Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord forskning

Hva er opphavet til stedsnavnet Tjøtta i Nordland?

Er opphavet til stedsnavnet Tjøtta sør i Nordland fra samisk (lulesamisk)? Dette drøftes i en artikkel fra Håløygminne 1-1989

Fra artikkelen:

“Ein kile som reiskap til å lage eller utvide ein opning med heiter derimot på lulesam. tjåhte (Grundström, Spiik), også stava čåtte (Korhonen) el. tjohte (Collinder). Verbet tjåhttit (Spiik) eller čåt’tit «kila, sätta en kil» sluttar seg til. Desse orda er relevante i samband med stadnamn: Collinder fører opp tjohte (tjåhte, čåtte) «kile» som eit tenkeleg grunnord i samband med det elles utolka stadnamnet Tjotukis-tievvá frå Jokkmokk, og Qvigstad har (blant samiske stadnamn i Finnmark s. 87), Č¥t’ta-guoi’ka (-«stryket»), utan nærmare forklaring av førsteleddet, dessutan Č¥t’ta-muot’ke («-eidet»), som vel er eit sekundært namn. Det er tale om eit område om lag midvegs mellom Guovageaidnu og Karasjok. Stryket er trongt i øverenden, og det er ikkje av vegen å tenke på «kile», opplyser Klemet Nils Hansen i Karasjok. Men uttalen av førsteleddet er slik at ein etter gjeldande nordsamisk rettskriving kan stave Čohttá-, og det samsvarar visst ikkje fullstendig med “strupe”._

Kilde Kva er opphavet til namnet Tjøtta?
Kilde Tjøtta – Wikipedia

Les andre saker i Samenes Historie her

Skjoldhamnfunnet samisk?

Sommeren 1936 ble det under torvstikking i Skjoldehamn funnet et gammelt lik med svært godt bevart klesdrakt. Ved Tromsø Museum ble Skjoldehamndrakten datert til 1400-1500-tallet, men nyere forskning viser at drakten er eldre, sannsynligvis fra rundt 1050. Det gjør den i så fall til Norges eldste bevarte klesdrakt. I forskningsartikkelen “Skjoldhamnfunnet i lys av ny kunnskap” fra 2010 av Dan Harald Løvlid gjøres det en inngående diskusjon om tidligere arbeid og ny sammenlikning med samiske drakter kjent fra etter reformasjonen og da spesielt draktene fra lulesamisk område og sydover. Ifølge forfatteren kan det ikke avises at drakten kan være samisk og viser til påfallende likheter med samiske drakter.

Kilde Skjoldhamnfunnet i lys av ny kunnskap 2010
Kilde Nye tanker om skjoldhamnfunnet 2009

Les andre saker i Samenes Historie her

Samekvinne identifisert i vikinggrav i Nordland

Ifølge en større forhistorisk DNA analyse (Krzewińska 2014) av 56 individer fra norrønne graver fra merovinger og vikingtid utført ved Universitetet i Uppsala så tilhørte en kvinne fra en norrønn grav i Vevelstad, Helgeland, Nordland til en spesifikk mitokondria haplotype under U5b1b1 som kun er funnet i dagens samiske befolkninger.

Ifølge artikkelen så ble levningene klassifisert som norrøn ut fra den arkeologiske kontektsen med gravhaug og øks. Forfatterne foreslår at det kan dreie seg om en sekundær gravlegging i en norrønn gravhaug, et menneskeoffer eller en kvinne av samisk opprinnelse gravlagt etter norrønne skikker. Det sistnevnte virker mest plausibelt ut fra at de to folkegruppene har sameksistert i århundrer og ekteskap mellom gruppene var vanlig spesielt blant eliten. Karbondatering av levningene ville kunne avklare dette.

