Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord språk

Sørsamer: et folk uten språk og kultur?

NRK fortsetter å digitalisere sine arkiver, nå har en dokumentar “Et folk uten språk og kultur” fra 1979 blitt tilgjengelig hvor man ser på datidens status for sørsamisk språk og kultur. Vi får bl.a. møte professor Knut Bergsland.

Kilde NRK – Sørsamer et folk uten språk og kultur

Les også Streif i sørsamenes saga
Les også - Reindrifta brøt nesten sammen
Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også En liten 3 års småjente slår de ihjel med øksehammeren
Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.

Les om andre saker i Samenes Historie

Hva er opphavet til stedsnavnet Tjøtta i Nordland?

Er opphavet til stedsnavnet Tjøtta sør i Nordland fra samisk (lulesamisk)? Dette drøftes i en artikkel fra Håløygminne 1-1989

Fra artikkelen:

“Ein kile som reiskap til å lage eller utvide ein opning med heiter derimot på lulesam. tjåhte (Grundström, Spiik), også stava čåtte (Korhonen) el. tjohte (Collinder). Verbet tjåhttit (Spiik) eller čåt’tit «kila, sätta en kil» sluttar seg til. Desse orda er relevante i samband med stadnamn: Collinder fører opp tjohte (tjåhte, čåtte) «kile» som eit tenkeleg grunnord i samband med det elles utolka stadnamnet Tjotukis-tievvá frå Jokkmokk, og Qvigstad har (blant samiske stadnamn i Finnmark s. 87), Č¥t’ta-guoi’ka (-«stryket»), utan nærmare forklaring av førsteleddet, dessutan Č¥t’ta-muot’ke («-eidet»), som vel er eit sekundært namn. Det er tale om eit område om lag midvegs mellom Guovageaidnu og Karasjok. Stryket er trongt i øverenden, og det er ikkje av vegen å tenke på «kile», opplyser Klemet Nils Hansen i Karasjok. Men uttalen av førsteleddet er slik at ein etter gjeldande nordsamisk rettskriving kan stave Čohttá-, og det samsvarar visst ikkje fullstendig med “strupe”._

Kilde Kva er opphavet til namnet Tjøtta?
Kilde Tjøtta – Wikipedia

Les andre saker i Samenes Historie her

Sjøsamene - det glemte folket

En distriktsreportasje fra Studio Nord fra 1984 dokumenterer den eldre generasjonen av sjøsamer i kyst og fjordstrøk i Finnmark.

Kilde Sjøsamene – det glemte folket – NRK

Les også Bilder fra norgeshistorien: Sjøsame ved Porsanger
Les også Mystisk samisk funn i båtgrav i Uppsala
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Kystsamene i Västerbotten
Les også Samiske båter og båtbygging
Les også Nordlandsbåten er også samisk
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samene primært en marin kultur i 1597
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?

Les andre saker i Samenes historie her

Om tilsynelatende norske stedsnavn i Finnmark

Thor Frette (1918-1987) ved Universitetet i Oslo skrev i boken “Essays in honour of Knut Bergsland” fra 1984 en artikkel kalt “On some ‘apparently Norwegian’ place names in Finnmark”. Her argumenterer han språkfaglig at stedsnavnene Altsula, Beritsjorda, Berlevåg, Bognelv, Kipparfjord, Kjæs, Kokelv, Sopnes og Tamsøy er av samisk opprinnelse. Det argumenteres også for at Jarfjorden er en rent oversettelseslån fra det samiske navnet.

Kilde On some ‘apparently Norwegian’ place names in Finnmark

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk stedsnavnsmateriale i russiske aktstykker

Da professor Broch i perioden 1928-1932 fikk adgang til russiske arkiver så ble det funnet aktstykker angående skattleggingen av samene vest for Vardø. Her fremkommer det i et aktstykke fra 1624 som viser til tidligere russisk skattlegging på 1500-tallet at de russiske skatteoppkreverne ofte adopterte de samiske navnene på sine ferder helt syd til Mala eller Málatvuotna eller Malangen.

Lappebyen Tenotega – Dænodâk (Vestertana)
Lappebyen Lavas guba – Lágesvuotna (Laksefjord) / (guba = fjord)
Lappebyen Lemja – Læv’dnjâ (Porsangerfjord)
Lappebyen Lava šnory – siste ledd samisk nuorre
Lappebyen Kam guba. – Gamâ-vuodna (Komagfjord)
Lappebyen Bezve rje. – Ukjent.
Lappebyen Lakonjarga – Laggonjargâ / (landet mellom Kåfjord, Altafjord og Langfjord)
Lappebyen Pur guba. – Buw’rovuonnâ (Burfjord)
Lappebyen Spindaj ostrov – Spildra (ostrov = øy)
Lappebyen Okši guba. – Ak’šo-vuodna (Øksfjord)
Lappebyen Velmijev. – fra samisk vealbma stilleflytende elv, ukjent sted.
Lappebyen Manin. – Ukjent
Lappebyen Poveno ši – Ukjent
Lappebyen Ivgej – Iw’og (Lyngen)
Lappebyen ved Ivceskij Volok. – Ukjent.
Lappebyen Rybja guba. – Ordrett Fiskefjord
Lappebyen Nerjeneci. – Ukjent
Lappebyen Voronja guba. – Oversettelseslån? fra Garanos vuodnâ ravnefjorden?

