Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord arkeologi

Arven i grenselandet

Et historisk program om Pasvikdalen fra 1990. Da Eidsvollmennene samlet seg i 1814, var dette ikke et norsk område. Grenselandet langs Pasvikdalen i Sør-Varanger var de nomadiske skoltesamenes frodige og vakre land. Da Norge og Sovjet ble enige om å fastsette grensen langs Pasvikelva i 1826, ble skoltesamenes land delt i to. Grunnlaget for den nomadiske livsformen ble dermed ødelagt med et overnasjonalt pennestrøk. (Sitert NRK.no)

Kilde Arven i grenselandet – NRK

Les også Tvangsflyttingen av Kola-Samene
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også Et møte med en Akkala-same i 1867
Les også De russiske samene
Les også Om Terfinnas og Boermas
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Les andre saker i Samenes Historie her

Skjoldhamnfunnet samisk?

Sommeren 1936 ble det under torvstikking i Skjoldehamn funnet et gammelt lik med svært godt bevart klesdrakt. Ved Tromsø Museum ble Skjoldehamndrakten datert til 1400-1500-tallet, men nyere forskning viser at drakten er eldre, sannsynligvis fra rundt 1050. Det gjør den i så fall til Norges eldste bevarte klesdrakt. I forskningsartikkelen “Skjoldhamnfunnet i lys av ny kunnskap” fra 2010 av Dan Harald Løvlid gjøres det en inngående diskusjon om tidligere arbeid og ny sammenlikning med samiske drakter kjent fra etter reformasjonen og da spesielt draktene fra lulesamisk område og sydover. Ifølge forfatteren kan det ikke avises at drakten kan være samisk og viser til påfallende likheter med samiske drakter.

Kilde Skjoldhamnfunnet i lys av ny kunnskap 2010
Kilde Nye tanker om skjoldhamnfunnet 2009

Les andre saker i Samenes Historie her

Samekvinne identifisert i vikinggrav i Nordland

Ifølge en større forhistorisk DNA analyse (Krzewińska 2014) av 56 individer fra norrønne graver fra merovinger og vikingtid utført ved Universitetet i Uppsala så tilhørte en kvinne fra en norrønn grav i Vevelstad, Helgeland, Nordland til en spesifikk mitokondria haplotype under U5b1b1 som kun er funnet i dagens samiske befolkninger.

Ifølge artikkelen så ble levningene klassifisert som norrøn ut fra den arkeologiske kontektsen med gravhaug og øks. Forfatterne foreslår at det kan dreie seg om en sekundær gravlegging i en norrønn gravhaug, et menneskeoffer eller en kvinne av samisk opprinnelse gravlagt etter norrønne skikker. Det sistnevnte virker mest plausibelt ut fra at de to folkegruppene har sameksistert i århundrer og ekteskap mellom gruppene var vanlig spesielt blant eliten. Karbondatering av levningene ville kunne avklare dette.

Det ble også funnet to andre haplogrupper som er vanlige hos samer i en grav i Nordland og en i Nord-Trøndelag:

Vevelstad, Helgeland, Nordland – 16144C 16148T 16189C 16270T 16335G (vikingtid)
Nordland – 16144C 16189C 16270T (merovingertid)
Nord-Trøndelag – 16298C 16301T (vikingtid)

Kilde Mitochondrial DNA variation in the Viking age population of Norway
Kilde Supplementary data

Les også Samiske gener påvist hos Nordkarelere
Les også Samenes genetiske opprinnelse fortsatt ett mysterium
Les også Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk vindmann i Steigen?

Et symbol som ligner den samiske vindmannen er funnet risset i berget på en høyde like ved Øverdalsvatnet i Knedal i Steigen. I følge Thomassen blir den store utfordringen nå å finne ut om det går an å bruke viten om den samiske runebommen fra 16 – 1700 tallet til å forklare bergkunst som er laget 3 – 4000 år før Kristi fødsel. Bieggolmmái (vindens og stormens gud) ble dyrket fordi de kunne gi menneskene bedre kår. (Sitat Lokalavisen Nord-Salten).

Kilde Samisk vindmann i Steigen?

Les også Hellerisningene og samiske trummer
Les også Kysthulemaleriene i Nordland

Les andre saker i Samenes Historie her

Mystisk samisk funn i båtgrav i Uppsala

En urgammel båtgrav i Uppsala området kan forandre bildet av Sveriges historie ifølge Oddasat.se. Blant funnene fra graven finnes tydelige spor av samisk håndverk og spørsmålet om gjenstandene har kommet til Uppsala via handel eller om teoriene om det samiske folkets utbredelese må skrives om.

Sitat:

Det handlar om en båtgrav strax norr om Uppsala från 600-talet, alltså innan vikingatiden. Graven utforskades i början 1900-talet, men det var i samband med en flytt av det utgrävda materialet nyligen som fynden sattes i ett nytt ljus.

I graven finns nämligen ett stort hopsytt näversjok, möjligen ett segel, som enligt arkeologen Gunilla Larsson helt klart är av samisk modell.

– Det är bara inom samisk syteknik som man har den här löpande sömmen. Båtbyggandet är bra att forska på vad gäller etniska skillnader, för det är väldigt traditionsbundet. Det är bland det mest traditionsbundna man kan titta på.

Vem som ligger i graven är ännu oklart och det samma gäller näverstyckets ursprung. Har det kommit till Uppsalatrakten via handel, eller har samerna varit mer utbredda i Sverige än man hittills har trott? Gunilla Larsson drar paralleller till ett liknande fynd från vikingatiden, gjort mellan Uppsala och Stockholm.

– Från Tuna i Alsike har man hittat samiskt DNA i en av gravarna hos den gravlagda, där är det en samisk kvinna som ligger begravd. Det lyfter fram den samiska närvaron i den här delen av Sverige på ett annat sätt.