Det ble også funnet to andre haplogrupper som er vanlige hos samer i en grav i Nordland og en i Nord-Trøndelag:

Vevelstad, Helgeland, Nordland – 16144C 16148T 16189C 16270T 16335G (vikingtid)
Nordland – 16144C 16189C 16270T (merovingertid)
Nord-Trøndelag – 16298C 16301T (vikingtid)

Kilde Mitochondrial DNA variation in the Viking age population of Norway
Kilde Supplementary data

Les også Samiske gener påvist hos Nordkarelere
Les også Samenes genetiske opprinnelse fortsatt ett mysterium
Les også Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk vindmann i Steigen?

Et symbol som ligner den samiske vindmannen er funnet risset i berget på en høyde like ved Øverdalsvatnet i Knedal i Steigen. I følge Thomassen blir den store utfordringen nå å finne ut om det går an å bruke viten om den samiske runebommen fra 16 – 1700 tallet til å forklare bergkunst som er laget 3 – 4000 år før Kristi fødsel. Bieggolmmái (vindens og stormens gud) ble dyrket fordi de kunne gi menneskene bedre kår. (Sitat Lokalavisen Nord-Salten).

Kilde Samisk vindmann i Steigen?

Les også Hellerisningene og samiske trummer
Les også Kysthulemaleriene i Nordland

Les andre saker i Samenes Historie her

Om tilsynelatende norske stedsnavn i Finnmark

Thor Frette (1918-1987) ved Universitetet i Oslo skrev i boken “Essays in honour of Knut Bergsland” fra 1984 en artikkel kalt “On some ‘apparently Norwegian’ place names in Finnmark”. Her argumenterer han språkfaglig at stedsnavnene Altsula, Beritsjorda, Berlevåg, Bognelv, Kipparfjord, Kjæs, Kokelv, Sopnes og Tamsøy er av samisk opprinnelse. Det argumenteres også for at Jarfjorden er en rent oversettelseslån fra det samiske navnet.

Kilde On some ‘apparently Norwegian’ place names in Finnmark

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk historie: Tilbud fra Universitetet i Nordland

Fra nyttår 2014 skal Universitet i Bodø gi undervisning i Samisk historie. Gratulere Jan Hansen! Det er utvilsomt du som har inspirert universitetet til dette initiativ. Fra diskusjonene har nok universitetet også forstått at det er et stort behov for en utdannelse innen dette området.

Kilde Får undervisning i samisk historie

Tvangsflyttingen av Kola-Samene

I mastergradsavhanglingen til Anna Afanasyeva ved UiT beskrives og analyseres inngående bakgrunnen og konsekvensene av tvangsflyttingen av Kola-Samene. Ifølge forfatteren så har man ikke opplevd tilsvarende hos samene i Norge og Sverige men det har vært liknende situasjoner på Grønland og Kanada.

“This Master’s thesis describes and analyses the background and consequences of the relocation policies imposed on the Kola Sámi people. The forced relocations of the Kola Sámis in this work are presented in a two-staged process implying that the main policies, leading to gradual spatial rearrangement of the Sámi traditional settlement patterns and its further displacement. Another purpose of this work is to discuss the ways in which the Kola Sámi community was affected by the forced relocations. The decades of relocations represent a turning point in history of the Sámi community as associated with the new society-building patterns, restructuring traditional economies and need for active cultural and language preservation today. The Kola Sámi community faced the loss of their resource territories, disruption of traditional activities’ practice along with strong influences of multicultural environment on language and culture as the impacts of forced relocation policies. The change in geographical distribution of the Sámi settlements has also caused shifts in communities’ social organization and land use patterns. The current work addresses implementation of the Soviet policies of forced relocations on the Kola Sámi people and touches upon the occurred consequences.”

Kilde Forced relocations of the Kola Sámi people: background and consequences

Les også Samiske graver DNA analysert
Les også Et møte med en Akkala-same i 1867
Les også De russiske samene
Les også Om Terfinnas og Boermas
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Les andre saker i Samenes Historie her

Nordmenn felte trærne de tok bark av, Samer lot de stå- trærne levde videre i 300 år

Både nordmenn og samer som bodde i nordlandskommunen Saltdal for 400 år siden hugget innerbarken av furua.

