Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren.

Nye bilder

Sørsamer: et folk uten språk og kultur?

NRK fortsetter å digitalisere sine arkiver, nå har en dokumentar “Et folk uten språk og kultur” fra 1979 blitt tilgjengelig hvor man ser på datidens status for sørsamisk språk og kultur. Vi får bl.a. møte professor Knut Bergsland.

Kilde NRK – Sørsamer et folk uten språk og kultur

Les også Streif i sørsamenes saga

Hva er opphavet til stedsnavnet Tjøtta i Nordland?

Er opphavet til stedsnavnet Tjøtta sør i Nordland fra samisk (lulesamisk)? Dette drøftes i en artikkel fra Håløygminne 1-1989

Fra artikkelen:

“Ein kile som reiskap til å lage eller utvide ein opning med heiter derimot på lulesam. tjåhte (Grundström, Spiik), også stava čåtte (Korhonen) el. tjohte (Collinder). Verbet tjåhttit (Spiik) eller čåt’tit «kila, sätta en kil» sluttar seg til. Desse orda er relevante i samband med stadnamn: Collinder fører opp tjohte (tjåhte, čåtte) «kile» som eit tenkeleg grunnord i samband med det elles utolka stadnamnet Tjotukis-tievvá frå Jokkmokk, og Qvigstad har (blant samiske stadnamn i Finnmark s. 87), Č¥t’ta-guoi’ka (-«stryket»), utan nærmare forklaring av førsteleddet, dessutan Č¥t’ta-muot’ke («-eidet»), som vel er eit sekundært namn. Det er tale om eit område om lag midvegs mellom Guovageaidnu og Karasjok. Stryket er trongt i øverenden, og det er ikkje av vegen å tenke på «kile», opplyser Klemet Nils Hansen i Karasjok. Men uttalen av førsteleddet er slik at ein etter gjeldande nordsamisk rettskriving kan stave Čohttá-, og det samsvarar visst ikkje fullstendig med “strupe”._

NRK besøker Lujavr samene på Kola

Samene på Nordkalotten opplever i dag en glasnost til sine stammefrender på Kola-halvøya. NRK har nylig fått mulighet til å lage en reportasje om sovjetsamenes situasjon både i landsbyen Lovozero og på tundraen hvor de har kollektiv reindrift. Programmet er fra 1989 ved Johs. Kalvemo (Kilde: NRK.no)

Kilde NRK – Lovozero sovjetsamenes hovedstad

Les også Arven i grenselandet

Halvsju fra 26.04.1980 om samer

Halvsju fra 26.04.1980 om samer med innslag fra Finnmark og Troms.

Kilde NRK -Halvsju 26.04.1980

Se også Sjøsamene – det glemte folket

Arven i grenselandet

Et historisk program om Pasvikdalen fra 1990. Da Eidsvollmennene samlet seg i 1814, var dette ikke et norsk område. Grenselandet langs Pasvikdalen i Sør-Varanger var de nomadiske skoltesamenes frodige og vakre land. Da Norge og Sovjet ble enige om å fastsette grensen langs Pasvikelva i 1826, ble skoltesamenes land delt i to. Grunnlaget for den nomadiske livsformen ble dermed ødelagt med et overnasjonalt pennestrøk. (Sitert NRK.no)

Kilde Arven i grenselandet – NRK

Les også Tvangsflyttingen av Kola-Samene

Sjøsamene - det glemte folket

En distriktsreportasje fra Studio Nord fra 1984 dokumenterer den eldre generasjonen av sjøsamer i kyst og fjordstrøk i Finnmark.

Kilde Sjøsamene – det glemte folket – NRK

Les også Bilder fra norgeshistorien: Sjøsame ved Porsanger

Skjoldhamnfunnet samisk?