Lappebyen Malovolocok. – Malag-muot’ke? (Malangseidet).
Lappebyen Mala – Malangen

Og fra Varanger oppover Tanaelven lappebyene:

Lappebyen Uts re ka. – Ohcejohka (reka = elv)_
Lappebyen Silenga – Ukjent
Lappebyen Avjevary. – Aviovarre

Ellers så kommer det fram i teksten at det russiske navnet på Grense-Jakobelv Vorjama tilsvarer det samiske navnet Vuorjánjohka.

Kilde: Russiske Aktstykker av Borch og Stang – Oslo 1961

Les andre saker i Samenes Historie her

Sørsamiske ord og stedsnavn funnet i dialekter i Nordmøre

Det ifølge lokalhistoriewiki.no som viser til en rekke kilder. Det kommer fram at en rekke ord i dialekten som synes å ha et samisk opphav, en regneremse på finsk (samisk), finnfadervår og stedsnavn både med utgruppenavnet nordmenn har hatt til samene, navn med både norsk og samisk innhold og rent lydlånte samiske stedsnavn. Ifølge artikkelen så viser både arkeologi og historiske kilder til lang samisk tilstedeværelse i området.

Kilde Samisk historie på Nordmøre og i Sør-Fosen

Les også Samer kan ha blitt fortrengt i Østerdalen i norrønn tid.
Les også Samekvinnen Snøfrid Svåsedatter
Les også Samer på Dovrefjell i vikingtiden
Les også Samer i Østerdalen
Les også Samisk bosetning funnet i Valdres
Les også Bodde det samer i Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Ingen arkeologisk kontinuitet i det ursamiske språkets hjemland

Det skriver språkhistoriker Petri Kallio ved Universitetet i Helsinki i en gjennomgang av forskningsstatus angående det samiske språkets historie. Kallio bruker gjennomgår i hovedsak låneord i tidlig samisk og finsk fra tidligere indo-europeiske språk for å belyse det samiske språkets forhistorie. Det ursamiske hjemlandet plasserer han fra Innsjø-Finland og innsjøen Ladoga.

Hovedpunkter:

  • Det ursamiske hjemlandet var i og mellom Innsjø-Finland og innsjøen Ladoga.
  • Det ursamiske hjemlandet viser arkeologisk diskontinuitet mellom steinalder og bronsealder pga av en massiv kulturell bølge fra det som senere ble volga-finske områdene.samiske språk/dialekter i dag.
  • De første bølgene med bronsealderinnvandringer var ikke proto-uralske, men søsterspråk til proto-uralsk, derfor er det også funnet lite paleo-europeisk vokabular i finske språk.
  • Ursamisk var opprinnelig en dialekt av proto-uralsk i begynnelsen av første årtusen f.kr noe som betyr at proto-uralsk må være adskillig yngre enn tidlgiere antatt.
  • 500 f.kr så var fortsatt proto-samisk en dialekt av det felles samisk-finske førspråket.
  • Det proto-finske språket må ha inkludert de sørlige kyststripene i Finland, det Karelske nesset og Estland.
  • Lydendringer som kom i ursamisk og videre i de kjente samiske språk og dialekter kan også finnes i utdødde samiske språk i dagens Finland som gjenfinnes i finske låneord og stedsnavn fra samisk.
  • Samiske lånord i finsk samt Onomastikk, folkelore, historiske and arkeologisk bevis viser samisk språklig tilstedeværelse i Syd-Finland.
  • Proto-samisk eller ursamisk disintegrerte i dialekter omkring 500 e.kr som videre ble de kjente samiske språkområdene.

Kilde STRATIGRAPHY OF INDO-EUROPEAN LOANWORDS IN SAAMI

Les også Samisk i finske stedsnavn i Finland
Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Les andre saker i Samenes Historie her

Blikk inn i samenes historie i NRK serien "Norske røter"

I NRK TV-serien “Norske røter” del 3 kommer språkforskerne og genetikerne inn på samenes historie. Her leder en norsk språkforsker Inge Særheim programlederen til en finsk/samisk språkforsker Ante Aikio i jakten på rester av steinalderspråket i Skandinavia.

