Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord historie

Sørsamer: et folk uten språk og kultur?

NRK fortsetter å digitalisere sine arkiver, nå har en dokumentar “Et folk uten språk og kultur” fra 1979 blitt tilgjengelig hvor man ser på datidens status for sørsamisk språk og kultur. Vi får bl.a. møte professor Knut Bergsland.

Kilde NRK – Sørsamer et folk uten språk og kultur

Les også Streif i sørsamenes saga
Les også - Reindrifta brøt nesten sammen
Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les om andre saker i Samenes Historie

Hva er opphavet til stedsnavnet Tjøtta i Nordland?

Er opphavet til stedsnavnet Tjøtta sør i Nordland fra samisk (lulesamisk)? Dette drøftes i en artikkel fra Håløygminne 1-1989

Fra artikkelen:

“Ein kile som reiskap til å lage eller utvide ein opning med heiter derimot på lulesam. tjåhte (Grundström, Spiik), også stava čåtte (Korhonen) el. tjohte (Collinder). Verbet tjåhttit (Spiik) eller čåt’tit «kila, sätta en kil» sluttar seg til. Desse orda er relevante i samband med stadnamn: Collinder fører opp tjohte (tjåhte, čåtte) «kile» som eit tenkeleg grunnord i samband med det elles utolka stadnamnet Tjotukis-tievvá frå Jokkmokk, og Qvigstad har (blant samiske stadnamn i Finnmark s. 87), Č¥t’ta-guoi’ka (-«stryket»), utan nærmare forklaring av førsteleddet, dessutan Č¥t’ta-muot’ke («-eidet»), som vel er eit sekundært namn. Det er tale om eit område om lag midvegs mellom Guovageaidnu og Karasjok. Stryket er trongt i øverenden, og det er ikkje av vegen å tenke på «kile», opplyser Klemet Nils Hansen i Karasjok. Men uttalen av førsteleddet er slik at ein etter gjeldande nordsamisk rettskriving kan stave Čohttá-, og det samsvarar visst ikkje fullstendig med “strupe”._

Kilde Kva er opphavet til namnet Tjøtta?
Kilde Tjøtta – Wikipedia

Les andre saker i Samenes Historie her

NRK besøker Lujavr samene på Kola

Samene på Nordkalotten opplever i dag en glasnost til sine stammefrender på Kola-halvøya. NRK har nylig fått mulighet til å lage en reportasje om sovjetsamenes situasjon både i landsbyen Lovozero og på tundraen hvor de har kollektiv reindrift. Programmet er fra 1989 ved Johs. Kalvemo (Kilde: NRK.no)

Kilde NRK – Lovozero sovjetsamenes hovedstad

Les også Arven i grenselandet
Les også Tvangsflyttingen av Kola-Samene
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også Et møte med en Akkala-same i 1867
Les også De russiske samene
Les også Om Terfinnas og Boermas
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Les andre saker i Samenes Historie her

Halvsju fra 26.04.1980 om samer

Halvsju fra 26.04.1980 om samer med innslag fra Finnmark og Troms.

Kilde NRK -Halvsju 26.04.1980

Se også Sjøsamene – det glemte folket
Se også Bilder fra norgeshistorien: Sjøsame ved Porsanger
Se også Ny NRK serie om den nære samiske historien
Se også Tilbakeslaget – Tromsø og de fem hersketeknikkene

Innhold:

TC 00:02:00: Vignett.
TC 00:02:35: Sketsj i studio, “Verdens folk” med programleder Hans-Tore BJERKAAS (mv) som
lærer og programleder Bente REIBO (mv) og tenåringer (samer) som elever. Intv.
med ungdommene om det å være samer.
TC 00:05:11: Filminnslag – Pan skolebygning i Ramfjord. Elever plukkes ut til lagspill,
same får ikke være med… Intv. gutten, blir ikke ertet.
TC 00:07:58: Intro Unit Five.
TC 00:08:09: UNIT FIVE (mv) fremfører “Gir ængland applaus” (T. Hansen).
TC 00:11:15: Intv. Tore HANSEN (mv).
TC 00:12:35: Filminnslag – Fra Børselv, Hans HANSEN (mv) sammen med saueflokk. Han
forteller vitser på samisk. Intv. ungdommer som venter på samisk ønskekonsert.
Fra radiostudio, opplesing av samiske nyheter.
TC 00:18:29: Filminnslag – Fra festlokale, IVNNIGOIN (mv) fremfører “Joavnna” (A. Gaup).
Intv. Ailo GAUP (mv) etter opptreden.
TC 00:24:20: Filminnslag – Intv. elever ved internatskolen i Utsjok, Finland.
TC 00:27:10: Filminnslag – ANTE AU: Utdrag fra filmen, 47" Copyright Fox Norena. Intv. Sverre PORSANGER (mv) på samisk.
TC 00:30:21: Nils GAUP (mv) og andre skuespillere styrter inn i studio, fanger
programlederne med lasso, skal “frigjøre” sameland.
TC 00:33:35: UNIT FIVE fremfører “Kjærlighet”?.
TC 00:37:08: Filminnslag – Børselv internatskole. Programlederne ankommer internatskolen, må innom norsk og finsk klasse før de finner den samiske.
TC 00:49:07: Hans HANSEN (mv) forteller vitser. HANSEN og saueflokken.
TC 00:50:36: Filminnslag – SOM DOKKER VIL. Med klasse fra Kroken ungdomsskole. Busstur med overnatting – “spøkelse”.
TC 00:57:26: Programlederne avslutter i studio.
TC 00:57:48: Sluttekster på samisk / vignettmusikk.