Sommeren 1936 ble det under torvstikking i Skjoldehamn funnet et gammelt lik med svært godt bevart klesdrakt. Ved Tromsø Museum ble Skjoldehamndrakten datert til 1400-1500-tallet, men nyere forskning viser at drakten er eldre, sannsynligvis fra rundt 1050. Det gjør den i så fall til Norges eldste bevarte klesdrakt. I forskningsartikkelen “Skjoldhamnfunnet i lys av ny kunnskap” fra 2010 av Dan Harald Løvlid gjøres det en inngående diskusjon om tidligere arbeid og ny sammenlikning med samiske drakter kjent fra etter reformasjonen og da spesielt draktene fra lulesamisk område og sydover. Ifølge forfatteren kan det ikke avises at drakten kan være samisk og viser til påfallende likheter med samiske drakter.

Kilde Skjoldhamnfunnet i lys av ny kunnskap 2010

Samekvinne identifisert i vikinggrav i Nordland

Ifølge en større forhistorisk DNA analyse (Krzewińska 2014) av 56 individer fra norrønne graver fra merovinger og vikingtid utført ved Universitetet i Uppsala så tilhørte en kvinne fra en norrønn grav i Vevelstad, Helgeland, Nordland til en spesifikk mitokondria haplotype under U5b1b1 som kun er funnet i dagens samiske befolkninger.

Ifølge artikkelen så ble levningene klassifisert som norrøn ut fra den arkeologiske kontektsen med gravhaug og øks. Forfatterne foreslår at det kan dreie seg om en sekundær gravlegging i en norrønn gravhaug, et menneskeoffer eller en kvinne av samisk opprinnelse gravlagt etter norrønne skikker. Det sistnevnte virker mest plausibelt ut fra at de to folkegruppene har sameksistert i århundrer og ekteskap mellom gruppene var vanlig spesielt blant eliten. Karbondatering av levningene ville kunne avklare dette.

Det ble også funnet to andre haplogrupper som er vanlige hos samer i en grav i Nordland og en i Nord-Trøndelag:

Finnmark 1944 - Familiebildet

“Familiebildet” er en personlig dokumentar om regissør Yvonne Thomassens forsøk på å samle familien til et siste familiebilde. Underveis finner hun ut av familiens historie, og en fortiet identitet.

- Da bestemor var 26 år, opplevde hun noe som satte dype arr i henne for resten av livet. Hele Finnmark ble satt i brann og utslettet. Hun, hennes mann og deres tre små barn måtte flykte – eller bli igjen og dø. I tre uker var de på flukt i en liten sjark. Å holde familien samlet var det viktigste for bestemor, men i dager det ikke alle som har kontakt med hverandre lenger. Jeg vil derfor prøve og samle familien igjen for å ta en siste familiebilde – og for å finne ut hvorfor ting ble som de ble. Underveis dukker det opp noe som jeg overhodet ikke visste om familien og om meg selv.

(Omtale hentet fra Filmweb)

Streif i sørsamenes saga

Hjelpeprest Kaare Granøyen Rogstad’s bok “Streif i sørsamenes saga” fra 1980 er endelig på nett. Boka er et forsøk på gjennomgang av sørsamenes historie.

Fra innledningen:

Det var interressant å høre på når de fortalte om sitt folks liv og lagnad gjennom tidene. Gjennomgangstemaet var alltid det samme. “VI HAR VÆRT HER HELE TIDA.” Når det ble gjort forsiktige innvendinger og pekt på at bygdebøkene i distriktet sa samene var kommet på 15-16-hundretallet eller 16-17-hundretallet, ble de eldste nesten på gråten. De gjentok og gjentok: "Vi har vært i fjella her fra Arilds tid. Svartedauden desimerte oss voldsomt. Den raserte jo hardere dess lengre inn i landet den kom. Men folket vårt overlevde om vi ikke var så mange. Vi har vært her hele tida.

Samisk vindmann i Steigen?

