Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord sørsamer

Sørsamer: et folk uten språk og kultur?

NRK fortsetter å digitalisere sine arkiver, nå har en dokumentar “Et folk uten språk og kultur” fra 1979 blitt tilgjengelig hvor man ser på datidens status for sørsamisk språk og kultur. Vi får bl.a. møte professor Knut Bergsland.

Kilde NRK – Sørsamer et folk uten språk og kultur

Les også Streif i sørsamenes saga
Les også - Reindrifta brøt nesten sammen
Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les om andre saker i Samenes Historie

Samekvinne identifisert i vikinggrav i Nordland

Ifølge en større forhistorisk DNA analyse (Krzewińska 2014) av 56 individer fra norrønne graver fra merovinger og vikingtid utført ved Universitetet i Uppsala så tilhørte en kvinne fra en norrønn grav i Vevelstad, Helgeland, Nordland til en spesifikk mitokondria haplotype under U5b1b1 som kun er funnet i dagens samiske befolkninger.

Ifølge artikkelen så ble levningene klassifisert som norrøn ut fra den arkeologiske kontektsen med gravhaug og øks. Forfatterne foreslår at det kan dreie seg om en sekundær gravlegging i en norrønn gravhaug, et menneskeoffer eller en kvinne av samisk opprinnelse gravlagt etter norrønne skikker. Det sistnevnte virker mest plausibelt ut fra at de to folkegruppene har sameksistert i århundrer og ekteskap mellom gruppene var vanlig spesielt blant eliten. Karbondatering av levningene ville kunne avklare dette.

Det ble også funnet to andre haplogrupper som er vanlige hos samer i en grav i Nordland og en i Nord-Trøndelag:

Vevelstad, Helgeland, Nordland – 16144C 16148T 16189C 16270T 16335G (vikingtid)
Nordland – 16144C 16189C 16270T (merovingertid)
Nord-Trøndelag – 16298C 16301T (vikingtid)

Kilde Mitochondrial DNA variation in the Viking age population of Norway
Kilde Supplementary data

Les også Samiske gener påvist hos Nordkarelere
Les også Samenes genetiske opprinnelse fortsatt ett mysterium
Les også Ukjent sibirsk befolkning funnet i 3 500 år gamle levninger ved Murmanskfjorden
Les også Samiske graver DNA analysert
Les også 7 000 år gamle Iberere liknet mest på Nord-Europeere
Les også De første skandinaviske jordbrukere var genetisk sør-europeere
Les også Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen
Les også Samenes genetikk i Finnmark
Les også Samiske gener påvist hos nord-finner
Les også Samene av delvis øst-asiatisk opprinnelse?
Les også Samene har røtter i Øst-Europa
Les også Samene har røtter i Vest-Europa
Les også Samer har røtter i Syd-Europa II
Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Les andre saker i Samenes Historie her

Streif i sørsamenes saga

Hjelpeprest Kaare Granøyen Rogstad’s bok “Streif i sørsamenes saga” fra 1980 er endelig på nett. Boka er et forsøk på gjennomgang av sørsamenes historie.

Fra innledningen:

Det var interressant å høre på når de fortalte om sitt folks liv og lagnad gjennom tidene. Gjennomgangstemaet var alltid det samme. “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Når det ble gjort forsiktige innvendinger og pekt på at bygdebøkene i distriktet sa samene var kommet på 15-16-hundretallet eller 16-17-hundretallet, ble de eldste nesten på gråten. De gjentok og gjentok: "Vi har vært i fjella her fra Arilds tid. Svartedauden desimerte oss voldsomt. Den raserte jo hardere dess lengre inn i landet den kom. Men folket vårt overlevde om vi ikke var så mange. Vi har vært her hele tida.

Spesielt husker jeg hva deres egen lokalhistoriker Lars Holm hevdet. Han sa det omlag slik : “Bumannen hadde språket, skriften, dokumentene, lovverket. Vi hadde ingenting. De fikk bokført sin saga. De fikk bokførst sine eiendommer og rettigheter – ofte på vår bekostning. Vi kom inn i dokumentene bare som statister. VÅR HISTORIE BLE ALDRI SKREVET på VÅRE PREMISSER.”

[…]

Når det ble snakk om sør-samenes historie, gikk det samme tema igjen her som i Brekken: “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Så kom denne setningen til å bli en sang i mitt sinn. Denne sangen vokste etter hvert til en lyst, – en lyst til å skrive sør-samenes saga på deres egne premisser. D.v.s å gjøre et forsøk på å finne fremm av historiske gjemmer de indisier og bevis som kunne gi samenes egen overlevering medhold. Selv mener jeg dene intensjon ikke skulle behøve å skje på objektivitetens bekostnng.