Arven i grenselandet

Et historisk program om Pasvikdalen fra 1990. Da Eidsvollmennene samlet seg i 1814, var dette ikke et norsk område. Grenselandet langs Pasvikdalen i Sør-Varanger var de nomadiske skoltesamenes frodige og vakre land. Da Norge og Sovjet ble enige om å fastsette grensen langs Pasvikelva i 1826, ble skoltesamenes land delt i to. Grunnlaget for den nomadiske livsformen ble dermed ødelagt med et overnasjonalt pennestrøk. (Sitert NRK.no)

Kilde Arven i grenselandet – NRK

Les også Tvangsflyttingen av Kola-Samene
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også Et møte med en Akkala-same i 1867
Les også De russiske samene
Les også Om Terfinnas og Boermas
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Les andre saker i Samenes Historie her

Sjøsamene - det glemte folket

En distriktsreportasje fra Studio Nord fra 1984 dokumenterer den eldre generasjonen av sjøsamer i kyst og fjordstrøk i Finnmark.

Kilde Sjøsamene – det glemte folket – NRK

Les også Bilder fra norgeshistorien: Sjøsame ved Porsanger
Les også Mystisk samisk funn i båtgrav i Uppsala
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Kystsamene i Västerbotten
Les også Samiske båter og båtbygging
Les også Nordlandsbåten er også samisk
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samene primært en marin kultur i 1597
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?

Les andre saker i Samenes historie her

Skjoldhamnfunnet samisk?

Sommeren 1936 ble det under torvstikking i Skjoldehamn funnet et gammelt lik med svært godt bevart klesdrakt. Ved Tromsø Museum ble Skjoldehamndrakten datert til 1400-1500-tallet, men nyere forskning viser at drakten er eldre, sannsynligvis fra rundt 1050. Det gjør den i så fall til Norges eldste bevarte klesdrakt. I forskningsartikkelen “Skjoldhamnfunnet i lys av ny kunnskap” fra 2010 av Dan Harald Løvlid gjøres det en inngående diskusjon om tidligere arbeid og ny sammenlikning med samiske drakter kjent fra etter reformasjonen og da spesielt draktene fra lulesamisk område og sydover. Ifølge forfatteren kan det ikke avises at drakten kan være samisk og viser til påfallende likheter med samiske drakter.

Kilde Skjoldhamnfunnet i lys av ny kunnskap 2010
Kilde Nye tanker om skjoldhamnfunnet 2009

Les andre saker i Samenes Historie her

Samekvinne identifisert i vikinggrav i Nordland

Ifølge en større forhistorisk DNA analyse (Krzewińska 2014) av 56 individer fra norrønne graver fra merovinger og vikingtid utført ved Universitetet i Uppsala så tilhørte en kvinne fra en norrønn grav i Vevelstad, Helgeland, Nordland til en spesifikk mitokondria haplotype under U5b1b1 som kun er funnet i dagens samiske befolkninger.

Ifølge artikkelen så ble levningene klassifisert som norrøn ut fra den arkeologiske kontektsen med gravhaug og øks. Forfatterne foreslår at det kan dreie seg om en sekundær gravlegging i en norrønn gravhaug, et menneskeoffer eller en kvinne av samisk opprinnelse gravlagt etter norrønne skikker. Det sistnevnte virker mest plausibelt ut fra at de to folkegruppene har sameksistert i århundrer og ekteskap mellom gruppene var vanlig spesielt blant eliten. Karbondatering av levningene ville kunne avklare dette.

