Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord sørsamisk

- Reindrifta brøt nesten sammen

Funn av brev i en gammel kiste viste en ukjent historie i Gåebrien Sjite fra 1800 og 1900-tallet som ikke fremkommer i offentlige arkiver. “- Jeg fikk ikke fred da jeg forsto hva kisten inneholdt – spennende dokumenter fra en periode som kanskje var den vanskeligste og mest dramatiske for reindrifta i distriktet. Ja, kanskje i samisk historie rent generelt, sier han.”

Kilde – Reindrifta brøt nesten sammen – NRK Sapmi

Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les andre saker i Samenes Historie her

Strindberg – av samisk ætt

August Strindberg (1849-1912) blir av mange regnet som Sveriges største forfatter. Få har kjent til hans samiske bakgrunn. Her får du vite mer om mannen som kunne kalle seg ”lapp-finne”.

“Spørsmålet bør være mer en av akademisk interesse. Strindbergs utseende viser frapperende likhetstrekk med sørsamer man kjenner fra Jämtland og Västerbotten. Hans stamtavle på farsiden avslører etternavn vi kjenner fra samiske familier. Men Strindberg med sin høye panne, markerte kinnbein og smale hake likner mye mer på moren enn på faren. Hun var en liten, vever kvinne med mørkt hår og markerte trekk som går igjen hos sønnen. Slektsforskningen bryr seg lite om henne. Etternavnet Norling, er benyttet av samer, og moren bar familienavnet Bergström, et ledd dypere i slekten finner vi Arvesdotter, Larson og Åbom. Så stopper alt opp.”

Flere av August Strindbergs bøker kan leses på Nationalbibliotekets nettsider

Kilde Strindberg – av samisk ætt

Les andre saker i Samenes Historie her

Sørsamiske ord og stedsnavn funnet i dialekter i Nordmøre

Det ifølge lokalhistoriewiki.no som viser til en rekke kilder. Det kommer fram at en rekke ord i dialekten som synes å ha et samisk opphav, en regneremse på finsk (samisk), finnfadervår og stedsnavn både med utgruppenavnet nordmenn har hatt til samene, navn med både norsk og samisk innhold og rent lydlånte samiske stedsnavn. Ifølge artikkelen så viser både arkeologi og historiske kilder til lang samisk tilstedeværelse i området.

Kilde Samisk historie på Nordmøre og i Sør-Fosen

Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.
Les også Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Finnmarkens sydgrense i år 1240

I Norges Gamle Love II fremkommer Finnmarks sydgrense i år 1240 mot Jemtland og Helsingland. Ifølge professor Bergsland i finsk-ugrisk ved UiO (1914-1998) så er dette dokumentet av stor interesse for sørsamenes historie. Denne grensen var i samsvar med Lapplandsgrensen i 1695.

“Þetta landamære er mellim Jæmtalandz ok Finmarkar ok Hælsingalandz: vestr or Lenglings lidum ok sua no®dr till Straums. Eigu þa Jæmtar nordr a Finmork fra Straumi XIX rastir at veida dyr ok ikorna, ok gengr sua austr landamæret mote Angrmannalande, tækr til þar sem heitir Veimosior; þædan i Hulsio ok i Kiodsio; þædan ok i Rauda sio; þædan i Hættings sio …”

Dette er grensen mellom Jemtland, Finnmark og Helsingland: i vest fra nåv. Sørli og så nord-øst til nåv. Strömsund. Her så jemter nordover i Finnmark 19 “raster” fra Strøm rett til å veide “dyr” og ekorn, og går så i øst grensen mot Ångermanland. Den tar til der det heter Veimosior. Derfra til Hulsio og til Kiodsio. DerfratilRaudasio. Derfra til Hætings-sio … (Oversettelse: Bergsland).

Kilde: Bidrag til sydsamenes historie- Bergsland

På tide å lære samisk?

Det å kunne samisk språk og kultur er viktig for å forstå og komme nærmere samenes historie. Det kommer mer og mer samisk opplæringsmateriale og ordbøker på nett som alle kan benytte seg av for de som vil lære seg språket. Jeg vil her legge inn lenker til tilgjengelig opplæringsmateriale og ordbøker til alle de samiske språkene.