Kilde Streif i sørsamenes saga

Les også - Reindrifta brøt nesten sammen
Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les andre saker i Samenes Historie her

Mystisk samisk funn i båtgrav i Uppsala

En urgammel båtgrav i Uppsala området kan forandre bildet av Sveriges historie ifølge Oddasat.se. Blant funnene fra graven finnes tydelige spor av samisk håndverk og spørsmålet om gjenstandene har kommet til Uppsala via handel eller om teoriene om det samiske folkets utbredelese må skrives om.

Sitat:

Det handlar om en båtgrav strax norr om Uppsala från 600-talet, alltså innan vikingatiden. Graven utforskades i början 1900-talet, men det var i samband med en flytt av det utgrävda materialet nyligen som fynden sattes i ett nytt ljus.

I graven finns nämligen ett stort hopsytt näversjok, möjligen ett segel, som enligt arkeologen Gunilla Larsson helt klart är av samisk modell.

– Det är bara inom samisk syteknik som man har den här löpande sömmen. Båtbyggandet är bra att forska på vad gäller etniska skillnader, för det är väldigt traditionsbundet. Det är bland det mest traditionsbundna man kan titta på.

Vem som ligger i graven är ännu oklart och det samma gäller näverstyckets ursprung. Har det kommit till Uppsalatrakten via handel, eller har samerna varit mer utbredda i Sverige än man hittills har trott? Gunilla Larsson drar paralleller till ett liknande fynd från vikingatiden, gjort mellan Uppsala och Stockholm.

– Från Tuna i Alsike har man hittat samiskt DNA i en av gravarna hos den gravlagda, där är det en samisk kvinna som ligger begravd. Det lyfter fram den samiska närvaron i den här delen av Sverige på ett annat sätt.

Man ska nu försöka sig på DNA-analyser och andra prover av fynden, och kanske kan vi börja se en lösning på gåtan med det samiska seglet.

– Än så länge kan vi inte säga säkert, men vi är på gång att få fram mer kunskap.

Kilde Mystiskt samiskt fynd i Uppsala kan förändra vår bild av historien (Google søk, velg første link)

Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Kystsamene i Västerbotten
Les også Samiske båter og båtbygging
Les også Nordlandsbåten er også samisk
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samene primært en marin kultur i 1597
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?

Les andre saker i Samenes Historie her

- Reindrifta brøt nesten sammen

Funn av brev i en gammel kiste viste en ukjent historie i Gåebrien Sjite fra 1800 og 1900-tallet som ikke fremkommer i offentlige arkiver. “- Jeg fikk ikke fred da jeg forsto hva kisten inneholdt – spennende dokumenter fra en periode som kanskje var den vanskeligste og mest dramatiske for reindrifta i distriktet. Ja, kanskje i samisk historie rent generelt, sier han.”

Kilde – Reindrifta brøt nesten sammen – NRK Sapmi

Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les andre saker i Samenes Historie her

Strindberg – av samisk ætt

August Strindberg (1849-1912) blir av mange regnet som Sveriges største forfatter. Få har kjent til hans samiske bakgrunn. Her får du vite mer om mannen som kunne kalle seg ”lapp-finne”.

“Spørsmålet bør være mer en av akademisk interesse. Strindbergs utseende viser frapperende likhetstrekk med sørsamer man kjenner fra Jämtland og Västerbotten. Hans stamtavle på farsiden avslører etternavn vi kjenner fra samiske familier. Men Strindberg med sin høye panne, markerte kinnbein og smale hake likner mye mer på moren enn på faren. Hun var en liten, vever kvinne med mørkt hår og markerte trekk som går igjen hos sønnen. Slektsforskningen bryr seg lite om henne. Etternavnet Norling, er benyttet av samer, og moren bar familienavnet Bergström, et ledd dypere i slekten finner vi Arvesdotter, Larson og Åbom. Så stopper alt opp.”

Flere av August Strindbergs bøker kan leses på Nationalbibliotekets nettsider

Kilde Strindberg – av samisk ætt

Les andre saker i Samenes Historie her

Sørsamiske ord og stedsnavn funnet i dialekter i Nordmøre

Det ifølge lokalhistoriewiki.no som viser til en rekke kilder. Det kommer fram at en rekke ord i dialekten som synes å ha et samisk opphav, en regneremse på finsk (samisk), finnfadervår og stedsnavn både med utgruppenavnet nordmenn har hatt til samene, navn med både norsk og samisk innhold og rent lydlånte samiske stedsnavn. Ifølge artikkelen så viser både arkeologi og historiske kilder til lang samisk tilstedeværelse i området.

