Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord samene

Lundefugl og bag samiske ord?

Lundefugl

Ifølge en forskningsrapport av Adam Hyllested ved Universitetet i København har det lenge vært kjent i språkforskningen at samisk har låneord fra norrønt, men det har i mindre grad blitt undersøkt om det har vært lån fra samisk til norrønt.

Det presenteres en rekke ord i norrønt som foreslås som samiske låneord deriblant to velkente ord i dag som lundefugl og det internasjonalt kjente ordet bag som kom til engelsk via norrønt.

Ifølge forfatteren kom ordet lundefugl fra samisk lodde/loddi som betyr fugl på samisk og ordet bag fra det samiske ordet bagge som betyr dyr med strekt hud, feit eller drektig reinsdyr.

Forskningsrapporten kan leses i sin helhet her: Saami loanwords in Old Norse

Søgnekvinnen skal DNA-analyseres

DNA

Den eldste kjente levning av et menneske i Norge den såkalte “Søgnekvinnen” som ble funnet utenfor Kristiansand datert til 8 600 før nåtid skal DNA-analyseres ifølge en kilde som har vært i kontakt med NIKU/Kulturhistorisk Museum. Det ventes publisering av resultatet i løpet av 2010.

Det har nylig blitt publisert DNA resultater fra jeger- og fangstbefolkningen på Gotland som hadde fysisk-antropologisk store likheter med samer, men hvor kun ett individ hadde en kvinnelinje som var identisk med en av de to eldste hovedgruppene til samene. Det var derimot over 30% av kvinnelinjene som var i nær slekt med den andre hovedgruppen til samene.

Hva enn resultatet viser seg å være vil det bli spennende å få vite mer om Fennoskandias forhistorie.

Samenes genetiske historie

DNA-sekvens

Det grunnleggende om samisk genetikk

Det er i dag to primærverkøy i folkevandringsgenetikken: mitokondria som kun arves videre fra mor til datter og y-kromosomer som kun arves fra far til sønn. Mitokondria og Y-kromosomet har den egenskap at de ikke rekombinerer (gener som splitter opp hvor en halvdel fra far og andre del fra mor) ved hvert generasjonskifte slik som de 23 andre kromosomene. Dermed oppstår endringer kun som følge av mutasjoner som skjer forholdsvis sjeldent og det er derfor mulig å konstruere et familietre og beregne alder på treet med disse to måletypene. Det er som følge av dette viktig å få med seg at et individ som deler identisk mitokondria eller Y-kromosom overhodet ikke trenger å være i nær slekt. De kan være søsken men like gjerne i tilfelle mitokondria den ene kan være tysk mens den andre kan være norsk, eller som endel tilsynelatende 100% europeiske amerikanere i de siste årene har opplevd til sin store overraskelae at de har indiansk mitokondria eller Y-kromosomer som kun finnes på det amerikanske kontinentet. I et slikt tilfelle er det altså mulig å konstatere indiansk etnisitet i slekt i den direkte morslinjen eller farslinjen langt bakover som følge av at mitokondria har vært isolert over lang tid og har akkumulert egne særegne mutasjoner som ikke finnes andre steder i verden. Det i genetikken som tilsvarer hva vi i alminelighet forstår som slektskap reflekteres i de 22 autosomale kromosomene og tildels i X-kromosomet hvor i snitt halvparten av alt arvestoff arves fra mor og far som igjen har fått sine halvdeler fra sine foreldre osv, disse kromosomene brukes som oftest i forhold til farsskapstester, nær-slekt tester og i forhold til kriminalitet, men anvendes også i populasjonsgenetikken for slektskap mellom populasjoner, f.eks så er nordmenn, svensker og dansker nært beslektet med tyskere og hollender ifølge disse testene. Vi skal nå se at akkurat som indianerne så skiller samene seg såpass ut på grunn av deres lange genetiske og geografiske isolasjon at de fortsatt er mulig å observere seperat i genetiske analyser.

