Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord finnmark

Finnmarkens sydgrense i år 1240

I Norges Gamle Love II fremkommer Finnmarks sydgrense i år 1240 mot Jemtland og Helsingland. Ifølge professor Bergsland i finsk-ugrisk ved UiO (1914-1998) så er dette dokumentet av stor interesse for sørsamenes historie. Denne grensen var i samsvar med Lapplandsgrensen i 1695.

“Þetta landamære er mellim Jæmtalandz ok Finmarkar ok Hælsingalandz: vestr or Lenglings lidum ok sua no®dr till Straums. Eigu þa Jæmtar nordr a Finmork fra Straumi XIX rastir at veida dyr ok ikorna, ok gengr sua austr landamæret mote Angrmannalande, tækr til þar sem heitir Veimosior; þædan i Hulsio ok i Kiodsio; þædan ok i Rauda sio; þædan i Hættings sio …”

Dette er grensen mellom Jemtland, Finnmark og Helsingland: i vest fra nåv. Sørli og så nord-øst til nåv. Strömsund. Her så jemter nordover i Finnmark 19 “raster” fra Strøm rett til å veide “dyr” og ekorn, og går så i øst grensen mot Ångermanland. Den tar til der det heter Veimosior. Derfra til Hulsio og til Kiodsio. DerfratilRaudasio. Derfra til Hætings-sio … (Oversettelse: Bergsland).

Kilde: Bidrag til sydsamenes historie- Bergsland

Samenes genetikk i Finnmark

I en eldre stor genetisk undersøkelse av blodgruppene til samene i Finnmark fra 1974 av Leif Kornstad ved Folkehelseinsituttet kom det fram at det var markante geografiske forskjeller i genetikken mellom de forskjellige samiske områdene. Befolkningene som ble analysert ble gruppert inn i 1) Polmak-Sirma 2) Karasjok-Grensen 3) Kautokeino-Masi 4) Kyst-distrikter (Nesseby, Tana, Lebesby). Dette studiet bekrefet den svært høye forekomsten av blodgruppe A2 generelt hos Samene også observert i samiske populasjoner i Norge, Sverige og Russland. Forekomsten av A2 var derimot noe lavere i Kautokeino og Karasjok samtidig so m det var høyere enn hos skolte-samene i Sevettijärvi. Bloodgruppe B var betydelig høyere hos Kautokeino Samene enn i de tre andre gruppene.

Forfatteren mente det var vanskelig å gi noen forklaring på variasjonene om det kunne skyldes innblanding fra omkringliggende befolkninger eller om det kom av genetisk drift i isolasjon, men fant sistnevnte ikke usannsynlig. De fant heller ingen overbevisende støtte ut fra genetikken eller fysiske trekk på at samene skulle ha asiatisk opphav.

Autosomalt DNA arves for et individ fra alle oppadgående slektslinjer og representerer derfor hele menneskets arvemasse bortsett fra Y-kromosomet, X-kromosomet og mitokondria som følger egne arvemønstre.

Kilde: Distributions of Blood Groups of Norwegian Lapps

Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk substrat i nord-skandinaviske dialekter

Ifølge en artikkel av Dr Rießler ved Universitetet i Freiburg så eksisterer det et betydelig samisk (og finsk) substrat i nordskandinaviske dialekter. I sin analyse vektlegges feil som oppstår ved innlæringen og overgangen fra samisk til norsk eller svensk. Slike prosesser medfører at det henger igjen enkelte samiske særtrekk som lar seg gjenfinne i dialektene og analysere.

Kilde SAMISKT OCH FINSKT SUBSTRAT I NORDSKANDINAVISKA DIALEKTER

Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift

Les andre saker i Samenes Historie her

Stumfilmen "Laila" (1929) på nett

“Laila er en norsk stumfilm fra 1929, basert på romanen “Lajla” av J.A. Friis. Filmen var den danske regissøren Schnéevoigts regidebut. Hovedpersonen Laila er datter av en norsk kjøpmann, men kommer bort fra familien på vei til kirke for å døpes. Hun blir funnet og adoptert av en samisk familie. Den videre handlingen fokuserer på identitet, og kjærlighetsvalg, mellom hennes norske fetter Anders og hennes samiske fosterbror Mellet. Flere scener fra filmen er tatt opp på Skjervøy. Filmen viser natur så som Kågen, Isakeidet og Lailafjellet." (Kilde: Laila Wikipedia)

