Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord paleoeuropeisk

Om Samelands første beboere.

Ifølge en joik fra Finnmark først beskrevet i 1805 skal det før samenes ankomst ha bodd et folk her som ikke snakket samisk. Dette folket skal ha lært samene å overleve i dette kalde landet og ble etterhvert fordrevet av samene. De siste fordrevne skal ha bodd ved Deatnu (Tana) elv. Samene brukte på denne tiden steinredskaper.

Det har nylig blitt dokumentert at samisk har et betydelig vokabular av ukjent opprinnelse spesielt ordforådet relatert til fiske, jakt og fangst.

Les mer her.

Kilde: Joik: De første beboerne i Sameland
Kilde: Oral traditions, archeology and linguistic: the early history of the Saami in Scandinavia

De ukjente språkene i samisk

Ifølge en lite almennt kjent forskningsrapport av språkforsker Ante Aikio fra 2004 ved Universitetet i Oulu har de samiske språk et betydelig foråd av ord som hverken kan tilskrives indo-europeiske eller uralske språk (såkalt paleo-europeisk substrat) som trolig er blitt endel av samisk fra de ukjente språkene (såkalte paleo-europeiske språk) til den førsamiske jeger- og fangstbefolkningen som bebodde dagens samiske området. Dette fordi språkskifte ofte innebærer at ord fra det tidligere språket ofte blir hengende igjen i det nye språket spesielt hvis ordet mangler i det nye språket eller henviser til et betydelig toponym (fjell, vann, fjord etc).

Ifølge Aikio skiftet samenes forfedre språket i jernalderen samtidig med at urnordiske låneord ble tatt opp i samisk i sitt nåværende utbredelesområde. Denne påvirkningen har vært intensiv som bl.a vises i vokabularet for jakt, fiske og fangst hvor ordene av ukjent opprinnelse er flere ganger større enn den arvet fra uralsk. Det eksisterer også mange stedsnavn ikke har noe mening på samisk.

Kilde: An essay on substrate studies and the origin of the Saami

Les mer om Samenes Historie her