Gjengivelse av samtaler i programmet:

Programleder: Men om det indo-europeiske språket kom hit i bronsealderen så må man ha snakket et enda eldre språk før det. Og jeg lurer på det om vi i dag kan finne spor etter det opphavelige steinalderspråket?
Inge Særheim: Ja en mener jo at samisk skal inneholde ordmateriale som skrives seg fra det språket som var brukt. Så der kan det være informasjon om et slikt språk.
Programleder Å forstå hva språk våre forfedre snakket er en omfattende utfordring, språket er jo hele tiden i utvikling. Vi som lever i dag forstår lite av det norrønne språket som vikingene snakket for tusen år siden og vikingene ville neppe forstått runespråket i Håganvik 500 år før det. Språkforsker Inge Særheim mener at i det samiske språket fins rester av et steinalderspråk. Det er derfor jeg reiser til Finnmark. Den finske språkforskeren Ante Aikio forsker på samisk språkkultur. Han mener at det samiske språket kom til Finnmark for omtrent 1500 år siden. Jeg lurer på hva språk forfedrene til samene snakket før det.

[…]

Ante Aikio: Sel på samisk er “njourju”. Det er et av ordene i det samiske språket som trolig kom fra språk som ble snakket i Sameland før samisk. Det er også ett ord for “hvit rein” på samisk. “Gabba”, Det har også et ukjent opphav men kom trolig fra språk som kom før samisk i Sameland. I hele det samiske området er det flere tusen stedsnavn som ikke kan forklares ut fra det samiske språket. Heller ikke andre språk. Det er mulig at mange av disse ordene oppstod i språk som har forsvunnet men som ble snakket i Sameland før det samiske språket oppstod.

Programleder Tror du det var folk østfra som bringet språket til dette området?

Ante Aiko: Språk ville ikke blitt spredt om det ikke var folk som spredte de. Men genetiske funn tyder helt klart på at det samiske folket i høy grad er etterkommere av den opphavelige befolkningen i Sameland.

Programleder: Ante Aikio mener altså at steinalderbefolkningen i Finnmark utviklet seg til det vi idag kaller samisk. Det samiske språket men vi i andre deler av Norge snakket urnordisk. Urbefolkningen i Finnmark har sannsynligvis aldri snakket urnordisk, urgermansk eller proto-indo-europeisk fordi de levde fjernt fra den norrønne jordbrukskulturen som kom til landet like før overgangen til bronsealderen. Forfedrene til samene fortsatte å snakke et mer opphavelig urspråk altså språk alle folkene ved norskekysten kan ha snakket i steinalderen. Forfedrene til samene fikk i jernalderen større kontakt østover mot de finske og russiske områdene. Det kan ha vært årsaken til at de lærte seg et helt nytt språk. Den finske språkforskeren tror ikke at samene var et nytt folk som flyttet hit jernalderen. Han mener og at genetikken underbygger en sånn påstand.

[…]

NB: Det anbefales å se HELE programmet for å se sammenhengene

Kilde Norske røter 3:3 NRK fra ca 28 min ut i sendingen

Les også De ukjente språkene i samisk

Les andre saker i Samenes Historie her

100 år gammel samisk bibel fra Kvalsund sykehjem

Den 3 juni var IKAF (Interkommunalt arkiv i Finnmark) på et arkivbesøk Kvalsund kommune og hentet to bibler som er 100år gamle. Disse er nå bevart i IKAFs depot.

Den ene (til venstre på bildet) er utgitt 1901, og er en gave fra Kvalsund Sanitetsforening til Kvalsund aldershjem. Den andre (til høyre på bildet) er utgitt 1910 og er på samisk.

(ikaf.no)

Samisk i finske stedsnavn i Finland

Ifølge professor A. Aikio ved Universitetet i Oulu så har det vært generelt akseptert at den etniske historien i Finland handler om immigrasjon det vil si at en samisktalende befolkning var bosatt i store deler av dagens Finland og at finner og karelere først senere ekspanderte til sine nåværende bosetningsområder og fortengte den samiske befolkningen. Denne tolkningen baserte seg opprinnelig på tolkningen av muntlige finske og samiske tradisjoner som kom frem i Scheffers Lapponia fra 1674. Men senere forskning av historiske kilder har vist at den har vært samiske folkegrupper i Finland spesielt i øst-Finland og Karelen. Fremveksten av faget historisk linguistikk på 1900-tallet ga ytterligere bevis for samisk bosetning over store deler av Finland, men etter språkforskerne Wiklund og Itkonens arbeider har dette emnet nærmest vært på stedet hvil.

Aikio konkluderer med utgangspunkt i strikte kriterer at han ser det som bevist at samisk i finske stedsnavner er å finne i det meste av innlandet i Finland. Men han presenterer også materiale som tyder på at samisk i finske stedsnavn også er å finne i vestlige Uusimaa i Egentlige Finland.

Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Den språklige historien i Nord-Russland

Kilde: The study of Saami substrate toponyms in Finland

Les andre saker i Samenes Historie her

Finnmarkens sydgrense i år 1240

I Norges Gamle Love II fremkommer Finnmarks sydgrense i år 1240 mot Jemtland og Helsingland. Ifølge professor Bergsland i finsk-ugrisk ved UiO (1914-1998) så er dette dokumentet av stor interesse for sørsamenes historie. Denne grensen var i samsvar med Lapplandsgrensen i 1695.

“Þetta landamære er mellim Jæmtalandz ok Finmarkar ok Hælsingalandz: vestr or Lenglings lidum ok sua no®dr till Straums. Eigu þa Jæmtar nordr a Finmork fra Straumi XIX rastir at veida dyr ok ikorna, ok gengr sua austr landamæret mote Angrmannalande, tækr til þar sem heitir Veimosior; þædan i Hulsio ok i Kiodsio; þædan ok i Rauda sio; þædan i Hættings sio …”

Dette er grensen mellom Jemtland, Finnmark og Helsingland: i vest fra nåv. Sørli og så nord-øst til nåv. Strömsund. Her så jemter nordover i Finnmark 19 “raster” fra Strøm rett til å veide “dyr” og ekorn, og går så i øst grensen mot Ångermanland. Den tar til der det heter Veimosior. Derfra til Hulsio og til Kiodsio. DerfratilRaudasio. Derfra til Hætings-sio … (Oversettelse: Bergsland).

Kilde: Bidrag til sydsamenes historie- Bergsland

Samisk substrat i nord-skandinaviske dialekter

Ifølge en artikkel av Dr Rießler ved Universitetet i Freiburg så eksisterer det et betydelig samisk (og finsk) substrat i nordskandinaviske dialekter. I sin analyse vektlegges feil som oppstår ved innlæringen og overgangen fra samisk til norsk eller svensk. Slike prosesser medfører at det henger igjen enkelte samiske særtrekk som lar seg gjenfinne i dialektene og analysere.

Kilde SAMISKT OCH FINSKT SUBSTRAT I NORDSKANDINAVISKA DIALEKTER

Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift

Les andre saker i Samenes Historie her

Sjøsamiske navn på fiskegrunner

Stipendiat Camilla Brattland ved UiT har samlet inn samiske navn på fiskegrunner i Porsangerfjorden. Samiske navn på fiskegrunner og sjøterminologi er et forskningsfelt som så vidt er i startfasen. Just Qvigstad gjorde innsamling av stedsnavn på 1930-tallet, og registrerte et 30-talls navn på grunner i Porsangerfjorden som den eneste fjorden hvor dette ble systematisk registrert. Siden Norges Geografiske Opmåling på den tiden ikke hadde for vane å registrere samiske og kvenske navn (utenom de som ikke hadde noen god oversetting til norsk), var det bare norske navn å se på sjøkartene.

Utrag:

“Ved nærmere øyensyn ble det imidlertid klart at av et totalantall 46 norske navn som står på sjøkartene i hvert fall i Porsangerfjorden, er majoriteten av dem stort sett oversatt eller lydlig tillempet fra samisk til norsk eller fra norsk til samisk, og kun et fåtall av navnene viste seg å være rent norske (tre navn, for å være nøyaktig). Den største kategorien av navn er den der det er ganske vanskelig å vite hvilket språk som ga opphav til navnet, mens en liten kategori med navn inneholder grunner som har forskjellige navn på norsk og samisk. "

Kilde: Språkskatt opp fra havbunnen i Porsangerfjorden – forskning.no

Kilde: Reclaiming indigenous seascapes. Sami place names in Norwegian sea charts

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske navn på fisk - hva forteller de?

Ifølge en mindre artikkel i forskning.no av Steinar Nilsen, forsker, Senter for Samiske studier ved UiT redegjør han for hva den språklige arven kan fortelle om samisk sjøfiskes tradisjonelle betydning. Et forskningsprosjekt skal nå se nærmere på språklig kunnskap og tradisjonell økologisk kunnskap i fjordene.

Her kommer det bl.a frem at samisk både har låneord som går tilbake til urnordisk tid og fra de ukjente ureuropeiske språkene fra de samiske områdene som ble endel av de vi dag kjenner som samisk. Dette speiler naturlig det faktum at samene har en tradisjonell kjennskap til kystmiljø ifølge forfatteren.

“I samisk ser vi at mange ord er lånt fra nordisk. Formen på disse ordene kan gi pekepinn om alder. Lånordene dorski ‘torsk’, sáidi ‘sei’ og rávdu ‘røye’ er i hvert fall fra urnordisk tid, altså for rundt 1500 år siden. Ordene stáinnir ‘steinbit’, sallit/sildi ‘sild’ og finddar/sánddat ‘flyndre’ er og lånt fra nordiske språk. Ordene diksu ‘hyse’ og bálddis ‘kveite’ kan og være lån. Her er tatt med bare nordsamiske ord, men noen av ordene har tilsvarende former i andre samiske språk.”