Man ska nu försöka sig på DNA-analyser och andra prover av fynden, och kanske kan vi börja se en lösning på gåtan med det samiska seglet.

– Än så länge kan vi inte säga säkert, men vi är på gång att få fram mer kunskap.

Kilde Mystiskt samiskt fynd i Uppsala kan förändra vår bild av historien (Google søk, velg første link)

Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Kystsamene i Västerbotten
Les også Samiske båter og båtbygging
Les også Nordlandsbåten er også samisk
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samene primært en marin kultur i 1597
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?

Les andre saker i Samenes Historie her

Nordmenn felte trærne de tok bark av, Samer lot de stå- trærne levde videre i 300 år

Både nordmenn og samer som bodde i nordlandskommunen Saltdal for 400 år siden hugget innerbarken av furua.

Men mens andre nordmenn fjernet all bark eller hugde ned trærne tok samene bare endel av barken. Derfor kan de 400 år gamle trærne fortelle sin historie i dag.

Kilde – NRK Nordland

Samenes genetiske opprinnelse fortsatt ett mysterium

Det skriver Dr Sarkissian ved Universitetet i Adeleide. Det er ifølge ham genetisk kontinuitet mellom dagens samer og de som levde for 200-300 år siden, men genetisk diskontinuitet med forhistoriske populasjoner. Det faktum at grunnleggerhaplotypene til de to største mitokondria haplogruppene V og U5b1 også er å finne spredt ut lavfrekvent over store deler av Europa har gjort det vanskelig å finne opprinnelsen til de haplotypene som grunnla den samiske befolkningen.

Det ga også et grunnlag for å analysere de 3500 år gamle levningene i Murmanskfjorden og de i 7500 år gamle levningene Karelen som begge er å finne i nåværende og tidligere samiske språkområder. Det faktum at samiske haplotyper ikke er å finne i disse gamle befolkningene foreslås følgende forklaringer av forfatteren:

  • Samene innvandret senere enn bronsealderen
  • Den gentiske påvirkningen på de omkringliggende befolkninger var svak
  • Samenes forfedre kom fra Vest-Europa langs norskekysten for deretter å være i isolasjon fra befolkninger i Øst- og Nord-Øst Europa.

Den eneste måten å teste den siste hypotesen på er ifølge forskeren å analyse levninger fra den vestlige innvandringsruten opp hele veien til sub-arktiske strøk.

Les også Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden

Det ifølge Dr Sarkissian ved Universitetet i Adeleide, Australia. De analyserte levningene ble utgravet på øya Bolshoy Oleni Ostrov (Porosaari) ytterst i Murmanskfjorden. Av de analyserte mitkondria fra levningene så var 39% av “europeisk” opprinnelse og 61% av “sibirsk” opprinnelse. Den sibirske delen viste størst likhet med hele Sibir men med størst tyngde mot øst-sibirske populasjoner. Hverken de sibirske eller de europeiske haplotypene var å finne hos dagens samiske befolkninger bortsett fra en sibirsk haplotype tilhørende haplogruppe Z1a som er å finne i noen samiske befolkninger.

I arkeologisk kontekst så er det få spor av østlige påvirkninger i Fennoskandia og Nord-Vest Russland og har i stor grad blitt forklart befolket gjennom innvandring av den paleolittiske Ahrensburg kulturen som hadde sin opprinnelse i Europa. Bolshoy Oleni Ostrov i Murmanskfjorden er av de få arkeologiske funnstedene som tyder på østlige påvirkninger. De analyserte levningene har i tidligere fysisk-antropologiske analyser blitt betraktet som av asiatisk opprinnelse og i arkeologisk kontekst med Ymyakhtakh kulturen i Yakutia og Taimyr halvøya (ikke redegjort for i denne avhandlingen).

Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe
Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe

Les også Samiske graver DNA analyser
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske graver DNA analysert

Det ifølge en større avhandling av Dr Sarkissian ved Universitetet i Adeleide, Australia. Det er levninger av 42 individer fra ca 200 til 300 år tilbake fra Chalmny-varre gravplass på Kola som er blitt analysert for mitokondria. Gravplassen har historisk sett blitt betraktet som en samisk gravplass. Resultatet av analysen viser ikke overraskende at det er samer som er begravet på gravplassen ettersom både haplogruppefrekvenser og haplotyper er like de som er sett i andre nålevende samiske befolkninger.

Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe
Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe

Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere

Det ifølge en ny forskningsrapport fra institutt for biologisk evolusjon ved Universitetet Pompeu Fabra i Barcelona. De analyserte to 7000 år gamle levninger fra mesolittisk tid fra La Brana-Arintero i Leon som er i det nordvestlige Spania. Disse to individidene hadde mitokondria gruppetilhørighet til U5b2c1 som er forholdsvis sjeldent i nåværende europeiske befolkninger men som var vanlige hos mesolittiske jegere og samlere i Sentral og Nord-Europa. Dette tyder på ifølge forfatterne på bemerkelsesverdig genetisk ensartethet hos de gamle mesolittiske jeger og samler folkene over store geografiske områder. Deres autosomale DNA viser at de liknet mest på Nord-Europeere og ikke områdets nåværende befolkning inkludert Baskerne.

Kilde Genomic Affinities of Two 7,000-Year-Old Iberian Hunter-Gatherers
Kilde Supplementary material

Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Det ifølge arkeologen og fylkeskonservator i Vest-Agder Frans-Arne Stylegar til Klassekampen/NRK Sapmi. Det kommer fram dersom tolkningen av funnene som samiske er riktig, må en betydelig del av bosetningsekspansjonen i områder som blant annet Østerdalen i vikingtid ha foregått på bekostning av en eldre, samisk befolkning, mener arkeologen: – Skriftlige kilder ser ut til å beskrive en situasjon i vikingtid og tidlig middelalder der samer eller «finner» holder til i grensetraktene mellom Sverige og Norge atskillig lenger sør enn den historiske grensen i Rørostraktene. Funnene skal ha inkludert Boaššusteinen.