Laila del 1/17
Laila del 2/17
Laila del 3/17
Laila del 4/17
Laila del 5/17
Laila del 6/17
Laila del 7/17
Laila del 8/17
Laila del 9/17
Laila del 10/17
Laila del 11/17
Laila del 12/17
Laila del 13/17
Laila del 14/17
Laila del 15/17
Laila del 16/17
Laila del 17/17

Den skriftlige versjonen av Laila fins i engelsk oversettelse her

Les andre saker i Samenes Historie her

Samene – den først kjente etniske gruppe i Finnmark

Ifølge en NOU utredning fra 1994 av forsker ved Nordisk Samisk Institutt Steinar Pedersen så er samene den først kjente etniske gruppen i Finnmark.

Utrag av flere punkter:

  • Det geografiske området som i dag kalles Finnmark, kommer av det gammelnorske ordet Finnmork. Det betyr samenes land.
  • Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies å være av samisk opprinnelse NOU 1978 18A:129. Samene blir dermed den etniske gruppa som først får sin historie knytta til det området som i dag går under betegnelsen Finnmark.
  • Det man kan slå fast er at det arkeologiske materialet slik det nå framtrer, peker i retning av at samene, og samisk kultur, har oppstått i denne regionen som … et stabilisert blandingsprodukt av alle steinalderens folkegrupper og innvandringer …
  • Funnene fra tida rundt Kristi fødsel, innleder den tidsperioden som i arkeologisk sammenheng blir kalt for samisk jernalder. Den varer til bortimot år 1600. Gjenstandsmaterialet fra begynnelsen av samisk jernalder viser en betydelig grad av kontinuitet fra yngre steinalder. Det gjelder både gravskikker, keramikk, samt fiske- og fangstredskaper. Denne kontinuiteten gjør det også rimelig å anta at samisk kultur i Finnmark har røtter som er atskillig eldre enn to tusen år.
  • Totalt sett er det nemlig få stedsnavn i Finnmark som skriver seg fra urnordisk eller norrøn tid. Den største øya i Finmark har f. eks. innbyrdes uavhengige samiske og norske navn, Sállánsuolu – Sørøya. Sállánsuolu er for øvrig også det samiske navnet på den store Skogerøya i Sør-Varanger
  • Fjordnavnene på -anger i Finnmark er tidligere delvis blitt tatt til inntekt for fast norsk bosetning allerede da norsk språk hadde sin urnordiske form. Ut fra andre kjente kilder er dette knapt riktig. Historikeren A.W. Brøgger har etter all sannsynlighet rett når han sier at disse navnene stammer fra sjøferder og intet annet. [Brøgger 1931: 48].
  • Om man ser på andre kildetyper enn stedsnavn, finner man relativt lite arkeologisk materiale av klart norrønt opphav fra før 12-1400-tallet. De få, og delvis vanskelig identifiserbare grav- og skattefunnene av nordisk type fra Finnmark før 1300-tallet, for eksempel gravfunnet fra Ekkerøy Ihkkot, gir knapt holdepunkter for å tale om fast norsk bosetning. De vitner derimot om norsk sjøferdsel, eller om enkeltstående norske kolonister som har slått seg ned her [Brøgger 1931: 47-51]. Muligens var det kun tale om norske handelsstasjoner i sommersesongen [Niemi 1983: 64].
  • En magistergradsavhandling i arkeologi, med siktemål å studere sammenhengen mellom etnisitet og gravskikker i Finmark og Nord-Troms [Davvi-Romsa], i tida 800-1200, konkluderer likeledes med at det er sannsynliggjort at i denne perioden … er Finnmark og den nordlige delen av Troms et tilnærma rent samisk område. [Reymert 1980: 130].
  • Den bosetningshistoriske slutning det er mulig å trekke av Ottars beretning, er at nord for ham lå det et tilnærma ensidig samiske område, men som likevel ikke var ukjent for håløygene, gjennom sesongmessige ekspedisjoner dit.

Kilde: NOU 1994: 21

Les andre saker i Samenes Historie her

Bøker om samiske fortellinger - Julegavetips!