Et symbol som ligner den samiske vindmannen er funnet risset i berget på en høyde like ved Øverdalsvatnet i Knedal i Steigen. I følge Thomassen blir den store utfordringen nå å finne ut om det går an å bruke viten om den samiske runebommen fra 16 – 1700 tallet til å forklare bergkunst som er laget 3 – 4000 år før Kristi fødsel. Bieggolmmái (vindens og stormens gud) ble dyrket fordi de kunne gi menneskene bedre kår. (Sitat Lokalavisen Nord-Salten).

Kilde Samisk vindmann i Steigen?

Les også Hellerisningene og samiske trummer

Samenes bidrag under krigen ble fortiet

Ifølge en mindre artikkel av NRK ble samenes bidrag under siste krig fortiet. Ondsinnede rykter gjorde at mange samer holdt stilt om egen innsats under krigen. Nå skal historiene deres frem i lyset. Mange samer kjempet mot tyskerne og hjalp nordmenn med å flykte over grensen til Sverige, men etter krigen bidro fornorskningsprosessen til at samenes innsats i stor grad ble fortiet og glemt.

Kilde – Samenes bidrag under krigen ble fortiet

Les andre saker i Samenes Historie her

Solens sønn og månens datter

NRK dramaserien basert på et nordnorsk sagn i fire deler “Solens sønn og månens datter” som ble vist på NRK i 1993 er nå tilgjengelig fritt på nett. ifølge NRK’s seriebeskrivelse: “I året 1742 ble en ung kvinne halshugget på Ryøya utenfor Tromsø. En filmdramatisering i 4 deler, laget etter et nordnorsk sagn om Birte fra Aursfjord og hennes kjærlighet til den unge samegutten Niilas.”

Kilde Solens sønn og månens datter

Les også Stumfilmen “Laila” (1929) på nett

Om tilsynelatende norske stedsnavn i Finnmark

Thor Frette (1918-1987) ved Universitetet i Oslo skrev i boken “Essays in honour of Knut Bergsland” fra 1984 en artikkel kalt “On some ‘apparently Norwegian’ place names in Finnmark”. Her argumenterer han språkfaglig at stedsnavnene Altsula, Beritsjorda, Berlevåg, Bognelv, Kipparfjord, Kjæs, Kokelv, Sopnes og Tamsøy er av samisk opprinnelse. Det argumenteres også for at Jarfjorden er en rent oversettelseslån fra det samiske navnet.

Kilde On some ‘apparently Norwegian’ place names in Finnmark

Les andre saker i Samenes Historie her

Samenes egenbetegnelse kan knyttes til utgruppenavnet "finn" og dermed også Finnmark/Finland

Ifølge Sogneprest Fredrik Rode 1800-1883 som hadde tjeneste i Alta-Talvik kan samenes egenbetegnelse knyttes til utgruppebetegnelsen «finn», og dermed også de to stedsnavn Finnmark og Finland. Ifølge Rode kan begrepet «finn» være en norsk oversettelse av samenes egenbetegnelse «Sameladz»; «beboere af sumpige egne» (sump-boere), da det gamle urnordiske ordet «fen» betyr «myr». Hvilket man også kan lese i J.Fritzners ordbok over det norske gamle språk; «fen, n. (G. Pl. fenja) blød Myr, som erufremkommelig for Folk og Fæ» (J.Fritzners ordbok over det norske gamle språk). Knud Leem 1696-1774 som også en lengre periode var sogneprest i Alta-Talvik, samt også misjonær i Porsanger skriver også om samenes egenbetegnelse “Enhver Find , jeg har spurgt om hans Folkeslags Navn i sit eget Sprog, har svart mig, at det var: Sabmeladzh; i plur. Same. Paa Lappisk eller paa Finskt heder Samas. Deres Tungemaal kalde de Same-gieel og deres Land Same-ednam.” (Knud Leem, Beskrivelse over Finmarkens Lapper, 1767)

Utklipp fra Fredrik Rodes bok «Optegnelser fra Finmarken:

"Børselv" opprinnelig et samisk navn?