Samisk mitokondria – særeget mønster

Så først til samisk mitokondria. Samisk mitokondria har to særtrekk som skiller dem ut fra mitokondria i resten av Europa og verden forøvrig. For det første har de to hovedgrupper som står for nærmere 90% av all samisk mitokondria kalt Ursula og Venda. Disse er idag små minoriteter i befolkningene i Fennoskandia og Europa forøvrig som domineres av helt andre hovedgrupper bl.a kalt Helena. For det andre så har disse to samiske hovedgruppene som er de eldste hos samer akkumulert særegne mutasjonsmønstre som ikke finnes andre steder. Dette fordi de to hovedgruppene ble grunnlagt av noen få kvinnelige individer hvor etterkommerne i lange tider fram til i dag har akkumulert særegne mutasjoner i mitokondria som i liten grad har blitt spredt til andre etnisiteter. Ut fra kunnskap om den genetiske mutasjonsklokken og det faktum at disse mutasjonene er unike for samene kan enn derfor beregne alderen til disse hovedgruppene å være minst 7 500 år gamle i det samiske området (Ingman 2006) som er mye eldre en samisk etnisitet og godt innefor det vi kjenner som komsakulturen i arkeologien. Disse særsamiske mitokondria mønstrene har blitt observert fra det sørsamiske til det kola samiske området. Så til slutt hva impliserer eksistensen av det særgene samiske mitokondria for tilstedeværelsen av andre etnisiteter i de samiske områdene? Hvis det var slik at kvinner krysset etnisitetsbarrier med de etnisiter vi kjenner til i historisk tid samt deres forløpere og disse var til stede i de samiske områdene i førsamisk og samisk tid med en mitokondria sammensetning lik den vi i dag observerer hos nordmenn, svensker, finner, russere så ville man forvente over tid både en utjevning av hovedgruppe frekvensene og en utvasking av særmutasjonene til andre populasjoner slik at den mitokondria vi i dag observerer hos samer ikke burde være særlig ulikt den vi ser hos øvrige befolkninger i Fenoskandia. Dette ser vi altså i liten grad i dag og må jo bety at de andre gruppene har vært forholdsvis nyankomne til de samiske områdene. Nordmenn for eksempel deler nærmest identiske hovedgrupper og mutasjonsmønstre som tyskerne og mange andre europere som tyder på at disse to befolkningene skilte lag forholdsvis nylig. Til slutt kan jeg jo påpeke at det faktum at de to eldste hovedgruppene av samisk mitokondria ble grunnlagt for så lenge siden av noen få individer med en lang etterfølgende isolasjon passer bra til et scenario hvor en liten gruppe kystvandrere etablerer seg ved slutten av siste istid for etterhvert å spre seg innover i fjordene og landet etterhvert som innlandsisen trakk seg tilbake.

Samisk Y-kromosom – likner tildels men ikke identiske med de finske

Y-kromosomet distrubusjonen hos samer er lik den hos finnlendere men det er derimot betydelige forskjeller i forhold til andre grupper som nordmenn, svensker, russere og andre. En kan derimot når man sammenlikner i forhold til mer hurtigmuterende markører på Y-kromosomet observere forskjeller. I en forholdsvis lite kjent publikasjon av Raitio 2001 så observeres det tydelige forskjeller på østsamisk og finsk Y-kromosomer som utelukker noen nylig kobling mellom dagens finner og østsamer. Denne undersøkelsen tydet mer på koblinger mot vestlig vandring langs norskekysten for den ene hovedgruppen og en ukjent østlig kilde for den andre hovedgruppen På den annen side ble det for noen år siden registrert at svenske samer har likheter med både svenske og finske Y-kromosom mønstre i de to hovedgruppene. Det er viktig å få med seg her at antallet markører er få dermed også svære konfidentsintervaller og større usikkerhet. Ideelt sett så burde hele Y-kromosomet testes for å få det riktige bildet da det finnes 51 millioner fysiske posisjoner som ennå ikke er blitt redegjort for på populasjonsnivå. Det har derfor ikke vært mulig å spore særmutasjoner like enkelt som i mitokondria som nå kan testes i sin helhet med lave kostnader. Uansett så er den samiske hovedgruppe sammensetningen vesentlig forskjellig fra den norske som har store likheter med den hos tyskerne. Dette er ikke forenelig med at samer og nordmenn skal i sin nåværende form har befunnet seg lenge i samme området. Et viktig moment til slutt her er at den ene vestlige mannlige hovedgruppen hos samer viser høy korrelasjon med de to eldste samiske mitokondria hovedgruppene som tyder på at disse kvinnene kom sammen med mennene til de samiske områdene og at den østlige gruppen enten kom senere eller samtidig til de samiske områdene.

