Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord nordlandsbåt

Nordlandsbåten er også samisk

Ifølge arkeolog Lars Børge H. Myklevold er det grunnlag for å hevde at nordlandsbåten også er samisk. “Nordlandsbåten blir gjerne framhevet som et symbol på norsk kystkultur. Det er imidlertid grunnlag for å hevde at den også er en samisk båt. Båten er ei videreføring fra vikingtid/middelalderens båttyper, og ble utviklet og brukt av både norrøne/norske folk og samer, og etter hvert også kvener.”

“Betegnelsen ”nordlandsbåt” er kanskje like mye en geografisk kategorisering som en teknologisk. Det var antakelig nokså stor forskjell på en ”nordlandsbåt” på 1500-tallet og en fra 1900. Jeg tror vi må regne med at mangfoldet var stort, og at det ble bygget nordlandsbåter tilpasset lokale bruk og behov. Lenge var det lokale byggetradisjoner langs hele Nord-Norgekysten. Fra Saltenfjorden og sørover var det nordmenn som i første rekke stod for bygging av Nordlandsbåter, mens i Troms og Finnmark var det samer som dominerte [Eldjarn og Godal 1990, s. 255]. Områdene i nordre del av Nordland, er mer ukjente, men vi vet at båtbygging på 1700-tallet var vanlig blant samer i Vesterålen [Borgos 1999, s. 16-17], og ikke minst i samisk dominerte Efjord og Tysfjord på 16-1700-tallet [Nielssen og Pedersen 1994, s. 214].”

“Samiske og norske båtbyggere har utvilsomt lånt byggetekniske løsninger og metoder av hverandre, og bidratt til at nordlandsbåtene har blitt slik vi kjenner dem i dag. En viktig byggeteknisk detalj er at jernsaum etter hvert blir enerådende. Skikken med å sy bordgangene med sener holdt seg lenge enkelte steder, som i Øst-Finnmark og Russland. Langs kysten av Nordland kjenner jeg ikke til noen kilder utenom Snorres beretning omSigurd Slembe som nevner denne byggeteknikken.”

“Vi vet at smedyrket etter hvert blir svært utbredt i samiske miljøer i Nordland. Redskaper til båtbygging var først og fremst eggredskaper av jern, samt jernsaum til å klinke bordgangene med. Smedarbeid henger derfor nært sammen med båtbygging. Lokalhistorikeren Hilgunn Pedersen har undersøkt skifteprotokoller [fra dødsbo] fra 1600-tallet i Efjord og Tysfjord [Nielssen og Pedersen 1994.] Hun fant at i ca halvparten av de samiske skiftene var det smedutstyr i boet, mens i de norske var det kun 5% som inneholdt slikt utstyr.”

Kilde: Båter og båtbyggingstradisjoner nordpå – hva er norrønt/norsk og hva er samisk?
Kilde: Er nordlandsbåten samisk?

Les andre saker om Samenes Historie her