Ifølge den samiske linguistikeren prof. Ante Aikio kan Børselv i Porsanger, Finnmark som renner ned fra Børselvfjellet opprinnelig komme fra nordsamisk “borsi” som ifølge Aikio skal bety “foaming rapids in a canyon”.Aikio skriver at det opprinnelige samiske navnet til elva trolig var *borsejohka , som deretter har blitt lånt inn i norsk og derfor feilaktig tolket som “Børselv (gevær-elva)”. Borsejohka skal ifølge Aikio passe mer til de topografiske beskrivelsene av elva, enn dagens samiske navn “Bis’sojohka”. Det nordsamiske ordet “borsi” skal ifølge Aikio gjenfinnes i en hel god del elvenavn i hele det nordsamiske språkområdet.

Kilde: Aikio, On Germanic-Saami contacts and Saami prehistory

Bilder fra norgeshistorien: Sjøsame ved Porsanger

NRK er i prosessen med å digitalisere og publisere sitt arkiv. I den forbindelse så har en historieserie fra 1979 i seks deler blitt publisert hvor den siste angår sjøsamer. Ifølge NRK’s egen omtale: “Hverdagslivet i det gamle norske bondesamfunnet i årene 1800-1850. Denne episoden gir et bilde av samenes livsvilkår rundt midten av 1800-tallet (6:6). Ved Per Simmonæs”.

Sjøsame ved Porsanger – NRK

Les også Mystisk samisk funn i båtgrav i Uppsala

Dagbøker fra Christian IVs tokt til Finnmark og Kola i 1599

I løpet av tre vår- og sommermåneder i 1599 ledet den dansk-norske kongen Christian IV en ekspedisjon nordover langs kysten av sitt norske rike. Under toktet ble det ført dagbok av to av kongens medarbeidere og disse utgjør sentrale deler av boka. Formålet var å rense “Hans Kongelige Majestets Strømme” for sjørøvere, fribyttere og andre som seilte øst- og nordom Vardø uten å betale toll. Kongen ville hevde den dansk-norske suverenitet i dette konfliktfylte grenseområdet. Den 19 år gamle Christian IV hadde formelt overtatt styret av Danmark-Norge i 1596. Hans første store utenrikspolitiske sakskompleks ble herredømmet over kystterritoriet. Den unge monarken måtte forholde seg til en aggressiv og ekspansiv nordområdepolitikk fra den svenske kongen og den russiske tsaren. De europeiske landenes livlige og økende trafikk med handel, fiske, polarekspedisjoner og etter hvert hvalfangst i nord, representerte alvorlige utfordringer for en statsleder som så på havområdet mellom Norge og Grønland som sitt territorialfarvann. Dette er bakteppet for den gigantiske kystvaktoperasjonen som blir framstilt gjennom samtidsdokumenter og historiske perspektiver i boka. Marinetoktet i 1599 ga gjenklang over hele Europa og markerer Danmark/Norge blant de ledende sjøfartstater i datidens Europa (Sammendrag hentet fra UiT.

Her er et utrag av observasjonene av samer (finner, finnlapper, lapper) på denne reisen.

Dagbog Jonas Carius

Samisk historie: Tilbud fra Universitetet i Nordland

Fra nyttår 2014 skal Universitet i Bodø gi undervisning i Samisk historie. Gratulere Jan Hansen! Det er utvilsomt du som har inspirert universitetet til dette initiativ. Fra diskusjonene har nok universitetet også forstått at det er et stort behov for en utdannelse innen dette området.

Kilde Får undervisning i samisk historie

Mystisk samisk funn i båtgrav i Uppsala

En urgammel båtgrav i Uppsala området kan forandre bildet av Sveriges historie ifølge Oddasat.se. Blant funnene fra graven finnes tydelige spor av samisk håndverk og spørsmålet om gjenstandene har kommet til Uppsala via handel eller om teoriene om det samiske folkets utbredelese må skrives om.