Kilde – Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt – NRK Sapmi

Les også Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere

Det ifølge en forskningsrapport innen forhistorisk DNA utført av Dr Skoglund ved Universitetet i Uppsala av tre 5 000 år gamle jeger- samler levninger fra Gotland og en jordbruker fra fastlandet. De genetiske analysene viser at jeger- og samler folket liknet mest genetisk sett på dagens nord-europeere og at jordbrukeren liknet mest genetisk på sør-europeere fra Middelhavet. Samer var ikke med i sammenlikningspanelet. Denne bekrefter ytterligere at immigrasjon av jordbrukere fra kontinentet brakte med seg den tidlige kunnskapen om jordbruk til Skandinavia.

Kilde Origins and Genetic Legacy of Neolithic Farmers and Hunter-Gatherers in Europe
Kilde Supplementary material

Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Hellerisningene og samiske trummer

Ifølge to B og C kandidatoppgaver i arkeologi ved Universitetet i Umeå av Biret Máret Kallio (1939-2012) fra 2009 og 2010 så er det en sammenheng mellom helleristningene i Fennoskandia og den samiske trummen Govadas . Det hevdes å eksistere en sammenheng mellom den levende samiske mytologien, den samiske stjernehimmelen, hellerisningene og bildeverden på den samiske trummen.

Kilde: Báktegovat ja govadasat – Hällbilder och samiska trummor I og II

Les også Kysthulemaleriene i Nordland

Les andre saker i Samenes Historie her

Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen

Det ifølge en forskningsrapport av Dr Malmström ved Universitetet i Uppsala hvor man analyserte 5 000 år gamle levninger fra Gotland, tidlige jordbrukere i Sverige og sammenliknet de med moderne befolkninger. Det har lenge vært debatt om innføringen av jordbruket var en kulturell eller resultatet av innvandring som til slutt utryddet den gamle europeiske jeger- og samlerkulturen. Ifølge artikkelforfatteren støtter de genetiske analysene av levningene sistnevnte scenario. Balterne synes å være de nærmeste slektningene til denne befolkningen i dag.

Sitat:

“The driving force behind the transition from a foraging to a farming lifestyle in prehistoric Europe (Neolithization) has been debated for more than a century [1–3]. Of particular interest is whether population replacement or cultural exchange was responsible [3–5]. Scandinavia holds a unique
place in this debate, for it maintained one of the last major hunter-gatherer complexes in Neolithic Europe, the Pitted Ware culture 6. Intriguingly, these late hunter-gatherers existed in parallel to early farmers for more than a millennium before they vanished some 4,000 years ago [7, 8]. The prolonged coexistence of the two cultures in Scandinavia has been cited as an argument against population replacement between the Mesolithic and the present [7, 8]. Through analysis
of DNA extracted from ancient Scandinavian human remains, we show that people of the Pitted Ware culture were not the direct ancestors of modern Scandinavians (including the Saami people of northern Scandinavia) but are more closely related to contemporary populations of the eastern Baltic region. Our findings support hypotheses arising from archaeological analyses that propose
a Neolithic or post-Neolithic population replacement in Scandinavia 7. Furthermore, our data are consistent with the view that the eastern Baltic represents a genetic refugia for some of the European hunter-gatherer populations.”

Kilde: Ancient DNA Reveals Lack of Continuity between Neolithic Hunter-Gatherers and Contemporary Scandinavians
Kilde: Supplemental Documents

Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske bjørnegraver i Nord-Norge

Bjørnen har stått i en særstilling blant dyrene i det sirkumpolare området. Bjømekult er kjent hos de fleste folkegruppene i de nordlige deler av Europa. Asia og Amerika. Forskere har registrert bjørneritualer i forskjellige varianter, men tross store geografiske avstander finnes det også flere likhetstrekk mellom dem. Studier av bjørnekulten viser at det dreier seg om vidt forgrenede og kompliserte ritualer. Bjørnekulten er kjent i Europa (samer og finner), i nord og nordøstlige Asia (voguler, ostjaker, jenisejer, jakuter, jukagirer, tjuktjer, korjaker, tunguser, kamtschadaler. giljaker og aino), og i Nord Amerika (de nordlige algonkinerne. kwakiutl. tlinkit. nutka og plateauindianerne i vest). Det finnes også bjørnekult hos maidu i California. Derimot finnes den ikke hos eskimoene eller samojeder.

De eldste bjørnegravene går tilbake til begynnelsen av samisk jernalder. Det største konsentrasjonen av bjørnegraver er funnet på øya Spittá/Spildra i Návuona /Kvænangen:

Pa øya Spildra i Kvænangen kommune har man funnet den til nå største konsentrasjonen av bjørnegraver. I alt seks stykker er registrert på øya [Top.ark. Rapport: A.Schanche 1994]. Det er usikkert om menneskene har fell bjømen på fastlandet eller på selve øya. Ut fra det man vet om bjørnens svømmegenskaper ville det ikke være utenkelig at bjømen kunne ha hatt tilhold på Spildra i perioder og blitt felt der ute. Bjørnebeinene ligger fortsatt ute i landskapet, men er i stor grad omrotet gjennom tid. Fire av bjørnegraveneligger i Skagevågen som ligger på vestsiden av øya. Terrenget her er sterkt kupert, med bratte bergrygger ned mot sjøen og trange små kløfter mellom dem. Gravene ligger i et bratt og knauset, lyngbevokst terreng ned mot en trang liten vik med nillesteinstrand mellom to bergdrag.

Rester av den samiske bjørnekulten er blitt nedskrevet i joiketekster:

De buoliai vuoluok guohtssá divras muouájnes.
val ij galle vealjja adijuoh beabbmuonis.

