruppene til samene i Finnmark fra 1974 av Leif Kornstad ved Folkehelseinsituttet kom det fram at det var markante geografiske forskjeller i genetikken mellom de forskjellige samiske områdene. Befolkningene som ble analysert ble gruppert inn i 1) Polmak-Sirma 2) Karasjok-Grensen 3) Kautokeino-Masi 4) Kyst-distrikter (Nesseby, Tana, Lebesby). Dette studiet bekrefet den svært høye forekomsten av blodgruppe A2 generelt hos Samene også observert i samiske populasjoner i Norge, Sverige og Russland. Forekomsten av A2 var derimot noe lavere i Kautokeino og Karasjok samtidig so m det var høyere enn hos skolte-samene i Sevettijärvi. Bloodgruppe B var betydelig høyere hos Kautokeino Samene enn i de tre andre gruppene.

Forfatteren mente det var vanskelig å gi noen forklaring på variasjonene om det kunne skyldes innblanding fra omkringliggende befolkninger eller om det kom av genetisk drift i isolasjon, men fant sistnevnte ikke usannsynlig. De fant heller ingen overbevisende støtte ut fra genetikken eller fysiske trekk på at samene skulle ha asiatisk opphav.

Autosomalt DNA arves for et individ fra alle oppadgående slektslinjer og representerer derfor hele menneskets arvemasse bortsett fra Y-kromosomet, X-kromosomet og mitokondria som følger egne arvemønstre.

Kilde: Distributions of Blood Groups of Norwegian Lapps

Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk substrat i nord-skandinaviske dialekter

Ifølge en artikkel av Dr Rießler ved Universitetet i Freiburg så eksisterer det et betydelig samisk (og finsk) substrat i nordskandinaviske dialekter. I sin analyse vektlegges feil som oppstår ved innlæringen og overgangen fra samisk til norsk eller svensk. Slike prosesser medfører at det henger igjen enkelte samiske særtrekk som lar seg gjenfinne i dialektene og analysere.

Kilde SAMISKT OCH FINSKT SUBSTRAT I NORDSKANDINAVISKA DIALEKTER

Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift

Les andre saker i Samenes Historie her

Samer nedkjempet karelere

Læstadius nedtegnet i sine reiser i Lappmarkene ned flere fortellinger og sagn. Her gjengir han en beretning som ifølge ham kan være av nyere dato. Samene oppdager karelske speidere, finner deres base hvor de så blir overrasket og nedkjempet. Endel av utbytte var karelske kar.

Bland de sista af denna art måtte det vara, som en Lappman i Arieplog, vid namn Anders Nilsson Ruottga, för mig berättat. Han förtäljde nemligen en gång, då vi voro i ressällskap, och en qväll uppehöll» oss i en kåta vid Barthurte, att på ett ställe, beläget icke långt derifrån, ett slag hade stått mellan Lappar och Karjelah. Det hade gått till på det sättet, att en Lapphustru sent om en qväll skulle bada sitt barn, och hade till den ändan vatten uti en kittel framför sig. Men när hon nu skulle Sätta dit barnet, blef lion med förskräckelse varse i kitteln bilden af en mans hufvud, med hatt uppå. Den försvann väl i hast, men som hon ännn handfallen och förskräckt tittade i kittelen, visade sig samma syn åter. Då märkte hon, att det var en man, som ifrån kåtans öpp ning tittade in, och att det var honom, som vattnet återspeglade. Helt tyst väckfls hon sin man, och gaf det honom tillkänna. Han tog genast sin båge, spände den och lade pilen till. Som nu mannen åter tittade fram, sköt han pilen midt i pannan på honom, hvarefter han hördes ramla ner utför kåtan på marken. Han vågade dock icke gå. ut och se efter, af fruktan att der voroflera der ute. Om morgonen fanns han ligga död på marken. Lappen förstod att denne, såsom saken verk eligen förhöll sig, var en utsänd spejare, och att den öfriga hopen af fiender vore i trakten. Älan samlade sig således, räckte sporren och öfverraskade Karelerna der de lågo vid sina eldar. Ber blefvo de samteligen nedgjorda, och af det tagna bytet skall ännu något vara i behåll, nemligen ett slags kittlar, som kallas Karjalah Skalo. En sådan har jag sett: den är, såsom jag kan tycka, af messing, och Lapparna säga, att dessa Karjelah Skäloh aldrig erga. Det finns sagt; blott få i behåll, och dessa ändå försedda med ny botten, emedan de gamla bottnarna blifvit utnötta.

