Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord finsk

Den språklige historien i Nord-Russland

Nord-Vest-Russland

Språkforskeren Saarikivi publiserte i 2006 sin avhandling med en rekke tidligere publiserte artikler om de finsk-ugriske språkene sin historie i Nord-Russland. Han konkluderer med at det området tidligere har vært et finsk-ugrisk språkområde. Han mener også å finne spor av et språk som synes å ha likhettrekk med samisk helt nede i Dvina området men som ikke har alt det som kjennetegner riktig samisk fremfor alt fordi den mangler store deler av det samiske språk av ukjent eller paleo-europeisk opprinnelse.

Konklusjonene oppsummert:

  • Det er et betydelig finsk substratum i nord-russiske dialekter.
  • Det er lokal samisk substratum i enkelte nord-russiske dialekter.
  • Det finske og samiske substratum er kommet fra nå utdødde finsk og samisk men er fortsatt gjenkjennbar som finsk og samisk.
  • Novorgod dialekten har finsk substratum fra nå utdødd finsk.
  • Nord-russiske toponymer er nesten alle av finsk opprinnelse men også samiske stedsnavn er identifisert.
  • Komi-Zyrian har hatt en utbredelse lenger vest enn tidligere kjent.
  • Østersjøfinske språk spredte seg overraskende fra vest til øst og ikke omvendt som tidligere trodd.
  • Det er lag med låneord i både østersjøfinske språk og komi-zyrian som gir tid og geografisk område hvor det har vært kontakt.
  • I sentral-russiske dialekter er det trolig substratum fra merisk et språk som trolig var en egen språkfamilie innenfor finsk-ugrisk.
  • Finske språk har trolig viderelånd proto-germanske låneord til det russiske språk.
  • Det er funnet flere lag av toponymer fra finske språk som betyr at det har vært flere bølger av språklig migrasjon ved at eldre former eller beslektede finske språk har blitt erstattet av et nytt finsk språk.
  • Samojediske språk har vært gjennom minst to språkskifter.

Han hevder videre:

  • Støtter Aikio at samisk språk har et betydelig paleo-europeisk substratum. Han hevder videre at det eksterer et slikt substratum i finsk, men at det er eldre og mindre opplagt.
  • Avviser uralsk-kontinuitetsteorien til bl.a Wiik og mener at uralsk spredte seg i Europa samtidig med indo-europeisk.
  • Mener ut fra proto-indoeuropeiske låneord i proto-uralsk at proto-uralske og proto-indoeuropeiske opprinnelsesstedet må ha vært nær hverandre. Proto-indoeuropeisk nord for Svartehavet og proto-uralsk rett nord for dette.
  • Spredningen av østersjøfinske språk skjedde samtidig med spredningen av proto-germansk. Disse språkene synes å ha tatt opp felles vokabular fra paleo-europeiske språk.
  • Plasserer baltiske språk øst eller sørøst og proto-germansk vest eller sørvest i forhold for proto-østersjøfinske hjemlandet.
  • Plasserer det proto-østersjøfinske hjemlandet i nærheten av Østersjøen omkring det sydlige Baltikum og proto-germansk i dagens Polen og baltiske språk i grenseområdet mellom Hviterussland og Ukraina.

Avhandlingen Substrate Uralica kan leses i sin helhet her (NB 21Mb!)

Les om andre saker i Samisk Historie her!