Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord historieforfalskning

Lars Monsen ikke så kvensk likevel?

Ifølge Gunnar Q leserinnlegg i iStorfjord.com så er Lars Monsen mest kvensk. At hans morfar selv gikk i kofte på et bilde synes å være uten betydning. Men en titt på hans morsfars etniske og språklige kategorisering i folketellingene gir et annet mer nyansert bilde av det som fremsettes.

I folketellingen i 1900 er morfaren til Lars Monsen, Lars Olai Pedersen registrert som samisk fastboende som brukte samisk i hjemmet som resten av familien.

Ser vi nærmere på folketellingen fra 1875 for hans mor Elen Marie Eriksdatter så finner vi at hennes far Erik Thomassen er registrert som å ha samisk far og finsk mor. Hennes mor Inger Olsdatter er registrert som å ha både samisk far og mor.

Ser vi på hans far i folketellingen fra 1875 så ser vi at hans far var registrert som å ha både samisk far og mor. Moren Beret Larsdatter var registrert som blandet fra både mor og farsside uten videre spesifikasjon.

Alt i alt så fremstår altså Lars Monsens samiske morfar Lars Olai Pedersen først og fremst som samisk med finsk innblanding.

Det fremsettes også direkte uriktige opplysninger fra Schnitlers protokoller fra 1743-1745 som for det til å fremstå som at alle gårdene i Kåfjord var finske gjennom kreativ sitering av kildene og belelig omdefinering av begrepene som Schnitler selv gjennomgikk, det vil jeg komme tilbake til.

Kilde: Folketellingen 1900 Lars Olai Pedersen
Kilde: Buorres beaivi – kvenen Lars Monsen
Kilde: Lars Monsen er nesten helkvensk
Kilde: Lars Monsen – Jeg er same!
Kilde: Lars Monsen – Stolt over å være same
Kilde: Lars Monsen – Jeg er stolt over å være same

Les andre saker i Samenes Historie her

Var sjøfinnene i Lyngsfjorden egentlig kvener?

Det sirkulerer fra tid til annen påstander på nettet og i avisinnlegg om at de skriftlige kildenes sjøfinner ikke var sjøsamer men egentlig var kvener. Det er ingen støtte for dette generelt i forskningslitteratur som berører samenes historie. Jeg skal likevel her ta en liten gjennomgang av de historiske kildene som berører Lyngen.

SKATTEMANNTALL:

La oss først gå til noen av de tidligste kildene som er tilgjengelig er skattemantall hvor hvor bostedsområde er oppgitt.

Svensk sjøfinnemantall fra 1591:

Arreby/Orreby – 9
Ulløy – 14
Kåfjord – 15

Totalt 38

Svensk sjølappemantall fra 1597:

Arreby/Orreby – 20
Ulløy – 15

Totalt 35

Dansk-norsk sjøfinnemantall fra 1601:

Lyngen – 50

KOMMENTAR:

Her kommer det fram at det som på dansk-norsk side kaltes sjøfinner var identiske med de som ble kalt sjølapper på svensk side. I de svenske skattemanntallet for 1597 så sies det eksplisitt at “lappene” ble kalt “finner” i Norge “fordriffuidt våre Lapper som the norske kaller finner”. I det svenske skattemanntallet for 1591 så bruker svenskene også det dansk-norske navnet på sjøsamene akkurat som noen norske kilder bruker utgruppenavnet “lapp” på svenske samer. Avviket mellom de svenske og norske manntallet kan komme av ulik geografisk oppdeling, befolkningsvekst eller at svenskene ikke skattla samer lenger ute ved kysten. De forholdsvis like tallene mellom 1591 og 1597 kan støtte sistnevnte forklaring.

BERETNINGER:

Anders Sommer’s beretning fra Lyngen omkring 1700:

Hele Lyngen allmue består av 130 familier. Av disse er 16 familier norske, resten er samer og et fåtall er kvener.