Kilde: Forsättning af journalen öfver missions-resor i Lappmarken

Les også Sjøsamer forsvarte Hammerfest
Les også Kofter og joik i slaget ved Stiklestad år 1030?
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Novgorods Første Krønike
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete

Les andre saker i Samenes Historie les

Samiske gener påvist hos nord-finner

Ifølge en genetisk undersøkelse av mitokondria utført av Dr Majamaa ved Universitet i Oulu i 2001 har nord-finnene i Nord-Østerbotten og Kainuu assimilert en betydelig samisk befolkning. Det viser seg at den samiske påvirkngen kan være så stor som over 20%. Påvirkningen er størst i Kainuu.

Kilde: Evidence for mtDNA admixture between the Finns and the Saami.

Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk sjamanisme

Dette er en bok av religionshistoriker Brita Pollan tidligere lektor ved UiO som forteller om sjamanistiske helbredelser i Norge, og redegjør for samenes forestillinger om sykdom og helbredelse. Forfatteren henviser til andre kulturer, psykoanalyse, og til særtrekk ved samiske eventyr. Til slutt viser hun hvordan kristningen av samene stemplet og bekjempet deres viten om helheten i menneskets liv som hedenskap. (Kilde: Bokelskere.no)

Kilde: Samiske sjamaner – NB.no

Les andre saker i Samenes Historie her

Sjøsamiske navn på fiskegrunner

Stipendiat Camilla Brattland ved UiT har samlet inn samiske navn på fiskegrunner i Porsangerfjorden. Samiske navn på fiskegrunner og sjøterminologi er et forskningsfelt som så vidt er i startfasen. Just Qvigstad gjorde innsamling av stedsnavn på 1930-tallet, og registrerte et 30-talls navn på grunner i Porsangerfjorden som den eneste fjorden hvor dette ble systematisk registrert. Siden Norges Geografiske Opmåling på den tiden ikke hadde for vane å registrere samiske og kvenske navn (utenom de som ikke hadde noen god oversetting til norsk), var det bare norske navn å se på sjøkartene.

Utrag:

“Ved nærmere øyensyn ble det imidlertid klart at av et totalantall 46 norske navn som står på sjøkartene i hvert fall i Porsangerfjorden, er majoriteten av dem stort sett oversatt eller lydlig tillempet fra samisk til norsk eller fra norsk til samisk, og kun et fåtall av navnene viste seg å være rent norske (tre navn, for å være nøyaktig). Den største kategorien av navn er den der det er ganske vanskelig å vite hvilket språk som ga opphav til navnet, mens en liten kategori med navn inneholder grunner som har forskjellige navn på norsk og samisk. "

Kilde: Språkskatt opp fra havbunnen i Porsangerfjorden – forskning.no

Kilde: Reclaiming indigenous seascapes. Sami place names in Norwegian sea charts

Les andre saker i Samenes Historie her

De rettferdiges strid - samisk motstand mot norsk kolonialisme

Flere samer ble dødsdømt etter Kautokeino-opprøret i 1852. denne boka av Nellejet Zorgdrager gir en skildring av Kautokeino og det samiske samfunnet der. Det legges vekt på kulturkontakt, reindrift og reinbeiteforhold, og på grenseforhandlingene mellom Sverige, Norge og Russland. Boka beretter også om kirke, undervisning og handel, om Læstadius og hans virksomhet, om den religiøse bevegelse i Kautokeino og myndighetenes handtering av den, og om de rettferdiges strid – opprørets detaljer og ettervirkninger. (Kilde Bokkilden.no).

Kilde: De rettferdiges strid – samisk motstand mot norsk kolonialisme
Kilde: Kautokeino-dokumentene ved Magnar Mikkelsen og Kari Pålsrud

Les andre saker i Samenes Historie her

Deltok samer i oppbyggingen av gruveindustrien?

Dette spørsmålet stilte Bjørg Evjen professor dr.art ved Senter for samisk studier, Universitetet i Tromsø ifølge en artikkel i forskning.no. Det viser seg at samer i flere tilfeller var involvert i oppdagelsen av nye mineralforekomster og var enda mer involvert i utvinningen av disse ressursene.