Det ble også funnet to andre haplogrupper som er vanlige hos samer i en grav i Nordland og en i Nord-Trøndelag:

Vevelstad, Helgeland, Nordland – 16144C 16148T 16189C 16270T 16335G (vikingtid)
Nordland – 16144C 16189C 16270T (merovingertid)
Nord-Trøndelag – 16298C 16301T (vikingtid)

Kilde Mitochondrial DNA variation in the Viking age population of Norway
Kilde Supplementary data

Les også Samiske gener påvist hos Nordkarelere
Les også Samenes genetiske opprinnelse fortsatt ett mysterium
Les også Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Finnmark 1944 - Familiebildet

“Familiebildet” er en personlig dokumentar om regissør Yvonne Thomassens forsøk på å samle familien til et siste familiebilde. Underveis finner hun ut av familiens historie, og en fortiet identitet.

- Da bestemor var 26 år, opplevde hun noe som satte dype arr i henne for resten av livet. Hele Finnmark ble satt i brann og utslettet. Hun, hennes mann og deres tre små barn måtte flykte – eller bli igjen og dø. I tre uker var de på flukt i en liten sjark. Å holde familien samlet var det viktigste for bestemor, men i dager det ikke alle som har kontakt med hverandre lenger. Jeg vil derfor prøve og samle familien igjen for å ta en siste familiebilde – og for å finne ut hvorfor ting ble som de ble. Underveis dukker det opp noe som jeg overhodet ikke visste om familien og om meg selv.

(Omtale hentet fra Filmweb)

Se dokumentaren på NRK nett-tv her KUN TILGJENGELIGNETT FREM TIL 1.DESEMBER 2014.

Les også Samenes bidrag under krigen ble fortiet

Les andre saker i Samenes Historie her

Streif i sørsamenes saga

Hjelpeprest Kaare Granøyen Rogstad’s bok “Streif i sørsamenes saga” fra 1980 er endelig på nett. Boka er et forsøk på gjennomgang av sørsamenes historie.

Fra innledningen:

Det var interressant å høre på når de fortalte om sitt folks liv og lagnad gjennom tidene. Gjennomgangstemaet var alltid det samme. “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Når det ble gjort forsiktige innvendinger og pekt på at bygdebøkene i distriktet sa samene var kommet på 15-16-hundretallet eller 16-17-hundretallet, ble de eldste nesten på gråten. De gjentok og gjentok: "Vi har vært i fjella her fra Arilds tid. Svartedauden desimerte oss voldsomt. Den raserte jo hardere dess lengre inn i landet den kom. Men folket vårt overlevde om vi ikke var så mange. Vi har vært her hele tida.

Spesielt husker jeg hva deres egen lokalhistoriker Lars Holm hevdet. Han sa det omlag slik : “Bumannen hadde språket, skriften, dokumentene, lovverket. Vi hadde ingenting. De fikk bokført sin saga. De fikk bokførst sine eiendommer og rettigheter – ofte på vår bekostning. Vi kom inn i dokumentene bare som statister. VÅR HISTORIE BLE ALDRI SKREVET på VÅRE PREMISSER.”

[…]

Når det ble snakk om sør-samenes historie, gikk det samme tema igjen her som i Brekken: “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Så kom denne setningen til å bli en sang i mitt sinn. Denne sangen vokste etter hvert til en lyst, – en lyst til å skrive sør-samenes saga på deres egne premisser. D.v.s å gjøre et forsøk på å finne fremm av historiske gjemmer de indisier og bevis som kunne gi samenes egen overlevering medhold. Selv mener jeg dene intensjon ikke skulle behøve å skje på objektivitetens bekostnng.

Kilde Streif i sørsamenes saga

Les også - Reindrifta brøt nesten sammen
Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk vindmann i Steigen?

Et symbol som ligner den samiske vindmannen er funnet risset i berget på en høyde like ved Øverdalsvatnet i Knedal i Steigen. I følge Thomassen blir den store utfordringen nå å finne ut om det går an å bruke viten om den samiske runebommen fra 16 – 1700 tallet til å forklare bergkunst som er laget 3 – 4000 år før Kristi fødsel. Bieggolmmái (vindens og stormens gud) ble dyrket fordi de kunne gi menneskene bedre kår. (Sitat Lokalavisen Nord-Salten).

Kilde Samisk vindmann i Steigen?

