Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord samer

Lundefugl og bag samiske ord?

Lundefugl

Ifølge en forskningsrapport av Adam Hyllested ved Universitetet i København har det lenge vært kjent i språkforskningen at samisk har låneord fra norrønt, men det har i mindre grad blitt undersøkt om det har vært lån fra samisk til norrønt.

Det presenteres en rekke ord i norrønt som foreslås som samiske låneord deriblant to velkente ord i dag som lundefugl og det internasjonalt kjente ordet bag som kom til engelsk via norrønt.

Ifølge forfatteren kom ordet lundefugl fra samisk lodde/loddi som betyr fugl på samisk og ordet bag fra det samiske ordet bagge som betyr dyr med strekt hud, feit eller drektig reinsdyr.

Forskningsrapporten kan leses i sin helhet her: Saami loanwords in Old Norse

Søgnekvinnen skal DNA-analyseres

DNA

Den eldste kjente levning av et menneske i Norge den såkalte “Søgnekvinnen” som ble funnet utenfor Kristiansand datert til 8 600 før nåtid skal DNA-analyseres ifølge en kilde som har vært i kontakt med NIKU/Kulturhistorisk Museum. Det ventes publisering av resultatet i løpet av 2010.

Det har nylig blitt publisert DNA resultater fra jeger- og fangstbefolkningen på Gotland som hadde fysisk-antropologisk store likheter med samer, men hvor kun ett individ hadde en kvinnelinje som var identisk med en av de to eldste hovedgruppene til samene. Det var derimot over 30% av kvinnelinjene som var i nær slekt med den andre hovedgruppen til samene.

Hva enn resultatet viser seg å være vil det bli spennende å få vite mer om Fennoskandias forhistorie.

De ukjente språkene i samisk

Ifølge en lite almennt kjent forskningsrapport av språkforsker Ante Aikio fra 2004 ved Universitetet i Oulu har de samiske språk et betydelig foråd av ord som hverken kan tilskrives indo-europeiske eller uralske språk (såkalt paleo-europeisk substrat) som trolig er blitt endel av samisk fra de ukjente språkene (såkalte paleo-europeiske språk) til den førsamiske jeger- og fangstbefolkningen som bebodde dagens samiske området. Dette fordi språkskifte ofte innebærer at ord fra det tidligere språket ofte blir hengende igjen i det nye språket spesielt hvis ordet mangler i det nye språket eller henviser til et betydelig toponym (fjell, vann, fjord etc).

Ifølge Aikio skiftet samenes forfedre språket i jernalderen samtidig med at urnordiske låneord ble tatt opp i samisk i sitt nåværende utbredelesområde. Denne påvirkningen har vært intensiv som bl.a vises i vokabularet for jakt, fiske og fangst hvor ordene av ukjent opprinnelse er flere ganger større enn den arvet fra uralsk. Det eksisterer også mange stedsnavn ikke har noe mening på samisk.

Kilde: An essay on substrate studies and the origin of the Saami

Les mer om Samenes Historie her

  • Qvalsund Finneby — Kvalsund sjøsamenes vinterboplass i Fálesnuori/Kvalsund. Fra Lillienskiold Specelum Boreale I utgitt 1699.
  • Qvalsundfinnenes Finneby Qvaløy — Kvalsund sjøsamenes sommerboplass på Fálá/Kvaløya. Fra Lillienskiold Specelum Boreale I utgitt 1699.

Knud Leems "Beskrivelse over Finmarkens Lapper".

Same med tromme — Fra Knud Leem 1767.

Alta Bibliotek har publisert på nettet Knud Leems “Beskrivelse over Finnmarkkens Lapper” utgitt i 1767.

Knud Leem virket som misjonær, prest og forsker i Finnmark fra 1725 til 1738 hovedsaklig i Laksefjord, Porsanger og Alta. Han var den første som i detalj beskrev samenes kultur, språk og levevis i Norge. Han utgav i tillegg til dette verket en samisk ordbok og beskrev den samiske gramatikken.

Verket kan leses i sin helhet her

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling

Ifølge språkforsker Ante Aikio ved Universitetet i Oulu ble samisk snakket i store deler av dagens Finland og Karelen i middelalderen ut fra låneord fra nå utdødde samiske språk i finsk og karelsk.

Hovedfokuset er på samiske låneord i sydligere finske dialekter, men analyseres også i lys av samiske låneord i nord-finske/kvenske dialekter bl.a i Norge.

Avhandlingen Samiske låneord i finsk og karelsk kan lastes ned i sin helhet her (41Mb)