Sitat:

I undersøkelsen kom det fram at mange av dem rundt 1900 var registret som ”blandet” i folketellingene, som jo er den viktigste kildekategorien for å finne fram til samiske slekter for hundre år siden.

Ved å ta utgangspunkt i slektsforskning og koble opplysningene til eldre kilder over sjøfinneskatten og ”blandingen” i folketellingsmaterialet, kom den sjøsamiske delen av befolkingen til syne i de rurale områdene.

Neste steg var å søke dem opp på industristedene. På gruvestedet var etnisitet uinteressant, der var det arbeidsinnsatsen som telte, uavhengig av etnisk tilhørighet. I kildene ble derfor etnisk tilhørighet ikke registrert. Dette gjaldt også for folketellingsmaterialet.

For å nå sjøsamene måtte forholdene i de rurale områdene legges til grunn. Her kom slektsforskning inn i bildet. For å gjøre neste del av forskningsprosessen kort: Resultatet ble at den sjøsamiske andelen av befolkningen i rekrutteringsområdene til gruveindustrien viste seg å være like høy som, og i noen tilfeller faktisk høyere enn tilfellet var for den norske delen av befolkningen.

Sjøsamene deltok i stor grad i oppbyggingen av gruveindustrien i Nord-Norge.

Kilde: Fjellsamer, sjøsamer og gruveindustrien

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske navn på fisk - hva forteller de?

Ifølge en mindre artikkel i forskning.no av Steinar Nilsen, forsker, Senter for Samiske studier ved UiT redegjør han for hva den språklige arven kan fortelle om samisk sjøfiskes tradisjonelle betydning. Et forskningsprosjekt skal nå se nærmere på språklig kunnskap og tradisjonell økologisk kunnskap i fjordene.

Her kommer det bl.a frem at samisk både har låneord som går tilbake til urnordisk tid og fra de ukjente ureuropeiske språkene fra de samiske områdene som ble endel av de vi dag kjenner som samisk. Dette speiler naturlig det faktum at samene har en tradisjonell kjennskap til kystmiljø ifølge forfatteren.

“I samisk ser vi at mange ord er lånt fra nordisk. Formen på disse ordene kan gi pekepinn om alder. Lånordene dorski ‘torsk’, sáidi ‘sei’ og rávdu ‘røye’ er i hvert fall fra urnordisk tid, altså for rundt 1500 år siden. Ordene stáinnir ‘steinbit’, sallit/sildi ‘sild’ og finddar/sánddat ‘flyndre’ er og lånt fra nordiske språk. Ordene diksu ‘hyse’ og bálddis ‘kveite’ kan og være lån. Her er tatt med bare nordsamiske ord, men noen av ordene har tilsvarende former i andre samiske språk.”

“Legg merke til at de fiskenavnene som er lånt fra nordisk, er på fiskearter som har stor økonomisk betydning. Samenes forfedre må ha vært godt kjent med disse fiskene før de lånte betegnelser fra nordisk. Mange ord forsvinner når de erstattes av lånord. Det fins imidlertid samiske fiskenavn som ikke er lånt fra nordisk, for eksempel: áhkalakkis ‘håkjerring’, guorpmat ‘skrubbe’, šuorja ‘brugde’, šákkoš [stákkoš] ‘tangsprell’, šákša ‘lodde’ eller ‘sil’, dápmot ‘ørret’, soavvil ‘harr’, čuovža ‘sik’, njáhká ‘lake’og vuoskku ‘abbor’. Disse ordene kan være gamle. Mange av disse samiske ordene har ikke paralleller i andre kjente språk. Ordene hører på en måte til samenes historiske område. Det har vist seg at en betydelig del av ordforrådet i samisk ikke har paralleller i de finsk-ugriske slektsspråkene. Et slikt forhold kan forstås hvis man tenker seg at mange av ordene kan komme fra et utdødd språk som kan ha vært snakket av samenes forfedre. Det er forklart bl.a. i Ante Aikios forskning.”

Kilde: Samiske navn på fisk – hva forteller de?

Les også De ukjente språkene i samisk
Les også Urnordisk kom senere
Les også Samene – den først kjente etniske gruppe i Finnmark

Les andre saker i Samenes Historie her

Med Samene til fjells (1944)

Filmen beskriver noen familiers tradisjonelle vandring med rein fra skogslandet ved Jokkmokk gjennom Sarek opp til Badjelánnda i begynnelse av 1940-tallet. Familiene tilhører Sirges sameby og vi ser mest av familien Mattias Kuoljok. Ferden begynner med store flyttbåter over Sijddojávrre (Sitojaure) og siden går raiden vidare opp mot Badjelánnda ved norske grensen med reinskilling i Skuollávallda. I august går man tilbake ned mot skogslandet og stopper på leirplassen i Nienndo ved Liehtjitjávrre.