Kilde Samisk historie på Nordmøre og i Sør-Fosen

Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.
Les også Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Det ifølge arkeologen og fylkeskonservator i Vest-Agder Frans-Arne Stylegar til Klassekampen/NRK Sapmi. Det kommer fram dersom tolkningen av funnene som samiske er riktig, må en betydelig del av bosetningsekspansjonen i områder som blant annet Østerdalen i vikingtid ha foregått på bekostning av en eldre, samisk befolkning, mener arkeologen: – Skriftlige kilder ser ut til å beskrive en situasjon i vikingtid og tidlig middelalder der samer eller «finner» holder til i grensetraktene mellom Sverige og Norge atskillig lenger sør enn den historiske grensen i Rørostraktene. Funnene skal ha inkludert Boaššusteinen.

Kilde – Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt – NRK Sapmi

Les også Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Finnmarkens sydgrense i år 1240

I Norges Gamle Love II fremkommer Finnmarks sydgrense i år 1240 mot Jemtland og Helsingland. Ifølge professor Bergsland i finsk-ugrisk ved UiO (1914-1998) så er dette dokumentet av stor interesse for sørsamenes historie. Denne grensen var i samsvar med Lapplandsgrensen i 1695.

“Þetta landamære er mellim Jæmtalandz ok Finmarkar ok Hælsingalandz: vestr or Lenglings lidum ok sua no®dr till Straums. Eigu þa Jæmtar nordr a Finmork fra Straumi XIX rastir at veida dyr ok ikorna, ok gengr sua austr landamæret mote Angrmannalande, tækr til þar sem heitir Veimosior; þædan i Hulsio ok i Kiodsio; þædan ok i Rauda sio; þædan i Hættings sio …”

Dette er grensen mellom Jemtland, Finnmark og Helsingland: i vest fra nåv. Sørli og så nord-øst til nåv. Strömsund. Her så jemter nordover i Finnmark 19 “raster” fra Strøm rett til å veide “dyr” og ekorn, og går så i øst grensen mot Ångermanland. Den tar til der det heter Veimosior. Derfra til Hulsio og til Kiodsio. DerfratilRaudasio. Derfra til Hætings-sio … (Oversettelse: Bergsland).

Kilde: Bidrag til sydsamenes historie- Bergsland

Samisk identitet utvikles allerede i yngre steinalder?

Det ifølge en disputas fra 2011 av Mag.art. Hilde Rigmor Amundsen. Hun argumenterer for at Hedmark allerede i yngre steinalder var befolkninget av to ulike kulturgrupper med Trysilelva som et skille. Nord for elva holdt et samisk fangstfolk til og i syd holdt en nordisk jordbruksfolk til.

“Omkring 2.350 år før Kristus kommer en ny folkegruppe med tidlig samisk identitet fra nordøst, sannsynligvis Sverige. Den etablerer seg som et rendyrket fangstfolk, mens det samtidig etableres en regulær gårdsbosetting ved Mjøsa. Amundsen mener at dette kan være folk med tilhørighet i en nordisk eller sørskandinavisk kulturform, som har trukket innover i landet fra oslofjordområdet.”

Kilde: Disputas: Nordiske og samiske identiteter utvikles allerede i yngre steinalder
Kilde: Samisk i Hedmark i yngre steinalder
Kilde: Jo da, Hedmark er todelt
Kilde: Hedmark delt mellom to folk

Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk som nordisk kilde

I en artikkel fra 1996 drøfter professor Knut Bergsland (1914-1998) fire samiske stedsnavns historie fra nord-vestre Härjedalen og sydlige Jämtland, og belyser disse ut fra historiske kilder og språkhistorisk synspunkt. Stedsnavnene vitner om lån begge veier i middelalder og vikingtid.

Kilde: Samisk som nordisk kilde

Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Sameksistens mellom samisk og norsk kultur tolket igjennom norønne myter
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Bodde det samer I Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda

I August 1811 ble en samisk sijte på Gauldalsvidda overfalt av 50 menn fra Dalsbygden som med våpen truet til seg hele reinflokken og tok den sørover hvor den ble slaktet. Det ble en rettssak som trakk ut i tid og det ble et forlik hvor samene fikk en betydelig kompensasjon, men samene hadde ingen forutsetninger for å forvalte disse pengene på en god måte og ble etterhvert avhengige av fattigkassa. De ble til slutt omstreifende tiggere hvor flere døde under tragiske omstendigheter. De blir av forfatteren vurdert om ikke den mektige skogsinspektøren Ramm førte saken på en slik måte at samene ble tvunget ut fra sitt beiteland på Gauldalsvidda.