Men mens andre nordmenn fjernet all bark eller hugde ned trærne tok samene bare endel av barken. Derfor kan de 400 år gamle trærne fortelle sin historie i dag.

Kilde – NRK Nordland

Sørsamiske ord og stedsnavn funnet i dialekter i Nordmøre

Det ifølge lokalhistoriewiki.no som viser til en rekke kilder. Det kommer fram at en rekke ord i dialekten som synes å ha et samisk opphav, en regneremse på finsk (samisk), finnfadervår og stedsnavn både med utgruppenavnet nordmenn har hatt til samene, navn med både norsk og samisk innhold og rent lydlånte samiske stedsnavn. Ifølge artikkelen så viser både arkeologi og historiske kilder til lang samisk tilstedeværelse i området.

Kilde Samisk historie på Nordmøre og i Sør-Fosen

Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.
Les også Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes genetiske opprinnelse fortsatt ett mysterium

Det skriver Dr Sarkissian ved Universitetet i Adeleide. Det er ifølge ham genetisk kontinuitet mellom dagens samer og de som levde for 200-300 år siden, men genetisk diskontinuitet med forhistoriske populasjoner. Det faktum at grunnleggerhaplotypene til de to største mitokondria haplogruppene V og U5b1 også er å finne spredt ut lavfrekvent over store deler av Europa har gjort det vanskelig å finne opprinnelsen til de haplotypene som grunnla den samiske befolkningen.

Det ga også et grunnlag for å analysere de 3500 år gamle levningene i Murmanskfjorden og de i 7500 år gamle levningene Karelen som begge er å finne i nåværende og tidligere samiske språkområder. Det faktum at samiske haplotyper ikke er å finne i disse gamle befolkningene foreslås følgende forklaringer av forfatteren:

  • Samene innvandret senere enn bronsealderen
  • Den gentiske påvirkningen på de omkringliggende befolkninger var svak
  • Samenes forfedre kom fra Vest-Europa langs norskekysten for deretter å være i isolasjon fra befolkninger i Øst- og Nord-Øst Europa.

Den eneste måten å teste den siste hypotesen på er ifølge forskeren å analyse levninger fra den vestlige innvandringsruten opp hele veien til sub-arktiske strøk.

Les også Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden

Det ifølge Dr Sarkissian ved Universitetet i Adeleide, Australia. De analyserte levningene ble utgravet på øya Bolshoy Oleni Ostrov (Porosaari) ytterst i Murmanskfjorden. Av de analyserte mitkondria fra levningene så var 39% av “europeisk” opprinnelse og 61% av “sibirsk” opprinnelse. Den sibirske delen viste størst likhet med hele Sibir men med størst tyngde mot øst-sibirske populasjoner. Hverken de sibirske eller de europeiske haplotypene var å finne hos dagens samiske befolkninger bortsett fra en sibirsk haplotype tilhørende haplogruppe Z1a som er å finne i noen samiske befolkninger.

I arkeologisk kontekst så er det få spor av østlige påvirkninger i Fennoskandia og Nord-Vest Russland og har i stor grad blitt forklart befolket gjennom innvandring av den paleolittiske Ahrensburg kulturen som hadde sin opprinnelse i Europa. Bolshoy Oleni Ostrov i Murmanskfjorden er av de få arkeologiske funnstedene som tyder på østlige påvirkninger. De analyserte levningene har i tidligere fysisk-antropologiske analyser blitt betraktet som av asiatisk opprinnelse og i arkeologisk kontekst med Ymyakhtakh kulturen i Yakutia og Taimyr halvøya (ikke redegjort for i denne avhandlingen).

Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe
Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe

Les også Samiske graver DNA analyser
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske graver DNA analysert

Det ifølge en større avhandling av Dr Sarkissian ved Universitetet i Adeleide, Australia. Det er levninger av 42 individer fra ca 200 til 300 år tilbake fra Chalmny-varre gravplass på Kola som er blitt analysert for mitokondria. Gravplassen har historisk sett blitt betraktet som en samisk gravplass. Resultatet av analysen viser ikke overraskende at det er samer som er begravet på gravplassen ettersom både haplogruppefrekvenser og haplotyper er like de som er sett i andre nålevende samiske befolkninger.

Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe
Kilde Mitochondrial DNA in ancient human populations of Europe

Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere

Det ifølge en ny forskningsrapport fra institutt for biologisk evolusjon ved Universitetet Pompeu Fabra i Barcelona. De analyserte to 7000 år gamle levninger fra mesolittisk tid fra La Brana-Arintero i Leon som er i det nordvestlige Spania. Disse to individidene hadde mitokondria gruppetilhørighet til U5b2c1 som er forholdsvis sjeldent i nåværende europeiske befolkninger men som var vanlige hos mesolittiske jegere og samlere i Sentral og Nord-Europa. Dette tyder på ifølge forfatterne på bemerkelsesverdig genetisk ensartethet hos de gamle mesolittiske jeger og samler folkene over store geografiske områder. Deres autosomale DNA viser at de liknet mest på Nord-Europeere og ikke områdets nåværende befolkning inkludert Baskerne.

Kilde Genomic Affinities of Two 7,000-Year-Old Iberian Hunter-Gatherers
Kilde Supplementary material

Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Det ifølge arkeologen og fylkeskonservator i Vest-Agder Frans-Arne Stylegar til Klassekampen/NRK Sapmi. Det kommer fram dersom tolkningen av funnene som samiske er riktig, må en betydelig del av bosetningsekspansjonen i områder som blant annet Østerdalen i vikingtid ha foregått på bekostning av en eldre, samisk befolkning, mener arkeologen: – Skriftlige kilder ser ut til å beskrive en situasjon i vikingtid og tidlig middelalder der samer eller «finner» holder til i grensetraktene mellom Sverige og Norge atskillig lenger sør enn den historiske grensen i Rørostraktene. Funnene skal ha inkludert Boaššusteinen.

Kilde – Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt – NRK Sapmi

Les også Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Ingen arkeologisk kontinuitet i det ursamiske språkets hjemland

Det skriver språkhistoriker Petri Kallio ved Universitetet i Helsinki i en gjennomgang av forskningsstatus angående det samiske språkets historie. Kallio bruker gjennomgår i hovedsak låneord i tidlig samisk og finsk fra tidligere indo-europeiske språk for å belyse det samiske språkets forhistorie. Det ursamiske hjemlandet plasserer han fra Innsjø-Finland og innsjøen Ladoga.

Hovedpunkter:

  • Det ursamiske hjemlandet var i og mellom Innsjø-Finland og innsjøen Ladoga.
  • Det ursamiske hjemlandet viser arkeologisk diskontinuitet mellom steinalder og bronsealder pga av en massiv kulturell bølge fra det som senere ble volga-finske områdene.samiske språk/dialekter i dag.
  • De første bølgene med bronsealderinnvandringer var ikke proto-uralske, men søsterspråk til proto-uralsk, derfor er det også funnet lite paleo-europeisk vokabular i finske språk.
  • Ursamisk var opprinnelig en dialekt av proto-uralsk i begynnelsen av første årtusen f.kr noe som betyr at proto-uralsk må være adskillig yngre enn tidlgiere antatt.
  • 500 f.kr så var fortsatt proto-samisk en dialekt av det felles samisk-finske førspråket.
  • Det proto-finske språket må ha inkludert de sørlige kyststripene i Finland, det Karelske nesset og Estland.
  • Lydendringer som kom i ursamisk og videre i de kjente samiske språk og dialekter kan også finnes i utdødde samiske språk i dagens Finland som gjenfinnes i finske låneord og stedsnavn fra samisk.
  • Samiske lånord i finsk samt Onomastikk, folkelore, historiske and arkeologisk bevis viser samisk språklig tilstedeværelse i Syd-Finland.
  • Proto-samisk eller ursamisk disintegrerte i dialekter omkring 500 e.kr som videre ble de kjente samiske språkområdene.

