Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord samisk

Samisk i en islandsk runeskrift

Island

boattiat mik inkialtr kærþikom tilbake , meg Ingjald gjorde

Dette stod på skaftet på en spade på Island fra 1100-tallet ifølge en avhandling av tidligere professor i finsk-ugriske språk Knut Bergsland fra 1943. Det skal ha vært en samisk magisk besvergelse hvor ordet boattiat skal ha tilsvart det nord-samiske ordet boahtit som betyr kom eller du må komme. Hensikten med besvergelsen skal ha vært at spaden skulle komme tilbake til eieren hvis bortkommen eller stjålet.

Utrag fra en referende kilde:

“The tradition of Saami magic can be found even in an Icelandic [possibly Norwegian] rune inscription from the 12th century, where the word boattiat in the inscription on a spade shaft boattiat mik inkialtr kærþi was interpreted as an infinitive with imperative meaning from the Saami verb with the meaning “to come” [North Saami boahtit]. The inscription was interpreted as a spell “come back (when stolen or lost)” (Olsen, Bergsland 1943:5-7). To use a Saami magic formula in a spell was quite natural, because the Saami were regarded as the foremost authority in this field”.

Kuzmenko 2005

Kilde: Olsen, Magnus, Bergsland, Knut, 1943: Lappisk i en islandsk runeinskrift. (Avhandlinger utg. av det Norske Videnskapsakademi i Oslo, II kl. 1943 Nr. 3)

"En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren" ..

Øks

Skjebnen til Lars Klemtsson og hans familie anno 1652

“I 1630 hadde en nordmann, Jon i Haltdalen, kjøpt en rein av samen Lars Klemtsson i Ljungdalen. På vegen heim mistet Jon denne reinen. Jon trodde dette måtte ha sin årsak i at Lars hustru hadde gandet reinen til å reise tilbake. 22 år senere er Jon i lag med tre andre nordmenn og en jente på fiske inne ved grensen. Dette hendte ved “Mikaels tid” 1652. Under dette fisket får Jon det innfall at nå skal han til Ljungdalen og få gjort opp dette gamle kjøpet. Alle fem drar ned. Underveis treffer de tre bønder fra Vemdalen: Olaf Halvarsson, Peder Larrson og Lars Eriksson. Disse gir seg i lag med de 5 og 8 stykker sterk blir de enige om å ta hele samefamien av dage.

Tidlig neste morgen finner de til lappeleiren. Der skyder de først Lars Klemmetsson, så hans hustru og deretter en av sønnene. En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren. En 8 års gutt myrdet de noe senere på dagen et stykke ned i Ljungdalen – da han først hadde forsøkt å flykte fra mennene. Samenes enkle husgeråd delte de 8 mellom seg. Det samme gjorde med 37 rein som de greide å fange. Uheldigvis for ugjerningsmennene kom en Peder Jonsson fra Storsjø til stedet før de var helt ferdige. Han ble kjøpt til å tie stille med noen gaver (bl.a tobakk).

Det sier sitt i 16-hundretallets almuesyn på samene når 8 voksne mennesker kan bli enige om en slik ugjerning. Øksehodet i barnenakken blir vel nesten det samme som å ta en geitekilling av dage. Men så tjener det også øvrigheten til ære at den ikke lot slikt gå ustraffet (alle mennene ble dømt og straks henrettet)."

Utrag fra “Streif i sør-samenes saga”, Rogstad 1980.

Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk

Dette ifølge et intervju av Professor Mikael Svonni ved Umeå Universitet som tror denne påvirkningen har skjedd gjennom språkskifte fra samisk til norsk hos samer mellom år 500-1000 e.kr. Et utrag fra intervjuet nedenfor.

Men framför allt är det ny språkforskning som har bidragit till den nya bilden av samisk närvaro långt söderut. Man har nämligen funnit sydsamisk påverkan i östnorska och framför allt tröndska och nord- och uppsvenska dialekter.

– Här finns fenomen som inte finns i några andra germanska språk, som till exempel konstruktioner med betydelserna ’inifrån’ och ’utifrån’, på samma sätt som i samiska, säger Mikael Svonni.

I sydsamiska finns i sin tur många nordiska lånord som tyder på täta kontakter mellan de folkgrupper som fanns i området, till exempel mielhkie, ’mjölk’, gaajhtse, ’get’, gaahkoe, ’bröd’, aerpie, ’arv’.

– Man kan tänka sig att dessa folkgrupper var jämspelta fram till vikingatidens början, omkring år 800.