Kilde Filmarkivet: Lapparna til fjells

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske bjørnegraver i Nord-Norge

Bjørnen har stått i en særstilling blant dyrene i det sirkumpolare området. Bjømekult er kjent hos de fleste folkegruppene i de nordlige deler av Europa. Asia og Amerika. Forskere har registrert bjørneritualer i forskjellige varianter, men tross store geografiske avstander finnes det også flere likhetstrekk mellom dem. Studier av bjørnekulten viser at det dreier seg om vidt forgrenede og kompliserte ritualer. Bjørnekulten er kjent i Europa (samer og finner), i nord og nordøstlige Asia (voguler, ostjaker, jenisejer, jakuter, jukagirer, tjuktjer, korjaker, tunguser, kamtschadaler. giljaker og aino), og i Nord Amerika (de nordlige algonkinerne. kwakiutl. tlinkit. nutka og plateauindianerne i vest). Det finnes også bjørnekult hos maidu i California. Derimot finnes den ikke hos eskimoene eller samojeder.

De eldste bjørnegravene går tilbake til begynnelsen av samisk jernalder. Det største konsentrasjonen av bjørnegraver er funnet på øya Spittá/Spildra i Návuona /Kvænangen:

Pa øya Spildra i Kvænangen kommune har man funnet den til nå største konsentrasjonen av bjørnegraver. I alt seks stykker er registrert på øya [Top.ark. Rapport: A.Schanche 1994]. Det er usikkert om menneskene har fell bjømen på fastlandet eller på selve øya. Ut fra det man vet om bjørnens svømmegenskaper ville det ikke være utenkelig at bjømen kunne ha hatt tilhold på Spildra i perioder og blitt felt der ute. Bjørnebeinene ligger fortsatt ute i landskapet, men er i stor grad omrotet gjennom tid. Fire av bjørnegraveneligger i Skagevågen som ligger på vestsiden av øya. Terrenget her er sterkt kupert, med bratte bergrygger ned mot sjøen og trange små kløfter mellom dem. Gravene ligger i et bratt og knauset, lyngbevokst terreng ned mot en trang liten vik med nillesteinstrand mellom to bergdrag.

Rester av den samiske bjørnekulten er blitt nedskrevet i joiketekster:

De buoliai vuoluok guohtssá divras muouájnes.
val ij galle vealjja adijuoh beabbmuonis.

Vuoluok biirri. gu dan badavt jarggåla,
de dat vuujdna gu vuoras dattja bahta.

Ádda san dalvie jarbba tjada
ja njálggie le ájve nahkáratjah.

Gáktsiet albmast san ij balatjah.
vala guoktiest vieljast satna ballaja.

Vuoluok, vuoluok, biirritj, datna leh
ak(ta) stuorra gangatj miehtsien.

Duv muodda gijgga ajve hearvvasit
jah dan leh hirvvihtum ajve tjabbdasit.

Gallie-suorbmasav dan akta balien guuddi aj
ja nahkatjav dan bardnaj arbbien viddih aj.

Viesuoh buurist dalle miihtsij ganågis.
val ielie buddiht muv ieluov. tjabbamus!

Gu man duv buoltajn heahhkat: ajtsatjav.
de man duv hearvva vuolieuv juoigatjav.

(1886, Enare)

Kilde Bjørnegraver i Nord-Norge : spor etter den samiske bjørnekulten

Les andre saker i Samenes Historie her

Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter

En vinter var kong Harald og tok veitsler på Opplanda, da lot han gjøre julegjedtebud for seg på Tofte. Julaften kom Svåse på døra mens kongen satt til bords, og sendte bud inn til kongen at han skulle komme ut til ham. Kongen ble sint for denne budsendingen, og samme mann som hadde båret budet inn, bar kongens vrede ut. Men Svåse bad ham likevel gå inn en gang til i samme ærend, og si at han var den finnen som kongen hadde gitt lov til å sette gammen sin på den andre siden av bakken der. Kongen gikk ut, og det ble til at han lovte å bli med finnen hjem; og så gikk han over bakken, enda noen av hans menn rådde til og andre ifra.