Kilde STRATIGRAPHY OF INDO-EUROPEAN LOANWORDS IN SAAMI

Les også Samisk i finske stedsnavn i Finland
Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Les andre saker i Samenes Historie her

De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere

Det ifølge en forskningsrapport innen forhistorisk DNA utført av Dr Skoglund ved Universitetet i Uppsala av tre 5 000 år gamle jeger- samler levninger fra Gotland og en jordbruker fra fastlandet. De genetiske analysene viser at jeger- og samler folket liknet mest genetisk sett på dagens nord-europeere og at jordbrukeren liknet mest genetisk på sør-europeere fra Middelhavet. Samer var ikke med i sammenlikningspanelet. Denne bekrefter ytterligere at immigrasjon av jordbrukere fra kontinentet brakte med seg den tidlige kunnskapen om jordbruk til Skandinavia.

Kilde Origins and Genetic Legacy of Neolithic Farmers and Hunter-Gatherers in Europe
Kilde Supplementary material

Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Blikk inn i samenes historie i NRK serien "Norske røter"

I NRK TV-serien “Norske røter” del 3 kommer språkforskerne og genetikerne inn på samenes historie. Her leder en norsk språkforsker Inge Særheim programlederen til en finsk/samisk språkforsker Ante Aikio i jakten på rester av steinalderspråket i Skandinavia.

Gjengivelse av samtaler i programmet:

Programleder: Men om det indo-europeiske språket kom hit i bronsealderen så må man ha snakket et enda eldre språk før det. Og jeg lurer på det om vi i dag kan finne spor etter det opphavelige steinalderspråket?
Inge Særheim: Ja en mener jo at samisk skal inneholde ordmateriale som skrives seg fra det språket som var brukt. Så der kan det være informasjon om et slikt språk.
Programleder Å forstå hva språk våre forfedre snakket er en omfattende utfordring, språket er jo hele tiden i utvikling. Vi som lever i dag forstår lite av det norrønne språket som vikingene snakket for tusen år siden og vikingene ville neppe forstått runespråket i Håganvik 500 år før det. Språkforsker Inge Særheim mener at i det samiske språket fins rester av et steinalderspråk. Det er derfor jeg reiser til Finnmark. Den finske språkforskeren Ante Aikio forsker på samisk språkkultur. Han mener at det samiske språket kom til Finnmark for omtrent 1500 år siden. Jeg lurer på hva språk forfedrene til samene snakket før det.

[…]

Ante Aikio: Sel på samisk er “njourju”. Det er et av ordene i det samiske språket som trolig kom fra språk som ble snakket i Sameland før samisk. Det er også ett ord for “hvit rein” på samisk. “Gabba”, Det har også et ukjent opphav men kom trolig fra språk som kom før samisk i Sameland. I hele det samiske området er det flere tusen stedsnavn som ikke kan forklares ut fra det samiske språket. Heller ikke andre språk. Det er mulig at mange av disse ordene oppstod i språk som har forsvunnet men som ble snakket i Sameland før det samiske språket oppstod.

Programleder Tror du det var folk østfra som bringet språket til dette området?

Ante Aiko: Språk ville ikke blitt spredt om det ikke var folk som spredte de. Men genetiske funn tyder helt klart på at det samiske folket i høy grad er etterkommere av den opphavelige befolkningen i Sameland.

Programleder: Ante Aikio mener altså at steinalderbefolkningen i Finnmark utviklet seg til det vi idag kaller samisk. Det samiske språket men vi i andre deler av Norge snakket urnordisk. Urbefolkningen i Finnmark har sannsynligvis aldri snakket urnordisk, urgermansk eller proto-indo-europeisk fordi de levde fjernt fra den norrønne jordbrukskulturen som kom til landet like før overgangen til bronsealderen. Forfedrene til samene fortsatte å snakke et mer opphavelig urspråk altså språk alle folkene ved norskekysten kan ha snakket i steinalderen. Forfedrene til samene fikk i jernalderen større kontakt østover mot de finske og russiske områdene. Det kan ha vært årsaken til at de lærte seg et helt nytt språk. Den finske språkforskeren tror ikke at samene var et nytt folk som flyttet hit jernalderen. Han mener og at genetikken underbygger en sånn påstand.

