Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord hallingdal

Bodde det samer i Hallingdal?

I sin masteroppgave i arkeologi kalt “Runde tufter i Hallingdal – en indikasjon på samisk bosetning” skrev (nå) NFR stipendiat Hege Skalleberg Gjerde ved Universitetet i Oslo at hun tolket hun funnet av tufter som samiske.

Sammendrag av forfatteren

“De runde tuftene som ble funnet i Hol og Ål under Hallingdalsprosjektet (1986-89) har tidligere blitt foreslått som mulige samiske boliger. De har imidlertid aldri blitt undersøkt nærmere. Gjennom arkivmateriale fra Hallingdalsprosjektet, egne observasjoner av tuftene, samt bruk av handlingsteori og teorier tilknyttet symbolske aspekter ved boliger, forsøker jeg å se på muligheten for at disse tuftene kan forstås som en indikasjon på samisk bosetning i Hallingdal i middelalderen. Viktigere enn å kunne bevise et slikt forhold, er i denne sammenhengen å kunne stille spørsmålet og åpne for muligheten for et rikere etnisk mangfold i forhistorien.

Selv om tilstedeværelse av flere etniske grupper i Sør-Norge har vært diskutert siden midten av 1800-tallet, er forhistorisk, sørsamisk utbredelse fortsatt et forholdsvis uberørt forskningsområde. Det er både politiske og metodiske grunner til dette. I de senere års diskusjon har Inger Zachrisson og Jostein Bergstøl sine arbeider vært sentrale.

Det fremkommer stadig mer arkeologisk materiale både i Sør-Norge og i Midt-Sverige som tyder på at det var samer mye lenger sør enn det dagens sørsamiske område tilsier. De tradisjonelle, samiske boligene hadde runde grunnplan med en helt karakteristisk organisering. Disse boligene ses derfor som etnisk differensierende i kontrast til den norrøne byggetradisjonen, og det seneste funnet av slike boliger er rekkeildstedene på Dovre, funnet sommeren 2006. På grunn av formen, er det nærliggende å tenke at de runde tuftene i Hallingdal også kan ha hatt den karakteristiske inndelingen av grunnplanet og derfor være samiske.

Eventuelt kan det hende at det etniske mangfoldet har mer enn dikotomien mellom samisk og norrøn å by på. Fangstmarksgravene som ligger i nesten hele Sør-Norge og Midt-Sverige er blant annet interessante fordi de fremstår som en ”blanding” av både samisk og norrøn kultur, eventuelt som en tredje kategori. Det har dermed trolig ikke eksistert en statisk grense mellom samisk og norrøn identitet, men flytende overganger og ulike kombinasjoner og variasjoner."

Kilde: Runde tufter i Hallingdal – en indikasjon på samisk bosetning?
Kilde: Mysteriet med de runde tuftene i Hallingdal
Kilde: Samer i sør
Kilde: Samer har bodd i Hallingdal?

Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden

Les andre saker i Samenes Historie her