“Legg merke til at de fiskenavnene som er lånt fra nordisk, er på fiskearter som har stor økonomisk betydning. Samenes forfedre må ha vært godt kjent med disse fiskene før de lånte betegnelser fra nordisk. Mange ord forsvinner når de erstattes av lånord. Det fins imidlertid samiske fiskenavn som ikke er lånt fra nordisk, for eksempel: áhkalakkis ‘håkjerring’, guorpmat ‘skrubbe’, šuorja ‘brugde’, šákkoš [stákkoš] ‘tangsprell’, šákša ‘lodde’ eller ‘sil’, dápmot ‘ørret’, soavvil ‘harr’, čuovža ‘sik’, njáhká ‘lake’og vuoskku ‘abbor’. Disse ordene kan være gamle. Mange av disse samiske ordene har ikke paralleller i andre kjente språk. Ordene hører på en måte til samenes historiske område. Det har vist seg at en betydelig del av ordforrådet i samisk ikke har paralleller i de finsk-ugriske slektsspråkene. Et slikt forhold kan forstås hvis man tenker seg at mange av ordene kan komme fra et utdødd språk som kan ha vært snakket av samenes forfedre. Det er forklart bl.a. i Ante Aikios forskning.”

Kilde: Samiske navn på fisk – hva forteller de?

Les også De ukjente språkene i samisk
Les også Urnordisk kom senere
Les også Samene – den først kjente etniske gruppe i Finnmark

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes hellige steder

Isaac Olsen (1680–1730) virket som misjonær og lærer i Finnmark. I den forbindelse var det viktig å nedtegne samenes religion og kultur som resulterte i bl.a en liste over finnenes (samenes) hellige steder fra Varanger til Kvænagen nedtegnet på samisk.

I disse områdene ble de hellige stedene nedtegnet:

  • Nafnene paa finnernis afguder og offersteder i Varanger
  • Oven for Waranger opmod Thanna Elf.
  • Paa Neidens field grendser paa Søndergield side til Waranger
  • Paa Norder siden udenfor Varanger langst med søe siden
  • Disse ere Vesten for Wordøen mesten deel langst ved fiæren
  • I Thanen
  • Ved Haabs Eydet.
  • I Laxe fiorden
  • I Alten
  • Paa Stiern-øen
  • I Qvallesund:
  • Paa Sør Øen
  • Udi Porsanger
  • Udi hualsund
  • Udi Alten.
  • I Bærsfiorden
  • I Qvenne anger
  • Ved Loppen:

Kilde: FINNERNIS AFGUDSSTEDER s.134 TOPOGRAFIKA

Les andre saker i Samenes Historie her

Samiske stedsnavn i Norge.

Samiske stedsnavn er viktige kilder for samisk historie og kultur. I denne tråden er ordet fritt for diskusjon om samiske stedsnavn og om samiske stedsnavn lånt til andre språk som f.eks norsk eller finsk eller omvendt. Hva betyr navnene, hva er den kulturelle konteksten, hvor kommer de fra, hvor gamle er de?

Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.
Les også Urnordisk kom senere
Les også Samisk som nordisk kilde
Les også Samisk fagterminologi har vitenskaplig presisjon
Les også Det samiske språkets alder og opphav
Les også Instrukser om fornorskning av stedsnavn på kart
Les også Eksisterte det et felles samisk-finsk urspråk?
Les også Sørsamisk et svært gammelt språk
Les også Samer på Røst
Les også Samiske gårder på Øksnes
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Den språklige historien i Nord-Russland
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også De ukjente språkene i samisk
Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling

Les andre saker i Samenes Historie her

På tide å lære samisk?

Det å kunne samisk språk og kultur er viktig for å forstå og komme nærmere samenes historie. Det kommer mer og mer samisk opplæringsmateriale og ordbøker på nett som alle kan benytte seg av for de som vil lære seg språket. Jeg vil her legge inn lenker til tilgjengelig opplæringsmateriale og ordbøker til alle de samiske språkene.

OPPLÆRING:

Samlepakke opplæring, grammatikk og ordbøker nord-, lule- og sørsamisk:

Giellatekno UiT

NYBEGYNNER:

Gulahalan

Davvin 1: Nordsamisk for begynnere
Davvin 3: Samisk for deg som kan litt
Davvin 4: Samisk for deg som kan litt

ABC : darogiel ja samegiel abes daihe vuostas lokkamgirje same-manaidi – Qvigstad 1897

Sørsamisk

Goltelidh jih soptsestidh

ORDBØKER:

Nord-samisk:

Norsk-samisk skoleordbok – nord-samisk
Álgosátnegirji : samisk-norsk ordbok
Sámi-dáru sátnegirji: Samisk-norsk ordbok – Kåven 1995
Norsk-lappisk ordbog – Stockfleth 1852
Samisk ordbok – Olsen/Kåfjord
Álgu – samisk etymologisk database
Risten.no – samisk orddatabase
Lapponico – Danico – Latina – Knud Leem 1768

Sørsamisk

Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja : Sydsamisk-norsk ordbok
Sydsamisk – Svensk og Svensk – Sydsamisk ordbok

Lulesamisk

Lulesamisk – Svensk og Svensk – Lulesamisk ordbok

Pitesamisk

Lexicon Lapponicum – pitesamisk – Ihre 1780

ENKLE TEKSTER:

Nordsamisk:

Abes ja låkkam-girje / ABC og lesebog – Stockfleth 1837
ABC og lesebog oversettelse – Stockfleth 1837
Gramatikk spill
Gramatiske øvelser

Sørsamisk:

Billedordbok med ord fra ulike sider av samisk hverdagsliv, delt opp i 19 emner – Sørsamisk

AVANSERT

The Saami languages : an introduction – Sammalahti 1998
Nordische Lehnwörter im Lappischen – Qvigstad
Lappisk Grammatik : udarbeidet efter den finmarkiske Hoveddialekt eller Sproget, saaledes som det almindeligst tales i norsk Finmarken – Friis
Ræonneret lappisk Sproglære efter den Sprogart som bruges af Fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finnmark – Rask 1832
Sydsamisk grammatikk – Bergsland 1994
Pitesamisk grammatikk

DETTE INNLEGGET VIL BLI FORTLØPENDE OPPDATERT!

Samene – den først kjente etniske gruppe i Finnmark

Ifølge en NOU utredning fra 1994 av forsker ved Nordisk Samisk Institutt Steinar Pedersen så er samene den først kjente etniske gruppen i Finnmark.

Utrag av flere punkter:

  • Det geografiske området som i dag kalles Finnmark, kommer av det gammelnorske ordet Finnmork. Det betyr samenes land.
  • Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies å være av samisk opprinnelse NOU 1978 18A:129. Samene blir dermed den etniske gruppa som først får sin historie knytta til det området som i dag går under betegnelsen Finnmark.
  • Det man kan slå fast er at det arkeologiske materialet slik det nå framtrer, peker i retning av at samene, og samisk kultur, har oppstått i denne regionen som … et stabilisert blandingsprodukt av alle steinalderens folkegrupper og innvandringer …
  • Funnene fra tida rundt Kristi fødsel, innleder den tidsperioden som i arkeologisk sammenheng blir kalt for samisk jernalder. Den varer til bortimot år 1600. Gjenstandsmaterialet fra begynnelsen av samisk jernalder viser en betydelig grad av kontinuitet fra yngre steinalder. Det gjelder både gravskikker, keramikk, samt fiske- og fangstredskaper. Denne kontinuiteten gjør det også rimelig å anta at samisk kultur i Finnmark har røtter som er atskillig eldre enn to tusen år.
  • Totalt sett er det nemlig få stedsnavn i Finnmark som skriver seg fra urnordisk eller norrøn tid. Den største øya i Finmark har f. eks. innbyrdes uavhengige samiske og norske navn, Sállánsuolu – Sørøya. Sállánsuolu er for øvrig også det samiske navnet på den store Skogerøya i Sør-Varanger
  • Fjordnavnene på -anger i Finnmark er tidligere delvis blitt tatt til inntekt for fast norsk bosetning allerede da norsk språk hadde sin urnordiske form. Ut fra andre kjente kilder er dette knapt riktig. Historikeren A.W. Brøgger har etter all sannsynlighet rett når han sier at disse navnene stammer fra sjøferder og intet annet. [Brøgger 1931: 48].
  • Om man ser på andre kildetyper enn stedsnavn, finner man relativt lite arkeologisk materiale av klart norrønt opphav fra før 12-1400-tallet. De få, og delvis vanskelig identifiserbare grav- og skattefunnene av nordisk type fra Finnmark før 1300-tallet, for eksempel gravfunnet fra Ekkerøy Ihkkot, gir knapt holdepunkter for å tale om fast norsk bosetning. De vitner derimot om norsk sjøferdsel, eller om enkeltstående norske kolonister som har slått seg ned her [Brøgger 1931: 47-51]. Muligens var det kun tale om norske handelsstasjoner i sommersesongen [Niemi 1983: 64].
  • En magistergradsavhandling i arkeologi, med siktemål å studere sammenhengen mellom etnisitet og gravskikker i Finmark og Nord-Troms [Davvi-Romsa], i tida 800-1200, konkluderer likeledes med at det er sannsynliggjort at i denne perioden … er Finnmark og den nordlige delen av Troms et tilnærma rent samisk område. [Reymert 1980: 130].
  • Den bosetningshistoriske slutning det er mulig å trekke av Ottars beretning, er at nord for ham lå det et tilnærma ensidig samiske område, men som likevel ikke var ukjent for håløygene, gjennom sesongmessige ekspedisjoner dit.