Kilde: En samisk sitje går under på Gauldalsvidda

Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med ‘finnan’.
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren

Les andre saker i Samenes Historie her

Himmler stagget norske nazisters sameforakt

Dette ifølge en bokanmeldelse av John Gustavsen av en ny biografi om NS-politimester Jonas Lie. Lie skal ha blitt drøftet om samene burde sendes samme vegen som jødene enten til Østfronten eller til gasskamrene.

Sitat:

Statspolitiet i Norge ble opprettet 1. juli 1941. Stormbannfører i Germanske SS Norge het Karl A. Marthinsen, og han var fra Gamvik kommune. ”Det er faen sjøl”, mente en av hans understotter, ”Klok, ergjerrig, hensynsløs, hard. Hører til typen som får tårer i øinene når man synger Når fjordene blåner, og som like etterpå kan gi ordre om å skyte en mann .” (s. 205)

Finnmark fikk en sentral plass i krigshistorien etter at Nazi-Tyskland var blitt ydmyket på Litsafronten og Den røde armé rullet vestover. Jonas Lie reiste i januar-februar 1942 rundt i Nord-Norge med Himmler. I Finnmark måtte befolkningsforholdene ordnes etter ”artsmessige grunnsetninger” fastlo Riksføreren.

Heinrich Himmler mente at samene – der Lappentum – burde isoleres for ikke å forurense den rene germaner. Finnmark skulle bli en apartheidstat, hevder Rougthvedt. Mens Himmler mente at samene ikke representerte en fare for den rene rase, var Lie av en annen oppfatning. Lie og styresmann Lippestad var kommet til at samene representerte et svært lite gunstig menneskemateriell. ”Nomadelappene” skulle lokkes med tobakk og brennevin til Troms der de tyske troppene trengte reinkjøtt, så kunne de få returnere til Finnmarksvidda. ”Sjølappene” kunne man bare glemme, ”en totalt degenerert blandingsbefolkning” mente Lie (s. 314). Kjell Fjørtoft hevdet i en samtale at Lie og Lippestad skal ha drøftet hvorvidt ikke samene burde sendes samme vegen som jødene, enten til Østfronten eller til gassovnene.

Himmler delte ikke Lies negative syn på samene. Det måtte opprettes garnisoner i nord av herresjikt. Samene kunne bli nyttige fordi en kunne få bruk for deres arktiske tilpasningsevne. Reichsführer-SS ville ikke blinke ut samene til utryddelse da de hadde holdt sitt blod rent, og derfor hadde en lang rekke positive egenskaper. Dette viser at norske NS-ledere var langt mer aggressive i sitt syn på samene enn Riksfører Himmler. Hva som ville skjedd dersom krigen hadde vart lenger enn til mai 1945, kan en bare spekulere i.

Det hadde startet med taterproblemet, ”evneveikhet, psykopati og kriminelle tilbøyeligheter”. Lie gikk inn for sterilisering, arten fikk ikke utbre seg i Norge.

Kilde: Himmler stagget norske nazisters sameforakt

Les andre saker i Samenes Historie her

Sørsamisk et svært gammelt språk

I en artikkel fra 1994 med tittelen “Om sørsamiske dialekter og stedsnavn” av professor i finsk-ugrisk Knut Bergsland (1914-1998) diskuteres sørsamiske dialektene og sørsamiske stedsnavn. Her drøftes ut fra språkvitenskap og historiske kilder først dialektene, dialektgrensene og hvordan disse har endret seg over tid, deretter de sørsamiske stedsnavnenes alder og opprinnelse. Det viser seg at det har vært store endringer av dialektgrensene og at enkelte sørsamiske stedsnavn må være svært gamle fordi de ikke kan forklares ut fra dagens sørsamiske språk, at noen sørsamiske stedsnavn er lånt fra det urnordiske språket (200-500 e.kr) og at noen sørsamiske stedsnavn ser til å være eldre enn proto eller ursamisk.

Kilde: Om sørsamiske dialekter og stedsnavn i Fragment av samisk historie : foredrag Saemien våhkoe, Røros 1994

Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Bodde det samer I Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Bodde det samer i Hallingdal?

