Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord qvigstad

Draugen samisk?

Ifølge boka “Draugen : hevneren fra havet” av Skoglund, Westrheim og Eriksen fra 1992 nå tilgjengelig på NB.no så var det hos samene de finner den største variasjonsbredden innenfor tradisjonen om Draugen/Guovdi. Det kan virke som samene hadde en mye bredere og variert fortellertradisjon om draugen. I forhold til det samiske materialet virker det øvrige stereotypt. ifølge forfatterne er Draugen lokal, og begrenser sin virksomhet fra mørekysten i sør til kysten av Øst-Finnmark. Sterkest har han nok markert seg i Nord-Norge. Og her har han vært godt forankra innenfor norsk, samisk og kvensk folketru. Samene er også de som har holdt tradisjonen lengst fremover i nyere tid.

Sitat:

“Her [Qvigstad samiske folkeminner 1927-1929] Her er mange beretninger om draugen, og det forekommer meg at den samiske draugen har holdt seg svevende over vannet atskillig lengere enn den den norske. Spesielt er det interessante draugsagn fra Nord-Troms – undertegnede har erfaring for at en del slike sagn var levende i Nord-Troms helt uti i 1970-åra.”

Kilde: Draugen : hevneren fra havet

Les også om samiske draugsagn i Samiske beretninger

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samiske beretninger

Samiske beretninger er et bokverk fra et utvalg av de samiske fortellingene innsamlet av språkforskeren Qvigstad. Fortellingene har stor geografisk spredning fra Vesterålen til Varanger og er innenfor mange sjangere. Vi finner blant annet en samisk versjon av eventyret om Askepot.

Kilde: Samiske beretninger

Les også Samiske eventyr, ordspråk og gåter

Les om andre saker i Samisk Historie her

Sjøsamer angrep høvdingsete

Sjøsamer skal ha angrepet og okkuppert Sigurd Ranesøn høvdingsete på Steig på 1100-tallet ifølge Qvigstad’s Sjøfinnene i Nordland fra 1929 som nå er publisert på nett av Lenvik Museum. Sigurd Ranesøn rømte til Bjarkøy. Episoden kan ha rot i beskatningen av samene.

Just Knud Qvigstad (1853-1957) var språkforsker på samiske språk som utgav en rekke viktige bidrag til samisk historieskrivning innenfor samisk språk og kultur. Gjennom flere reiser samlet han inn et omfattende materiale som han utgav som samiske ordbøker, samiske sagn og eventyr og samiske stedsnavn.

I sitt verk Sjøfinnene i Nordland redegjør han for den historiske utviklingen av den sjøsamiske befolkningen fra de tidligste skriftlige kildenene fram til 1900-tallet. I sin samtid tegner han et bilde av en sjøsamisk befolkning som helt eller devlis er gått opp i den norske befolknngen spesielt i ytre og sydligere strøk.

Qvigstad er uenig i at det ikke skal har vært en sjøsamisk befolkning i Lofoten til tross for at både fogdenene i Lofoten og Vesterålen i 1591 skrev at det ikke fantes eller noen gang skal ha fantes samer i området. Qvigstad mener disse må ha henvist til fjellsamer eller reindriftssamer fordi i en annen kilde fra 1609 omtales sjøsamer både i Lofoten, Vesterålen og Andøya.

Kilde: Sjøfinnene i Nordland

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten

Les om andre saker i Samisk Historie her