Vuoluok biirri. gu dan badavt jarggåla,
de dat vuujdna gu vuoras dattja bahta.

Ádda san dalvie jarbba tjada
ja njálggie le ájve nahkáratjah.

Gáktsiet albmast san ij balatjah.
vala guoktiest vieljast satna ballaja.

Vuoluok, vuoluok, biirritj, datna leh
ak(ta) stuorra gangatj miehtsien.

Duv muodda gijgga ajve hearvvasit
jah dan leh hirvvihtum ajve tjabbdasit.

Gallie-suorbmasav dan akta balien guuddi aj
ja nahkatjav dan bardnaj arbbien viddih aj.

Viesuoh buurist dalle miihtsij ganågis.
val ielie buddiht muv ieluov. tjabbamus!

Gu man duv buoltajn heahhkat: ajtsatjav.
de man duv hearvva vuolieuv juoigatjav.

(1886, Enare)

Kilde Bjørnegraver i Nord-Norge : spor etter den samiske bjørnekulten

Les andre saker i Samenes Historie her

Funnene i Vassosen

Frittstående hoder av tre ulike hjortedyr, mulig lysestake – funnet i Vassosen mai 1989

På storsteinet morenejord ligger det rester etter iallefall fem hustufter, i området Storvågan i Kabelvåg. Denne lokaliteten ligger nær det gamle tingstedet Brurberget. I Vassosen løp det en gang ei lita elv fra et lite tjern der det nå er myr. De tidligste sporene vi kjenner etter folk som holdt til her skriver seg fra før Kristi fødsel. I mellomalderen stod havet her knapt 1m høgre enn i dag, og den våtlendte marka nedenfor butuftene var ei grunn bukt.
Husene har ikke vært i bruk samtidig, og vi veit til nå at tre av disse har vært bosatt mellom 1300-1500. Ytterveggene var av stein og gresstorv. Lengden varierer mellom 10 og 15m.

Funnene tyder på at det har bodd familier her. De har vevd sine egne ullstoffer og maten blei henta fra sjøen og fra fehold. Det er imidlertidig vanskelig å forstå at det kan ha vært lett å drive jordbruk på den skrinne jorda.

Noe av de mest gåtefulle funnene som er kommet fra en av hustuftene her, er en liten bronseskulptur med frittstående hoder av tre ulike hjortedyr.
Hittil er det ikke funnet liknende gjenstander noe sted i Europa.

Av andre funn kan det nevnes ei avbildning av det mannlige kjønnslem. Den er utført i skiferaktig stein som godt kan være framstilt på stedet. Kanskje har dette vært en ting som ble brukt i magisk hensikt?

Husene i Vassosen er gåtefulle på mange måter. Det er et åpent spørsmål om de som bodde her var sjøsamer eller bumenn. Indisier peiker i begge retninger.
Hadde Vassosfolket arbeidsoppgaver i Vàgarhavna som del av sitt livsgrunnlag?
Spørsmålene er mange. Sikkert er det at folk har vært i Vassosen i over to tusen år, de siste bodde på en husmannsplass som lå litt nærmere sjøen. Husmurene står ennå.

Den andre lokaliteten med samiske kulturminner ligger litt lengre ut, mot Draugvika.

(Kilder: Reidar Bertelsen, Alf Ragnar Nielssen)

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk identitet utvikles allerede i yngre steinalder?

Det ifølge en disputas fra 2011 av Mag.art. Hilde Rigmor Amundsen. Hun argumenterer for at Hedmark allerede i yngre steinalder var befolkninget av to ulike kulturgrupper med Trysilelva som et skille. Nord for elva holdt et samisk fangstfolk til og i syd holdt en nordisk jordbruksfolk til.

“Omkring 2.350 år før Kristus kommer en ny folkegruppe med tidlig samisk identitet fra nordøst, sannsynligvis Sverige. Den etablerer seg som et rendyrket fangstfolk, mens det samtidig etableres en regulær gårdsbosetting ved Mjøsa. Amundsen mener at dette kan være folk med tilhørighet i en nordisk eller sørskandinavisk kulturform, som har trukket innover i landet fra oslofjordområdet.”

Kilde: Disputas: Nordiske og samiske identiteter utvikles allerede i yngre steinalder
Kilde: Samisk i Hedmark i yngre steinalder
Kilde: Jo da, Hedmark er todelt
Kilde: Hedmark delt mellom to folk

Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Samene – den først kjente etniske gruppe i Finnmark

Ifølge en NOU utredning fra 1994 av forsker ved Nordisk Samisk Institutt Steinar Pedersen så er samene den først kjente etniske gruppen i Finnmark.

Utrag av flere punkter:

  • Det geografiske området som i dag kalles Finnmark, kommer av det gammelnorske ordet Finnmork. Det betyr samenes land.
  • Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies å være av samisk opprinnelse NOU 1978 18A:129. Samene blir dermed den etniske gruppa som først får sin historie knytta til det området som i dag går under betegnelsen Finnmark.
  • Det man kan slå fast er at det arkeologiske materialet slik det nå framtrer, peker i retning av at samene, og samisk kultur, har oppstått i denne regionen som … et stabilisert blandingsprodukt av alle steinalderens folkegrupper og innvandringer …
  • Funnene fra tida rundt Kristi fødsel, innleder den tidsperioden som i arkeologisk sammenheng blir kalt for samisk jernalder. Den varer til bortimot år 1600. Gjenstandsmaterialet fra begynnelsen av samisk jernalder viser en betydelig grad av kontinuitet fra yngre steinalder. Det gjelder både gravskikker, keramikk, samt fiske- og fangstredskaper. Denne kontinuiteten gjør det også rimelig å anta at samisk kultur i Finnmark har røtter som er atskillig eldre enn to tusen år.
  • Totalt sett er det nemlig få stedsnavn i Finnmark som skriver seg fra urnordisk eller norrøn tid. Den største øya i Finmark har f. eks. innbyrdes uavhengige samiske og norske navn, Sállánsuolu – Sørøya. Sállánsuolu er for øvrig også det samiske navnet på den store Skogerøya i Sør-Varanger
  • Fjordnavnene på -anger i Finnmark er tidligere delvis blitt tatt til inntekt for fast norsk bosetning allerede da norsk språk hadde sin urnordiske form. Ut fra andre kjente kilder er dette knapt riktig. Historikeren A.W. Brøgger har etter all sannsynlighet rett når han sier at disse navnene stammer fra sjøferder og intet annet. [Brøgger 1931: 48].
  • Om man ser på andre kildetyper enn stedsnavn, finner man relativt lite arkeologisk materiale av klart norrønt opphav fra før 12-1400-tallet. De få, og delvis vanskelig identifiserbare grav- og skattefunnene av nordisk type fra Finnmark før 1300-tallet, for eksempel gravfunnet fra Ekkerøy Ihkkot, gir knapt holdepunkter for å tale om fast norsk bosetning. De vitner derimot om norsk sjøferdsel, eller om enkeltstående norske kolonister som har slått seg ned her [Brøgger 1931: 47-51]. Muligens var det kun tale om norske handelsstasjoner i sommersesongen [Niemi 1983: 64].
  • En magistergradsavhandling i arkeologi, med siktemål å studere sammenhengen mellom etnisitet og gravskikker i Finmark og Nord-Troms [Davvi-Romsa], i tida 800-1200, konkluderer likeledes med at det er sannsynliggjort at i denne perioden … er Finnmark og den nordlige delen av Troms et tilnærma rent samisk område. [Reymert 1980: 130].
  • Den bosetningshistoriske slutning det er mulig å trekke av Ottars beretning, er at nord for ham lå det et tilnærma ensidig samiske område, men som likevel ikke var ukjent for håløygene, gjennom sesongmessige ekspedisjoner dit.

Kilde: NOU 1994: 21

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske graver i steinura

I denne artikkelen fra 1994 om samiske urgraver av arkeolog Audhild Schancke drøftes de samiske urgravene nærmere. De samiske gravskikkene i førkristen tid har variert men de samiske urgravene er den vanligste og mest særegne samiske gravformen fra tidligere tider. Den døde ble lagt ned i en steinur, under en flyttblokk, eller i en bergsprekk eller berghule. I noen tilfeller finnes også rester av pulk som den døde har vært lagt i. Kroppen ble sydd inn i bjørkenever. De døde har fått med seg gravgaver, blant annet piler, redskaper og smykker.

Kilde Samiske urbegravelser

Les andre saker i Samenes Historie her

Kysthulemaleriene i Nordland

Ifølge en artikkel av NIKU så ble det i 1994 oppdaget et 3000 år gammelt kysthulemaleri på Repphellaren, Verøy (fra samisk rehppe/riehppi ). Det er ifølge artikkelen likheter i troen på topografiske kraftsteder eller aminisme som kommer til utrykk på stedet og den førkristne samiske religionen. Hulemaleriene tolkes også i sjamanistisk sammenheng. Den samiske sjamanismen representerte den siste rest av religiøs praksis blant veidefolk i det nordlige Euroasia.

Kilde: Kultur – Minner og Miljøer
Kilde: Gudene på Trenyken
Kilde: Tur til Punsanden og hulen Repphellaren med ca. 3500 år gamle hulemalerier

Les også Samer på Røst
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les andre saker i Samenes Historie her

"Stallo"-boplassene i Lønsdalen, Saltfjellet

Ifølge forskningsrapporten “Stallo-boplassene. Et tolkningsforsøk basert på undersøkelser i Lønsdalen, Saltfjellet” fra 1991 av arkeolog Inger Storli ved UiT så er de såkalte “stallo”-tuftene samiske. Hun argumenterer for at de var samiske sommerboplasser tilhørende en samisk “elite” pastoralister i vikingtid og at de forsvant mellom 1350-1600 som følge av svartedauen.

Sitat konklusjon.