I sin masteroppgave i arkeologi kalt “Runde tufter i Hallingdal – en indikasjon på samisk bosetning” skrev (nå) NFR stipendiat Hege Skalleberg Gjerde ved Universitetet i Oslo at hun tolket hun funnet av tufter som samiske.

Sammendrag av forfatteren

“De runde tuftene som ble funnet i Hol og Ål under Hallingdalsprosjektet (1986-89) har tidligere blitt foreslått som mulige samiske boliger. De har imidlertid aldri blitt undersøkt nærmere. Gjennom arkivmateriale fra Hallingdalsprosjektet, egne observasjoner av tuftene, samt bruk av handlingsteori og teorier tilknyttet symbolske aspekter ved boliger, forsøker jeg å se på muligheten for at disse tuftene kan forstås som en indikasjon på samisk bosetning i Hallingdal i middelalderen. Viktigere enn å kunne bevise et slikt forhold, er i denne sammenhengen å kunne stille spørsmålet og åpne for muligheten for et rikere etnisk mangfold i forhistorien.

Selv om tilstedeværelse av flere etniske grupper i Sør-Norge har vært diskutert siden midten av 1800-tallet, er forhistorisk, sørsamisk utbredelse fortsatt et forholdsvis uberørt forskningsområde. Det er både politiske og metodiske grunner til dette. I de senere års diskusjon har Inger Zachrisson og Jostein Bergstøl sine arbeider vært sentrale.

Det fremkommer stadig mer arkeologisk materiale både i Sør-Norge og i Midt-Sverige som tyder på at det var samer mye lenger sør enn det dagens sørsamiske område tilsier. De tradisjonelle, samiske boligene hadde runde grunnplan med en helt karakteristisk organisering. Disse boligene ses derfor som etnisk differensierende i kontrast til den norrøne byggetradisjonen, og det seneste funnet av slike boliger er rekkeildstedene på Dovre, funnet sommeren 2006. På grunn av formen, er det nærliggende å tenke at de runde tuftene i Hallingdal også kan ha hatt den karakteristiske inndelingen av grunnplanet og derfor være samiske.

Eventuelt kan det hende at det etniske mangfoldet har mer enn dikotomien mellom samisk og norrøn å by på. Fangstmarksgravene som ligger i nesten hele Sør-Norge og Midt-Sverige er blant annet interessante fordi de fremstår som en ”blanding” av både samisk og norrøn kultur, eventuelt som en tredje kategori. Det har dermed trolig ikke eksistert en statisk grense mellom samisk og norrøn identitet, men flytende overganger og ulike kombinasjoner og variasjoner."

Kilde: Runde tufter i Hallingdal – en indikasjon på samisk bosetning?
Kilde: Mysteriet med de runde tuftene i Hallingdal
Kilde: Samer i sør
Kilde: Samer har bodd i Hallingdal?

Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden

Les andre saker i Samenes Historie her

Gåebrehki soptsesh : Røros-samiske tekster

*Røros-samiske tekster ble første gang trykt i 1943 i skriftserien Nordnorske Samlinger, utgitt av Etnografisk Museum ved Universitetet i Oslo. Norsk Folkemuseum har trykket opp denne boken som er av stor verdi, såvel fra språkvitenskapelig som etnologisk og folkloristisk synsvinkel.

Røros-samiske tekster har opptegnelser på Røros-samisk språk i fonematisk transkripsjon med norsk parallelloversettelse. Boken inneholder detaljerte beskrivelser i ord og tegninger av mange arbeidsprosesser. Sagn, fortellinger og annet muntlig tradisjonsstoff hører også med. Boken har mange verdifulle kommentarer og et fyldig stikkordregist (Kilde Vett og Viten )*

Kilde: Gåebrehki soptsesh : Røros-samiske tekster

Les andre saker i Samenes Historie her

"Härjedalen i Finnland, Sameland."

I en artikkel i utgivelsen “Fragment av samisk historie” fra 1994 presenterer arkeologen Inger Zachariasson arkeologiske og historiske kilder fra det sydligste av det sørsamiske området. Her bl.a utfordres de tidligere tolkningene av Olav den Helliges plyndringsferd (nedskrevet ca 1230) til Finland skal ha foregått i dagens Sør-Finland. Det foreslås istedet at denne plyndringsferden kan ha vært i Härjedalen i dagens Sverige. Det tidligere sørsamiske utbredelsområdet i sørlige Skandinavia diskuteres også.

Kilde: Härjedalen i Finnland, Sameland.