Da han kom dit, stod Snøfrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se; hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og handa hennes med, og straks var det som het ild kom i kroppen på ham, og han ville ligge med henne med en gang, samme natta. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte. Kongen festet Snøfrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der. De fikk fire sønner, den ene var Sigurd Rise, så Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine. Så døde Snøfrid. Men hun skiftet ikke på noen måte farge, hun var like rød som da hun levde. Kongen satt alltid over henne, og trodde hun skulle komme til å livne opp igjen. Slik gikk det tre år; han sørget over at hun var død, og alle folk i landet sørget over at han var gal. For å lege denne galskapen kom Torleiv Spake dit som lege, han var så klok at han leget galskapen med å snakke kongen etter munnen først, på denne måten: “Det er ikke så underlig, konge, at du minnes så vakker ei kvinne og så ættstor som hun var, og holder henne i ære på puter og skarlagen, slik hun bad deg om, men du ærer både henne og deg sjøl mindre enn det sømmer seg med dette at hun ligger så altfor lenge i de samme klærne, det var mye riktigere at hun ble flyttet, og klærne skiftet under henne.” Men straks de flyttet henne ut av senga, slo stank og vondlukt og alle slags fæle dunster opp fra kroppen; da fikk de gjort opp bål i en fart, og hun ble brent, men først ble hele kroppen blå, og ormer og øgler, frosker og padder veltet ut av den, alskens ekkelt kryp. Slik sank hun i aske, men kongen steig fra dårskap til vett og forstand, og styrte siden riket og ble sterk som før, hadde glede av sine menn og de av ham og riket av begge.

Kilde: NRK: Hør om Snøfrid i Norrøn mytologi.
Kilde: Harald Hårfagres Saga
Kilde: Forelsket samekvinne på frimerke

Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Et par ord til de stammeløse

Synes ikke en selv at det er forgalt at miste sine foreldre, eller besteforeldre, eller oldeforeldre og noget længere ut i rækken ut i rækken tip- eller tip-tipoldeforeldre; ti længer kommer en ikke, før man støter på finner eller i alle tilfælder taper slegten på fars eller mors side. En kan ikke søke sin stamme der den ikke findes. En kan ikke bli en anden nation end man er født. Der findes ingen naturlov som omdanner en mongol til en german eller omdanner en indianer til en europeer.

Den dag kommer, at nutidens foreldreløse barns barn vil få tak i sine forfedre. Er du ikke enig med mig, at det kommer ikke ann på nationen, men evner og anlegg. Det kommer ikke ann på folkegrupper. Hele verden respekterer den, som noget uanset en saadan smaating som folkegruppe. Kundskaperne vokser og dermed vokser utjevning av klasse og nationsforskjel.

Den dag kommer at dine etterkommere, den rotløse eller stammeløse gren, vil søke etter roten og stammen og tro bare ikke, de kommer til at sige: vore fædre var kloke hoder, som forsøkte at rive sig løs fra stammen og vilde pode sig i en anden stamme som dog var ikke bedre, og ikke lykkes anta en andens natur, selv om farven er ens. Æres den som æres bør. De forfedreløses forfedre går igjen i navn og onthropologi. De ligger i gravene ukjente av sine ættlinger. De må føle sig sår over sine barn og barnebarns barn, som går og peker ut andres graver som sine forfedres.

Men jeg vil sige til deg, du av barn av forlatte far og mor, bær over med vor tids dumhet. Du kan være trygg den dagen kommer, at de søker dig op. De vil ha rede på roten og stammen og grenene. De vil i fremtiden ikke skamme sig ved dig. Det gjelder bare at de nu når et høiere kulturtrin.

