Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord kåfjord

Lars Monsen ikke så kvensk likevel?

Ifølge Gunnar Q leserinnlegg i iStorfjord.com så er Lars Monsen mest kvensk. At hans morfar selv gikk i kofte på et bilde synes å være uten betydning. Men en titt på hans morsfars etniske og språklige kategorisering i folketellingene gir et annet mer nyansert bilde av det som fremsettes.

I folketellingen i 1900 er morfaren til Lars Monsen, Lars Olai Pedersen registrert som samisk fastboende som brukte samisk i hjemmet som resten av familien.

Ser vi nærmere på folketellingen fra 1875 for hans mor Elen Marie Eriksdatter så finner vi at hennes far Erik Thomassen er registrert som å ha samisk far og finsk mor. Hennes mor Inger Olsdatter er registrert som å ha både samisk far og mor.

Ser vi på hans far i folketellingen fra 1875 så ser vi at hans far var registrert som å ha både samisk far og mor. Moren Beret Larsdatter var registrert som blandet fra både mor og farsside uten videre spesifikasjon.

Alt i alt så fremstår altså Lars Monsens samiske morfar Lars Olai Pedersen først og fremst som samisk med finsk innblanding.

Det fremsettes også direkte uriktige opplysninger fra Schnitlers protokoller fra 1743-1745 som for det til å fremstå som at alle gårdene i Kåfjord var finske gjennom kreativ sitering av kildene og belelig omdefinering av begrepene som Schnitler selv gjennomgikk, det vil jeg komme tilbake til.

Kilde: Folketellingen 1900 Lars Olai Pedersen
Kilde: Buorres beaivi – kvenen Lars Monsen
Kilde: Lars Monsen er nesten helkvensk
Kilde: Lars Monsen – Jeg er same!
Kilde: Lars Monsen – Stolt over å være same
Kilde: Lars Monsen – Jeg er stolt over å være same

Les andre saker i Samenes Historie her

Manndalen ikke så kvensk likevel?

I en artikkel av Lisa Vangen som belyser den 300 årige finske bosetningen i Kåfjord/Gáivuona og Manndalen/Olmmáivággi kom det fram viktig kunnskap om den finske befolkningens historie i området sett ut fra historiske kilder bl.a folketellinger. Men fra ny kunnskap fra forskning i nordre Norland kommer det fram nye momenter som kan forklare den massive økningen av kategorien “blandet” og “kven” som ble observert av forfatteren i folketellingen fra 1865 sammenliknet med folketellingen fra 1875 som ble tolket dithen at det var en stor skjult kvensk blandet befolkning i Manndalen. Dette kan nå vise seg å være resultatet av et skrivebordsvedtak i SSB som usynligjorde den sjøsamiske befolkningen.

Jeg siterer her et relevant utrag fra artikkelen:

1875-tellinga

I tellinga av 1875, har en tatt inn en ny kategori når det gjelder etnisk tilhørighet; b for
blandet. Dette gjør 1875- tellinga interessant, for med blandet – kategorien kastes nytt lys på
andelen med kvensk befolkning. Når det gjelder den blandede befolkningen, ser vi fra
folketellingene at det er relativt sjeldent at nordmenn og samer gifter seg. De interetniske
ekteskap i Manndalen er helst mellom samer og kvener eller kvener og nordmenn. Vi kan vi
gå ut fra at de fleste med blandet etnisitet har kvensk tilhørighet.

I 1875 er noen av de registrerte kvenene fra 1865 døde. Personer med kvenske foreldre er ofte
oppført som blandet eller til og med som nordmenn. Til gjengjeld er svært mange av de som
ble oppført som samer i 1865, blitt registrert enten som kvener eller som blandet ti år senere.
Mange av etterkommerne av den kvenske befolkningen fra 1800, er i denne tellingen
registrert som blandede.

