Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord nordsamisk

På tide å lære samisk?

Det å kunne samisk språk og kultur er viktig for å forstå og komme nærmere samenes historie. Det kommer mer og mer samisk opplæringsmateriale og ordbøker på nett som alle kan benytte seg av for de som vil lære seg språket. Jeg vil her legge inn lenker til tilgjengelig opplæringsmateriale og ordbøker til alle de samiske språkene.

OPPLÆRING:

Samlepakke opplæring, grammatikk og ordbøker nord-, lule- og sørsamisk:

Giellatekno UiT

NYBEGYNNER:

Gulahalan

Davvin 1: Nordsamisk for begynnere
Davvin 3: Samisk for deg som kan litt
Davvin 4: Samisk for deg som kan litt

ABC : darogiel ja samegiel abes daihe vuostas lokkamgirje same-manaidi – Qvigstad 1897

Sørsamisk

Goltelidh jih soptsestidh

ORDBØKER:

Nord-samisk:

Norsk-samisk skoleordbok – nord-samisk
Álgosátnegirji : samisk-norsk ordbok
Sámi-dáru sátnegirji: Samisk-norsk ordbok – Kåven 1995
Norsk-lappisk ordbog – Stockfleth 1852
Samisk ordbok – Olsen/Kåfjord
Álgu – samisk etymologisk database
Risten.no – samisk orddatabase
Lapponico – Danico – Latina – Knud Leem 1768

Sørsamisk

Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja : Sydsamisk-norsk ordbok
Sydsamisk – Svensk og Svensk – Sydsamisk ordbok

Lulesamisk

Lulesamisk – Svensk og Svensk – Lulesamisk ordbok

Pitesamisk

Lexicon Lapponicum – pitesamisk – Ihre 1780

ENKLE TEKSTER:

Nordsamisk:

Abes ja låkkam-girje / ABC og lesebog – Stockfleth 1837
ABC og lesebog oversettelse – Stockfleth 1837
Gramatikk spill
Gramatiske øvelser

Sørsamisk:

Billedordbok med ord fra ulike sider av samisk hverdagsliv, delt opp i 19 emner – Sørsamisk

AVANSERT

The Saami languages : an introduction – Sammalahti 1998
Nordische Lehnwörter im Lappischen – Qvigstad
Lappisk Grammatik : udarbeidet efter den finmarkiske Hoveddialekt eller Sproget, saaledes som det almindeligst tales i norsk Finmarken – Friis
Ræonneret lappisk Sproglære efter den Sprogart som bruges af Fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finnmark – Rask 1832
Sydsamisk grammatikk – Bergsland 1994
Pitesamisk grammatikk

DETTE INNLEGGET VIL BLI FORTLØPENDE OPPDATERT!

Samisk sølv som historisk kilde

I artikkelen “Samesilver” går professor i Phebe Fjellström professor i etnologi ved Umeå Universitet gjennom samesølvet som kilde for samisk kultur og historie. Samesølvet deles inn i tre kategorier: skjeer, drikkeskåler og draktsølv. Dette sølvet ble brukt både for å vise status og som kapital.

Sitat fra innledningen:

Vad år samiskt silver? Ofta riktas den frågan till mig. Icke-samer tar for givet att samerna sjalva tillverkat smyckeformerna. von Diiben talade om samernas “messingsgrannlåt”.
Det våcker fbrvåning nar samesilvret bcskrivs som guldsmedstill- verkat av stådernas guldsmeder och gjort på samernas bestallning och att si Ivret har kontroll-, orts-, mastar- och årsstamplar (utom de aldsta foremålen). att det ofta år gediget, gjutet silver och dårfor kostbart. En naturlig foljdfråga blir då:" Hur har samerna haft råd? Silver ar ju dyrbart!" Alldeles riktigt – det år just detta som år poången med inkopet. Silvret skulle representera ett kapital, en for- mogenhet. Det skulle ge status och ge en klar signal utåt, att bår- arinnan, som t ex bar en praktfull silverkrage, visade familjens bur- genhet och darmed dess stållning inom samesamhållet. Samerna kunde ej som bonderna kopa mark eller bygga stora hemmansgårdar eller kopa skog. Samernas nomadiserande tillvaro bjod dem att investera overskjutande kapital från skinn- och renkottshandeln i det oforstorbara, låttransporterade och statusbemångda silvret. Silvret var en non-verbal signal om social skiktning i samesamhållet."

Kilde: Samesilver – en historisk källa vid utforskning av sör- och nordsamisk kultur

Les andre saker i Samenes Historie her