Samisk autosomalt DNA – ulikt alt annet

Så endelig når det kommer til autosomalt DNA så har det vært tidlig kjent at dagens samer har skilt seg ut tydelig i europeisk sammenheng i forhold til et mye mer genetisk homogent Europa. Her som i mitokondria så er det et særeget samisk mønster bl.a blodtype A2 fra Jämtland til Kolahalvøya over alle de samiske språkene som passer bra med et kystvandrer scenario ved istidens slutt. Hvis andre etnsiteter lik de skandinaviske var tilstede all denne tiden burde en forvente å se en utjevning av det genetiske bildet hos samene som ble lik den øvrige skandinaviske og europeiske. Det ser vi derimot ikke, den samiske autosomale populasjonsprofilen er unik og lar seg ikke sammenstille med noen andre i verden. Nordmenn derimot er nærmest litt spøkefult som kloninger å regne i forhold til tyskerne som atter en gang mer en antyder en sen felles historie med dem som kanskje kan sammenstilles i forhold til linguistenes dateringer av proto-germansk som var det fortidige norske og tyske fellespråket.

Oppsummering

Oppsummert i forhold til det jeg har redegjort for her så virker det som den særegne genetiske profilen hos de som kaller seg samer i dag er mye eldre enn det vi kjenner som samisk etnisitet. De har vært isolert lenge og har strukket seg over et svært område. I lys av dette så passer i grunn den intensive påvirkningen av såkalt paleo-europeiske substratet fra de tidligste jeger- og fangstbefolkningen i Fennoskandia i de samiske språk veldig godt inn som et kulturelt bindeledd mellom det samiske og det som var tidligere..

De ukjente språkene i samisk

Ifølge en lite almennt kjent forskningsrapport av språkforsker Ante Aikio fra 2004 ved Universitetet i Oulu har de samiske språk et betydelig foråd av ord som hverken kan tilskrives indo-europeiske eller uralske språk (såkalt paleo-europeisk substrat) som trolig er blitt endel av samisk fra de ukjente språkene (såkalte paleo-europeiske språk) til den førsamiske jeger- og fangstbefolkningen som bebodde dagens samiske området. Dette fordi språkskifte ofte innebærer at ord fra det tidligere språket ofte blir hengende igjen i det nye språket spesielt hvis ordet mangler i det nye språket eller henviser til et betydelig toponym (fjell, vann, fjord etc).

Ifølge Aikio skiftet samenes forfedre språket i jernalderen samtidig med at urnordiske låneord ble tatt opp i samisk i sitt nåværende utbredelesområde. Denne påvirkningen har vært intensiv som bl.a vises i vokabularet for jakt, fiske og fangst hvor ordene av ukjent opprinnelse er flere ganger større enn den arvet fra uralsk. Det eksisterer også mange stedsnavn ikke har noe mening på samisk.

Kilde: An essay on substrate studies and the origin of the Saami

Les mer om Samenes Historie her

  • Qvalsund Finneby — Kvalsund sjøsamenes vinterboplass i Fálesnuori/Kvalsund. Fra Lillienskiold Specelum Boreale I utgitt 1699.
  • Qvalsundfinnenes Finneby Qvaløy — Kvalsund sjøsamenes sommerboplass på Fálá/Kvaløya. Fra Lillienskiold Specelum Boreale I utgitt 1699.

Knud Leems "Beskrivelse over Finmarkens Lapper".

Same med tromme — Fra Knud Leem 1767.

Alta Bibliotek har publisert på nettet Knud Leems “Beskrivelse over Finnmarkkens Lapper” utgitt i 1767.

Knud Leem virket som misjonær, prest og forsker i Finnmark fra 1725 til 1738 hovedsaklig i Laksefjord, Porsanger og Alta. Han var den første som i detalj beskrev samenes kultur, språk og levevis i Norge. Han utgav i tillegg til dette verket en samisk ordbok og beskrev den samiske gramatikken.

Verket kan leses i sin helhet her

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling

Ifølge språkforsker Ante Aikio ved Universitetet i Oulu ble samisk snakket i store deler av dagens Finland og Karelen i middelalderen ut fra låneord fra nå utdødde samiske språk i finsk og karelsk.

Hovedfokuset er på samiske låneord i sydligere finske dialekter, men analyseres også i lys av samiske låneord i nord-finske/kvenske dialekter bl.a i Norge.

Avhandlingen Samiske låneord i finsk og karelsk kan lastes ned i sin helhet her (41Mb)