Les også Hellerisningene og samiske trummer
Les også Kysthulemaleriene i Nordland

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes bidrag under krigen ble fortiet

Ifølge en mindre artikkel av NRK ble samenes bidrag under siste krig fortiet. Ondsinnede rykter gjorde at mange samer holdt stilt om egen innsats under krigen. Nå skal historiene deres frem i lyset. Mange samer kjempet mot tyskerne og hjalp nordmenn med å flykte over grensen til Sverige, men etter krigen bidro fornorskningsprosessen til at samenes innsats i stor grad ble fortiet og glemt.

Kilde – Samenes bidrag under krigen ble fortiet

Les andre saker i Samenes Historie her

Bilder fra norgeshistorien: Sjøsame ved Porsanger

NRK er i prosessen med å digitalisere og publisere sitt arkiv. I den forbindelse så har en historieserie fra 1979 i seks deler blitt publisert hvor den siste angår sjøsamer. Ifølge NRK’s egen omtale: “Hverdagslivet i det gamle norske bondesamfunnet i årene 1800-1850. Denne episoden gir et bilde av samenes livsvilkår rundt midten av 1800-tallet (6:6). Ved Per Simmonæs”.

Sjøsame ved Porsanger – NRK

Les også Mystisk samisk funn i båtgrav i Uppsala
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Kystsamene i Västerbotten
Les også Samiske båter og båtbygging
Les også Nordlandsbåten er også samisk
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samene primært en marin kultur i 1597
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?

Les andre saker i Samenes historie her

Dagbøker fra Christian IVs tokt til Finnmark og Kola i 1599

I løpet av tre vår- og sommermåneder i 1599 ledet den dansk-norske kongen Christian IV en ekspedisjon nordover langs kysten av sitt norske rike. Under toktet ble det ført dagbok av to av kongens medarbeidere og disse utgjør sentrale deler av boka. Formålet var å rense “Hans Kongelige Majestets Strømme” for sjørøvere, fribyttere og andre som seilte øst- og nordom Vardø uten å betale toll. Kongen ville hevde den dansk-norske suverenitet i dette konfliktfylte grenseområdet. Den 19 år gamle Christian IV hadde formelt overtatt styret av Danmark-Norge i 1596. Hans første store utenrikspolitiske sakskompleks ble herredømmet over kystterritoriet. Den unge monarken måtte forholde seg til en aggressiv og ekspansiv nordområdepolitikk fra den svenske kongen og den russiske tsaren. De europeiske landenes livlige og økende trafikk med handel, fiske, polarekspedisjoner og etter hvert hvalfangst i nord, representerte alvorlige utfordringer for en statsleder som så på havområdet mellom Norge og Grønland som sitt territorialfarvann. Dette er bakteppet for den gigantiske kystvaktoperasjonen som blir framstilt gjennom samtidsdokumenter og historiske perspektiver i boka. Marinetoktet i 1599 ga gjenklang over hele Europa og markerer Danmark/Norge blant de ledende sjøfartstater i datidens Europa (Sammendrag hentet fra UiT.

Her er et utrag av observasjonene av samer (finner, finnlapper, lapper) på denne reisen.

Dagbog Jonas Carius

“Den 17. maj. Det så bistert ud på alle kanter med tåge og sne, men mod middag klarede det op. Da kom nogle russer og vild-lapper om bord […] Det fik de, sammen med deres andel af mjød og vin, ligesom russerne. Deres klæder var af rensdyrskind med den lodne side ud af.
De havde ingen linklæder. Kjortelen så ud som en kort samarie som under livet
var bundet sammen med et bælte/snor. Også bukserne var lodne og lignede gamle
pigbroger (lærredsbukser som bruges til skibsbrug). Når de kravlede på hænder
og fødder lignede de til forveksling en rensdyr kalv. På grund af deres
påklædning kunne de derfor komme meget tæt på alle slags vilde dyr.”

(23 Mai) “Samme sted hvor skibet blev trukket mod land, var der
nemlig et fiskerleje med russer og finn-lapper. De lå i nogle jordhytter som
ligner hundehus. Mange stod ledige fordi alle fiskerne endnu var kommet ned fra
indlandet. Jeg var inde i en af disse hytter. Den var rummelig som et temmelig
stort hundehus.”

(24. Mai) “Denne ø, Kildin strækker sig fra syd mod vest og kan i omkreds være tre jyske mil, den er ikke beboet af nogen, undtaget den som kommer på visse tider for at fiske. Over alt er der høje bjerge og klipper, som dog let lader sig bestige. Den ser ud til at være frugtbar med græs og urter, for mange steder især i dalene, var jorden dækket med vissent græs. Da græsset ikke har været høstet, lå det som om man havde ville dække jorden med hø. Finn-Lapperne behøver ikke hø, fordi rensdyrene fodres med mos.”