Henrik Kvandahl, Báhccavuotna/Ballangen, Troms, 1925

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske båter og båtbygging

Seminarrapport fra båtseminarene i Gratangen 2007 og Varangerbotn 2008

Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Samene primært en marin kystkultur i 1597
Les også Nordlandsbåten er også samisk
Les også Sjøsamene på 1500-tallet: Bor straks nordenfor Nummedal.
Les også Oppe mjellom bjærgene i Norge og temmelig mange steder ved kysten bor det finner
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen

Les andre saker i Samenes Historie her

Funnene i Vassosen

Frittstående hoder av tre ulike hjortedyr, mulig lysestake – funnet i Vassosen mai 1989

På storsteinet morenejord ligger det rester etter iallefall fem hustufter, i området Storvågan i Kabelvåg. Denne lokaliteten ligger nær det gamle tingstedet Brurberget. I Vassosen løp det en gang ei lita elv fra et lite tjern der det nå er myr. De tidligste sporene vi kjenner etter folk som holdt til her skriver seg fra før Kristi fødsel. I mellomalderen stod havet her knapt 1m høgre enn i dag, og den våtlendte marka nedenfor butuftene var ei grunn bukt.
Husene har ikke vært i bruk samtidig, og vi veit til nå at tre av disse har vært bosatt mellom 1300-1500. Ytterveggene var av stein og gresstorv. Lengden varierer mellom 10 og 15m.

Funnene tyder på at det har bodd familier her. De har vevd sine egne ullstoffer og maten blei henta fra sjøen og fra fehold. Det er imidlertidig vanskelig å forstå at det kan ha vært lett å drive jordbruk på den skrinne jorda.

Noe av de mest gåtefulle funnene som er kommet fra en av hustuftene her, er en liten bronseskulptur med frittstående hoder av tre ulike hjortedyr.
Hittil er det ikke funnet liknende gjenstander noe sted i Europa.

Av andre funn kan det nevnes ei avbildning av det mannlige kjønnslem. Den er utført i skiferaktig stein som godt kan være framstilt på stedet. Kanskje har dette vært en ting som ble brukt i magisk hensikt?

Husene i Vassosen er gåtefulle på mange måter. Det er et åpent spørsmål om de som bodde her var sjøsamer eller bumenn. Indisier peiker i begge retninger.
Hadde Vassosfolket arbeidsoppgaver i Vàgarhavna som del av sitt livsgrunnlag?
Spørsmålene er mange. Sikkert er det at folk har vært i Vassosen i over to tusen år, de siste bodde på en husmannsplass som lå litt nærmere sjøen. Husmurene står ennå.

Den andre lokaliteten med samiske kulturminner ligger litt lengre ut, mot Draugvika.

(Kilder: Reidar Bertelsen, Alf Ragnar Nielssen)

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes hellige steder

Isaac Olsen (1680–1730) virket som misjonær og lærer i Finnmark. I den forbindelse var det viktig å nedtegne samenes religion og kultur som resulterte i bl.a en liste over finnenes (samenes) hellige steder fra Varanger til Kvænagen nedtegnet på samisk.

I disse områdene ble de hellige stedene nedtegnet:

  • Nafnene paa finnernis afguder og offersteder i Varanger
  • Oven for Waranger opmod Thanna Elf.
  • Paa Neidens field grendser paa Søndergield side til Waranger
  • Paa Norder siden udenfor Varanger langst med søe siden
  • Disse ere Vesten for Wordøen mesten deel langst ved fiæren
  • I Thanen
  • Ved Haabs Eydet.
  • I Laxe fiorden
  • I Alten
  • Paa Stiern-øen
  • I Qvallesund:
  • Paa Sør Øen
  • Udi Porsanger
  • Udi hualsund
  • Udi Alten.
  • I Bærsfiorden
  • I Qvenne anger
  • Ved Loppen:

Kilde: FINNERNIS AFGUDSSTEDER s.134 TOPOGRAFIKA

Les andre saker i Samenes Historie her

Samene har ikke hatt befolkningsvekst

Ifølge en forskningsrapport ved Max Planck Instituttet i Leipzig, Tyskland så har det samiske befolkningen ut fra mitokondria analyser vært liten og konstant lenge i motsetning til svenskene og finnene som viser genetiske tegn til befolkningsekspansjon. Samene viser også tegn på sterk genetisk drift. Ifølge forskerne så kan de genetiske særegenhetene hos samene være til hjelp for å identifisere komplekse genetiske sykdomer.

Kilde: Extensive Linkage Disequilibrium in Small Human Populations in Eurasia

Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske stedsnavn i Norge.

Samiske stedsnavn er viktige kilder for samisk historie og kultur. I denne tråden er ordet fritt for diskusjon om samiske stedsnavn og om samiske stedsnavn lånt til andre språk som f.eks norsk eller finsk eller omvendt. Hva betyr navnene, hva er den kulturelle konteksten, hvor kommer de fra, hvor gamle er de?