Sitat:

Det handlar om en båtgrav strax norr om Uppsala från 600-talet, alltså innan vikingatiden. Graven utforskades i början 1900-talet, men det var i samband med en flytt av det utgrävda materialet nyligen som fynden sattes i ett nytt ljus.

Tilbakeslaget - Tromsø og de fem hersketeknikkene

Dokumentar fra 2012 av NRK som inneholder mye stoff om nær samisk historie i området. NRK’s beskrivelse av dokumentaren: I fjor brøt samehetsen løs i Tromsø. Uenighet om byen skulle bli med i samisk språkområde førte til steile fronter. Mange ble skremt. Hvordan kunne dette skje i byen med det gode rykte som raus og inkluderende?

Kilde Tilbakeslaget – Tromsø og de fem hersketeknikkene

Les også Ny NRK serie om den nære samiske historien

Ny NRK serie om den nære samiske historien

En ny dokumentarserie “den stille kampen” over seks episoder som omhandler samenes situasjon i Norden og Russland i nyere tid vil bli første gang vist på NRK2 Torsdag 31. Oktober 2013. Temaene som dokumentarserien behandler er identitet og skam, fornorskning, samisk kulturoppblomstring, tradisjonell samisk næring vs. moderne tid, kampen for å bevare det samiske språket, landrettigheter og samisk politikk.

Kilde :Ny NRK serie on samenes historie

Tvangsflyttingen av Kola-Samene

I mastergradsavhanglingen til Anna Afanasyeva ved UiT beskrives og analyseres inngående bakgrunnen og konsekvensene av tvangsflyttingen av Kola-Samene. Ifølge forfatteren så har man ikke opplevd tilsvarende hos samene i Norge og Sverige men det har vært liknende situasjoner på Grønland og Kanada.

“This Master’s thesis describes and analyses the background and consequences of the relocation policies imposed on the Kola Sámi people. The forced relocations of the Kola Sámis in this work are presented in a two-staged process implying that the main policies, leading to gradual spatial rearrangement of the Sámi traditional settlement patterns and its further displacement. Another purpose of this work is to discuss the ways in which the Kola Sámi community was affected by the forced relocations. The decades of relocations represent a turning point in history of the Sámi community as associated with the new society-building patterns, restructuring traditional economies and need for active cultural and language preservation today. The Kola Sámi community faced the loss of their resource territories, disruption of traditional activities’ practice along with strong influences of multicultural environment on language and culture as the impacts of forced relocation policies. The change in geographical distribution of the Sámi settlements has also caused shifts in communities’ social organization and land use patterns. The current work addresses implementation of the Soviet policies of forced relocations on the Kola Sámi people and touches upon the occurred consequences.”

Kilde Forced relocations of the Kola Sámi people: background and consequences

Samenes Historie

Følges av 72 medlemmer.

Det er et faktum at kunnskapen om samenes historie i den alminnelige befolkningen ikke er særlig stor som nok har flere årsaker. En årsak er nok lite og utdatert stoff om samisk historie i utdanningsystemet. En annen årsak er at forskningslitteratur har vært lite tilgjengelig for almennheten og sist men ikke minst så er forskningslitteraturen ofte så kompleks og forutsetter så mye forkunnskaper at det blir vanskelig å finne og sette seg inn i det uten å bruke mye tid og ressurser. Det er også et trist faktum at dette kunnskapsvakumet brukes aktivt av enkeltindivider og organisasjoner som et politisk instrument for å nå politiske mål ved det som likner veldig på historieforfalskning. Derfor er dette sonen for presentasjon, informasjon og diskusjon om samenes historie innenfor vitenskapene historie, kultur, språk, arkeologi, genetikk. Verten er amatør innen vitenskapene som diskuteres, er partipolitisk uavhengig og ikke tilknyttet noen organisasjoner. Sonen er et totalt privat initativ og mottar ingen finansiell støtte. Besøkende og medlemer oppfordres til å delta i debatter og skrive innlegg.

Mer om sonen

Origo Samenes Historie er en sone på Origo. Les mer
Annonse