Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord myter

Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter

En vinter var kong Harald og tok veitsler på Opplanda, da lot han gjøre julegjedtebud for seg på Tofte. Julaften kom Svåse på døra mens kongen satt til bords, og sendte bud inn til kongen at han skulle komme ut til ham. Kongen ble sint for denne budsendingen, og samme mann som hadde båret budet inn, bar kongens vrede ut. Men Svåse bad ham likevel gå inn en gang til i samme ærend, og si at han var den finnen som kongen hadde gitt lov til å sette gammen sin på den andre siden av bakken der. Kongen gikk ut, og det ble til at han lovte å bli med finnen hjem; og så gikk han over bakken, enda noen av hans menn rådde til og andre ifra.

Da han kom dit, stod Snøfrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se; hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og handa hennes med, og straks var det som het ild kom i kroppen på ham, og han ville ligge med henne med en gang, samme natta. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte. Kongen festet Snøfrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der. De fikk fire sønner, den ene var Sigurd Rise, så Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine. Så døde Snøfrid. Men hun skiftet ikke på noen måte farge, hun var like rød som da hun levde. Kongen satt alltid over henne, og trodde hun skulle komme til å livne opp igjen. Slik gikk det tre år; han sørget over at hun var død, og alle folk i landet sørget over at han var gal. For å lege denne galskapen kom Torleiv Spake dit som lege, han var så klok at han leget galskapen med å snakke kongen etter munnen først, på denne måten: “Det er ikke så underlig, konge, at du minnes så vakker ei kvinne og så ættstor som hun var, og holder henne i ære på puter og skarlagen, slik hun bad deg om, men du ærer både henne og deg sjøl mindre enn det sømmer seg med dette at hun ligger så altfor lenge i de samme klærne, det var mye riktigere at hun ble flyttet, og klærne skiftet under henne.” Men straks de flyttet henne ut av senga, slo stank og vondlukt og alle slags fæle dunster opp fra kroppen; da fikk de gjort opp bål i en fart, og hun ble brent, men først ble hele kroppen blå, og ormer og øgler, frosker og padder veltet ut av den, alskens ekkelt kryp. Slik sank hun i aske, men kongen steig fra dårskap til vett og forstand, og styrte siden riket og ble sterk som før, hadde glede av sine menn og de av ham og riket av begge.

Kilde: NRK: Hør om Snøfrid i Norrøn mytologi.
Kilde: Harald Hårfagres Saga
Kilde: Forelsket samekvinne på frimerke

Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Sameksistens mellom samisk og norsk kultur tolket igjennom norønne myter

Ifølge en artikkel av professor i norrøn filologi Else Mundal ved UiB så hadde de norønne en bevissthet at det på den skandinaviske halvøy bodde to folk, de norønne og samene. De tolket deres forhold med samene i lys av deres egne myter og dermed at deres kjennskap til samene kan være reflektert i deres egne myter. Dette vises i det faktum at samene erstattet gigantene i mytiske mønstre og at gudinnen Skadi kan portretterer en samisk kvinne.

Kilde: Coexistence of Saami and Norse culture – reflected in and interpreted by Old Norse myths

Les andre saker i Samenes Historie her

Om Samelands første beboere.

Ifølge en joik fra Finnmark først beskrevet i 1805 skal det før samenes ankomst ha bodd et folk her som ikke snakket samisk. Dette folket skal ha lært samene å overleve i dette kalde landet og ble etterhvert fordrevet av samene. De siste fordrevne skal ha bodd ved Deatnu (Tana) elv. Samene brukte på denne tiden steinredskaper.

Det har nylig blitt dokumentert at samisk har et betydelig vokabular av ukjent opprinnelse spesielt ordforådet relatert til fiske, jakt og fangst.

Les mer her.

Kilde: Joik: De første beboerne i Sameland
Kilde: Oral traditions, archeology and linguistic: the early history of the Saami in Scandinavia