OPPLÆRING:

Samlepakke opplæring, grammatikk og ordbøker nord-, lule- og sørsamisk:

Giellatekno UiT

NYBEGYNNER:

Gulahalan

Davvin 1: Nordsamisk for begynnere
Davvin 3: Samisk for deg som kan litt
Davvin 4: Samisk for deg som kan litt

ABC : darogiel ja samegiel abes daihe vuostas lokkamgirje same-manaidi – Qvigstad 1897

Sørsamisk

Goltelidh jih soptsestidh

ORDBØKER:

Nord-samisk:

Norsk-samisk skoleordbok – nord-samisk
Álgosátnegirji : samisk-norsk ordbok
Sámi-dáru sátnegirji: Samisk-norsk ordbok – Kåven 1995
Norsk-lappisk ordbog – Stockfleth 1852
Samisk ordbok – Olsen/Kåfjord
Álgu – samisk etymologisk database
Risten.no – samisk orddatabase
Lapponico – Danico – Latina – Knud Leem 1768

Sørsamisk

Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja : Sydsamisk-norsk ordbok
Sydsamisk – Svensk og Svensk – Sydsamisk ordbok

Lulesamisk

Lulesamisk – Svensk og Svensk – Lulesamisk ordbok

Pitesamisk

Lexicon Lapponicum – pitesamisk – Ihre 1780

ENKLE TEKSTER:

Nordsamisk:

Abes ja låkkam-girje / ABC og lesebog – Stockfleth 1837
ABC og lesebog oversettelse – Stockfleth 1837
Gramatikk spill
Gramatiske øvelser

Sørsamisk:

Billedordbok med ord fra ulike sider av samisk hverdagsliv, delt opp i 19 emner – Sørsamisk

AVANSERT

The Saami languages : an introduction – Sammalahti 1998
Nordische Lehnwörter im Lappischen – Qvigstad
Lappisk Grammatik : udarbeidet efter den finmarkiske Hoveddialekt eller Sproget, saaledes som det almindeligst tales i norsk Finmarken – Friis
Ræonneret lappisk Sproglære efter den Sprogart som bruges af Fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finnmark – Rask 1832
Sydsamisk grammatikk – Bergsland 1994
Pitesamisk grammatikk

DETTE INNLEGGET VIL BLI FORTLØPENDE OPPDATERT!

Samisk identitet utvikles allerede i yngre steinalder?

Det ifølge en disputas fra 2011 av Mag.art. Hilde Rigmor Amundsen. Hun argumenterer for at Hedmark allerede i yngre steinalder var befolkninget av to ulike kulturgrupper med Trysilelva som et skille. Nord for elva holdt et samisk fangstfolk til og i syd holdt en nordisk jordbruksfolk til.

“Omkring 2.350 år før Kristus kommer en ny folkegruppe med tidlig samisk identitet fra nordøst, sannsynligvis Sverige. Den etablerer seg som et rendyrket fangstfolk, mens det samtidig etableres en regulær gårdsbosetting ved Mjøsa. Amundsen mener at dette kan være folk med tilhørighet i en nordisk eller sørskandinavisk kulturform, som har trukket innover i landet fra oslofjordområdet.”

Kilde: Disputas: Nordiske og samiske identiteter utvikles allerede i yngre steinalder
Kilde: Samisk i Hedmark i yngre steinalder
Kilde: Jo da, Hedmark er todelt
Kilde: Hedmark delt mellom to folk

Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk som nordisk kilde

I en artikkel fra 1996 drøfter professor Knut Bergsland (1914-1998) fire samiske stedsnavns historie fra nord-vestre Härjedalen og sydlige Jämtland, og belyser disse ut fra historiske kilder og språkhistorisk synspunkt. Stedsnavnene vitner om lån begge veier i middelalder og vikingtid.

Kilde: Samisk som nordisk kilde

Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Sameksistens mellom samisk og norsk kultur tolket igjennom norønne myter
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Bodde det samer I Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Sørsamisk et svært gammelt språk

I en artikkel fra 1994 med tittelen “Om sørsamiske dialekter og stedsnavn” av professor i finsk-ugrisk Knut Bergsland (1914-1998) diskuteres sørsamiske dialektene og sørsamiske stedsnavn. Her drøftes ut fra språkvitenskap og historiske kilder først dialektene, dialektgrensene og hvordan disse har endret seg over tid, deretter de sørsamiske stedsnavnenes alder og opprinnelse. Det viser seg at det har vært store endringer av dialektgrensene og at enkelte sørsamiske stedsnavn må være svært gamle fordi de ikke kan forklares ut fra dagens sørsamiske språk, at noen sørsamiske stedsnavn er lånt fra det urnordiske språket (200-500 e.kr) og at noen sørsamiske stedsnavn ser til å være eldre enn proto eller ursamisk.