11. KONKLUSJON.

Målsettinga i denne avhandlinga har vært å svare på spørsmålet om hva slags boplasser “stallo”-boplassene er. Jeg har tatt utgangspunkt i den romlige organiseringa av “stallo”- boplassene, dvs. i formen, og deretter argumentert for at de har sitt motstykke i ildstedrekkene i skogsområdene øst for Kjølen og på Finnmarksvidda.
Likhet i form betyr imidlertid ikke nødvendigvis også likhet i innhold. Som jeg har redegjort for, har f. eks. ildstedrekkene på Finnmarksvidda tidligere vært oppfattet som graver. Jeg mener imidlertid at det arkeologiske materialet nokså entydig viser at også disse var boplasser. Den materielle “teksten” som gjøres til gjenstand for analyse er altså “stallo”-boplassene i høyfjellet og ildstedrekkene i barskogsområdene og på Finnmarksvidda, som tilsammen utgjør det boplasskomplekset som jeg har kalt rekkeorganiserte boplasser.
Når det gjelder spørsmålet om hvem som brukte disse boplassene, har jeg konkludert med at de var boplasser for hele hushold, dvs. både kvinner, menn og barn. De to boplasstypenes klare fordelingsmønster gir grunn til å oppfatte “stallo”-boplassene som sommerboplasser, mens boplassene med ildstedrekker oppfattes som vinterboplasser. På grunnlag av Hultblads (1968) rekonstruksjon av tradisjonell arealdisponering i de svenske lappmarkene har jeg knyttet Lønsdalsboplassene til ei samisk befolkning som hadde sine vinterboplasser i området omkring Arjeplog.
Av flere grunner har jeg altså i utgangspunktet knyttet “stallo”-boplassene til samisk forhistorie. De finnes i tradisjonelle samiske bosettingsområder, de har ingen likhet med norrøne boplasser, derimot har de klare likhetstrekk med den tradisjonelle samiske boligen.
Hele avhandlinga er et forsøk på å vise at ei samisk fortolkningsramme er det som kan gi den beste forståelsen av denne fornminnetypen. Men det krever samtidig at vi reviderer vanlige oppfatninger av samisk forhistorie på noen vesentlige punkter. Det var naturlig å lete etter et mulig utgangspunkt for tolkinga av boplassene i en kulturform tilsvarende den tradisjonelle skogssaraekulturen, som antas å ha vært nærmest enerådende i de finsk-svenske barskogsområdene i alle fall fra begynnelsen av vår tidsregning fram til ca. 1500 e. Kr.
Jeg finner imidlertid at de rekkeorganiserte boplassene ikke passer inn i beskrivelsen av skogssamene. Det som framfor alt kjennetegnet deres levemåte, var nemlig at det var sommerfisket som konstituerte flyttelivet. Lokaliseringa av “stallo”-boplassene preges derimot ikke av nærhet til fiskevann. I stedet ligger de i umiddelbar nærhet av fjellbjørkgrensen, som spiller en vesentlig rolle i samenes tamreindrift fordi det er der kalvinga foregår, og der også reinen har sine parringsplasser. De rekkeorganiserte boplassene synes dermed å være spor etter et flyttemønster som likner det vi i nyere tid kjenner fra fjellsamer med pastoralistisk tamreindrift.
Nå har det vært vanlig å regne med at tamreindrift ikke oppsto før i tidlig nytid, i løpet av 1500- og 1600-tallet. Først på dette tidspunktet antas det at en kan snakke om pastoralistisk reindrift i det vestsamiske området. Skal vi da forkaste hypotesen om at “stallo”-boplassene er spor etter reindriftssamer, eller skal vi tvert imot ta dette boplassmaterialet som en indikasjon på at det kan stilles spørsmålstegn ved hevdvunne oppfatninger om tidspunktet for pastoralismens oppkomst?
Jeg har argumentert for det siste. For det første er det påfallende at rekkeorganiserte boplasser bare er registrert i det vestsamiske området, der samene gikk over til tamreindrift. Dernest er det flere indikasjoner på pastoralistisk reindrift i det arkeologiske materialet. Som regel ligger det flere “stallo”-boplasser i nærheten av hverandre. Dateringene fra Lønsdalsboplassene kan tyde på at de ble brukt av enkelt-hushold som flyttet mellom boplassene, slik pastoralistene har gjort i nyere tid. I tillegg er det på flere boplasser funnet små groper i jorda som er tolket som buorne, melkekjellere. Når også rent språkvitenskapelige forhold i Ottars beretning antyder at Ottar kan ha hatt melkerein, mener jeg at indikasjonene på tamreindrift må tas på alvor.
Jeg har framstilt pastoralistene som en slags sosial “elite” blant vikingtidas samer. Disse mener jeg var integrert i et vidstrakt økonomisk system som også omfattet den sosiale eliten langs kysten av Nord-Norge. Jeg har videre argumentert for at de to gruppene kan ha praktisert konedeling og utveksling av ektefeller. Materialet kan kanskje synes for spinkelt til å trekke så vidtrekkende konklusjoner. Likevel er det indikasjoner i gravmateriale fra såvel Nord-Norge som Arjeplogområdet på at dette kan ha vært tilfelle.
Jeg har videre argumentert for at den romlige utforminga av boplassene hadde et symbolsk aspekt som spilte en viktig rolle i forbindelse med de sosiale endringsprosessene som fant sted ved overgangen til pastoralisme. Pastoralistene – eller fjellsamene – kan ha blitt konstituert som sosial gruppe bl. a. ved at boplassene fikk et metaforisk innhold som som søkte å legitimere et eksklusivt krav om bruksretten til områder som tidligere enten hadde vært skogssamenes felleseie eller hatt status som allmenning.
Det er dermed ikke sagt at villreinjakt heretter ikke hadde noen betydning. Tvert imot kan villreinfangsten ha spilt en viktig rolle i utvekslinga mellom samer og skandinaver. Ei forutsetning for rask ekspansjon av tamreinflokken kan også ha vært at en fanget levende villrein som ble sosialisert inn i tamreinflokken. De små fangstanleggene som finnes i nærheten av enkelte "stallon-boplasser indikerer at jakt i begrensa omfang kan ha funnet sted. Det kan også ha vært vanlig å jakte ved hjelp av lokkerein, slik det framgår av Ottars beretning.
Jeg har i avhandlinga lagt stor vekt på Svartedauen som forklaring på hvorfor "stallon-boplassene i høyfjellet gikk ut av bruk. Dette er en konklusjon som bygger på fravær av dateringer mellom 1350 og ca. 1600 e. Kr. Det er ikke observert et tilsvarende brudd på boplasser med rekkeorganiserte ildsteder, dvs. vinterboplassene. Dette oppfatter jeg som en indikasjon på at pesten førte til frigjøring av beiter nærmere vinterboplassen, slik at de lange flyttingene ikke var nødvendig. Framtidige undersøkelser som spesielt tar sikte på å skaffe til veie flere dateringer vil vise om dette er et argument som holder.
Et tema som ikke er berørt, er spørsmålet om hvorfor samene gikk over til en pastoralistisk driftsform. Dette er imidlertid et spørsmål som ligger utenfor rammene for dette arbeidet, og som forutsetter en langt grundigere gjennomgang av arkeologisk materiale som er eldre enn de rekkeorganiserte boplassene, enn det som her er tilfelle. Jeg vil derfor overlate til framtidig forskning å foreta en slik undersøkelse.