Les andre saker i Samenes Historie her

Waren Sardne på nett

Waren Sardne er nå tilgjengelig på NB.no . Waren Sardne var en tidligere norsk, samisk avis, som ble utgitt i perioden 1910-13 og 1922–27. Navnet er sørsamisk, og betyr Budskap fra fjellet eller Underretning fra fjellet. Den var en avis for sørsamene, og ble utgitt på Røros av Daniel Mortenson. Den var, sammen avisen Sagai Muittalægje viktig for samebevegelsen i denne perioden. Mortenson var redaktør i begge periodene avisen ble utgitt, men etter hans død i 1924 tok sønnen hans, Lars Danielsen, over som redaktør (Wikipedia)

I første utgave ble det bl.a skrevet av redøkteren:

Vort Blad

… Som ethvert andet folk har ogsaa vi lapper vore interesser og tarv at ivareta, og disse vil da gjennem dette beskedne organ søke belyst og utviklet os imellem, likesom en officiel talsmand bedre har anledning til at ffa henledet offentlighedens opmerksomhet paa lappernes, og da især flytlappernes, usikre livsvillaar og fotrængte stilling. Samtidig vil vi herigjennem kunne appelere til myndigheterne om tillempning av lovgivningen i retning av, at laperne faar tilbake og beholde de rettigheter, de fra urgamle tider havt til bruk efter sædvane.

Vi er os bevidst at være en del av nationen, og til vor bedrift knytter dr sig ikke saa litet av nationale værdier og økonomiske hjælpekilder for landet, hvorfor der ogsaa for os maa være annledning til at uttale os om vor stilling til de forskjellige spørsmaal, som er oppe i tiden, særlig da paa oplysningsvæsenets omraade.

Lappefolkets saga.

Den er ikke skrevet og kan ikke skrives; ti kun mere eller mindre sikre antagelser kan man gjøre om dette folks fjerne fortid. … Dets sagn og eventyr tyder tilbake paa en meget bevæget og kampfuld fortid, men ogsaa paa, at folket under sin færd mot nord av og til har levet under lykkelige tilstande.

Vaagner det lappiske folkefærd og varetar sin ret kan det opnaa meget, især i økonomiske henseende. Enighet gjør sterk. Det lappiske folk er ikke døende, dertil har det været for seigt og kraftig helt fra Arilds tid. De oplysningene, man har om folket i de siste 3 hundrede aar, viser tvertom, at det stadig har vokset. Det har ikke bukket under trods kamp mot langt mægtigere naboer. Det har lempet sig efter forholdene og liksom fjieldbirken nøiet sig med den sparsomme, men kraftige, livsvækende og krydrede kost, som fheldet har kunne byde.

Kilde: Waren Sardne – første utgave 1910

(Må leses i høyeste oppløsning. Andre utgaver er tilgjengelig ved å trykke “tilbake til treffliste” og søke på “Waren Sardne” i annførselstegn.)

Les andre saker i Samenes Historie her

Nylig genetisk forbindelse mellom Samene og Volga-Ural

Ifølge en forskningsrapport på samisk mitokondria fra Universitetet i Uppsala fra 2007 så er det funnet en nylig genetisk link mellom de svenske samene og befolkningene i Volga-Ural som kun går tilbake 2 700 år.

Hovedpunkter:
- Sørsamene har noe annen haplogruppe sammensetning enn nord-samene som kommer av blanding med svensker. Men de to samiske hovedhaplogruppene V og U5b1b1 er fortsatt nærmere halvparten av haplogruppene.
- Samenes hovedhaplogrupper V og U5b1b1 dateres til henholdsvis 7 600 og 5 600 år før nåtid som betyr at disse ankom de samiske områdene like etter istidens slutt gjennom kontinental-europa og/eller gjennom øst-Europa.
- Samenes haplogruppe Z som er funnet lavfrekvente hos samene og i nord-asiatiske populasjoner og som mangler helt i europeiske populasjoner er nært beslektet med tilsvarende grupper funnet i Finland og i Volga-Ural. Dette betyr at det har vært en immigrasjon til de svenske samiske områdene fra Volga-Ural som dateres til 2 700 før nåtid.