Hvorfor ikke la andre oppdage og lære, glede seg på samme måte som vi? Det er kommet mange flotte bokutgivelser i høst – et mangfold av vakre bøker med mangfold av tema og som gir fasinerende innblikk i samisk (og nordnorsk) kulturhistorie og hverdagsliv. Nå har vi muligheten til å gi gode julegaver til venner og familie – til de som har alt.

Et anbefalt knippe fra bokhøsten
Svein Lund, red.: Sámi skuvlahistorjá/Samisk skolehistorie
Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk
Majvor Massa Eriksson: Vantar – Fáhttsa
Martin Myrnes og Aslaug Olsen: Samiske stedsnavn i Evenes
Johan Turi: Muitalus sámiid birra
Johan Turi – kalender
Øyemor- fødselsfortellinger fra Sápmi/Čalbmeeadni – riegadahttinmuitalusat Sámis/Eyemother – birth stories from Sápmi
Ottar 4/2010: Samisk kunst
Theodore Mugge: Afraja: Or Life and Love in Norway (1865 – og endelig, nå også på norsk!)

Disse bøkene er på norsk, og noen er også med samisk og engelsk tekst.

Les mer om bøkene
Oversikt og omtale av bøkene finner på Samisk bibliotektjeneste – Sámi girjerádjubálvalus

Takk til de som har skapt denne flotte bibliotektjenesten! En vakker gave til oss!

"Øya Lófót ligger utenfor Finnmörk"

Det ifølge Landnåmabok (Melabók) som ble nedskrevet på Island på 1100-tallet om Islands bebyggelse fra 870 e.kr. Her skrives det bl.a om Olaf Tvennumbruni fra øya Lófót (Vestvågøy):

“Olaf Tvennumbruni het en mann som for
fra Lofot til Island. Han tok hele Skeid
mellom Tjorså og Sandløk [sørvest på
Island]. Han var en stor blotmann. Olaf
bodde på Olafsvellir, og han er hauglagt i
Brunahaugen under Vardefjell.”

Endelig kommer det frem at:

“Olafr Tvennumbruni fór til Islands af
eyju theiri er Lófót heitir; hún liggr fyrir
Finnmork.”

Kilde: "Hann for af Lofot til Islandz av Sigbjørn Lauritzen – Lofotboka 2 – årbok for Lofoten ":http://varoyrhs.com/lofotboka/pdf/Lofotboka%2002%20PDF.pdf

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid

Les andre saker i Samenes Historie her

"Oppe mjellom bjærgene i Norge og temmelig mange steder ved kysten bor det finner"

“De er udmerket kunstfærdige smede i træ og jærn og laver selv skuder, færger og baade, husgeraad og andet, som de behøver”

Dette skrev islendingen Jon Olaffson (1593-1679) i sine memoarer. Han var tidlig på 1600-tallet bøsseskytter under danskekongen Christian IV og seilte bl.a langs Helgeland og Finnmarkskysten til Vardøhus.

Sitat fra side 139:

“To dage efter sejlede vi saa bort, forbi Finnmarken og Helgeland. Paa flere steder var sneen ikke optøet, og dog var det ved St. Hansdagstid, vi var der. Finnerne kom en søndag morgen, før gudstjenesten begyndte, ud til os paa deres baade sammen med deres kvinder og børn, og opholdt sig hos os lige indtil aften. Deres daglige klæder er for det meste af kostelig tilberedte elsdyrhuder med den laadne side vendt udad, og deres børn og kviner, som gaar i disse skindklæder, er dømossede og tækkelige. De solgte os fisk for klæde til deres konter, og jeg og min kammerat solgte dem 12 alen toldbodklæde, halvdelen rødt og haldelen blast. I Tiltale kalder de alle for Fætter. Deres kviner smykker sig med meget guld og sølv; de har ørenringe, pandebaande, koralsmykker og armbaand. De fattige pynter sig med messing, kobber og smukt tin. Disse folk er for det meste fulde af trolddomskunster, som jo er vidt bekendt og ikke behøves at anføres eller videre at omtales. Der er tre slags finner, sø-finner, lap-finner og fjæld-finner. De lader, som om de er kristne, nogle enkelte gaar til sakramentet, og deres børn brinder de til de norske præster for at døbes, men ofte ikke førend de er et år gamle. De er udmerket kunstfærdige smede i træ og jærn og laver selv skuder, færger og baade, husgeraad og andet, som de behøver. Oppe mellom bjærgene i Norge og temmelig mange steder ved kysten bor der finner, men de har ikke lov til at bo længre end 10 aar paa hvert sted. naar de faar lov til at bosætte sig, væder de sig i reglen plads i skoven, hvor den er tykkest, der rydder de saa skoven og benytter vedet til smedearbejde, og bliver boende de nævnte 10 aar, saa flyter de bort, og de norske tager saa deres bolig i besittelse. De holder meget af tran, smør og alle slags fedt af alle mulige kreaturer, hvilke de drikker smeltet til maden som øl; denne tran giver de ogsaa til deres svangre kvinder, naar de skal føde.”

