Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord kabelvåg

Funnene i Vassosen

Frittstående hoder av tre ulike hjortedyr, mulig lysestake – funnet i Vassosen mai 1989

På storsteinet morenejord ligger det rester etter iallefall fem hustufter, i området Storvågan i Kabelvåg. Denne lokaliteten ligger nær det gamle tingstedet Brurberget. I Vassosen løp det en gang ei lita elv fra et lite tjern der det nå er myr. De tidligste sporene vi kjenner etter folk som holdt til her skriver seg fra før Kristi fødsel. I mellomalderen stod havet her knapt 1m høgre enn i dag, og den våtlendte marka nedenfor butuftene var ei grunn bukt.
Husene har ikke vært i bruk samtidig, og vi veit til nå at tre av disse har vært bosatt mellom 1300-1500. Ytterveggene var av stein og gresstorv. Lengden varierer mellom 10 og 15m.

Funnene tyder på at det har bodd familier her. De har vevd sine egne ullstoffer og maten blei henta fra sjøen og fra fehold. Det er imidlertidig vanskelig å forstå at det kan ha vært lett å drive jordbruk på den skrinne jorda.

Noe av de mest gåtefulle funnene som er kommet fra en av hustuftene her, er en liten bronseskulptur med frittstående hoder av tre ulike hjortedyr.
Hittil er det ikke funnet liknende gjenstander noe sted i Europa.

Av andre funn kan det nevnes ei avbildning av det mannlige kjønnslem. Den er utført i skiferaktig stein som godt kan være framstilt på stedet. Kanskje har dette vært en ting som ble brukt i magisk hensikt?

Husene i Vassosen er gåtefulle på mange måter. Det er et åpent spørsmål om de som bodde her var sjøsamer eller bumenn. Indisier peiker i begge retninger.
Hadde Vassosfolket arbeidsoppgaver i Vàgarhavna som del av sitt livsgrunnlag?
Spørsmålene er mange. Sikkert er det at folk har vært i Vassosen i over to tusen år, de siste bodde på en husmannsplass som lå litt nærmere sjøen. Husmurene står ennå.

Den andre lokaliteten med samiske kulturminner ligger litt lengre ut, mot Draugvika.

(Kilder: Reidar Bertelsen, Alf Ragnar Nielssen)

Les andre saker i Samenes Historie her

Tre kors (og et lite tankekors)

foto: Tone Aalstad

På ei langstrakt helle ytterst ved bergene like ved den gamle bygrunnen til middelalderbyen Vàgar i Kabelvåg ligger 3 kors på rekke og rad, rissa inn i hella mot sør. Av ubestemmelig alder vekker de likevel mange tanker om noe som har skjedd, langt tilbake. På samme helle som utgjør toppen av berget finnes det også skålgroper som gjør det nærliggende å tenke steinalder til jernalder. Skålgroper sorterer under bergkunst som det knyttes sermonielle handlinger til, enten som offergroper eller som solsymbol.

Et lite steinkast unna ligger et lite samisk gårdsanlegg ved Vassosen, bebodd fra 13-1500-tallet.
Det ligger ved munningen av den gamle middelalderhavna i Storvågan, og ved foten av det gamle tingstedet Brurberget. Her ble det gjort et oppsiktvekkende funn i 1989 – hoder av rein, hjort og elg i en treenighet i bronsje ved gammetuftene på samme jordet.

I høyden over jordet (ca 25m o.h) ble det i 2001 funnet slipte helleristninger i en hellar ca 8.500-9000 år gamle, og malerier som er fra yngre steinalder.

Det er verdt å nevne at når mørketida er over og første solstripe over horisonten ventes 6 januar-
i dag , hender det at vi trekker ut – eller trekkes ut mot vågen ved gamle Vàgar og opp på berget og hella der korsa er – og speider etter solgløden som vises best akkurat fra dette punktet der også skålgropene finnes, vi som så mange før oss og gleder oss over at SOLA er her!