Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord saga

Sigurd Slembe på Hinnøya

Da Sigurd Slembe (1100-1139) trengte skuter henvendte han seg til sjøsamene i fjordene på Hinnøya. Skutene var så store at 12 mann kunne ro på hver side og ingen skuter kunne ta dem på vannet.

“Om vinteren satt Sigurd i Tjeldsund på Hinnnøy, et sted som heter Gljuvrafjord. Innerst i fjorden er det en heller i berget. Der satt Sigurd om vinteren med sine menn, i alt tjue mann, og de satte noe for helleråpningen, så ingen kunne se inngangen fra fjæra. Mat fikk Sigurd den vinteren fra Torleiv Skjappe og Einar, sønn til Ogmund fra Sand og Gudrun, som var datter til Einar Arason fra Reykholar. Det blir fortalt at Sigurd den vinteren lot noen finner inne i fjorden bygge skuter for seg, og de skutene var bundet sammen med sener uten søm og de hadde vidjer istedenfor kne, og tolv mann rodde på hver side. Sigurd var hos finnene da de gjorde skutene. Finnene hadde øl der og gjorde gjestebud for ham. Siden kvad Sigurd dette:

Godt var det i gammen
da glade vi drakk,
og kongssønnen glad
fikk gå mellom benker.
Det skortet ikke gammen
ved gammensdrikken.
Menn gledet hverandre
som hvor som helst ellers.

Disse skutene var så snare at ikke noe skip tok dem på vannet, som det er kvedet:

Få kan følge
furubåt håløygsk,
som bundet med sener
for seilet flyger.

Men om våren (1139) tok Sigurd og Magnus sørover med de to skutene som finnene hadde gjort. Da de kom til Vågan, drepte de der Svein prest og de to sønnene hans."

Kilde: Heimskringla: Haraldssønnenes saga

Les om andre saker i Samenes Historie her

"En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren" ..

Øks

Skjebnen til Lars Klemtsson og hans familie anno 1652

“I 1630 hadde en nordmann, Jon i Haltdalen, kjøpt en rein av samen Lars Klemtsson i Ljungdalen. På vegen heim mistet Jon denne reinen. Jon trodde dette måtte ha sin årsak i at Lars hustru hadde gandet reinen til å reise tilbake. 22 år senere er Jon i lag med tre andre nordmenn og en jente på fiske inne ved grensen. Dette hendte ved “Mikaels tid” 1652. Under dette fisket får Jon det innfall at nå skal han til Ljungdalen og få gjort opp dette gamle kjøpet. Alle fem drar ned. Underveis treffer de tre bønder fra Vemdalen: Olaf Halvarsson, Peder Larrson og Lars Eriksson. Disse gir seg i lag med de 5 og 8 stykker sterk blir de enige om å ta hele samefamien av dage.

Tidlig neste morgen finner de til lappeleiren. Der skyder de først Lars Klemmetsson, så hans hustru og deretter en av sønnene. En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren. En 8 års gutt myrdet de noe senere på dagen et stykke ned i Ljungdalen – da han først hadde forsøkt å flykte fra mennene. Samenes enkle husgeråd delte de 8 mellom seg. Det samme gjorde med 37 rein som de greide å fange. Uheldigvis for ugjerningsmennene kom en Peder Jonsson fra Storsjø til stedet før de var helt ferdige. Han ble kjøpt til å tie stille med noen gaver (bl.a tobakk).

Det sier sitt i 16-hundretallets almuesyn på samene når 8 voksne mennesker kan bli enige om en slik ugjerning. Øksehodet i barnenakken blir vel nesten det samme som å ta en geitekilling av dage. Men så tjener det også øvrigheten til ære at den ikke lot slikt gå ustraffet (alle mennene ble dømt og straks henrettet)."

Utrag fra “Streif i sør-samenes saga”, Rogstad 1980.