[…]

“Finnerne i lejren havde sin kone og barn med og hver sit rensdyr med slæde. Dyrene var tamme som køer. De holdt sig sædvanligvis på klipperne for mosens skyld. Finnerne blev spurgt hvorfor de valgte at lade dyrene gå uden hyrde mod bjørn og ulv. De svarede som sandt var, at rensdyrene
let løber fra når de fornemmer nogen.

Rensdyrene er heller ikke større end små hjorte. Men de har ganske brede fødder, og når de, knæler de ved hvert trin som om benene skulle være brækket. Der findes dem der kan løbe 30 mil om dagen i sne.

De vilde rensdyr er meget større end de tamme og kraftigere i farven. De kan også forsvare sig meget bedre mod fjender, som ulve og bjørne. Eller er der ingen forskel på dem.

De tamme bruges til mælk, smør og ost. Et dyr kan malkes en pot mælk tre gange om dagen.

På havsiden af øen Kildin findes en urt, at finnerne og russerne kaldet orpin, som er meget god at bruge mod skørbug. Roden dufter som roser, og når man har den i øl, giver det en liflig smag. Der vokser også en anden urt i store mængder som de kaller bechla. Det er den som på latin benævnes
pyrula, og den bruger de til at læge sår med. Ellers findes en slags saxifraga som jeg ikke har set beskrevet af nogen. Pastinakrødder vokser i store mængder, men de smager noget sødere end dem man dyrker i haven.

Når de slagtes, tager finnerne med flid senerne ud og bruger dem til at bygge fiske både, for de bruger ikke søm. Når de stødes eller revner, sammensætter de dem og sætter klamper på som når man syr et stykke klæde på et andet. Senerne, eller trådene, skæres ind i træet, sådan at knapt
er synlige, især ikke på udvendig side.

Rensdyrsælderne er lavet på samme måde. De er lange, men sjældent mr end tre sjællandske alen og to og en halv kvarter brede. Formen er som en lille båd, men de er spidse foran og flade bagtil. I bunden går de sammen i en spids på en håndsbredde. Slæderne er sat sammen af små stykker,
bredde som en hånd. Dyret trækker med en sele som går mellem benene og styres med en tømmestreng.

Sivert Grubbe’s dagbok

(10 Mai) Vinden blev meget gunstig, og vi sejlede forbi øen Loppen og Lopekalven. Her begynder Finmarken, som høre under Varhus Len.

Loppesunden her beboes af Finner, der alle er fiskere. Man har intet andet her end nøgne sten og
fjelde. Beboerne have en kirke, som de kalde “Fandens Badstue”. Den er nemlig på den ene side ganske sort af den bestandige røg, som udstrømmer fra det nærliggende bjerg. Gideon var i dag i stor fare mellem klipperne.

(16 Mai) Kl. 9 om eftermiddagen sejlede vi forbi øen Kildin, på stranden så vi nogle Rener og nogle
Finnehytter. Vi fandt ingen engelske skibe her, som vi havde ventet.

(19 Mai) Øen Kildin er frugtbarere end de øvrige øer, den føder om sommeren nogle hundrede Rener, foruden en stor mængde Bjørne og ræve. Om sommeren beboes den af Finner eller Lapper,
der kaldes Fjeldfinner, fordi de om vinteren opholder sig mellem fjeldene, og når de forlader øen, tager de deres rener med sig, og vender tilbage om sommeren på grund af fiskefangsten. De fisk, som findes her, kalde vi stokfisk, og de fanges i så utrolig stor en mængde, at man kan købe dem billigt, hundrede disk, som udgøre tre eller fire tønder, koster ikke mere en fire daler.

[…]

Blandt Finnerne var her en Gan-fin (trolddomskyndig lap) som for betaling ville sige Hans Lindenov,
hvorledes det stod til i København, men vi kom så hurtigt af sted, at finnen endnu ikke var bleven færdig med sine forberedelser.

[…]

( 30 Mai, Vardøhus) Der på øen var en Gan-fin ved navn Tuickvas, om ham fortalte befalingsmanden der på stedet, Hans Olsen, mig at han havde sagt, at vor kaptajn var i stor livsfare på sit skib,
men at han dog på den og den dag ville komme uskadt tilbage, hvilket også indtraf. Denne Tuickvas gav mig en af sine sønner, som var dverg af et forunderligt ydre, men moderen ville ikke af med ham.