Kilde: Om sørsamiske dialekter og stedsnavn i Fragment av samisk historie : foredrag Saemien våhkoe, Røros 1994

Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Bodde det samer I Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Bodde det samer i Hallingdal?

I sin masteroppgave i arkeologi kalt “Runde tufter i Hallingdal – en indikasjon på samisk bosetning” skrev (nå) NFR stipendiat Hege Skalleberg Gjerde ved Universitetet i Oslo at hun tolket hun funnet av tufter som samiske.

Sammendrag av forfatteren

“De runde tuftene som ble funnet i Hol og Ål under Hallingdalsprosjektet (1986-89) har tidligere blitt foreslått som mulige samiske boliger. De har imidlertid aldri blitt undersøkt nærmere. Gjennom arkivmateriale fra Hallingdalsprosjektet, egne observasjoner av tuftene, samt bruk av handlingsteori og teorier tilknyttet symbolske aspekter ved boliger, forsøker jeg å se på muligheten for at disse tuftene kan forstås som en indikasjon på samisk bosetning i Hallingdal i middelalderen. Viktigere enn å kunne bevise et slikt forhold, er i denne sammenhengen å kunne stille spørsmålet og åpne for muligheten for et rikere etnisk mangfold i forhistorien.

Selv om tilstedeværelse av flere etniske grupper i Sør-Norge har vært diskutert siden midten av 1800-tallet, er forhistorisk, sørsamisk utbredelse fortsatt et forholdsvis uberørt forskningsområde. Det er både politiske og metodiske grunner til dette. I de senere års diskusjon har Inger Zachrisson og Jostein Bergstøl sine arbeider vært sentrale.

Det fremkommer stadig mer arkeologisk materiale både i Sør-Norge og i Midt-Sverige som tyder på at det var samer mye lenger sør enn det dagens sørsamiske område tilsier. De tradisjonelle, samiske boligene hadde runde grunnplan med en helt karakteristisk organisering. Disse boligene ses derfor som etnisk differensierende i kontrast til den norrøne byggetradisjonen, og det seneste funnet av slike boliger er rekkeildstedene på Dovre, funnet sommeren 2006. På grunn av formen, er det nærliggende å tenke at de runde tuftene i Hallingdal også kan ha hatt den karakteristiske inndelingen av grunnplanet og derfor være samiske.

Eventuelt kan det hende at det etniske mangfoldet har mer enn dikotomien mellom samisk og norrøn å by på. Fangstmarksgravene som ligger i nesten hele Sør-Norge og Midt-Sverige er blant annet interessante fordi de fremstår som en ”blanding” av både samisk og norrøn kultur, eventuelt som en tredje kategori. Det har dermed trolig ikke eksistert en statisk grense mellom samisk og norrøn identitet, men flytende overganger og ulike kombinasjoner og variasjoner."

Kilde: Runde tufter i Hallingdal – en indikasjon på samisk bosetning?
Kilde: Mysteriet med de runde tuftene i Hallingdal
Kilde: Samer i sør
Kilde: Samer har bodd i Hallingdal?

Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk sølv som historisk kilde

I artikkelen “Samesilver” går professor i Phebe Fjellström professor i etnologi ved Umeå Universitet gjennom samesølvet som kilde for samisk kultur og historie. Samesølvet deles inn i tre kategorier: skjeer, drikkeskåler og draktsølv. Dette sølvet ble brukt både for å vise status og som kapital.

Sitat fra innledningen:

Vad år samiskt silver? Ofta riktas den frågan till mig. Icke-samer tar for givet att samerna sjalva tillverkat smyckeformerna. von Diiben talade om samernas “messingsgrannlåt”.
Det våcker fbrvåning nar samesilvret bcskrivs som guldsmedstill- verkat av stådernas guldsmeder och gjort på samernas bestallning och att si Ivret har kontroll-, orts-, mastar- och årsstamplar (utom de aldsta foremålen). att det ofta år gediget, gjutet silver och dårfor kostbart. En naturlig foljdfråga blir då:" Hur har samerna haft råd? Silver ar ju dyrbart!" Alldeles riktigt – det år just detta som år poången med inkopet. Silvret skulle representera ett kapital, en for- mogenhet. Det skulle ge status och ge en klar signal utåt, att bår- arinnan, som t ex bar en praktfull silverkrage, visade familjens bur- genhet och darmed dess stållning inom samesamhållet. Samerna kunde ej som bonderna kopa mark eller bygga stora hemmansgårdar eller kopa skog. Samernas nomadiserande tillvaro bjod dem att investera overskjutande kapital från skinn- och renkottshandeln i det oforstorbara, låttransporterade och statusbemångda silvret. Silvret var en non-verbal signal om social skiktning i samesamhållet."

