Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord urnordisk

Urnordisk kom senere

Ifølge Samenes Historie (2004) så hadde det ursamiske språket allerede disintegrert i dalekter i århundrene etter kristus. Det fordi selv om den relative andelen av urnordiske låneord er omtrent like stor i alle samiske språk så fremviser disse låneordene uregelmessigheter som indikterer at de ble lånt til samiske dialekter som allerede var oppsplittet.

Kilde Samenes Historie

Les også Samisk påvirkning på urnordisk språk
Les også Samene og Lofotfiske i eldre tid
Les også Sjøsamiske stedsnavn i Lofoten
Les også Sigurd Slembe på Hinnøya
Les også Om sjøsamen Ommund Hvalvaagen fra Løddingen
Les også Samiske gårder på Øksnes
Les også Samene primært en marin kystkultur i 1597
Les også Sjøsamer angrep høvdingsete
Les også Øya Lófót ligger utenfor Finnmörk
Les også Samer på Røst
Les også Sjøsamisk joik: rester av en urgammel poesitradisjon
Les også Draugen samisk?

Les andre saker i Samenes Historie her

Samisk påvirkning på urnordisk språk

Vikinger

Preaspirasjon kom fra tidlig samisk påvirkning i urnordisk tid.

Dette ifølge en forskningsrapport av Michael Rießler ved Universitetet i Leipzig. Preaspirasjon er endel av fonetikken som er læren om språklyder. Helt forenklet så går preaspirasjon ut på en mer luftlig uttale av ord som på bokmål inneholder f.eks p(p), t(t) og k(k) med hp, ht og hk slik at f.eks bokmålsordet vokse uttales på gudbrandsdalsk med hk. Dette er en uttaleform som er en arv fra urnordisk i norsk men som er på tilbakegang og finnes i dag kun i enkelte dialekter i norsk svensk og dansk samt i islandsk, færøysk og skotisk gallisk (alle tidligere norrønne kolonier). Denne uttaleformet finnes derimot i alle samiske språk untatt inari samisk og har defor vært i bruk i proto-samisk som er forløperen til dagens samiske språk. Et eksempel på samisk ord med preaspirasjon uttale er ordet johka (bekk/elv).

Ifølge Rießler så har preaspirasjon i urnordisk tidligere vært forklart ut fra at det må ha vært 1) nord-germansk språklig innovasjon som senere ble lånt inn i samisk eller 2) som følge av areal kontakt med et eller flere språk av ukjent opprinnelse (paleo-europeisk) i Skandinavia. Han mener derimot at begge disse forklaringene er lite overbevisende fordi preaspirasjon ikke er å finne i andre germanske språk og kan ikke være yngre enn urnordisk samtidig som finsk-ugriske språkforskere kan spore preaspirasjon overbevisende tilbake til proto-samisk. Denne motsigelsen mener han har blitt ignorert av tidligere språkforskere fordi preaspirasjon stort sett har vært funnet i vest-skandinaviske dialekter langt fra det tradisjonelt antatte urnordiske-samiske kontaktområdet. Men i lys av nyere funn i bl.a i arkeologi så viser disse at det urnordiske-samiske kontaktområdet må ha vært mye lenger syd hvor for forholdene har vært tilstede for at preaspirasjon har kommet inn i urnordisk fra samisk for så senere å bli spredt til andre landsdeler og til koloniene i vest. I dag brukes preaspirasjon bl.a på Jæren, Gudbrandsdalen og Senja.

Kilder:

On the Origin of Preaspirasjon in North Germanic
Preaspiration in the Nordic Languages
Quantity and Preaspiration in Northern Swedish Dialects
Faroese Preaspiration
Normative preaspiration in Skolt Sami