Kilde: NOU 1994: 21

Les andre saker i Samenes Historie her

Urnordisk kom senere

Ifølge Samenes Historie (2004) så hadde det ursamiske språket allerede disintegrert i dalekter i århundrene etter kristus. Det fordi selv om den relative andelen av urnordiske låneord er omtrent like stor i alle samiske språk så fremviser disse låneordene uregelmessigheter som indikterer at de ble lånt til samiske dialekter som allerede var oppsplittet.

Kilde Samenes Historie

Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samiske gårder på Øksnes
Les også Samene primært en marin kystkultur i 1597
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Øya Lófót ligger utenfor Finnmörk
Les også Samer på Røst
Les også Sjøsamisk joik: rester av en urgammel poesitradisjon
Les også Draugen samisk?

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk som nordisk kilde

I en artikkel fra 1996 drøfter professor Knut Bergsland (1914-1998) fire samiske stedsnavns historie fra nord-vestre Härjedalen og sydlige Jämtland, og belyser disse ut fra historiske kilder og språkhistorisk synspunkt. Stedsnavnene vitner om lån begge veier i middelalder og vikingtid.

Kilde: Samisk som nordisk kilde

Les også Et samisk samfunn går under på Gauldalsvidda
Les også Sameksistens mellom samisk og norsk kultur tolket igjennom norønne myter
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samisk bosetning kun 10 mil fra Uppsala i 1771
Les også Da lensmannen skulle ta et endelig oppgjør med finnan
Les også Etnisk rensing på Gauldalsvidda 1890
Les også Bodde det samer I Hallingdal?

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk fagterminologi har vitenskaplig presisjon

Ifølge professor i samisk språk Nils Jernsletten så har samisk språk høy presisjon i fagterminologien som følge av en årtusenlang og mange generasjoners kulturtradisjon som jeger og fangstfolk med dyp forståelse av dyrenes og menneskenes tilpassning til naturmiljøet som idag omfattes av fagområdet økologi.

I denne artikkelen går forfatteren først innom fiskersamenes fagterminologier på laks, deretter den delvis glemte sjøsamiske ordforådet relatert til selfangst og til slutt reindriftssamenes ordforåd tilknyttet snø som blir visst størst oppmerksomhet. Fagterminologien kan være aktuell i snøforskningen.

Kilde: Tradisjonell samisk fagterminologi

Les andre saker i Samenes Historie her

Det samiske språkets alder og opphav

I en forskningsartikkel fra 2006 av Professor Ante Aiko ved Universitetet i Oulu drøftes det samiske språkets forhistorie i lys av låneord fra germansk og andre språk for å komme nærmere svaret om språkets alder og geografisk opphav. Ifølge Aikio så eksterer det mye språkhistorisk forskning som støtter at proto-samisk eller ursamisk må ha oppstått i de sydlige deler av Finland og Karelen i en mellomposisjon mellom tidlige finske, tidlige germanske, tidlige baltiske og ureuropeiske språk.

Introdution

Systematic research on Scandinavian loanwords in Saami began well over a century ago (e.g. Thomsen 1869; Qvigstad 1893; Wiklund 1896). However, the

concept of earlier Germanic borrowings in Saami is newer. In the 1960s it was
still commonly maintained that few, if any, independent Indo-European loanwords
had been directly adopted into Pre-Saami (e.g. Sköld 1961 passim). Of
course, ever since the loanword studies by Thomsen (1869, 1890) it had been
known that a few older Indo-European loan items, such as North Saami ruovdi
‘iron’ (< Germanic) and luossa ‘salmon’ (< Baltic), were present in Saami. But
as such words were shared with Finnic whose lexicon showed a significantly
stronger Indo-European impact, it was maintained that these words had been
mediated to Saami by Finnic. Thus, there seemed to be little evidence of direct
contacts between Pre-Saami and the early Germanic and Baltic tribes.
During recent decades it has become clear that this classical picture had
been influenced by the ways in which etymological research was conducted.
With the exception of studies of Scandinavian loanwords which have a long and
fruitful research history, there has been a tradition of treating Saami etymology
as a sort of extension of the etymological study of Finnish vocabulary; until
recent times few researchers had taken the etymologisation of Saami words as
an aim in itself. Recently this tradition has been changing, though. For instance,
the thorough studies of Germanic loanwords conducted by Jorma Koivulehto
have revealed that there is much more to the contact history of Saami and Germanic
than was previously thought.
The purposes of this paper are to examine the strata of old Germanic borrowings
in Saami and to discuss the prehistory and formation of the Saami language
branch in the light of what is known of its contacts with Germanic as well
as other language groups. The next section summarises the present knowledge
of the stratification of Germanic borrowings in Saami. In the third section 27
Saami words are etymologised as early Germanic loans. The concluding section
discusses the main lines of Saami ethnic history on the basis of the results of the
present study as well as other recent linguistic research.