“A recent genetic link between Sami and the Volga-Ural region of Russia*

The genetic origin of the Sami is enigmatic and contributions from Continental Europe, Eastern Europe and Asia have been proposed. To address the evolutionary history of northern and southern Swedish Sami, we have studied their mtDNA haplogroup frequencies and complete mtDNA genome sequences. While the majority of mtDNA diversity in the northern Swedish, Norwegian and Finnish Sami is accounted for by haplogroups V and U5b1b1, the southern Swedish Sami have other haplogroups and a frequency distribution similar to that of the Continental European population. Stratification of the southern Sami on the basis of occupation indicates that this is the result of recent admixture with the Swedish population. The divergence time for the Sami haplogroup V sequences is 7600 YBP (years before present), and for U5b1b1, 5500 YBP amongst Sami and 6600 YBP amongst Sami and Finns. This suggests an arrival in the region soon after the retreat of the glacial ice, either by way of Continental Europe and/or the Volga-Ural region. Haplogroup Z is found at low frequency in the Sami and Northern Asian populations but is virtually absent in Europe. Several conserved substitutions group the Sami Z lineages strongly with those from Finland and the Volga-Ural region of Russia, but distinguish them from Northeast Asian representatives. This suggests that some Sami lineages shared a common ancestor with lineages from the Volga-Ural region as recently as 2700 years ago,"

Les også Samer har røtter i Syd-Europa
Les også Samene – en genetisk unik urbefolkning
Les også Samene genotypiske og fenotypiske europeere
Les også Samene en gammel europeisk befolkning
Les også Samer er europeere ifølge genstudium.

Kilde: A recent genetic link between Sami and the Volga-Ural region of Russia

Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890

“No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne.”

Utrag fra Streif i sør-samenes saga Rogstad 1980.

1890: I herredsstyreprotokollen for Soknedal 10. Mai 1890 står det referert et skriv fra Kvikne herredstyre. Dette skriv var sendt til alle herredsstyrer i kommer som grenset opp til Gauldalsviddda. Dette skriv forteller at på et allmannsmøte på Kvikne 26. februar og på Innset 27. februar ble det etter “forutgående bekjentgjørelser fra kirkebakke besluttet at foretage en jaging av de lappene og reinhjordene som måtte finnes i herredet anstundene sommer, og henstiller til nabokommunerne om at lade seg representere ved grenserne under denne jagingen”, Soknedal herredsstyre vedtok at bygda skulle være med og oppnevnte lensmann Øye til å lede mannskapene. Han fikk beskjed om å ta med seg 15 sterke menn som skulle møte ved Hiåsjøen den 9. Juli med niste for 3 dager. I Kvikne vet vi at lensmann Thoresen var leder med like mange mann.

En kviknedøl som selv var med på denne “jakten”, skriver mange år senere i 1959 i “Fjell-ljom”:

“Lensmann Thoresen på Kvikne var likesom ‘generalstabsjef’. Ordre for felttoget var: Gammenfinnan må innhentes, og reinen skal jagast sør om stiftslina. Ingen gammelfinn såg me, berre ein liten reinsflott – som me jaga sørover – kom me over. Resultatet av felttoget var sikkerlig lik null. Kor stor denne felthæren var, kan eg ikkje hugsa. Men de var tapre tinnsoldater, og den utdelte ammunisjon var store ord. – - -
No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne. P.E.”

Men P.E. tar nok feil i det at de ingenting fikk utrette. Etter det gamle samer har fortalt underskrevne, så var denne rassiaen kjent av samene på forhånd. Venner i bygda hadde fortalt dem det. Så hadde de rømt fjellområdet for ikke å vende tilbake på mange år. Når en leser dette, kan en undres på at det med lensmenns mellomkomst og ved herredsstyrevedtakt kunne gå for seg slike ting for bare 90 år siden. Men slike hendinger sto vel i en gammel tradisjon. Det var slik det var gjort fra alders tid. Samene meldte ikke ifra. Og heller ikke dette ble meldt. Samene har dette ordaket:

“Det sømer seg ikke for solsidens folk å sette seg til motverge mot daroene, skyggesidens, de mørke gjerningers folk. Det er bedre å lide enn å stride.”

1901: Gauldalsvidda stenges for reinbeiting.

1956: Gauldalsvidda åpnes for villreinjakt.

Les mer om andre saker i Samenes Historie her

Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med "finnan".

1812: Lensmann Ole Skogstad leste etter søndagsmessen opp en oppfordring til alle oppsittere i Dalsbygden, Os og Nøren til å møte opp i Vandgrøftdalen dagen etter for å ta et endelig oppgjør med finnan.