Samerna hade tillgång till hårdvaluta i form av skinn. Andra folkslag hade jordbruksprodukter. Folken levde troligen nära varandra, och för att byta varor måste de förstå varandra.

Mellan år 500 och 1000 expanderade åkerbruket och boskapsskötseln i den nordiska folkgruppen, och deras tillgångar ökade. Jordbruket kunde livnära många fler, och därmed rubbades balansen mellan grupperna. Det var under det här skedet som svenskan och norskan påverkades mest av samiskan.

– Med tiden måste en stor del av samerna i dessa områden helt enkelt ha blivit tvåspråkig och assimilerats i den jordbrukande befolkningen. Det är den enda möjliga förklaringen till den samiska påverkan på dialekterna."

Sydsamiskans comeback. Språktidningen 2/08

Var kvenene opprinnelig helsinger?

Kvenland

Det var i alle fall tanker den tidlige finske forskeren Henrik Gabriel Porthan fremsatte i år 1800. Han tok utgangspunkt i at begrepet kvener ikke fantes i svenske handlinger og derfor at ordet kan ha kommet til norrønt fra samisk fordi pitesamene kalte norske og svenske menn for kainolats/kainahaljo og norske og svenske kvinner for kainahalja. Pitesamene kalte finlenderne med deres egenbetegnelse suomelats. Han mente også å se støtte for dette i finsk språk ved at Helsingbyen utenfor Torneå kaltes Kaino-Kyla. Han foreslo derfor at kvenene opprinelig var helsinger, men at disse etter hvert ble forttrengt av den finske ekspansjonen og overtok begrepet kvener.

Utrag fra originalteksten:

”Dette ställe, i synneret när det jämföres med hvad som ännu längre fram förekommer, tyckes vara afgörande i tvisten, om de fordne kveners bonigs-ort. När K. Ælfred säger, at de bodde norr om svenskarna (som i vester gränsade södra Norrige, och ifrån hvilka Lapparne lågo i nordvest) och skildes genom fjällen ifrån nordliga delen av det bebodda Norrige: så är det omöjeligt at söka dem annorstädes, än i vårt Norrland. Förmodeligen voro de samma folk med de fordna Helsingar, och altså af den Germaniska, men icke at den Finska folkestammen? Just dette samme land hafva Helsingarne af ålder bebodt. Namnet Kvener förekommer i inga Svenska Handlingar: det synes härröra ifrån Lapparne, af hvilke Nordmännerne det lånt, och sedan fortplantat? Lapparne kalla ännu både Svenskar och Norrmän gemensamt Kainlats; och at samma namn äfven beteknat Helsingarne (Lapparnes granner åt denna sidan), bestyrkes jämväl deraf, at en by vid Torneå, på Svenska kallad Helsing-byn, hos Finnarne derstädes heter Kainu Kylä. Jfr det af Hrr. Lindahl och Öhrling författade Lappska Lexicon. Stock. 1780, 420 p. 114. Ty at Kainu är samma namn som Kvän eller Kven, lärer ej kunne dragas i tvistvelsmål. Dette namn har sedan af Lapparna blifvit tilagdt ej allenast Helsingarnas släktningar de Svenske og Norrske, utan ock de Finnar som vid Botniska Viken östra och norra strand småingom uträngde Helsingarne och intogo deres rum. Finnarne kalles annars på Lappska med et egen namn Suomelats. Ehura man ej med säkerhet vet, om Helsingarne fordom i Norra Österbotten, jast beständiga hemvist: få är dock ostridigt, at de, för Fiskets skull i de norra Elvarne (Torno, Kemi, To och Ulo) sträct alt dit sit lands gränsor, och åtminstone under sommartiden sig där uppehållit. Fördenskull, när sedan Finnarne ifrån det nästgränsande Karelen och Savlolax efter hand hade dragit sig hit up och bosatt sig på denne ort, blefvo jämväl de af Lapparne (ock efter desses exempel af Norrmännerne) kallade med samma namn (Kainolats, Kainu, Kväner), som landets förra innehafvare Helsingarne; da deres egne slägtingar och grannar i Karelen och Savolax antogo småningom samme sed, och kalla ännu (Norra) Österbotten för Kainu, kainun-maa, och dets invånare for Kainulaiset, (hvoraf uten tvifvel jämväl Kajana upkommit): men desse skjuta sjelfve ifrån sig detta namn på sine grannar (både Finske och Svenske), i Vesterbooten. Detta alt cykes nogsamt utvisa namnes rätta ursprung. Norrmännerna kalla ock ännu ej allest norre Österbotningarne, som äro Finnar, uten jämväl Vesterbotningarne, som äro Svenskar, met et gemensamt nam för Qväner, indelandes dem fördenskul i Öst- och Vest-Qväner. Jfr. Vidare om detta ämne Perinskiöld. Monum. Upland. T.I. p.2-7 (Hans Hammends Nordiske Misjons Historia (Kiöb 1787, 810.) p. 908 sq. 923 och 927. O. Eneroths Dusp. (under Canc. Råd. Och Riddaren Ihres innseende) de Quenlandia antiqua (Ups. 1767, 40); och om så behagas, H:r Wegelii Disp. de antiqua gente Qvenorum (Ab. 1788,4:0).”