Kilde: On Germanic-Saami contacts and Saami prehistory

Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling
Les også De ukjente språkene i samisk
Les også Lundefugl og bag samiske ord?
Les også Trøndersk og østnorsk påvirket av sørsamisk
Les også Samisk i en islandsk runeskrift
Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten.
Les også Den språklige historien i Nord-Russland
Les også Sørsamisk et svært gammelt språk
Les også Eksisterte det et felles samisk-finsk urspråk?

Les andre saker i Samenes Historie her

Eksisterte det et felles samisk-finsk urspråk?

I historisk språkforskning så har det tidligere blitt argumentert for at samisk og finsk hadde et felles urspråk for ca 3 000 år siden. I en artikkel av Dr Tapani Salminen ved Universitetet i Helsinki fra 2002 så er det grunner til å tro at det ikke har eksistert et felles samisk-finsk urspråk fordi de rekonstruerte samiske og finske urspråkene ligger nært opp til det rekonstruerte proto-uralske urspråket.

1. Finno-Saami. Sammallahti [1999: 70] presents a list of eleven features which according to him may represent innovations confined to Saami and Finnic, and which can therefore derive from Proto-Finno-Saami [cf. Sammallahti 1998: 122; cf. also Terho Itkonen 1997]. Remarkably, Sammallahti [1999: 73–74] himself questions the Finno-Saami background of the six morphological markers in the list, so their indicative value cannot be regarded as high.

Of the remaining five features, two are concerned with the lexicon. The first one correctly emphasizes the extent of common vocabulary shared by Saami and Finnic. Here, as generally in the study of lexicon, the problem is how to distinguish between retentions and innovations, because it is possible that any word has had a more extensive distribution in the past, and only internal reconstruction can occasionally shed light on the replacement of an original word with a neologism. Clear cases of substituting a common Uralic word with a Finno-Saami one do not seem to exist though. Furthermore, a number of allegedly inherited Finno-Saami words can belong to the layer of Finnic loan-words in Saami, or vice versa. Such words, lacking clear signs of either inherited or borrowed lexicon, have usually been added to the common Finno-Saami layer, which is not methodologically sound and distorts the statistical picture to some extent [cf. Lehtiranta 1989: 8].

The second lexical feature involves shared loan-words. Since equally ancient loan-words appear in only one of the two branches, it remains possible that many of the words in question have been borrowed parallelly into Saami and Finnic.

Turning to the last three, phonological features, Sammallahti [1999: 71] is the first to express doubts about the shared origin of consonant gradation in Saami and Finnic, except on a general level of common preconditions. Notably, there are at least three competing hypotheses with regard to the emergenge of gradation, so it cannot really serve as a taxonomic criterion.

We are therefore left with two sound changes, the development of labial vowels in non-initial syllables and the loss of initial labial glide in front of a labial vowel. Without dwelling into the arguments and counterarguments by Terho Itkonen [1997: 237–239] and Sammallahti [1999: 72–73], it can be maintained that these changes are not only marginal but they may have occurred in Saami and Finnic either independently or through secondary contacts.

Sammallahti [1998: 122] includes a pair of sound changes concerning the allegedly Proto-Finno-Saami merger of Proto-Uralic *x [in my view simply a voiced velar fricative] with *k. He recognizes that no trace of *k is found in Finnic, but, curiously, instead of disregarding this change as evidence for Finno-Saami, only adds that the change “may be later” than Proto-Finno-Saami [cf. Sammallahti 1998: 190].

It seems safe to conclude that the evidence for Finno-Saami as a branch deriving from a proto-language distinct from Proto-Uralic is far from convincing. Nevertheless, Sammallahti [1999: 70] asserts that several structural and lexical features common to Saami and Finnic support the assumption of Proto-Finno-Saami and that no valid structural counterarguments have been proposed. It is not immediately obvious what kind of counterarguments could in principle exist, but hopefully, it is self-evident that the burden of proof lies on those who assume a historical entity rather than on those who do not. One way of testing hypotheses such as Finno-Saami is to contrast them with potential subgroups not sanctioned by the standard binary classification, in this case notably a unit consisting of Finnic and Mordvin but not Saami.

To sum up the phonological and other evidence for the alleged proto-languages between Proto-Uralic and the level of the basic branches, it can be stated that there is very little of it. Indeed, by comparing material from any two of the nine basic branches, including pairs such as Saami and Finnic, or even just Mansi and Khanty, we reach a level of reconstruction that is very close if not essentially identical to Proto-Uralic.

Kilde: Problems in the taxonomy of the Uralic languages in the light of modern comparative studies

Les andre saker i Samenes Historie her