Kilde Kongens reise til det ytterste nord. Dagbøker fra Christian IVs tokt til Finnmark og Kola i 1599
Kilde Chr. IX reisje Nord-Norge

Les også Oppe mjellom bjærgene i Norge og temmelig mange steder ved kysten bor det finner
Les også Christian IV’s befalning mot samene

Les andre saker i Samenes historie her*

Samisk historie: Tilbud fra Universitetet i Nordland

Fra nyttår 2014 skal Universitet i Bodø gi undervisning i Samisk historie. Gratulere Jan Hansen! Det er utvilsomt du som har inspirert universitetet til dette initiativ. Fra diskusjonene har nok universitetet også forstått at det er et stort behov for en utdannelse innen dette området.

Kilde Får undervisning i samisk historie

Mystisk samisk funn i båtgrav i Uppsala

En urgammel båtgrav i Uppsala området kan forandre bildet av Sveriges historie ifølge Oddasat.se. Blant funnene fra graven finnes tydelige spor av samisk håndverk og spørsmålet om gjenstandene har kommet til Uppsala via handel eller om teoriene om det samiske folkets utbredelese må skrives om.

Sitat:

Det handlar om en båtgrav strax norr om Uppsala från 600-talet, alltså innan vikingatiden. Graven utforskades i början 1900-talet, men det var i samband med en flytt av det utgrävda materialet nyligen som fynden sattes i ett nytt ljus.

I graven finns nämligen ett stort hopsytt näversjok, möjligen ett segel, som enligt arkeologen Gunilla Larsson helt klart är av samisk modell.

– Det är bara inom samisk syteknik som man har den här löpande sömmen. Båtbyggandet är bra att forska på vad gäller etniska skillnader, för det är väldigt traditionsbundet. Det är bland det mest traditionsbundna man kan titta på.

Vem som ligger i graven är ännu oklart och det samma gäller näverstyckets ursprung. Har det kommit till Uppsalatrakten via handel, eller har samerna varit mer utbredda i Sverige än man hittills har trott? Gunilla Larsson drar paralleller till ett liknande fynd från vikingatiden, gjort mellan Uppsala och Stockholm.

– Från Tuna i Alsike har man hittat samiskt DNA i en av gravarna hos den gravlagda, där är det en samisk kvinna som ligger begravd. Det lyfter fram den samiska närvaron i den här delen av Sverige på ett annat sätt.

Man ska nu försöka sig på DNA-analyser och andra prover av fynden, och kanske kan vi börja se en lösning på gåtan med det samiska seglet.

– Än så länge kan vi inte säga säkert, men vi är på gång att få fram mer kunskap.

Kilde Mystiskt samiskt fynd i Uppsala kan förändra vår bild av historien (Google søk, velg første link)

Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Kystsamene i Västerbotten
Les også Samiske båter og båtbygging
Les også Nordlandsbåten er også samisk
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samene primært en marin kultur i 1597
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?

Les andre saker i Samenes Historie her

Tilbakeslaget - Tromsø og de fem hersketeknikkene

Dokumentar fra 2012 av NRK som inneholder mye stoff om nær samisk historie i området. NRK’s beskrivelse av dokumentaren: I fjor brøt samehetsen løs i Tromsø. Uenighet om byen skulle bli med i samisk språkområde førte til steile fronter. Mange ble skremt. Hvordan kunne dette skje i byen med det gode rykte som raus og inkluderende?

Kilde Tilbakeslaget – Tromsø og de fem hersketeknikkene

Les også Ny NRK serie om den nære samiske historien
Les også Samenes historie i Tromsø

Les andre saker i Samenes Historie her

Ny NRK serie om den nære samiske historien

En ny dokumentarserie “den stille kampen” over seks episoder som omhandler samenes situasjon i Norden og Russland i nyere tid vil bli første gang vist på NRK2 Torsdag 31. Oktober 2013. Temaene som dokumentarserien behandler er identitet og skam, fornorskning, samisk kulturoppblomstring, tradisjonell samisk næring vs. moderne tid, kampen for å bevare det samiske språket, landrettigheter og samisk politikk.

Kilde :Ny NRK serie on samenes historie
Kilde: Se den ‘Den stille kampen’ online her

Les også Blikk inn i samenes historie i NRK serien ‘Norske røter’

Les andre saker i Samenes Historie her

Tvangsflyttingen av Kola-Samene

I mastergradsavhanglingen til Anna Afanasyeva ved UiT beskrives og analyseres inngående bakgrunnen og konsekvensene av tvangsflyttingen av Kola-Samene. Ifølge forfatteren så har man ikke opplevd tilsvarende hos samene i Norge og Sverige men det har vært liknende situasjoner på Grønland og Kanada.