Kilde: Stallo-boplassene : et tolkningsforslag basert på undersøkelser i Lønsdalen, Saltfjellet

Les andre saker i Samenes Historie her

Instrukser om fornorskning av samiske stedsnavn på kart

I henholdsvis 1895 og 1905 ble det gitt instrukser for bruk av samisk i forbindelse med stedsnavn på kart. Instruksen fra 1895 nevnes her som 1. instruks. Instruksen fra 1905 var tredelt. Forfatteren har valgt å gå ut fra 1905 instruksen fordi kartet fra 1899 ikke har vært å framskaffe, og at utgivelsen av kartet som ble utgitt i 1954 ser ut til å være påvirket av instruksen av 1905. Ifølge 1905-instruksen skulle en bestrebe seg i å oversette samiske (og kvenske) navn til norsk.

Etter Yngve Johansen, i Tana Årbok 2008.
Instruksen er oversatt til dagens rettskriving av Nils Dannemark, 1. lektor i norsk.

For å vise eksempler på disse tre instruksene, og noen privatpraktiserende utøvelser er Gradteig Z 3, Tana, utgitt 1899, 1954, valgt. Kartet dekker den sørøstlige del av Tanafjorden og noe av Belevåg og Nesseby. Gradteigkartene var grunnlaget også for kartene som ble laget av tyskerne ”Topographische, Karte von Norwegen”, utgitt 1942 og ”Army Map Service” som kom ut i 1952. Kartene som avløste Gradteigkartene og dekker blad Z 3 er M711 Tana fra 1977 og M711 Trollfjorden utgitt i 1981.

1. Instruks
Hvis oversettelsen kunne oppfattes som utvilsomt riktig, skulle det norske navnet brukes som hovednavn, og det samiske eller kvenske navnet skulle tilføyes i parentes i samme skrift, men ikke med fete typer.
Instruksen sier med klare ord at det samiske navnet skal være grunnlaget for den norske oversettelsen av navnet, men at det nye norske navnet skal brukes som hovednavn.

Når det gjelder utvilsomt riktig, er vel ikke dette helt riktig heller. Alle informantene var neppe like bevandret i både samisk og norsk, og i tillegg kunne nok noen ha egne teorier om navnenes opphav. Eksempler her er Gávesluohkta, som ble ”Hvelvebukt”, men hvelve er på samisk gávvut. I tilknytning til dette navnet er det også laget en historie om en båt som strandet i området og ble liggende hvelvet. Antakelig kommer ordet fra ”gávva” som betyr, bøyning; sving; bukt. Haŋŋalaščearru er blitt til Hanglefjellet, der haŋŋalaš ikke er å hangle og čearru ikke er fjell, men høyfjellsslette.

2. Instruks
Hvis forskjellen mellom det samiske navnet og norsk oversettelse bare eller i hovedsak ligger i grunnordet, f.eks. Stuoravárri (-jávri, -johka etc.), = storfjellet, (-sjøen, -elva etc.), så skulle det samiske navnet ikke brukes på kartet i det hele tatt. Dette ble f. eks. p gjelde de fleste stedsnavn som er avledet av personnavn.
I denne kategorien kommer mange av de stedsnavn som kun har norsk navn i dag.

3. Instruks
Dersom en ikke kunne finne noen sikker eller passende oversettelse av det samiske navnet, skulle det samiske navnet brukes uten noe forsøk på fornorskning.

Det er svært få navn av denne gruppen på kartet, det er bare 4 av totalt 125 navn som skrives bare på samisk. En direkte oversettelse av tre av navnene ville gi et svært langt norsk navn. Alle disse navnene er navn på steder i Juovlavuotna/ Austertana. I Juovlavuotna/ Austertana er det i dag forholdsvis få som snakker samisk. Men disse fire samiske navnene benyttes i dag av norsktalende. Om dette er årsaken til at navnene ikke ble oversatt i 1899, vites ikke. I dette området benyttes mange andre samiske stedsnavn også når det snakkes norsk. Befolkninga i området var samiskspråklig før den norske og kvenske innvandringen.

Eiendomsnavn
På kartet er alle navnene på eiendommer skrevet på norsk. Dette etter Regl. 1876 § 3 f, der det fremheves at den oppmaalte Eiendom gives norsk Navn med det muligens gjængse lappiske eller kvænsk tilføiet i Parenthes.

Den privatpraktiserende navnegivningen
eller anvendelse av NGO 1886 b
I tillegg kan det virke som om det er flere privatpraktiserende instrukser som er i virksomhet. Benevnelsen er laget av forfatteren. Her følger fire kategorier. Under De vanskelige stedsnavn kan også NGO 1886 b kommet til anvendelse. Samiske stedsnavn skulle ikke tas med i kartet dersom stedsnavnene var i bruk på to språk.

De vanskelige samiske stedsnavn
Eksemplene viser at de som utarbeidet kartene laget nye navn på steder som hadde vanskelige samiske navn. De samiske navnene er blitt totalt utelatt. Reakčavuotna ble omdøpt til Lille Leirpollen, Njimmenjárga til Smalfjordnes, Vieltegieddenjárga til Grønnes, Goškesvággi til Lille Molvik og Juovlavuotna til Austertana.

Norsk vri på samiske stedsnavn
Andre samiske navn har bare fått en liten norsk vri, så som Bonjákas skrives Bonakas og Áite vággi skrives Vagge, Stangan eller Stanganas skrives Stangnes.

Kombinasjon av samisk og norsk
Noen navn er også blitt en kombinasjon mellom samiske ord og norske naturbenevnelser. Čammájohka er blitt til Cabmaelven og Fielbmánjárga til Fjelmanes.