Kilde: Försök at uplysa Konung Ælfreds Geographiska Beskrifning ofver den Europesiska Norden

Lundefugl og bag samiske ord?

Lundefugl

Ifølge en forskningsrapport av Adam Hyllested ved Universitetet i København har det lenge vært kjent i språkforskningen at samisk har låneord fra norrønt, men det har i mindre grad blitt undersøkt om det har vært lån fra samisk til norrønt.

Det presenteres en rekke ord i norrønt som foreslås som samiske låneord deriblant to velkente ord i dag som lundefugl og det internasjonalt kjente ordet bag som kom til engelsk via norrønt.

Ifølge forfatteren kom ordet lundefugl fra samisk lodde/loddi som betyr fugl på samisk og ordet bag fra det samiske ordet bagge som betyr dyr med strekt hud, feit eller drektig reinsdyr.

Forskningsrapporten kan leses i sin helhet her: Saami loanwords in Old Norse

Søgnekvinnen skal DNA-analyseres

DNA

Den eldste kjente levning av et menneske i Norge den såkalte “Søgnekvinnen” som ble funnet utenfor Kristiansand datert til 8 600 før nåtid skal DNA-analyseres ifølge en kilde som har vært i kontakt med NIKU/Kulturhistorisk Museum. Det ventes publisering av resultatet i løpet av 2010.

Det har nylig blitt publisert DNA resultater fra jeger- og fangstbefolkningen på Gotland som hadde fysisk-antropologisk store likheter med samer, men hvor kun ett individ hadde en kvinnelinje som var identisk med en av de to eldste hovedgruppene til samene. Det var derimot over 30% av kvinnelinjene som var i nær slekt med den andre hovedgruppen til samene.

Hva enn resultatet viser seg å være vil det bli spennende å få vite mer om Fennoskandias forhistorie.

Samenes genetiske historie

DNA-sekvens

Det grunnleggende om samisk genetikk

Det er i dag to primærverkøy i folkevandringsgenetikken: mitokondria som kun arves videre fra mor til datter og y-kromosomer som kun arves fra far til sønn. Mitokondria og Y-kromosomet har den egenskap at de ikke rekombinerer (gener som splitter opp hvor en halvdel fra far og andre del fra mor) ved hvert generasjonskifte slik som de 23 andre kromosomene. Dermed oppstår endringer kun som følge av mutasjoner som skjer forholdsvis sjeldent og det er derfor mulig å konstruere et familietre og beregne alder på treet med disse to måletypene. Det er som følge av dette viktig å få med seg at et individ som deler identisk mitokondria eller Y-kromosom overhodet ikke trenger å være i nær slekt. De kan være søsken men like gjerne i tilfelle mitokondria den ene kan være tysk mens den andre kan være norsk, eller som endel tilsynelatende 100% europeiske amerikanere i de siste årene har opplevd til sin store overraskelae at de har indiansk mitokondria eller Y-kromosomer som kun finnes på det amerikanske kontinentet. I et slikt tilfelle er det altså mulig å konstatere indiansk etnisitet i slekt i den direkte morslinjen eller farslinjen langt bakover som følge av at mitokondria har vært isolert over lang tid og har akkumulert egne særegne mutasjoner som ikke finnes andre steder i verden. Det i genetikken som tilsvarer hva vi i alminelighet forstår som slektskap reflekteres i de 22 autosomale kromosomene og tildels i X-kromosomet hvor i snitt halvparten av alt arvestoff arves fra mor og far som igjen har fått sine halvdeler fra sine foreldre osv, disse kromosomene brukes som oftest i forhold til farsskapstester, nær-slekt tester og i forhold til kriminalitet, men anvendes også i populasjonsgenetikken for slektskap mellom populasjoner, f.eks så er nordmenn, svensker og dansker nært beslektet med tyskere og hollender ifølge disse testene. Vi skal nå se at akkurat som indianerne så skiller samene seg såpass ut på grunn av deres lange genetiske og geografiske isolasjon at de fortsatt er mulig å observere seperat i genetiske analyser.

