Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Viser arkivet for stikkord vækker

Den "samefrie" kvenbygda Väkkära?

Ifølge en artikkel av S. Wilhelmsen så blir det helt feil for folk i Vækker at samiske medier har forsøkt å fremstille bygda som en sjøsamisk bygd. Det er ikke tvil om at det kvenske innslaget i Vækker er stort men nærmere undersøkelser av stedsnavn og folketellinger kan indikere at det kanskje er behov for en mer nyansert forskning på befolkningshistorien i Vækker enn det som ble presentert i artikkelen.

Stedsnavn:

Det er samisk stedsnavneverk i mesteparten av området og mye synes lånt direkte fra samisk. Det kan godt være som forfatteren påstår at Vækker kommer fra finsk Väkkära men det finske navnet synes å ha kommet opprinnelig fra det samiske navnet Veahkir. Ifølge samisk språkhistorisk forskning så er etterleddet -ir vanlig i endel samiske stedsnavn og gammelt og de fins i kommunen. (Aikio et al 2004).

Folketellingen i 1865

Det vises til i artikkelen at gamle bilder av kvener i kofte og at de kunne sy skaller ikke betydde at disse egentlig var samer. Dette synes forsøkt forklart bl.a med at samemisjonen tilbød gratis kofte mens de var på ungdomskolen i Karasjok og at skaller også ble brukt av både kvener og nordmenn på den tiden. Men en nærmere titt på folketellingen i 1865 synes å gi et bilde av at disse kunnskapene og tradisjonene like fullt kan ha kommet i arv fra inngifte samer.

Dette kan en se i folketellingen for 1865 der vi for gården “Vægteren” finner Isak Isaksen registrert som norsk / kven og hans ektefelle Magrethe Aslaksdatter registrert som same (“lap”). De har fire barn. Litt lengre nord på Seljeengen finner vi to husholdninger til familiene Johan Andersen/Margrethe Nilsdatter og Samuel Andersen/Kirstine Johansdatter. Den førstnevnte familien er registrert i sin helhet som kven/samisk mens den sistnevnte er registrert kven/samisk for familiefaren mens husfruen var registrert som kven. Hvis en ser videre på flere gårder i området vil en ofte se et tilsvarende bilde av blandede familier.

Folketellingen i 1875

Her ser vi fortsatt at Isak Isaksen er uproblematisk er registrert som norsk kven, mens husfrua Magrethe Aslaksdatter er registrert som “blandet finn kven”. Dette betyr derimot ikke at hun skulle være noe annet enn en same. Det har blitt avdekket gjennom forskning fra nordre Nordland at nye kategorier som ble introdusert og gamle som ble fjernet fra folketellingen i 1875 medførte en omfattende feilregistrering av den sjøsamiske befolkningen som betegnet seg som “finn” og ikke “lapp”. Disse kunne istedet bli satt i kategorier som “blandet” eller “kven” i betydningen at de var finnlendere. Det kan være tilfelle her siden hun i folketellingen fra 1865 var i kategorien “lap”. Betegnelsen “blandet” synes å være godt brukt i de andre husholdningene omkring. I folketellingen for 1900 synes finsk blandet å gjelde også for sønnen Nils Isaksen bosatt på Vækker.

Kilde: Historie og folk fra en gammel kvenbygd: Väkkära. Børselvs ‘forstad’
Kilde: Isak Isaksen og famile – Vægteren – FT 1865
Kilde: Isak Isaksen og famile – Vægteren – FT 1875
Kilde: Nils Isaksen og familie – Vægteren – FT 1900

Les også Manndalen ikke så kvensk likevel?
Les også Båtsfjord samiskspråklig bygd i 1861

Les andre saker i Samenes Historie her