Kilde: Jon Olafssons oplevelser som bøsseskytte under Christian IV,
nedskrevne af ham selv

Les andre saker i Samenes Historie her

Viktig bok med ny innsikt om nordområdene

Samiske og norske skolebarn feirer 17. mai på Kårhamn skoleinternat, Seiland, Sørøysund herred. Foto: Marie Hansen, 1939.

Visste du

  • at de fleste samene har bodd på kysten?
  • at også de samiske lærerne nekta elevene å snakke samisk?
  • at Per Fokstad var en dyktig fornorsker i sin lærergjerning?
  • at i 1909 var det flere skolekretser i Hammerfest der alle elevene var samisktalende?
  • at i 2009 var det samiske elever i Hammerfest som ønska samiskopplæring, men ikke fikk det?

Viktig sjøsamisk historie fram i lyset
Redaktør Svein Lund og forlaget Davvi Girji lanserer bind 4 i verket Samisk skolehistorie torsdag 7. oktober kl. 12.00 på Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.
Les mer…

Knud Leems "Bidrag til Finnmarkens Historie"

Lenvik Museum har publisert Knud Leems “Bidrag til Finnmarkens Historie” som var utelatte kapitler fra utgivelsen av “Beskrivelse av Finnmarkens Lapper” utgitt i 1767.

Knud Leem virket som misjonær, prest og forsker i Finnmark fra 1725 til 1738 hovedsaklig i Laksefjord, Porsanger og Alta. Han var den første som i detalj beskrev samenes kultur, språk og levevis i Norge. Han utgav også en samisk ordbok og beskrev den samiske gramatikken.

De utelatte kapitlene er:

1) Om Finnmarkens Situation
2) Om Finnmarkes beboede Steder
5) Om Finnmarkens Frugter, urter, Blomster og Trær
7) Om Politivæsnet
8) Om Finnmarkens Negotie

Kilde: Knud Leem: Bidrag til Finmarkens historie

Les mer om Knud Leems Beskrivelse over Finnmarkens Lapper

Les om andre saker i Samenes Historie her

Speculum Boreale - Nordspeilet

Finnegamme gård

Amtmann Lillienskiolds beskrivelse av Finnmark utgitt 1699 er nå publisert på nettet av Lenvik Museum.

Hans Hansen Lilienskiold (1650-1703) oppholdt seg i Finnmark fra 1694 til 1701. Speculum Boreale del 1 innholder en av de tidligste beskrivelsene av fylket og folket som bodde der. Verket inneholdt også akvarelmalerier av landskap, tettsteder og folk i fylket. Det er derfor et viktig historisk kildeskrift i både samenes og finnmarks historie.

Lillienskiold kunne om samene berette at det var tre slag samer og at de i språk og skikker differerte mye seg imellom, men likefullt var et og samme folk og at sjøsamenes tidligere hadde mistet jakt og bruksområder til reindrifts- eller fjellsamene. Han beskriver også samiske personnavn som var i bruk på denne tiden og trommen til noaiden Anders Povlsen.

Kilde: Specelum Boreale – del 1

  • Qvalsund Finneby — Kvalsund sjøsamenes vinterboplass i Fálesnuori/Kvalsund. Fra Lillienskiold Specelum Boreale I utgitt 1699.
  • Qvalsundfinnenes Finneby Qvaløy — Kvalsund sjøsamenes sommerboplass på Fálá/Kvaløya. Fra Lillienskiold Specelum Boreale I utgitt 1699.