Kilde: Samesilver – en historisk källa vid utforskning av sör- och nordsamisk kultur

Les andre saker i Samenes Historie her

Gåebrehki soptsesh : Røros-samiske tekster

*Røros-samiske tekster ble første gang trykt i 1943 i skriftserien Nordnorske Samlinger, utgitt av Etnografisk Museum ved Universitetet i Oslo. Norsk Folkemuseum har trykket opp denne boken som er av stor verdi, såvel fra språkvitenskapelig som etnologisk og folkloristisk synsvinkel.

Røros-samiske tekster har opptegnelser på Røros-samisk språk i fonematisk transkripsjon med norsk parallelloversettelse. Boken inneholder detaljerte beskrivelser i ord og tegninger av mange arbeidsprosesser. Sagn, fortellinger og annet muntlig tradisjonsstoff hører også med. Boken har mange verdifulle kommentarer og et fyldig stikkordregist (Kilde Vett og Viten )*

Kilde: Gåebrehki soptsesh : Røros-samiske tekster

Les andre saker i Samenes Historie her

"Härjedalen i Finnland, Sameland."

I en artikkel i utgivelsen “Fragment av samisk historie” fra 1994 presenterer arkeologen Inger Zachariasson arkeologiske og historiske kilder fra det sydligste av det sørsamiske området. Her bl.a utfordres de tidligere tolkningene av Olav den Helliges plyndringsferd (nedskrevet ca 1230) til Finland skal ha foregått i dagens Sør-Finland. Det foreslås istedet at denne plyndringsferden kan ha vært i Härjedalen i dagens Sverige. Det tidligere sørsamiske utbredelsområdet i sørlige Skandinavia diskuteres også.

Kilde: Härjedalen i Finnland, Sameland.

Les andre saker i Samenes Historie her

Waren Sardne på nett

Waren Sardne er nå tilgjengelig på NB.no . Waren Sardne var en tidligere norsk, samisk avis, som ble utgitt i perioden 1910-13 og 1922–27. Navnet er sørsamisk, og betyr Budskap fra fjellet eller Underretning fra fjellet. Den var en avis for sørsamene, og ble utgitt på Røros av Daniel Mortenson. Den var, sammen avisen Sagai Muittalægje viktig for samebevegelsen i denne perioden. Mortenson var redaktør i begge periodene avisen ble utgitt, men etter hans død i 1924 tok sønnen hans, Lars Danielsen, over som redaktør (Wikipedia)

I første utgave ble det bl.a skrevet av redøkteren:

Vort Blad

… Som ethvert andet folk har ogsaa vi lapper vore interesser og tarv at ivareta, og disse vil da gjennem dette beskedne organ søke belyst og utviklet os imellem, likesom en officiel talsmand bedre har anledning til at ffa henledet offentlighedens opmerksomhet paa lappernes, og da især flytlappernes, usikre livsvillaar og fotrængte stilling. Samtidig vil vi herigjennem kunne appelere til myndigheterne om tillempning av lovgivningen i retning av, at laperne faar tilbake og beholde de rettigheter, de fra urgamle tider havt til bruk efter sædvane.

Vi er os bevidst at være en del av nationen, og til vor bedrift knytter dr sig ikke saa litet av nationale værdier og økonomiske hjælpekilder for landet, hvorfor der ogsaa for os maa være annledning til at uttale os om vor stilling til de forskjellige spørsmaal, som er oppe i tiden, særlig da paa oplysningsvæsenets omraade.

Lappefolkets saga.

Den er ikke skrevet og kan ikke skrives; ti kun mere eller mindre sikre antagelser kan man gjøre om dette folks fjerne fortid. … Dets sagn og eventyr tyder tilbake paa en meget bevæget og kampfuld fortid, men ogsaa paa, at folket under sin færd mot nord av og til har levet under lykkelige tilstande.

