Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord østsamer

Et møte med en Akkala-same i 1867

Den sist kjente brukeren av akkala-samisk Marja SerginaI døde i 2003 og det akkala-samiske språket med henne. I 1867 reiste J.A. Friis gjennom de russiske lappmarker og møtte der akkala-samen Anton Wasiljevithsj ved Junijok i Akkelaver. Ifølge Friis var det tildels russifiserte akkala-samer han møtte.

Eventyret som ble fortalt aftenen ved leirbålet ved Junijok’s utløp finnes helt på slutten av Friis verk Lappiske eventyr og folkesagn

Kilde Akkala.

Les også De russiske samene

Les andre saker i Samenes Historie her

De russiske samene

I 1996 publiserte Nordisk samisk institutt et lite kjent doktorgradsarbeide fra 1938 av en lite kjent etnograf N.N Volkov (1904-1953) om de russiske samene. Materialet som fremstilles er bredt og gir et innblikk i de russiske samenes kultur, språk og historie.

Kilde: The Russian sami : historical-ethnographic essays

Les også Knud Leems Beskrivelse over Finmarkens Lapper
Les også Speculum Boreale – Nordspeilet
Les også Lapponica – Samelands Historie
Les også Om Lappenes forhold
Les også Gåebrehki soptsesh : Røros-samiske tekster

Les andre saker i Samenes Historie “her”:

Fotografen Ellisif Wessel

Årets julegave fra Preus Fotomuseum er her. Preus har begynt å publisere samlinger på nett, her et utdrag av Ellisif Wessels samling – I 1886, 20 år gammel, giftet Ellisif R. Müller seg med sin fetter, distriktslege Andreas Wessel. Ekteskapet førte henne til Kirkenes, hvor de ble boende livet ut. Det var her, på sitt nye hjemsted, hun debuterte som fotograf.

I Finnmark møtte Wessel en virkelighet som sto i sterk kontrast til hennes beskyttede, borgelige oppvekst. Hun fotograferte det hun så; mennesker, bygningene de bodde i og landskapet rundt dem. I likhet med kjente dokumentarfotografer som Jacob A. Riis (1849-1914) og Lewis Hine (1874-1940) bruker hun fotografiet for å dokumentere sosial urettferdighet. Motivene leder oss mot det som senere ble hennes livs viktigste oppgave – kampen for et verdig liv for arbeidere og minoriteter.

De første fotografiene signert Ellisif Wessel er datert 1890, men det er i perioden 1895 til 1918 hun synes å være mest aktiv. De fleste motivene er tatt med et Hasselblad bokskamera av typen Svensk Express 4B. Wessel benyttet tørrplater og fra personlige brev vet vi at hun både fremkalte glassplatene og kopierte sine fotografier selv. De 49 fotografiene i Preus museum samling er kontaktkopier fra glassplatene, utkopiert med solen som lyskilde.