Konstruerte navn
Det klareste eksempelet på dette kartbladet er Molvikskjær, et navn som ikke benyttes i M711 der navnet er Válčit eller Válčet på samisk og Skardholmen på norsk. Begge disse navnene benyttes i dag blant folk i dagligtale. Andre navn som er konstruerte kan ha gått inn i dagligspråket, jamfør de vanskelige samiske stedsnavnene. De navnene var jo tross alt nedtegnet av øvrigheten og da var det vel slik det skulle være……

Selv om det gamle samiske navnet er uteblitt eller kommet i parentes på kartet, benyttes det samiske navnet den dag i dag både i samisk og norsk dagligtale. Og dersom du bruker de norske oversettelsene av navnet, har lokalbefolkningen store vansker med å skjønne hvilket sted du snakker om. Det er ikke så lett å vite hvor Teltnes, Tanafjellet, Hvelvebukt, Sørvidden og Hanglefjellet er. Det er ikke så rart, fordi de er konstruerte navn og har etter 100 år fortsatt ikke fått fotfeste i dagligtalen, verken i samisk eller norsk.

Oppsummering
Bakgrunnen for instruksen for bruk av samisk i forbindelse med stedsnavn på kart, var en nasjonalistisk bølge fra 1870-tallet. Man ville løsrive Norge fra unionen med Sverige, og det ble viktig å synliggjøre det norske (Norskdåmen). Norge ble et eget rike i 1905, og myndighetene ønsket at Norge skulle være så språklig og kulturelt “rent” og enhetlig som mulig.

Når nå Statens Kartverk fra 1970-årene har begynt å legge inn de gamle samiske navnene på kartene igjen, kan man kanskje si at den nasjonalromantiske bølgen varte omtrent 100 år i Norge. I samme periode ble det drevet en hardhendt fornorskningspolitikk på alle plan i samfunnet.

Eksemplene i denne gjennomgangen er fra Tanafjorden, men kunne like gjerne vært gjort for en av fjordene rundt Tromsø by, f. eks. i Kaldfjorden, Sørfjorden eller i Lyngen.

Fram til nå har lokalbefolkninga brukt navn ut fra tradisjon, og ikke ut fra hva som står på kartene. I større tettsteder og byer, som Vadsø, Hammerfest, Tromsø, Bodø, Narvik, Bardufoss – der det kommer mange innflyttere, forholder man seg til navnene som står på kartet.

Stedsnavn er viktige kulturminner. Derfor er det viktig med korrekte navn, på kart og på skilt.

Referanser
Gradteig Z 3, Tana, utgitt 1899 og 1954
Kart over Finnmarkens amt, utgitt 1907 og 1937
Topographische Karte von Norwegen M=1:100 000, Blatt Z3,Tana, 1942
Army Map Service 1952, Sheet 2336 III, Trollfjorden, Norway
Topografisk hovedkartserie M711, blad 2335 IV, Tana, 1977
Topografisk hovedkartserieM711, blad 2336 III, Trollfjorden, 1981
Reglement angaaende Fremgabsmaaden ved Afhændelse eller Bortforpakning af Statens Jord og andre den tilhørende Herligheder i Finnmarks Amts Landdistrikt i Henhold til Lov af22de Juni 1863. Givet ved Kongelig Resoluition af 6te mai 1876 (REGL. 1876)
Brev fra Norges Geologiske Oppmaaling 23.12.1886 til den Kongelige Norske Regjerings Forsvardepartements arméambefaling. Hovedarkivet, Statens kartverk, Hønefoss. (NGO 1886 b)
Instruks for detaljmåling, Norges Geografiske Oppmåling, Kristiania. – Kartsamlingen, Statens kartverk, Hønefoss (INSTR, 1895)
Instruks for detaljmåling, Norges Geografiske Oppmåling, Kristiania. – Kartsamlingen, Statens kartverk, Hønefoss (INSTR. 1905)
Gjerde, Willy. Samer og nordmenn i Tanafjorden 1769-1875, folketall – bosetning – samhandling. Institutt for historie, Universitete i Tromsø,1999.
Helander, Kaisa Rautio, Namat dan Nammii. Sámi báikenamaid dáruiduhttin Finnmárkkus Norgga uniovdnaáigge, 2007.
Johansen, Yngve. Samiske stedsnavn i Berlevåg kommune,2003.
del 1-4. Berlevågingen 40-43.
Johansen, Yngve. Rákkonjárga. Iđut 2007.
Kåven, Brita, med flere. Sámi – dáru sátnegirji. Davvi Girji o.s 1995.
Nielsen, Konrad. Lappisk (samisk) ordbok, Vol. I, Vol. II Vol III Universitetsforlaget 1979.
Solbakk, Aage. Deanuleahki sogat historjá, Tanadalen slekter historie. Čálliidlágádus 2001.
Qvigstad, J. De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylke. Aschehoug 1938.
Qvigstad, J. De lappiske stedsnavn i Troms fylke. Aschehoug 1938.

Anbefales
Samisk skolehistorie 4, Davvi Girji o.s, 2010. se her

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Yngve Johansen, Tana
Ragnhild Sandøy, Tromsø

Samisk bosetning funnet like utenfor Bodø by

Ifølge Eirin Holberg en av medforfatterne til første bind av Bodø Bygdebok er det gjort funn av en samisk boplass ved Soløyvatnet. Ifølge forfatteren skal dette dreie seg om to godt bevarte gammetufter. Den ene gammen skal ha vært en fjøsgamme med plass til noen geiter eller sauer.

Oppsummering av hva som nevnes i artikkelen:

  • To gammetufter hvorav en er en fjøsgamme.
  • Kan være en markasamisk bosetning fra 1600-1700 tallet men kan også være eldre fra 1000-1200-tallet.
  • Den første bosetningen registrert i historiske kilder i Sandjord var gården til samen Anders Pålsson fra Straumen.
  • Det skal være funnet samiske urgraver i området også i selve Bodø by.

Kilde: Gammel samisk boplass ved Soløyvatnet

Les andre saker i Samenes Historie her