Schnitlers eksaminasjonsprotokoller fra 1743-1745:

Dette er noen av de første skriftlige kildene fra norsk side hvor mer konkrekte definisjoner av utgruppenavnene foreligger. Her skriver Schnitler:

“Av finnerne, ere nu adskillig slag, som dog ikke differerer i tungemål, drakt og skikker, men alene i næringsmåten. Således " så følger tre avsnitt om sjøfinner, private norske fjellfinner, fellesfjellfinner og til slutt et avsnitt om kvener hvor det ble oppgitt at “Som i Sprog og Sæder holde sig meget til de Norske Søe-Finner, saa kan de følge-ligen til disse regnes” ( Schnitler Bind II )

“De Folk, som nu omstunder boe her vid Malangens Fiord yderst ad Søe-Kanten, ere Norske Bønder, som i Leve-Maade, Nærings Brug, Sprog og Klædedrakt andre Normænd ere like; Inde i Fiorden tilholde de saa kallede Bue- eller Søe-Finner, hvilke bruge Gaarder og smaa Jord-Pladser samt Søe-Fiskerie, som andre Normænd: Men fra disse ere adskilte i Klæder, Sprog, og Sæder, giftende sig ikke gerne uden for deres ætt: Hvorj de nærmest komme øvereens med Field-Lappene; Dog u-lige disse i LeveMaaden, idet Søe-Finnene blive på eet Sted, nærende sig af deres Gaarder og Søe-Brug; derimot Field-Lappene med deres Reen vanke omkring, og fløtte fra et Sted til et andet” (Schnitler Bind II 408).

I eksaminasjonene i Lyngen så ble det fremlagt følgende manntallsliste fra Finneskolemesteren Nidaros:

I Lyngen huor ieg er Misions Skolemester er 42 Busidendes finner som Haver jor og 6 Bøygde lapper som stadig holder til i Norge og sider paa Søfinnernes Iorre og 5 afde Indføde søfinner som ikke haver Ior 31 af de Suinske østlaper som alle Rede erre aaver farne kiølen og ikke komer til Misions forsamling og ieg kand og ikke komme til dem.

I de forhørene ved Djupvik kom det videre fram at det var kvener blant sjøfinnene.

Af de i LøngensFiord ere kun 3 gamle Normænds Bønder- Gaarder, de øvrige 42 Skatte-Jorder ere af Qvæner-Bønder,som fra Torne Lapmarkere overkommne, og Boe- eller Søe-Finner, oprøddede og beboes

KOMMENTAR:

Det at kvenene i manntallslisten for Lyngsfjorden ble lagt sammen med sjøfinnene har blitt tolket som om at sjøfinner egentlig var kvener, men dette har lite for seg for i manntallet fra Kåfjord så ble kvenene lagt sammen med bygdelappene.

Det har også blitt fremsatt påstander om at fordi Schnitler skrev at kvenene i språk og sæder holdt seg meget til sjøfinnene at de derfor må ha vært kvener. Men dette er ikke i overenstemmelse med hva Schnitler selv skrev at sjøfinnene og fjellfinnene ikke skilte seg ut i tungemål, drakt og skikker men kun i næringsveien. Det var nok derfor slik at kvenene tilpasset seg sjøsamenes språk og skikker fordi de bosatte seg hovedsaklig i sjøsamiske områder. Endel kvener kan også ha vært samisk språklige eller helt eller delvis av samisk avstamning fra svensk og finsk Lappland.

Det kommer også frem i protokollene et omfattende stedsnavnsmateriale på samisk. Lyngen er intet unntak hvor selv kvenene viste til det samiske navneverket i området.

Andre kilder fra 1500-tallet og fram til nyere tid tilknytter sjøfinnene eksplisitt til sjøsamene.

Innlegget vil bli oppdatert.

Kilde: Sjøfinnemantallet 1601
Kilde: Berättelse om Lule och Torne Lappmarker och de dithörende Lappbyarnes olika skattskyldighet til Sverige, Norge eller Ryssland 1597 i Nya Handlingar rørande Skandinaviens Historia

Les også Manndalen ikke så kvensk likevel?
Les også Sjøsamene på 1500-tallet: Bor straks nordenfor Nummedal.
Les også Samene primært en marin kystkultur i 1597
Les også Var kvenene opprinnelig helsinger?

Les andre saker i Samenes Historie her