I 1865 utgjorde den samiske befolkning 71 % av husstandene i Manndalen. I 1875- tellingen
kommer det fram at Manndalen ikke er så etnisk ensartet likevel. Bare 17 % av de 320
personene i Manndalen er registrert som fullstendig samiske i denne tellinga.
Sagt på en annen måte, så har sannsynligvis minst 250 av Manndalens 320 innbyggere kvensk
tilhørighet i følge 1875- tellinga. I tillegg vet vi at også noen av disse er feilregistrert.
Sannsynligheten for at 78 % har kvensk tilknytning, er svært stor [Vangen 2007].

Men denne konklusjonen kan problematiseres hvis vi sammenlikner med funn som ble gjort i “Etniske relasjoner i Nordre Nordland. 2008” gjengitt i en annen kilde, egen uthevning:

Tysfjord kom det fram at samiske slekter i noen sammenhenger kalte seg samer, andre ganger kvener. En forklaring som ble gitt, var at enkelte familier kunne føre vandringer i slekta bakover fra finsk Østerbotten, gjennom Sveriges Lappland og til Tysfjord. De hadde aner både i en samisk og en kvensk befolkning, og valgte noen ganger å synliggjøre den ene delen av slekta, ved andre tilfeller den andre (Evjen 1998: 46). Det kunne føre til at de enkelte år ble registrert som samer, andre år som kvener. Men det finnes også eksempler der forklaringen må ligge i hvilke definisjoner som ble gitt i instruksen til tellerne. Hvis en familie regnet seg som “finn”, kunne telleren i årene 1875 til 1910 fortelle at det var ensbetydende med at de hadde sine aner i Finland, betegnet som “kven” i 1875 og som “finn” i 1900 og 1910. For noen stemte det, men i områder der det fra gammelt av var en “sjøfinsk” bosetting, ble trolig kategorien “blandet” valgt i slike tilfeller.

Den gamle betydningen av «finn» knyttet til en samisk folkegruppe, ble borte i statistikken for tellingene 1865 til 1920, fjernet gjennom et skrivebordsvedtak. Når vi samtidig vet at det nettopp i disse årene skjedde en sterk fornorskning i samfunnet, kan det forklare at ingen gjorde noe for å få «finn» på plass i registreringen og statistikken der det hørte hjemme. Når tellerne kom for å registrere etnisk tilhørighet i en slekt med sjøsamiske røtter, og «finn» ikke var noe alternativ, var kategoriene blandet og kven de aktuelle alternativene. Det kan ytterligere forklare økningen i antallet «blandet» i originaltellingen i 1900.

Så hvis en sjøsamefamilie eller sjøsame betegnet seg som “finn” og ikke “lapp” kunne de havne i kategorien “kven” eller kategorien “blandet” rett og slett fordi det ikke var en egen kategori for “finn” i betydningen sjøsame i tellingen og ble derfor gruppert sammen med “kvener” eller “blandet”.

Forfatteren kan derfor ha bli villedet av dette til å tro at folketellingen i 1875 dokumenterer en “enorm” feilregistrering i kvensk eller kvensk blandet befolkning i Manndalen i forhold til folketellingen i 1865. Det beskrevet ovenfor kan derfor forklare det forfatteren skriver “Til gjengjeld er svært mange av de som ble oppført som samer i 1865, blitt registrert enten som kvener eller som blandet ti år senere.”

Jeg må selfølgelig ta forbehold. Jeg vet ikke til om det er gjort tilsvarende problematisering av folketeling materialet fra Manndalen som ble gjort i nordre Nordland, men muligheten for dette er til stede når en ser den påfallende store endringen i kategorien “blandet” og “kvener”, det er dermed mulig at det “kvenske” i Manndalen kan ha blitt betydelig overestimert spesielt for folketellingen i 1875 og fremover og det kun på grunn av et skrivebordsvedtak i SSB.

Kilde: Det kvenske i manndalen
Kilde: Hvor hørte finnene hjemme? NOU 2007: 14
Kilde: Samisk og litt kvensk i Manndalen

Les også Båtsfjord samiskspråklig bygd i 1861

Les andre saker i Samenes Historie her