[…]

NB: Det anbefales å se HELE programmet for å se sammenhengene

Kilde Norske røter 3:3 NRK fra ca 28 min ut i sendingen

Les også De ukjente språkene i samisk

Les andre saker i Samenes Historie her

Hellerisningene og samiske trummer

Ifølge to B og C kandidatoppgaver i arkeologi ved Universitetet i Umeå av Biret Máret Kallio (1939-2012) fra 2009 og 2010 så er det en sammenheng mellom helleristningene i Fennoskandia og den samiske trummen Govadas . Det hevdes å eksistere en sammenheng mellom den levende samiske mytologien, den samiske stjernehimmelen, hellerisningene og bildeverden på den samiske trummen.

Kilde: Báktegovat ja govadasat – Hällbilder och samiska trummor I og II

Les også Kysthulemaleriene i Nordland

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk i finske stedsnavn i Finland

Ifølge professor A. Aikio ved Universitetet i Oulu så har det vært generelt akseptert at den etniske historien i Finland handler om immigrasjon det vil si at en samisktalende befolkning var bosatt i store deler av dagens Finland og at finner og karelere først senere ekspanderte til sine nåværende bosetningsområder og fortengte den samiske befolkningen. Denne tolkningen baserte seg opprinnelig på tolkningen av muntlige finske og samiske tradisjoner som kom frem i Scheffers Lapponia fra 1674. Men senere forskning av historiske kilder har vist at den har vært samiske folkegrupper i Finland spesielt i øst-Finland og Karelen. Fremveksten av faget historisk linguistikk på 1900-tallet ga ytterligere bevis for samisk bosetning over store deler av Finland, men etter språkforskerne Wiklund og Itkonens arbeider har dette emnet nærmest vært på stedet hvil.

Aikio konkluderer med utgangspunkt i strikte kriterer at han ser det som bevist at samisk i finske stedsnavner er å finne i det meste av innlandet i Finland. Men han presenterer også materiale som tyder på at samisk i finske stedsnavn også er å finne i vestlige Uusimaa i Egentlige Finland.

Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Kilde: The study of Saami substrate toponyms in Finland

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi

Hvordan levde den samiske befolkningen langs kysten av Nord-Atlanteren i middelalderen? Hvordan var forholdet mellom den samiske befolkningen og den norske befolkningen langs kysten i nord? Kan det trekkes linjer fra middelalderen til de seinere tiders samiske samfunn, bosetning og tilpasningsformer i området? I denne boka drøfter forfatteren disse spørsmålene i lys av nytt materiale fra Astafjord prestegjeld i den sørlige delen av Troms fylke.

Undersøkelsen gir videre grunnlag for nye hypoteser når det gjelder bakgrunnen for det bildet en får på 1500- og 1600-tallet: På dette tidspunktet fremstod kystsamer (mearrasamit, ahpesamit) og innlandssamer som to grupper, med kalrt forskjellgie vektlegging når det gjaldt ressurs-utnyttingen, og tilpasningen til landskapsformene. Dermed demonstrerer boka også hvordan samisk bosetning og bruk i disee regionene må studeres i et øst-vest perspektiv, hvor sammenhengen i den samiske bruken av terrenget på begge sider av Kjøleen betones.

Boka gir også et langtidsperspektiv til kontinuerlig samisk bruk av regionen, selv om denne bruken har foregått innenfor vekslende økologiske og økonomisiek tilpasningsformer, og selv om den samiske befolkningen er blitt presset inn i ulike “nasjonalitets-betegnelser” gjennom nasjonalstatens seinere grensedragning. (Kilde bokomslag).

Lars Ivar Hansen er professor i historie ved UiT.