“This Master’s thesis describes and analyses the background and consequences of the relocation policies imposed on the Kola Sámi people. The forced relocations of the Kola Sámis in this work are presented in a two-staged process implying that the main policies, leading to gradual spatial rearrangement of the Sámi traditional settlement patterns and its further displacement. Another purpose of this work is to discuss the ways in which the Kola Sámi community was affected by the forced relocations. The decades of relocations represent a turning point in history of the Sámi community as associated with the new society-building patterns, restructuring traditional economies and need for active cultural and language preservation today. The Kola Sámi community faced the loss of their resource territories, disruption of traditional activities’ practice along with strong influences of multicultural environment on language and culture as the impacts of forced relocation policies. The change in geographical distribution of the Sámi settlements has also caused shifts in communities’ social organization and land use patterns. The current work addresses implementation of the Soviet policies of forced relocations on the Kola Sámi people and touches upon the occurred consequences.”

Kilde Forced relocations of the Kola Sámi people: background and consequences

Les også Samiske graver DNA analysert
Les også Et møte med en Akkala-same i 1867
Les også De russiske samene
Les også Om Terfinnas og Boermas
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes egenbetegnelse dokumentert i bruk av sjøsamer til langt ut på 1950 tallet (“Mii sabmelazzat!": (Vi [er] Samer!)

Antropologen Robert Paine gjode undersøkelser i Kokelv i Kvalsund i begynnelsen av 1950 åra. Han ville egentlig skrive om reindriftssamer, men fikk ikke innpass der i første omgang, men giftet seg senere med en flyttsamekvinne. Folk i Kokelv kunne ikke skjønne at han ville lære seg samisk – han som kunne verdensspråket engelsk! I 1957 kom hans “Coast Lapp society” ut, og i 1965 etter en ny “runde” kom “Coast Lapp society 2”, der han tok for seg etterkrigsendringene i samfunnet.Senere i 1994 tok Paine frem sine gamle notateter og ga ut artikkelen "Night Village and the Coming of Men of the Word: The supernatural as a Source of Meaning among Coastal Saami” hvor han tok for seg om overtro blant sjøsamene og også om de sjøsamiske noaidene. At Paine kalte artikkelen for “Night Village” kom av at når man om sommeren kom til Kokelv om dagen, så fant man ikke folk våkne, men kom man om natta så var folk i fullt arbeid. Til og med kyrne snudde døgnet og ble melka om natta.

Robert Paine oppdaget at lokalsamfunnet var begynt å fornorskes, og at folk pratet bedre og bedre norsk. De var begynt å se på seg selv som nordmenn, selv om de uansett ikke ville referere til seg selv som “Dáčča”:

“Mountain Sami and Coastal Sami often use the terms Sami and Dáčča, with the respective meanings described above. The Mountain Sami of Karasjok would refer to the people of Revsbotn as Dáčča and not as Sami. Just as the Coastal Sami themselves were able to see the clear differences between their way of living and that of the Mountain Sami of Karasjok, the Mountain Sami no longer considered the Coastal Sami to be “proper Sami”. Paine recounts instances where he overheard Mountain Sami speaking Sami in Revsbotn and referring to the Sami villagers as Dáčča, as if they were Norwegians. The Revsbotn villagers, however, would never refer to themselves, when speaking Sami, as Dáčča, but would, when speaking Norwegian, refer to themselves as “we Norwegians”. According to the Mountain Sami, it was not their economy that made the Coastal Sami Dáčča, but the fact that they had adopted the “habits of speech and dress, … household etiquette and other less obvious cultural idiosyncrasies” of Dáčča people (Paine, 1957: 19).”

Tross dette betegnet sjøsamene seg selv som Samer (sabmelazzat), men da bare under gudstjenesten, under guds øyne:

“Thus in the case of the village, when the ordained Lutheran (Norwegian) pastor comes from a nearby coastal town to give the congregation the sacraments of communion, he has to wait for some hours (he chooses the local merchant’s house, the most “Norwegian” home in the village) until called by the congregation. Finnaly summoned, he is asked, before administering the sacraments and thereby bestowing legitimacy on the congregation, “Are you one of the God’s children? ….Do you believe that we who are God’s children can forgive sins?” (Paine 1988:174).
In short, through their congregation villagers give themselves a sense of autonomy and an inherent identity, making their betwixt-and-between condition tolerable. Indeed, whenever the congregation is gathered that condition is suppressed: then (and for many, perhaps only then) the villagers speak in tounges and cry triumphantly, “Mii sabmelazzat! (We [are] Saami!)"