Vaagner det lappiske folkefærd og varetar sin ret kan det opnaa meget, især i økonomiske henseende. Enighet gjør sterk. Det lappiske folk er ikke døende, dertil har det været for seigt og kraftig helt fra Arilds tid. De oplysningene, man har om folket i de siste 3 hundrede aar, viser tvertom, at det stadig har vokset. Det har ikke bukket under trods kamp mot langt mægtigere naboer. Det har lempet sig efter forholdene og liksom fjieldbirken nøiet sig med den sparsomme, men kraftige, livsvækende og krydrede kost, som fheldet har kunne byde.

Kilde: Waren Sardne – første utgave 1910

(Må leses i høyeste oppløsning. Andre utgaver er tilgjengelig ved å trykke “tilbake til treffliste” og søke på “Waren Sardne” i annførselstegn.)

Les andre saker i Samenes Historie her

"En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren" ..

Øks

Skjebnen til Lars Klemtsson og hans familie anno 1652

“I 1630 hadde en nordmann, Jon i Haltdalen, kjøpt en rein av samen Lars Klemtsson i Ljungdalen. På vegen heim mistet Jon denne reinen. Jon trodde dette måtte ha sin årsak i at Lars hustru hadde gandet reinen til å reise tilbake. 22 år senere er Jon i lag med tre andre nordmenn og en jente på fiske inne ved grensen. Dette hendte ved “Mikaels tid” 1652. Under dette fisket får Jon det innfall at nå skal han til Ljungdalen og få gjort opp dette gamle kjøpet. Alle fem drar ned. Underveis treffer de tre bønder fra Vemdalen: Olaf Halvarsson, Peder Larrson og Lars Eriksson. Disse gir seg i lag med de 5 og 8 stykker sterk blir de enige om å ta hele samefamien av dage.

Tidlig neste morgen finner de til lappeleiren. Der skyder de først Lars Klemmetsson, så hans hustru og deretter en av sønnene. En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren. En 8 års gutt myrdet de noe senere på dagen et stykke ned i Ljungdalen – da han først hadde forsøkt å flykte fra mennene. Samenes enkle husgeråd delte de 8 mellom seg. Det samme gjorde med 37 rein som de greide å fange. Uheldigvis for ugjerningsmennene kom en Peder Jonsson fra Storsjø til stedet før de var helt ferdige. Han ble kjøpt til å tie stille med noen gaver (bl.a tobakk).

Det sier sitt i 16-hundretallets almuesyn på samene når 8 voksne mennesker kan bli enige om en slik ugjerning. Øksehodet i barnenakken blir vel nesten det samme som å ta en geitekilling av dage. Men så tjener det også øvrigheten til ære at den ikke lot slikt gå ustraffet (alle mennene ble dømt og straks henrettet)."

Utrag fra “Streif i sør-samenes saga”, Rogstad 1980.

Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk

Dette ifølge et intervju av Professor Mikael Svonni ved Umeå Universitet som tror denne påvirkningen har skjedd gjennom språkskifte fra samisk til norsk hos samer mellom år 500-1000 e.kr. Et utrag fra intervjuet nedenfor.

Men framför allt är det ny språkforskning som har bidragit till den nya bilden av samisk närvaro långt söderut. Man har nämligen funnit sydsamisk påverkan i östnorska och framför allt tröndska och nord- och uppsvenska dialekter.

– Här finns fenomen som inte finns i några andra germanska språk, som till exempel konstruktioner med betydelserna ’inifrån’ och ’utifrån’, på samma sätt som i samiska, säger Mikael Svonni.

I sydsamiska finns i sin tur många nordiska lånord som tyder på täta kontakter mellan de folkgrupper som fanns i området, till exempel mielhkie, ’mjölk’, gaajhtse, ’get’, gaahkoe, ’bröd’, aerpie, ’arv’.

– Man kan tänka sig att dessa folkgrupper var jämspelta fram till vikingatidens början, omkring år 800.

Samerna hade tillgång till hårdvaluta i form av skinn. Andra folkslag hade jordbruksprodukter. Folken levde troligen nära varandra, och för att byta varor måste de förstå varandra.

Mellan år 500 och 1000 expanderade åkerbruket och boskapsskötseln i den nordiska folkgruppen, och deras tillgångar ökade. Jordbruket kunde livnära många fler, och därmed rubbades balansen mellan grupperna. Det var under det här skedet som svenskan och norskan påverkades mest av samiskan.

– Med tiden måste en stor del av samerna i dessa områden helt enkelt ha blivit tvåspråkig och assimilerats i den jordbrukande befolkningen. Det är den enda möjliga förklaringen till den samiska påverkan på dialekterna."

Sydsamiskans comeback. Språktidningen 2/08