Kilde Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi

Les andre samer i Samenes Historie her

Okta jalla buođđu logi viisá

“En dum kan stoppe munnen på ti vise”. Dette er et av ordspråkene gjengitt i Jens Otterbech’s bok “Kulturværdier hos Norges finner” fra 1920. Forfatteren var av den oppfatning at samene ikke var kulturløse og mente å se eiendommelige kulturelementer hos dem.

Kilde: Kulturverdier hos Norges Finner – 1920

Les andre saker i Samenes Histori her

(Oppdatert)

Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen

Det ifølge en forskningsrapport av Dr Malmström ved Universitetet i Uppsala hvor man analyserte 5 000 år gamle levninger fra Gotland, tidlige jordbrukere i Sverige og sammenliknet de med moderne befolkninger. Det har lenge vært debatt om innføringen av jordbruket var en kulturell eller resultatet av innvandring som til slutt utryddet den gamle europeiske jeger- og samlerkulturen. Ifølge artikkelforfatteren støtter de genetiske analysene av levningene sistnevnte scenario. Balterne synes å være de nærmeste slektningene til denne befolkningen i dag.

Sitat:

“The driving force behind the transition from a foraging to a farming lifestyle in prehistoric Europe (Neolithization) has been debated for more than a century [1–3]. Of particular interest is whether population replacement or cultural exchange was responsible [3–5]. Scandinavia holds a unique
place in this debate, for it maintained one of the last major hunter-gatherer complexes in Neolithic Europe, the Pitted Ware culture 6. Intriguingly, these late hunter-gatherers existed in parallel to early farmers for more than a millennium before they vanished some 4,000 years ago [7, 8]. The prolonged coexistence of the two cultures in Scandinavia has been cited as an argument against population replacement between the Mesolithic and the present [7, 8]. Through analysis
of DNA extracted from ancient Scandinavian human remains, we show that people of the Pitted Ware culture were not the direct ancestors of modern Scandinavians (including the Saami people of northern Scandinavia) but are more closely related to contemporary populations of the eastern Baltic region. Our findings support hypotheses arising from archaeological analyses that propose
a Neolithic or post-Neolithic population replacement in Scandinavia 7. Furthermore, our data are consistent with the view that the eastern Baltic represents a genetic refugia for some of the European hunter-gatherer populations.”

Kilde: Ancient DNA Reveals Lack of Continuity between Neolithic Hunter-Gatherers and Contemporary Scandinavians
Kilde: Supplemental Documents

Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes genetikk i Finnmark

I en eldre stor genetisk undersøkelse av blodgruppene til samene i Finnmark fra 1974 av Leif Kornstad ved Folkehelseinsituttet kom det fram at det var markante geografiske forskjeller i genetikken mellom de forskjellige samiske områdene. Befolkningene som ble analysert ble gruppert inn i 1) Polmak-Sirma 2) Karasjok-Grensen 3) Kautokeino-Masi 4) Kyst-distrikter (Nesseby, Tana, Lebesby). Dette studiet bekrefet den svært høye forekomsten av blodgruppe A2 generelt hos Samene også observert i samiske populasjoner i Norge, Sverige og Russland. Forekomsten av A2 var derimot noe lavere i Kautokeino og Karasjok samtidig so m det var høyere enn hos skolte-samene i Sevettijärvi. Bloodgruppe B var betydelig høyere hos Kautokeino Samene enn i de tre andre gruppene.

Forfatteren mente det var vanskelig å gi noen forklaring på variasjonene om det kunne skyldes innblanding fra omkringliggende befolkninger eller om det kom av genetisk drift i isolasjon, men fant sistnevnte ikke usannsynlig. De fant heller ingen overbevisende støtte ut fra genetikken eller fysiske trekk på at samene skulle ha asiatisk opphav.

Autosomalt DNA arves for et individ fra alle oppadgående slektslinjer og representerer derfor hele menneskets arvemasse bortsett fra Y-kromosomet, X-kromosomet og mitokondria som følger egne arvemønstre.

Kilde: Distributions of Blood Groups of Norwegian Lapps

Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her