Samisk mitokondria – særeget mønster

Så først til samisk mitokondria. Samisk mitokondria har to særtrekk som skiller dem ut fra mitokondria i resten av Europa og verden forøvrig. For det første har de to hovedgrupper som står for nærmere 90% av all samisk mitokondria kalt Ursula og Venda. Disse er idag små minoriteter i befolkningene i Fennoskandia og Europa forøvrig som domineres av helt andre hovedgrupper bl.a kalt Helena. For det andre så har disse to samiske hovedgruppene som er de eldste hos samer akkumulert særegne mutasjonsmønstre som ikke finnes andre steder. Dette fordi de to hovedgruppene ble grunnlagt av noen få kvinnelige individer hvor etterkommerne i lange tider fram til i dag har akkumulert særegne mutasjoner i mitokondria som i liten grad har blitt spredt til andre etnisiteter. Ut fra kunnskap om den genetiske mutasjonsklokken og det faktum at disse mutasjonene er unike for samene kan enn derfor beregne alderen til disse hovedgruppene å være minst 7 500 år gamle i det samiske området (Ingman 2006) som er mye eldre en samisk etnisitet og godt innefor det vi kjenner som komsakulturen i arkeologien. Disse særsamiske mitokondria mønstrene har blitt observert fra det sørsamiske til det kola samiske området. Så til slutt hva impliserer eksistensen av det særgene samiske mitokondria for tilstedeværelsen av andre etnisiteter i de samiske områdene? Hvis det var slik at kvinner krysset etnisitetsbarrier med de etnisiter vi kjenner til i historisk tid samt deres forløpere og disse var til stede i de samiske områdene i førsamisk og samisk tid med en mitokondria sammensetning lik den vi i dag observerer hos nordmenn, svensker, finner, russere så ville man forvente over tid både en utjevning av hovedgruppe frekvensene og en utvasking av særmutasjonene til andre populasjoner slik at den mitokondria vi i dag observerer hos samer ikke burde være særlig ulikt den vi ser hos øvrige befolkninger i Fenoskandia. Dette ser vi altså i liten grad i dag og må jo bety at de andre gruppene har vært forholdsvis nyankomne til de samiske områdene. Nordmenn for eksempel deler nærmest identiske hovedgrupper og mutasjonsmønstre som tyskerne og mange andre europere som tyder på at disse to befolkningene skilte lag forholdsvis nylig. Til slutt kan jeg jo påpeke at det faktum at de to eldste hovedgruppene av samisk mitokondria ble grunnlagt for så lenge siden av noen få individer med en lang etterfølgende isolasjon passer bra til et scenario hvor en liten gruppe kystvandrere etablerer seg ved slutten av siste istid for etterhvert å spre seg innover i fjordene og landet etterhvert som innlandsisen trakk seg tilbake.

Samisk Y-kromosom – likner tildels men ikke identiske med de finske

Y-kromosomet distrubusjonen hos samer er lik den hos finnlendere men det er derimot betydelige forskjeller i forhold til andre grupper som nordmenn, svensker, russere og andre. En kan derimot når man sammenlikner i forhold til mer hurtigmuterende markører på Y-kromosomet observere forskjeller. I en forholdsvis lite kjent publikasjon av Raitio 2001 så observeres det tydelige forskjeller på østsamisk og finsk Y-kromosomer som utelukker noen nylig kobling mellom dagens finner og østsamer. Denne undersøkelsen tydet mer på koblinger mot vestlig vandring langs norskekysten for den ene hovedgruppen og en ukjent østlig kilde for den andre hovedgruppen På den annen side ble det for noen år siden registrert at svenske samer har likheter med både svenske og finske Y-kromosom mønstre i de to hovedgruppene. Det er viktig å få med seg her at antallet markører er få dermed også svære konfidentsintervaller og større usikkerhet. Ideelt sett så burde hele Y-kromosomet testes for å få det riktige bildet da det finnes 51 millioner fysiske posisjoner som ennå ikke er blitt redegjort for på populasjonsnivå. Det har derfor ikke vært mulig å spore særmutasjoner like enkelt som i mitokondria som nå kan testes i sin helhet med lave kostnader. Uansett så er den samiske hovedgruppe sammensetningen vesentlig forskjellig fra den norske som har store likheter med den hos tyskerne. Dette er ikke forenelig med at samer og nordmenn skal i sin nåværende form har befunnet seg lenge i samme området. Et viktig moment til slutt her er at den ene vestlige mannlige hovedgruppen hos samer viser høy korrelasjon med de to eldste samiske mitokondria hovedgruppene som tyder på at disse kvinnene kom sammen med mennene til de samiske områdene og at den østlige gruppen enten kom senere eller samtidig til de samiske områdene.