(kilde:Night Village and the Coming of Men of the Word: The supernatural as a Source of Meaning among Coastal Saami”, Robert Paine, 1994) (obs: krever registrering)

Bilder av sjøsamer fra Revsbotn, Kokelv:

Anders Andersen Marit (Máret-Ánde)1812-1890
Gunhild Andersdatter (Máret-Ánde-Gunnel)
Kirsten Andersdatter (Máret-Ánde-Risten)
Marit Henriksdatter

- Reindrifta brøt nesten sammen

Funn av brev i en gammel kiste viste en ukjent historie i Gåebrien Sjite fra 1800 og 1900-tallet som ikke fremkommer i offentlige arkiver. “- Jeg fikk ikke fred da jeg forsto hva kisten inneholdt – spennende dokumenter fra en periode som kanskje var den vanskeligste og mest dramatiske for reindrifta i distriktet. Ja, kanskje i samisk historie rent generelt, sier han.”

Kilde – Reindrifta brøt nesten sammen – NRK Sapmi

Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les andre saker i Samenes Historie her

Strindberg – av samisk ætt

August Strindberg (1849-1912) blir av mange regnet som Sveriges største forfatter. Få har kjent til hans samiske bakgrunn. Her får du vite mer om mannen som kunne kalle seg ”lapp-finne”.

“Spørsmålet bør være mer en av akademisk interesse. Strindbergs utseende viser frapperende likhetstrekk med sørsamer man kjenner fra Jämtland og Västerbotten. Hans stamtavle på farsiden avslører etternavn vi kjenner fra samiske familier. Men Strindberg med sin høye panne, markerte kinnbein og smale hake likner mye mer på moren enn på faren. Hun var en liten, vever kvinne med mørkt hår og markerte trekk som går igjen hos sønnen. Slektsforskningen bryr seg lite om henne. Etternavnet Norling, er benyttet av samer, og moren bar familienavnet Bergström, et ledd dypere i slekten finner vi Arvesdotter, Larson og Åbom. Så stopper alt opp.”

Flere av August Strindbergs bøker kan leses på Nationalbibliotekets nettsider

Kilde Strindberg – av samisk ætt

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk stedsnavnsmateriale i russiske aktstykker

Da professor Broch i perioden 1928-1932 fikk adgang til russiske arkiver så ble det funnet aktstykker angående skattleggingen av samene vest for Vardø. Her fremkommer det i et aktstykke fra 1624 som viser til tidligere russisk skattlegging på 1500-tallet at de russiske skatteoppkreverne ofte adopterte de samiske navnene på sine ferder helt syd til Mala eller Málatvuotna eller Malangen.

Lappebyen Tenotega – Dænodâk (Vestertana)
Lappebyen Lavas guba – Lágesvuotna (Laksefjord) / (guba = fjord)
Lappebyen Lemja – Læv’dnjâ (Porsangerfjord)
Lappebyen Lava šnory – siste ledd samisk nuorre
Lappebyen Kam guba. – Gamâ-vuodna (Komagfjord)
Lappebyen Bezve rje. – Ukjent.
Lappebyen Lakonjarga – Laggonjargâ / (landet mellom Kåfjord, Altafjord og Langfjord)
Lappebyen Pur guba. – Buw’rovuonnâ (Burfjord)
Lappebyen Spindaj ostrov – Spildra (ostrov = øy)
Lappebyen Okši guba. – Ak’šo-vuodna (Øksfjord)
Lappebyen Velmijev. – fra samisk vealbma stilleflytende elv, ukjent sted.
Lappebyen Manin. – Ukjent
Lappebyen Poveno ši – Ukjent
Lappebyen Ivgej – Iw’og (Lyngen)
Lappebyen ved Ivceskij Volok. – Ukjent.
Lappebyen Rybja guba. – Ordrett Fiskefjord
Lappebyen Nerjeneci. – Ukjent
Lappebyen Voronja guba. – Oversettelseslån? fra Garanos vuodnâ ravnefjorden?

Lappebyen Malovolocok. – Malag-muot’ke? (Malangseidet).
Lappebyen Mala – Malangen

Og fra Varanger oppover Tanaelven lappebyene:

Lappebyen Uts re ka. – Ohcejohka (reka = elv)_
Lappebyen Silenga – Ukjent
Lappebyen Avjevary. – Aviovarre

Ellers så kommer det fram i teksten at det russiske navnet på Grense-Jakobelv Vorjama tilsvarer det samiske navnet Vuorjánjohka.

Kilde: Russiske Aktstykker av Borch og Stang – Oslo 1961

Les andre saker i Samenes Historie her