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.
Les også Urnordisk kom senere
Les også Samisk som nordisk kilde
Les også Samisk fagterminologi har vitenskaplig presisjon
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Instrukser om fornorskning av stedsnavn på kart
Les også Eksisterte det et felles samisk-finsk urspråk?
Les også Sørsamisk et svært gammelt språk
Les også Samer på Røst
Les også Samiske gårder på Øksnes
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Den språklige historien i Nord-Russland
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også De ukjente språkene i samisk
Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling

Les andre saker i Samenes Historie her

Stumfilmen "Laila" (1929) på nett

“Laila er en norsk stumfilm fra 1929, basert på romanen “Lajla” av J.A. Friis. Filmen var den danske regissøren Schnéevoigts regidebut. Hovedpersonen Laila er datter av en norsk kjøpmann, men kommer bort fra familien på vei til kirke for å døpes. Hun blir funnet og adoptert av en samisk familie. Den videre handlingen fokuserer på identitet, og kjærlighetsvalg, mellom hennes norske fetter Anders og hennes samiske fosterbror Mellet. Flere scener fra filmen er tatt opp på Skjervøy. Filmen viser natur så som Kågen, Isakeidet og Lailafjellet." (Kilde: Laila Wikipedia)

Laila del 1/17
Laila del 2/17
Laila del 3/17
Laila del 4/17
Laila del 5/17
Laila del 6/17
Laila del 7/17
Laila del 8/17
Laila del 9/17
Laila del 10/17
Laila del 11/17
Laila del 12/17
Laila del 13/17
Laila del 14/17
Laila del 15/17
Laila del 16/17
Laila del 17/17

Den skriftlige versjonen av Laila fins i engelsk oversettelse her

Les andre saker i Samenes Historie her

På tide å lære samisk?

Det å kunne samisk språk og kultur er viktig for å forstå og komme nærmere samenes historie. Det kommer mer og mer samisk opplæringsmateriale og ordbøker på nett som alle kan benytte seg av for de som vil lære seg språket. Jeg vil her legge inn lenker til tilgjengelig opplæringsmateriale og ordbøker til alle de samiske språkene.

OPPLÆRING:

Samlepakke opplæring, grammatikk og ordbøker nord-, lule- og sørsamisk:

Giellatekno UiT

NYBEGYNNER:

Gulahalan

Davvin 1: Nordsamisk for begynnere
Davvin 3: Samisk for deg som kan litt
Davvin 4: Samisk for deg som kan litt

ABC : darogiel ja samegiel abes daihe vuostas lokkamgirje same-manaidi – Qvigstad 1897

Sørsamisk

Goltelidh jih soptsestidh

ORDBØKER:

Nord-samisk:

Norsk-samisk skoleordbok – nord-samisk
Álgosátnegirji : samisk-norsk ordbok
Sámi-dáru sátnegirji: Samisk-norsk ordbok – Kåven 1995
Norsk-lappisk ordbog – Stockfleth 1852
Samisk ordbok – Olsen/Kåfjord
Álgu – samisk etymologisk database
Risten.no – samisk orddatabase
Lapponico – Danico – Latina – Knud Leem 1768

Sørsamisk

Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja : Sydsamisk-norsk ordbok
Sydsamisk – Svensk og Svensk – Sydsamisk ordbok

Lulesamisk

Lulesamisk – Svensk og Svensk – Lulesamisk ordbok

Pitesamisk

Lexicon Lapponicum – pitesamisk – Ihre 1780

ENKLE TEKSTER:

Nordsamisk:

Abes ja låkkam-girje / ABC og lesebog – Stockfleth 1837
ABC og lesebog oversettelse – Stockfleth 1837
Gramatikk spill
Gramatiske øvelser

Sørsamisk:

Billedordbok med ord fra ulike sider av samisk hverdagsliv, delt opp i 19 emner – Sørsamisk

AVANSERT

The Saami languages : an introduction – Sammalahti 1998
Nordische Lehnwörter im Lappischen – Qvigstad
Lappisk Grammatik : udarbeidet efter den finmarkiske Hoveddialekt eller Sproget, saaledes som det almindeligst tales i norsk Finmarken – Friis
Ræonneret lappisk Sproglære efter den Sprogart som bruges af Fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finnmark – Rask 1832
Sydsamisk grammatikk – Bergsland 1994
Pitesamisk grammatikk

DETTE INNLEGGET VIL BLI FORTLØPENDE OPPDATERT!