Samisk autosomalt DNA – ulikt alt annet

Så endelig når det kommer til autosomalt DNA så har det vært tidlig kjent at dagens samer har skilt seg ut tydelig i europeisk sammenheng i forhold til et mye mer genetisk homogent Europa. Her som i mitokondria så er det et særeget samisk mønster bl.a blodtype A2 fra Jämtland til Kolahalvøya over alle de samiske språkene som passer bra med et kystvandrer scenario ved istidens slutt. Hvis andre etnsiteter lik de skandinaviske var tilstede all denne tiden burde en forvente å se en utjevning av det genetiske bildet hos samene som ble lik den øvrige skandinaviske og europeiske. Det ser vi derimot ikke, den samiske autosomale populasjonsprofilen er unik og lar seg ikke sammenstille med noen andre i verden. Nordmenn derimot er nærmest litt spøkefult som kloninger å regne i forhold til tyskerne som atter en gang mer en antyder en sen felles historie med dem som kanskje kan sammenstilles i forhold til linguistenes dateringer av proto-germansk som var det fortidige norske og tyske fellespråket.

Oppsummering

Oppsummert i forhold til det jeg har redegjort for her så virker det som den særegne genetiske profilen hos de som kaller seg samer i dag er mye eldre enn det vi kjenner som samisk etnisitet. De har vært isolert lenge og har strukket seg over et svært område. I lys av dette så passer i grunn den intensive påvirkningen av såkalt paleo-europeiske substratet fra de tidligste jeger- og fangstbefolkningen i Fennoskandia i de samiske språk veldig godt inn som et kulturelt bindeledd mellom det samiske og det som var tidligere..

De ukjente språkene i samisk

Ifølge en lite almennt kjent forskningsrapport av språkforsker Ante Aikio fra 2004 ved Universitetet i Oulu har de samiske språk et betydelig foråd av ord som hverken kan tilskrives indo-europeiske eller uralske språk (såkalt paleo-europeisk substrat) som trolig er blitt endel av samisk fra de ukjente språkene (såkalte paleo-europeiske språk) til den førsamiske jeger- og fangstbefolkningen som bebodde dagens samiske området. Dette fordi språkskifte ofte innebærer at ord fra det tidligere språket ofte blir hengende igjen i det nye språket spesielt hvis ordet mangler i det nye språket eller henviser til et betydelig toponym (fjell, vann, fjord etc).

Ifølge Aikio skiftet samenes forfedre språket i jernalderen samtidig med at urnordiske låneord ble tatt opp i samisk i sitt nåværende utbredelesområde. Denne påvirkningen har vært intensiv som bl.a vises i vokabularet for jakt, fiske og fangst hvor ordene av ukjent opprinnelse er flere ganger større enn den arvet fra uralsk. Det eksisterer også mange stedsnavn ikke har noe mening på samisk.

Kilde: An essay on substrate studies and the origin of the Saami

Les mer om Samenes Historie her

  • Qvalsund Finneby — Kvalsund sjøsamenes vinterboplass i Fálesnuori/Kvalsund. Fra Lillienskiold Specelum Boreale I utgitt 1699.
  • Qvalsundfinnenes Finneby Qvaløy — Kvalsund sjøsamenes sommerboplass på Fálá/Kvaløya. Fra Lillienskiold Specelum Boreale I utgitt 1699.

Knud Leems "Beskrivelse over Finmarkens Lapper".

Same med tromme — Fra Knud Leem 1767.

Alta Bibliotek har publisert på nettet Knud Leems “Beskrivelse over Finnmarkkens Lapper” utgitt i 1767.

Knud Leem virket som misjonær, prest og forsker i Finnmark fra 1725 til 1738 hovedsaklig i Laksefjord, Porsanger og Alta. Han var den første som i detalj beskrev samenes kultur, språk og levevis i Norge. Han utgav i tillegg til dette verket en samisk ordbok og beskrev den samiske gramatikken.

Verket kan leses i sin helhet her

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling

Ifølge språkforsker Ante Aikio ved Universitetet i Oulu ble samisk snakket i store deler av dagens Finland og Karelen i middelalderen ut fra låneord fra nå utdødde samiske språk i finsk og karelsk.

Hovedfokuset er på samiske låneord i sydligere finske dialekter, men analyseres også i lys av samiske låneord i nord-finske/kvenske dialekter bl.a i Norge.

Avhandlingen Samiske låneord i finsk og karelsk kan lastes ned i sin helhet her (41Mb)