Jeg siterer fra Streif i sør-samenes saga av Rogstad 1980:

“Dette året hendte det vonde ting i Vanggrøftdalen i Os. Det startet en sommersøndag ved Os kirke. Lensmann Ole Skogstad leste etter messen opp en oppfordring til alle oppsittere i Dalsbygden, Os og Nøren til å møte opp i Vandgrøftdalen dagen etter for å ta et endelig oppgjør med finnan. En mann som var til stede ved kirken, spurte lennsmannen: End døm som inte bli mæ i maaraa da, kæn ska førr aat mæ døm? Da svarte lennsmannen: Ja, ham skal jeg nok vite å finde igjen. Folk flest gikk nok hjem i den formening at dette var et alminnelig offentlig påbud. Neste morgen møtte det ca. 40 bolde krigere, bevæpnet med gamle muskedundere, freidige og kamplystne. Vi lar en osing som levde 70 år senere, fortelle videre:

Tradition henglegger scenen til Velt-Tverelvdalen. Paa gammel Nordmanns vis eggede høvdingen sine folk til tapperhet. Han var jo likesom sjelen i det hele foretagende. Ved fremkomsten viste deg sig imidlertid at de virkelig var saa koldblodige at realisere den dumdristige plan, de hadde i hovedet og som de underveis oppmuntrede hverandre til å utføre: at skyde ned for tvert for ’Finstygheten".

Og rimeligvis efter et heftig ‘kjeftbruk" gik der løst. Det første skud gjaldt en rensbuk. Den brølede og oppgav sin aande. Finderne skrek og dominerte, bikjan skjeldte, og de skræmte dyr sprat hist og her og faldt i dyngevis. En liten ilter gubbe, av hvis hænder en finkall slog muskedunderen, stod og pjutrede: ’Stygge fin, stygge fin, agte dig, agte dig. – slæ børsa tu hænd paa mig styghet!’ En var saa nær paa at ha dræpt en mand fra Os. Finnen rev geværet i sinne fra ham og spendte ildstaalet; men i det samme skuddet gik, gjorde ‘tøkja’ som stod tæt bagved ham, og som vilde frelse sin uvettige mand fra en mordhandling, et ryk, saa kugle gik i luften over hodet paa den anden. Der blev stygt flaaeri, en snuing og revising uten ende. Og hvkeren før eller siden har Velt-tverelven [skjønt i regnveir en ‘Føskotle’ som andre overmoddige fjeldbække] fosset slik. Den gik baade rød og grøn av de slagtede dyrs indvolde."

Men etter den søte kløe kommer den sure svie. Lensmannen som hadde hatt ideen og hadde oppfordret de andre til ugjerningen ble sammen med 37 almuesmenn dømt til å betale samene 18 000 riksdaler i erstatning og dessuten 5 riksdaler på hver av de 38 til deling mellom fattigkassene på Røros, i Ålen og Os. Dette var uhyre mange penger å ut med for fjellbøndene, og det ga bygda en knekk som det tok lange tider å komme over. Det underlige var at lensmann Skogstad ikke fikk større bot enn andre, eller ble avsatt.
Men saken var ikke slutt med dette. Bygdefolket som hadde vært med, begynte å beskylde hverandre innbyrdes om hvem hadde gjort det og hvem det. En ene anga den andre. Det ble personlige ssaker og senere forlik.

Les om andre saker i Samenes Historie her

Samer i Østerdalen.

Kontinuitet mellom jernalderens fangstbefolkning i Østerdalen og sørsamene.

Ifølge avhandling av arkeolog Jostein Bergstøl fra 2008 så er det kontinuitet mellom jernalderens fangstbefolkning i Østerdalen og den sørsamiske befolkningen som blir beskrevet i kilder fra 1500-tallet. Samene skal tidligere ha hatt mer fokus på elgjakt, men etterhvert som presset fra bøndene ble større endret fokus ensidig til reinsdyr og tamreindrift.

Kilde: Samer i Østerdalen?
Kilde: Elgsamer i Østerdalen
Kilde: Samiske graver funnet i øvingsfelt
Kilde: Samisk jernalder i Østerdalen
Kilde: Samer i Nord-Østerdal i middelalderen
Kilde: Leter etter spor etter samer
Kilde: Sørsamer siden jernalderen

Samisk bosetning funnet i Valdres

Valdres

Det sørligste og vestligste funnet av fire samiske gammetufer er funnet ved innsjøen Rennsen i Vestre Sildre i Valdres.

Ifølge arkeolog Espen Finstad har gammetuftene et svært klassisk samisk mønster i utforming og plassering i landskapet lik det som ble funnet i Aursjøen i Lesja med hellebelakte ildsteder på rekke og med den hellige boaššu steinen. Boaššu lå bak ildstedet og var et hellig område i boligen

Kilde: Må skrive om Norgeshistoria
Kilde: Samer i Valdres for 1000 år siden – lenke virker ikke lenger